Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Bruke Marevan eller ta hjerteklaffoperasjon?

Er det bedre med 25 år på marevan eller å evnt skifte en biologisk klaff etter 15-20 år? Har hatt infeksjon tidligere i foten pga et rør i leggen og har diabetes 2 og spiser mye brokkoli og andre "fy" grønnsaker i forhold til Marevan. Og ikke minst vil jeg unngå all negativ risiko ved langtidsbruk av marevan. Er 55 år og står foran denne operasjonen.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 15. november 2017
Helge Istad, Overlege

Hvis jeg forstår ditt spørsmål riktig så er det om du skal få en mekanisk hjerteklaff og bruke Marevan resten av livet eller om du skal få en biologisk klaff. Ved valg av biologisk klaff slipper du å bruke Marevan. Du synes å ha fått forespeilet at denne biologiske klaffen varer kortere enn den mekaniske, og at valg av denne derfor kan bety at du senere i livet kan måtte sette inn enda en biologisk klaff som erstatning for den første.

Jeg antar at hjertelegene og kirurgene gir deg god informasjon i forhold til fordeler/ulemper ved de forskjellige typer klaffer. Min erfaring er at disse fagfolkene ofte er ganske tydelige på hva de anbefaler. Når det gjelder Marevan så lever de fleste greitt med å slippe store justeringer i matvarer, men jeg skjønner jo at du opplever dette som en tilleggsbelastning i og med at du og har diabetes å ta hensyn til.

 

 

Hjerte/kar

Hvilke blodtrykksmålinger kan jeg stole på?

Hei , er ei dame på 47 som går til donorutredning . Ønsker å hjelpe min bror med nyre. Må gjennom ulike undersøkelser og falt igjennom på blodtrykk. Har hatt 24-t døgnmåling 2 ganger og begge på 146/88 med gj.snitt puls på 54. Får vondt i magen og blir anspent med en gang jeg får 24-t apparatet på meg. Og mener det ikke gjenspeiler den normale meg.

Er 163 og veier 56 kg. Lever sunt, løper 1 mil ca 2 ganger i uken( ofte lengre) og har gjennomført 6 halvmaraton og 4 kvartmaraton i løpet av de siste 7 årene. Elsker å løpe langt og kjenne at kroppen må jobbe . Røyker litt, men alt fra 0 til 3 om dagen. Kjøpte meg blodtrykkapp for 2 mnd siden og den den viser gj.snitt fra 121/73 til 134/80. Mest fra 127/78 til 134. På jobb viser den lav puls 51, men 140/80 flere ganger. Men når målt gang 2 går den ned til 135. Har kontorjobb og sitter mest foran PC. Hvordan kan trykket variere fra 140/85 til eks 127/78 på måling 2? Har også målt det til 155/90 et par ganger men har da vært stresset. Og hva kan jeg stole på?

Er rolig type, ikke angst eller stresset og spiser normalt sunn mat. Kjenner meg i topp form og aldri vært plaget på noen måte. Håper dere kan svare med . På forhånd takk.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 15. november 2017
Helge Istad, Overlege

Jeg forstår at det er vanskelig å slå fast hvor høyt blodtrykk du egentlig har. Det er vanlig å sette på 24-timers blodtrykksmåler i slike situasjoner, men som du skriver kan også disse målingene være noe mindre informative når du føler så uttalt stress/ubehag ved å ha på denne måleren. I tillegg til dette kan du selv gjøre gjentatte målinger gjennom et par døgn, og ta med en liste som viser disse målingene når legen skal vurdere blodtrykket ditt. Det at blodtrykket ditt varierer så mye i forskjellige situasjoner bedømmer jeg å være uttrykk for at ditt "sanne" blodtrykk ikke er så høyt som det du har målt i de mer stressede situasjonene.

Hjerte/kar

Hjertestans blant unge mennesker

Hei! Er det normalt at folk under 20/25 får hjertestans? Jeg har hørt snakk om 100 personer mellom 20-25, årlig? Mens andre estimerer det til 2 pr 100.000? Spør da jeg leser om flere unge idrettsutøvere som bare faller om, uten forvarsel.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 15. november 2017
Helge Istad, Overlege

Det er riktig at noen relativt få personer under 25 år hvert år får hjertestans i Norge. Det dreier seg om noen relativt sjeldne arvelige tilstander hvor yngre mennesker får unormal vekst av deler av hjerteveggen(kardiomyopatier), og dette disponerer igjen for at man kan få livstruende forstyrrelser i hjerterytmen. En annen gruppe av lignende tilstander er arvelige anlegg for unormal aktivitet i hjertets ledningssystem. Også disse kan utløse livstruende hjerterytmeforstyrrelser. Man kan falle om med hjertestans både når man er i ro, men og under fysiske aktiviteter. Siden tilstandene er arvelige er det ofte slik at nære slektninger har opplevd det samme, og man bruker derfor mye tid på å kartlegge om det har vært slike hendelser i slekten. De fleste av disse pasientene må operere inn en hjertestarter som slår inn ved nye episoder med livstruende hjerterytmeforstyrrelser.

Personer med arvelig hyperkolesterolemi kan ha svært høye kolesterolverdier allerede fra tenårene, og av og til ser man at disse får hjerteinfarkt som kan kompliseres med hjertestans allerede før 25-års alder.

Hjerte/kar

Forkalkning på MR

MR av hjertet viser: kalsium 609, Forkalket part i proksimale.. midtre LAD. Mulig signifikante stenoser midtre LAD. Venter på innkalling til videre undersøkelse. Er Mann - ikkerøker- bra form- og livredd.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 15. november 2017
Helge Istad, Overlege

Du skriver at du er i bra form, og da antar jeg at du ikke har kjent brystsmerter eller annet ubehag ved fysiske anstrengelser. Forkalkninger i kransårene forekommer i økende grad ved økende alder, så betydningen av det funnet du har gjort på MR-undersøkelsen er avhengig av din alder. Jeg antar du skal til koronar angiografi, og denne undersøkelsen vil avklare om du trenger behandling for dine stenoser på midtre del av LAD. Jeg synes det er helt riktig at man i ditt tilfelle går videre med ytterligere undersøkelser, men siden du ikke har hatt symptomer og stenosen på midtre LAD kanskje ikke er av de mest uttalte, så synes jeg ikke det er grunn til å være livredd. Jeg antar du allerede er satt på Albyl E og eventuelt statin i påvente av den kommende undersøkelsen.

Hjerte/kar

Blodtrykk for 65-åring

Jeg er 65år og har målt blodtrykket oss min lege til 135/80 er det greit? På forhånd takk

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 15. november 2017
Helge Istad, Overlege

Et blodtrykk på 135/80 hos en person på 65 år er helt normalt, og du trenger ikke medisiner for å kontrollere blodtrykket.

Hjerte/kar

Blødningsrisiko av blodfortynnende

Man vet jo at blodfortynnende medisiner kan gi uheldige blødninger. Når man går på full dose med medisin for å løse opp en DVT, og får senere beskjed på at man må gå på forebyggende dose, dvs. halvparten av dosen, er mitt spørsmål: Når dosen halveres, vil det si at faren for blødningen også halveres? At risikoen for alvorlige blødninger ikke blir så stor som da man gikk på 5 mg to ganger daglig i motsetning til i dag 2,5 mg to ganger daglig.

Et annet spørsmål er dette: Jeg fikk min DVT i leggen. Er det mulighet for å operere denne venen slik at jeg kan unngå flere blodpropper i ettertid? Synes det er meget slitsomt å gå å være redd for å gå nye blodpropper. Dette preger livet mitt. Både med å få nye blodpropper og også bruke slike medisiner som gir en del uheldige bivirkninger

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 15. november 2017
Helge Istad, Overlege

Det er vanlig å gå på den høye dosen blodfortynnende medisin de første månedene etter blodpropp, for da er risikoen for en ny blodpropp størst. Undersøkelser har vist at det etter disse første månedene er forsvarlig å gå ned til lavere dose, og det medfører at faren for blødning på grunn av medisinen blir betydelig lavere.

Du spør om det er mulig å operere venen på leggen hvor blodproppen kom fra. Det er det, men det hjelper først og fremst mot lokale plager fra leggen som skyldes av blodproppen skadet slusene i venen(hevelser og sprengfølelse i leggen). Risikoen for blodpropp derimot skyldes flere forhold ved blodet enn bare hvordan det anatomisk ser ut i venen på leggen.

 

Hjerte/kar

Blodtrykksmedisin og lavt blodtrykk

Hei, min far på 79 år gjennomgikk hjerteinfarkt for fem uker siden. Han har fått metoprolol sandoz 25 MG, som han har tatt 1 av pr dag etterpå. Han har alltid hatt lavt blodtrykk, 55-60/90. Han er plaget av svimmelhet, spesielt om natta, etter hjerteinfarktet. Han er nyreoperert (kreft) for 10 år siden. Er det riktig at han skal fortsette med denne medisinen? Han ønsker å kutte den ut etter å ha lest pakningsvedlegget. Han har legetime om to uker, men vil ikke vente til da. Hva sier legen? Mvh datteren

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 15. november 2017
Helge Istad, Overlege

Medisinen metoprolol som du nevner er det vi kaller en betablokker. Grunnen til at slik medisin gis etter et hjerteinfarkt er at man særlig den første tiden etter hjerteinfarkt har økt risiko for å få livstruende hjerterytmeforstyrrelser. Betablokkere regulerer  hjerterytmen. I tillegg er de blodtrykkssenkende, og det er nok dette som gir din far ubehag da han jo allerede ligger lavt i blodtrykk. Før gav man betablokker til alle etter hjerteinfarkt. I dag mener man at det er forsvarlig å ikke gi betablokker dersom en pasient har hatt et lite hjerteinfarkt. Ved store hjerteinfarkt, og særlig hvis det i de dagene pasienten lå inne på sykehus observerte farlig hjerterytmeforstyrrelser, bør man absolutt stå på betablokker etter hjerteinfarkt. Din far bør be om en rask legetime for å vurdere om han må fortsette med metoprolol eller om han kan slutte med den.

Rettigheter

Dekning av utgifter til fysikalsk behandling

Rett til dekning av utgifter til fysikalsk behandling etter ryggoperasjon?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 15. november 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det er kun barn under 16 år og voksne med godkjent yrkesskade/yrkessykdom som får dekket utgifter til fysioterapi fra første time. Alle andre må betale en egenandel på inntil 1990 kroner i 2017.

Får du opphold på en opptreningsinstitusjon er også egenandelen 1990 kroner. Egenandelen er omfattet av frikort tak 2. Det betyr at har du først betalt 1900 kroner for et opphold på en opptreningsinstitusjon, vil du ikke betale egenadel på fysikalsk behandling ut året.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Fysisk aktivitet

Gjesping under trening

Hei!
Jeg er en 17 år gammel jente som liker å trene, men plages veldig av gjesping, og følelsen av å ikke få puste ordentlig pga gjespinga. Dette skjer hovedsakelig mest når jeg trener hjemme, men jeg har opplevd gjesping i gymmen på skola også. Når jeg trener passer jeg alltid på å ha vinduet oppe lenge før, under og etter trening, fordi det ikke skal bli for varmt. Jeg har hatt dette problemet så lenge jeg har trent egentlig, men har aldri funnet ut hva det kommer av. Jeg trener til forskjellige tidspunkt, og opplever gjesping uansett. Gjespingen fører til at jeg føler jeg ikke får nok oksygen, og jeg har lett for å føle meg uvel og ekstra sliten pga dette. Hva kan det være som fører til at jeg gjesper?

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 14. november 2017
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!

Du er ikke alene om å oppleve gjesping under aktivitet og det er ikke lett å forklare hvorfor det oppstår. Det er forsket på om det kan være en sammenheng mellom gjesping og oksygenopptak uten å finne resultater som underbygger det. En annen teori er at når man gjesper så er det et uttrykk for at kroppen forbereder seg før trening med høy intensivitet fordi gjesping øker blodtrykket og hjertefrekevensen. Det er også lansert en teori på at gjesping senker temperaturen i hjernen og at man derfor gjesper mer i varme rom/omgivelser eller når kroppstemperaturen øker ved økt fysisk aktivitet. Er du uthvilt når du trener? Om man er sliten, er det naturlig å gjespe. Selv om gjespingen mest sannsynlig er ufarlig, kan det være greit å gå til legen for å avklare at det ikke er en underliggende sykdom som er årsaken.

Lykke til!

Vennlig hilsen

Grethe Amdal

Rettigheter

AFP etter sykmelding

Jobber i offentlig sektor og er sykmeldt. Hvor lenge må jeg stå i arbeid etter sykmelding før jeg kan ta ut afp?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 13. november 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

I offentlig sektor gjelder dette: Du må være i lønnet arbeid dagen før du mottar AFP. Det kan ikke være noe opphold mellom siste arbeidsdag og første dag med AFP.

Med vennlig hilsen Atle Larsen