Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Det sympatiske nervesystemet og hjertet

Hei. Hva/Hvordan regulerer det sympatiske nervesystemet hjertet? mvh: Jente

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Puls og blodtrykk reguleres av det autonome nervesystemet. Dette systemet består av det parasympatiske og det sympatiske nervesystemet. Disse to har ofte motsatt effekt på hjertet og hjerteaktiviteten reguleres ut i fra behovet i de ulike situasjonene.

Du kan lese mer i detalj om dette her:
http://www.cvphysiology.com/Blood%20Pressure/BP008

 

 

Hjerte/kar

Svimmelhet og hjertebank

Hei! Jeg var første gang hos kardiolog som 14 åring, grunnet høy, bankende og uregelmessig puls, (90-150 uten aktivitet, f.eks bare sitte eller stå oppreist), samt umattelse, over flere år i forkant. Arbeids-ekg normal. Intet patologisk. “Friskmeldt”. Påvirket av uregelmessig puls med slitenhet, kvalme, svimmelhet og “hjernetåke” osv siden ungdomsårene, kan bli så uttalt at jeg ikke fungerer. Et par ganger besvimt (?) kortvarig (falt om uten forvarsel) ved toalettbesøk (avføring), oppkast og dusj. Har i perioder dårlig balanse, og falltendens, siden midten av 90-tallet. Vet ikke om jeg besvimer i forbindelse med fallene. De skjer helt uten forvarsel, merker ingen form for ubehag eller balanseproblemer i forkant. Jeg klarer ikke forklare hva som skjer, ikke noe fast mønster, men kan falle når jeg f.eks vasker vindu, har gått ned en trapp, står på en stol, eller bare går over gulvet eller ute på bakken. Når jeg minst venter det, Brakk hånden og forslåtte ribben etter 4 fall på 2-3 uker i fjor. Har tatt EEG i forbindelse med tidligere utredninger, alt fint, ingen epilepsi. For mange år siden ble jeg sendt videre til psykologisk utredning, fra nevrologisk avdeling, da de ikke fant noe. Egentlig veldig greit å få fastslå Ingen angsttendenser, hypokondri eller andre tilstander , men dermed ingenting som kan forklare (livslang) hjerterytmeforstyrrelser, besvimelser, fall, eller andre nevrologiske / autonome forstyrrelser. Alltid blitt svimmel ved seksuelt samliv, puls som først blir veldig høy, så harde rolige dunk (evt. hvert 5 slag skikkelig kraftig), med påfølgende rødme i ansikt og bryst, nærbesvimelser og enkelte ganger kortvarige besvimelser (i følge kjærester i panikk). Leger , inkludert indremedisiner og kardiolog, ler det bort, sier de aldri har hørt om lignende, og siden belastnings ekg, eeg og ultralyd er ok, skylder de på hyperventilering, angst – jeg har ingen av delene. Har ved alle Holter registreringer fått kommentarer på lav hvilepuls under søvn (30-tallet) og blodtrykk. Tall jeg husker fra morningene 65/45 - 75/45, stiger markant ved oppvåkning og hard puls når jeg setter meg opp. Å reise meg opp til stående gir en pulsøkning opp til harde hjertebank 90-140 (og lavere blodtrykk først), og å gå opp en trapp gir sterk hodepine og puls opp i over 160-170. Det føles som at det slår raskt over / evt gradvis ned i rolig puls. Dette var før medisinstart. Det er på samme måten fortsatt, bare lavere nivå. BT på dagtid, 90/60 - 120/80 pluss/minus. Under lett aktivitet (presser meg aldri pga sterke symptomer), veldig høyt eller ikke målbart (Holter monitor, står bare Error). (Holter + hjemmemåler). Har alltid hatt veldig svingende puls og blodtrykk. Også alltid (siden ungdomsår) hatt godt merkbare ekstraslag (vet “alle” har det), de siste årene kjennes det i blant ut som serier, 5-6, til max 16 hurtig etter hverandre (først lange pauser). Blir svimmel når det er mange, og/eller lange pauser. Skjer i hvile, spesielt på kvelden, og i aktivitet. Får lett harde ekstraslag med slapphet / lett svimmelhet når jeg bøyer meg ned, plukker opp noe, knyter sko osv.

Spasmeangina, startet rundt 2009 / 2010. Diagnose fra Feiring, 2016. Rene blodårer. Kommer ved både fysiske og psykiske belastninger, og kulde. Også helt uten “grunn”, i hvile. Varer ofte lenge, mye lenger enn “etter boken”. (legene på sykehuset her hjemme har føyet dette bort med at “angina oppleves ikke slik, det er nok vonde muskler”). Tilrådt videre undersøkelse på annet sykehus pga hjertearytmier, som de ikke dekker på Feiring. Medisin: Norvasc, Nitroglycerin. Derfor ny kontakt med kardiolog, som også valgte de vanlige undersøkelsene, aekg og ultralyd / ekko cor i 2016, normalt. Dermed utrolig nok friskmeldt mht rytmeforstyrrelser, igjen. Som forventet, helt utmattet i lang tid etter belastningen, uker. Tror jeg har flimmer utløst av lav puls, mest under søvn.

Tar ikke betablokkerene sent om kvelden for å unngå for lav puls– men har da vansker med å sovne pga dunkende rask puls. Noen ganger våkner jeg bare delvis av anfallene, registrerer at det er der, og sovner igjen. Andre ganger umulig å sove videre. Variabelt om anfallene stopper når jeg står opp, eller fortsetter i opptil 2 døgn. Uansett varighet, enormt sliten i dagene etterpå, sover ekstremt mye, orker knapt mat eller snakke med noen da. Vet ikke om det i blant kommer uten at jeg våkner også. Har tidligere gått med 24 timers monitor og 7 dagers R-test, men ingen anfall. Under søvn er pulsen min tidligere målt til 34, og 36, dette var før oppstart av betablokkere, i 2010). Legene sier det er ikke farlig med lav puls, og hadde ingen betenkeligheter med å sette meg på betblokkere for den høye pulsen, i 2011. Dette skjer; under søvn kjenner / “hører” jeg plutselig en kraftig dirring, med “lyd”, som om det ligger en diger, tung katt og maler kraftig på brystet, dyp, vibrerende motordur. Først kan det starte med lett dirring .. så starter “motoren”. Denne “motoren” starter og stopper, starter og stopper, mange ganger, ulik varighet for hver gang, og veldig konsist / brått start og stopp. Pulsen er ikke målbar, står bare og dirrer når “motoren er i gang”. Pulsen som vanligvis kjennes som slag, er da helt “myk”, også når jeg kjenner etter på halsen eller håndlettet. Varighet som sagt fra under en halvtime opp til 2 døgn. Kan vere vondt (litt, til veldig), som et bredt belte som strammer rundt brystkassen (midten av brystet til venstre side, og opp i halsen). Har fortalt dette til hjertespesialister, men får beskjed om at dette høres ut som angst, mareritt el.l. Det stemmer ikke. Disse anfallene “tar bort” flere dager med fullstendig utmattelse. Det kjennes samtidig ut som en voldsom “gangsperr i hjertet” i dagene etterpå. Tror ikke jeg besvimer / faller bort under disse anfallene. I ca 10 år har jeg i blant også “anfall” med puls på 200 regelmessig, med varighet opptil en uke (helt konstant, pulsen som alltid ellers svinger voldsomt, står da "fast" på 200). Stille (ingen “malende katt” eller “motordur” ved denne typen), dette er aldri vondt, slik som den som blir utløst av for lav puls kan vere .. men sterkt ubehag, rastløs, sulten(!), må ofte tisse. Skjønner det må ha med det autonome nervesystem å gjøre. Disse anfallene er registrert hos fastlegen med stetoskop noen ganger gjennom årenes løp, Ikke registrert på ekg. (har ikke reist til sykehus under slike episoder, de sier bare “ikke farlig” osv på telefon til fastlegen, en gang fikk jeg komme til 3 mnd’er etterpå – ingen anfall). Dette kommer både med og uten bruk av betablokkere / før og etter 2011. Det ble nylig prøvd fanget opp på ny bærbar ekg, ingen episoder da heller. Men dette har likevel gjort at de (spesialistene, dette var indremedisiner) økte dosen med betablokkere for noen år siden, og de sa jeg kan øke ytterligere selv også, ved behov. Noe jeg tror må vere galskap, mht min fra før lave puls under søvn (og i blant ellers), og det jeg tror er vagalt flimmer.

Jeg har null energi og fryser mye, nærmest konstant. Ingen stoffskifteproblemer, struma el.l. (Alle blodprøver ok, lett fohøyet GFR, tilsvarende lett nyresvikt(?). Lever sunt, prøver alltid å styrke kroppen bevisst med kosthold og bevegelse, ro / søvn, trivsel, spiser mye belgfrukter, korn, frukt, bær og grønt + juicing, smoothies, (men noen citrusfrukter takler nyrene dårlig, fyker rett opp i vekt), lite salt men prøver å passe på elektrolyttbalansen f.eks med sunt salt, Farris eller tilskudd, magnesium, lite/ikke rødt kjøtt, en del fisk, ikke alkohol. Er så aktiv som jeg klarer uten å bli syk, men det har blitt mye vanskelige å følge opp de siste årene.

Fastlegen fortviler og har sendt meg hit og dit, til ulike spesialister. Men så lenge testene er ok, hjelper det ingenting, det er bare slitsomt med utredninger. Spesielt når det aldri er noen som har tid til å spørre om / høre om alle symptomer, gjennom livet. Og derfor (?) kun velger de tradisjonelle undersøkelsene, ekg, aekg og ultralyd. Leger sier alltid at en må ikke drive og måle pulsen i tide og utide, det gjør jeg ikke, har aldri behøvd det, da slagene kjennes tydelig i kroppen, slik har det vert hele livet. Spesielt kjennes de godt i halsen, og ses tydelig, venstre side. (ultralyd av halskar ok). Leger og spesialister har det med å bagatellisere alt, heller enn å lete videre .. “det er ikke farlig / helt normalt / slutt å tenke på det / alle opplever å vere slitne, ha hjertebank, ekstraslag, besvime /du ser så frisk ut / er så blid / så ung / ingen uregelmessigheter på ekg så da er du frisk. Jeg har aldri hatt oppfølging mht medisinene / symptomene på sykehus. Alltid “friskmeldt” .. Men frisk er jeg definitivt ikke. For det meste “husbunden”, i perioder mer eller mindre sengeliggende. En dusj, husarbeid osv, kan slå meg totalt ut. Vil helst fremstå som langt bedre enn jeg er, går f.eks kun på butikken (og til legen!) nystelt og i god nok form til å vere blid og pratsom, kvikk i bevegelsene. Bruker all min energi. Vel hjemme, kollapser jeg på sofaen og det kan gå en uke eller mer til neste gang jeg klarer å gå ut. Spesielt dårlig utvikling siste årene, formen går nedover, alle typer “anfall” øker .. føler jeg har det travelt. Dersom tempoet på mitt “forfall” de siste 10 årene skal gjelde også for de neste 10 årene .. da ser jeg virkelig mørkt på det.

Kan jeg ha syk sinus syndrom eller noe tilsvarende. Medvirkende årsak nærdrukningen og alle lungebetennelsene? Adams Strokes anfall? Sinus Caroticus syndrom? Ledningsfeil? Hvem i alle dager kan sjekke ut dette ordentlig, og behandle?

Har en del andre medfødte tilstander, opplistet under. Jeg tror det finnes en løsning, for meg som for så mange andre. Jeg vil bare bli frisk, i alle fall ikke værre. Om mulig. Kan pacemaker, ablasjon eller andre inngrep gjøre meg bedre / stanse progresjonen? Dersom problemet ikke blir funnet, får jeg nok ikke oppleve å bli gammel, i alle fall ikke uten adekvat behandling. Ønsker virkelig ikke å plutselig falle om for godt, en dag. Hvordan unngå at ting tar ytterligere mange år å finne ut av, først lange ventetider og deretter nye forsøk med ekg, ultralyd osv. Er det nødvendig, etter alt som er gjort før, og hvor lenge jeg har vert plaget?

Kan de gå rett på sak med f.eks et utredningsopphold hvor alle tester blir gjort fortløpende og uten ventetid, for så å eventuelt vurdere pacemaker og ablasjon som trolig vil bedre det meste? Hvor? Jeg har økt infeksjonstendens ved inngrep – vil jeg i så fall få tilstrekkelig profylakse? Hvilken kardiolog / sykehus eller privatklinikk? Veldig ønskelig med navn. Trenger noen som ser på alle disse symptomer, hver for seg eller under ett, og ønsker / har kunnskapen til å faktisk hjelpe meg. Ikke bare sende meg hjem og håpe på det beste / si jeg er frisk.

Et siste spørsmål; tror du jeg er hjertefrisk? Selv tror jeg hjertet mitt er sterkt som bare det, men at andre, nærliggende faktorer (som nevnt over, og under) er faretruende.

Kjente syndrom og tilstander jeg har; Leiden faktor, tatt gentest. Søstre, mor, kusiner osv har den også. Kar-malformasjoner i bakre skallegrop. Tilfeldig oppdaget på MR ved mistanke om MS for 18 år siden. Ingen klinisk betydning, mener de. Tar det likevel med her, da malformasjoner gjerne kan opptre flere plasser hos mennesker som har dem? Ehlers Danlos syndrom, ikke tatt gentest, kun klinisk diagnose, Sunnaas, 2007. Hypermobil og klassisk type .. ja, de trodde jeg har begge, ikke vet jeg. Spina Bifida Occulta (trolig familiært, min niese døde 6 måneder gammel, stort ryggmargsbrokk og vannhode). Lett nedsatt lungefunksjon. Røykte i mange år, er ømfintlig for støv, får vondt og tungpust. Migrene, 0-4 anfall pr mnd, varighet opp til over 72 timer. Skoliose. Min mor fikk kols da hun var i 60 årene år, døde 10 år senere. Hadde 4 eller 5 hjerteinfarkt i disse siste årene. Min far har brukt betablokkere siden 20 års alderen (Zelozok?), har fortsatt mye spasmeangina. Han har heller ikke plakk i årene, utredet på Feiring. Fettere og kusiner har foretatt ablasjoner pga arytmier. Ironisk nok har jeg betydelig mer omfattende tilstander enn dem til sammen (deres ord), men “er frisk”(!!).

Medisiner; Propal retard 80 mg (x 2) (bruker ikke disse lenger .. ). Har trappet ned lenge (de siste nesten 2 år), på egenhånd .. / i enighet med fastlege. Propanolol 20, 40, 80 mg etter behov. Siste 1,5 – 2 år, ca 40 mg x 2 eller 3. Altså 80-120 mg pr døgn. Catapresan, 25 microgram x 3. Norvasc 5 mg ved behov. Nitroglycerin, spray, ved behov. Albyl E, 75 mg, pga Leiden faktor. Hjertelig takk om du vil gi meg dine tanker, samt en detaljert “oppskrift” på veien videre. Er snart 46 år Tusen takk! :)

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for omfattende og detaljert beskrivelse av plagene dine.

Jeg må si at jeg dessverre ikke har så konkrete svar som du etterlyser. Du har vært gjennom flere og grundige utredninger og legene har brukt de verktøyene vi har til disposisjon. Dessverre har ikke det vært tilstrekkelig til å kunne dokumentere evt. feil. Det gir to alternativer:

i) at det ikke er noe feil
ii) at det er noe feil, men undersøkelsene har ikke klart å fange det opp.

Og det er nettopp denne usikkerhet som gjør det så vanskelig å gi konkrete råd til deg. Hjertebehandling har alltid betydelige konsekvenser. Pacemaker og ablasjon er alvorlige behandlinger med store konsekvenser for pasienten. Da må man være sikker på at det man gir av behandling er riktig. Det betyr igjen at man med stor grad av sikkerhet MÅ vite hva det er man behandler. Det krever dokumentasjon av feilen, og man kan ikke basere seg på antagelser.

Jeg er enig med deg i at syk sinus syndrom er en mulighet. I så fall kan pacemaker og ablasjon være god behandling. Men hva om syk sinus ikke er riktig diagnose? Da risikerer man å gjøre hjertet ditt avhenging av pacemaker resten av livet ditt helt uten grunn. Det er en svært uheldig og irreversibel situasjon å havne i.

Et annet viktig poeng er at det bør være den samme legen/spesialisten/kardiologen som følger utredningen. Hvis man stadig kommer til en ny spesialist (jeg vet ikke om du gjør det), får man ikke den samme tankerekken og kontinuiteten hos legen. Da er det lettere å avfeie som "normalt, ikke uvanlig etc".

Kanskje kunne implantasjon av en loop-recorder (Feks REVEAL fra Medtronic) være en ide for deg. Da implanterer man en liten brikke under huden, og den kan følge med på hjerterytmen i opptil 3 år. Har man noen hjerterytmefeil, så vil det i hvert fall vise seg på denne. Slike implanteres på sykehus av hjertespesialister.

En annen ide kunne vært å få fastlegen til å søke deg til en "elektiv innleggelse" for fullstendig utredning. Da kunne du vært innlagt på sykehuset i noen dager med telemetriovervåkning av hjertet, samtidig som de ulike undersøkelsene kunne gjentas.

Som du ser så går forslagene mine i all hovedsak ut på å utrede og diagnostisere før man kan kan behandle. Som jeg har forklart over så er det avgjørende å vite nøyaktig hva man har med å gjøre før man igangsetter behandling.

Mvh

Wasim Zahid

Lunge, Kols

Kan det være kols og emfysem?

Var på spirometri for ca en måned siden og resultatet ble rett under 80 (79 og 78). Er det normalt å ha hundre prosent lungekapasitet eller kan også friske mennesker ha under 100 prosent? Jeg følte at lungeoverlegen på UNN hadde det litt travelt og syntes ikke jeg kunne spørre ham om så mye siden jeg nok forventet at han skulle fortelle det som var relevant for meg. På røntgen for fem år siden mente de jeg har emfysem pga hjertet er dråpeformet. Nå var ikke lungelegen sikker på det, han avviste ikke at jeg kan ha begynnende kols. Hvordan skiller lungespesialistene emfysem og kols, dvs hvordan ser de forskjell?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 13. november 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Kols kan best påvises ved hjelp av spirometri. Da påviser man hvor stor luftstrømshastigheten er i luftveiene. Den avtar ved trange luftveier, slik man kan se det ved kols og ved astma. Et resultat like under 80% av forventet verdi er egentlig ganske bra, og det trenger ikke være kols hvis du ellers føler deg frisk og i god form. Med årene skjer det også en gradvis reduksjon i elsastisiteten i lungevevet, og dette kan gi en falsk kolsdiagnose, men særlig i 60 års alder og senere.

Emfysem er sykdom i selve lungevevet, og innebærer en nedbrytning av lungeblærene, slik at lungene ikke greier å ta opp oksygen like raskt som normalt. Det må som regel bekreftes ved en CT-undersøkelse av lungene. Vanlige røntgenbilder er ofte for usikre til dette. I tillegg kan man måle lungevevets opptakskapasitet for oksygen ved en spesiell test (TLCO).

Håper dette ga litt svar på ditt spørsmål.

 

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

Lunge

Smittefare ved mycoplasma.

Vår datter og hennes familie har hatt, og har mycoplasma pneumonia. Den siste som er smittet begynte på medisiner i dag. Min mann og jeg skal egentilig hjem til dem førstkommende lørdag. Min mann er bay-pass operert på Feiring Klinikken. (Han har hatt lungebetennelse flere ganger etterpå). Jeg har hatt hjerteinfarkt og har kols. Er det noen risiko for oss å reise hjem til dem nå.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 13. november 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Dette svaret kommer kanskje for sent, men jeg svarer likevel.

Mycoplasma smitter ved dråpesmitte, ofte internt i grupper av mennesker som lever tett, for eksempel en familie. Man kan likevel ikke utelukke smitte av andre besøkende. Hvis det er svært viktig å unngå smitte, er det nok lurt å ikke delta i for nær kontakt med mennesker som er eller kan være smittet. Det er vanskelig å si eksakt når smittefaren er helt borte hos de som nettopp har startet behandling. Tid fra smitte til eventuell oppstått sykdom er 1-3 uker.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar

Blodtrykk på 150/84

Kvinne 64 år. Blodtrykk 150/84. Er dette for høyt? Går daglige turer på 7 km. Ikke-røyker , normalvektig. Bruker Crestor 20 mg daglig.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvorvidt det er høyt (og skal behandles med medisiner) avhenger av om du har andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. (alder, mannlig kjønn, røyking, kolesterolforstyrrelser, forstadie til diabete, fedme og arv for hjerte- og karsykdom). Har man organskade pga høyt blodtrykk, diabetes eller nyresvikt, øker risikoen betydelig.

Jeg har ikke nok helseopplysninger om deg til å kunne avgjøre om trykket ditt bør behandles eller ikke, men det kan virke som om det kanskje bør det. Snakk med fastlegen din for å høre mer om dette.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Parkinsons, hjertesykdom og kols

Hva er viktig å tenke på hvis man har en pasient med Parkinsons, angina pectoris, hjertesvikt og KOLS?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Parkinson, angina, hjertesvikt og KOLS er alle kroniske og nokså ulike sykdommer. Håndtering og behandling vil derfor variere. Det viktigste å tenke på er at man er godt utredet, får god oppfølging og behandling, og at man følger opp behandlingen. Da er det viktig med regelmessige kontroller hos legen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lipitor og nyrer/muskler

Er lipitor harde for nyrer og muskler?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Lipitor er kolesterolsenkende medikament som kan være svært viktig for både hjerte- og slagpasienter.

Enkelte pasienter får muskelsmerter av lipitor, men de fleste får det ikke. Lipitor skader ikke nyrene i seg selv, men hos noen får pasienter har man sett såpass stor muskelskade at det har påvirket nyrene. Men, igjen, dette er veldig sjeldent.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Når er høyt blodtrykk farlig?

Hei! Jeg lurer litt på blodtrykk og angst/stress i sammenheng. Kort fortalt er jeg en ung mann med "alt i orden", og jeg bruker mye tid på å bekymre meg. For noen år siden møtte jeg veggen, og fikk "konstatert" panikkangst og gikk til psykolog og lege i ca 6-8 mnd med kognitiv adferdsterapi og ble straks mye bedre. Nå er livet på god gang igjen, jeg har sluttet i jobben som kjørte meg i veggen og jeg har tatt nye gode valg. Familiefronten og økonomien er i orden, så det hjernen min velger å bruke energi på er å bekymre seg for helsen. Jeg har tidligere snakket med fastlegen og vi er enig om at jeg har relativt høy helseangst. Det kan være alt mellom himmel og jord jeg bekymrer meg for, og egentlig vil jeg ikke helt si jeg bekymrer meg - snarere funderer og tenker over ting. Jeg har jo møtt veggen, og kjenner til prosessene i det sympatiske/parasympatiske systemet og hvilke symptomer jeg er på vakt etter, så jeg er dermed ikke så redd for å få panikkangst igjen. Jeg kan ligge i sengen og tenke på om jeg feks har dårlig leverfunksjon fordi jeg drikker for mye vin, eller at jeg kan få hjerteinfarkt fordi jeg har dårlig kolesterol. Vil også påpeke at jeg egentlig VET at det ikke stemmer, så jeg er ikke egentlig redd for at det stemmer, mer en sånn diffus følelse og nesten som jeg bare "MÅ" ha noe å tenke på/bekymre meg over. Det jeg lurer på her er blodtrykk og angst. Jeg vet at jeg har høyt blodtrykk når jeg måler meg hos legen (145/95 kanskje), men jeg er ganske sikker på at det er lavere resten av døgnet. Om jeg bare tenker tanken på å måle blodtrykket så kjenner jeg hele kroppen blir på vakt, pulsen øker, og det er litt flight/fight modus. Jeg vet at legen kan tilby 24timers, men jeg er litt redd for at jeg også kan klare å ødelegge dette med å gå og vente på at det skal måles. Jeg er rett og slett bare interessert i når et blodtrykk i seg selv faktisk er helseskadelig (jeg er ellers relativt sunn, røyker ikke, aktiv, veier 85 kg er 187 høy, drikker gjerne litt mer enn gjennomsnittet; 1-2 glass 3-4 kvelder i uken og litt mer i helgen). Jeg har et overarms apparat hjemme, og her målte jeg meg feks idag ned i 135/85, selv om jeg kjente at jeg var anspent. Så målte jeg igjen for å se om det gikk ned - men det gikk bare opp. Jeg målte enda en gang for å håpe på nedgang, men det sier seg vel selv at det bare steg. Er det normalt at det stiger ganske kraftig i en sånn setting når jeg ØNSKER at det skal gå ned, og blir stresset? Jeg er ikke bekymret for å dø av høyt blodtrykk eller noe, og jeg ønsker å unngå medisiner i ung alder (30). Det jeg lurer på er altså hvor høyt trykket faktisk må være før det i seg selv er skadelig, og om du tror det er sannsynlig at jeg har et mye lavere trykk ellers på døgnet når jeg IKKE måler og håper det er lavt.. Hører gjerne fra deg!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Definisjonen på høyt blodtrykk avhenger av når og hvor det er målt. Hvis blodtrykket måles på legekontoret, settes grensen ved 140/90. Målingen må da gjøres i sittende posisjon to ganger i løpet av konsultasjonen, og ved to ulike konsultasjoner.

Ved 24-timers måling settes grensen for 130/80 (snittmåling).

Grunnen til at man har valgt disse verdiene, er at studier viser at risikoen for hjerte- og karsykdom øker gradvis med økende verdier over disse.

Hvorvidt en pasient med disse verdiene skal ha behandling for høyt blodtrykk avhenger av om vedkommende har andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. (alder, mannlig kjønn, røyking, kolesterolforstyrrelser, forstadie til diabete, fedme og arv for hjerte- og karsykdom). Har man organskade pga høyt blodtrykk, diabetes eller nyresvikt, øker risikoen betydelig.

Har man flere risikofaktorer kan selv et trykk på 140/90 kreve medisinering.

Har man derimot ingen eller få risikofaktorer er et trykk på 140/90 i seg selv neppe farlig. Som du skjønner så krever dette en grundig og helhetlig vurdering.

Du kan lese et sammendrag av de europeiske retningslinjene her:
https://www.escardio.org/static_file/Escardio/Guidelines/publications/AHWeb_EM_Hypertension_2013.pdf

De norske anbefalingene står her (holder å se på sammendraget):
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/444/Nasjonal-retningslinje-for-individuell-prim%C3%A6rforebygging-av-hjerte-og-karsykdommer-IS-1550.pdf

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Vekttap etter pacemaker

Jeg fikk innsatt pacemaker den 31.08 i år og har siden da hatt en vektnedgang på 10 kilo i begynnelsen følte jeg meg sprek men etterhvert har jeg mindre appetitt og mindre energi har dere noen svar eller tips til meg mvh LPK

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det kan være mange årsaker til vekttap og det er ikke sikkert dette har noe å gjøre med pacemakeren. Endel pasienter som får pacemaker har på forhånd gått en stund med dårlig hjertefunksjon. I løpet av denne tiden kan kroppen dra på seg væske og man kan gå opp i vekt. Etter pacemaker kan hjertefunksjonen bli bedre og kroppen kvitter seg med væsken igjen. Da går man ned i vekt. Men det er ikke sikkert dette var tilfellet hos deg.

Jeg synes det er grunn til å ta vekttapet ditt på alvor. Du bør oppsøke fastlegen og få dette utredet skikkelig. Iblant kan det ligge alvorlig sykdom bak et slikt vekttap og da er det viktig å få det evt. behandlet.

Mvh

Wasim Zahid

Lunge

Lav spirometriverdi ved astma

Hei Grethe.
Jeg er en mann på 41 år. Har psoriasisartritt leddgikt og astma. Jobber i Nordsjøen til daglig. Der har man en beredskapsfunksjon. Røykdykker. Og vi må ta en test for å klare og utføre denne oppgaven. Det er spirometri, kondisjonstest og styrketest. Jeg strøk på spirometri. Her scorer jeg 78 %, må ha 80 %. Jeg trener mye. Det vil si at jeg går omtrent turer hver dag. Hurtig gange ca 45-50 minutter. Går fjellturer og sykler samt jeg har blåst opp ballonger for å prøve å forbedre lungekapasiteten min. Har begynt å trene vekter også. Jeg får ikke fortsette i jobben min dersom jeg ikke klarer denne testen. Er det i hele tatt mulig å forbedre lungekapasiteten min til å komme over kravet på 80 %?
Eller prøver jeg forgjeves? Har du noen tips eventuelt? Jeg liker jobben min veldig godt.
Mvh Brikten

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 10. november 2017
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen!

Det er flere variabler som måles ved en fullstendig spirometriundersøkelse. De viktigste er :
*FVC betyr "forsert vitalkapasitet" og er det største volumet man klarer å puste ut etter å ha fylt lungene helt med luft.
*FEV1 betyr forsert ekspiratorisk volum første sekund og er den mengde luft som kommer ut av lungene det første sekundet når du puster kraftig ut, etter å ha fylt lungene fullstendig. FEV1 sier noe om hvor stor luftmotstand(innsnevring)det er i luftveiene.
*PEF er forkortelse for peak expiratory flow og er målet på topphastigheten på luften som pustes ut. PEF gjenspeiler også motstanden i luftveiene men er ikke like nøyaktig som FEV1.
Lungekapasiteten målt med spirometri er basert på høyde, kjønn og alder hos en frisk person. Den beste lungekapasiteten har man i 20- årene, og siden synker den normalt litt per år. For en mann på ca 1.80 cm høyde og din alder er omtrentlige verdier slik: FVC: 4,02, FEV1: 3,49 og PEF på 454. Resultatet ditt på 78 % er nedsatt. Astma må testes i en dårlig fase om den skal oppdages på spirometri. En velbehandlet astma skal gi tilnærmet normal spirometri og derfor kan det se ut som om din astma er underbehandlet/ubehandlet. Du skriver ikke noe om hvilke astmamedisiner du bruker, om du bruker noen? Det er viktig å holde seg i god form av mange grunner, men majoriteten av treningsstudier(utholdenhet- og styrketrening)hos friske voksne har vist at trening i liten grad påvirker lungevolumet.

Mitt råd er at du får en ny vurdering av din astma og astmabehandling hos din lege.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Grethe Amdal