Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Hjerte-kar sykdom

Hei jeg er en dame på 40 år lege min sa jeg har hjerte kar sykdom. Jeg vet ikke hva det er, kan du hjelpe meg det?

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 19. oktober 2017
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Hei!

Hjerte-kar sykdom er en samlebetegnelse for lidelser som rammer blodåresystemet i kroppen. De ulike organene i kroppen er avhengig av normal blodtilførsel for å kunne fungere godt. Hvis det oppstår fettavleiringer inni blodårene i kroppen, vil det på sikt kunne skade blodåresystemet. Høyt blodtrykk er en sykdom som kommer som følge av hjerte-kar lidelse, det samme er angina ("hjertekrampe" eller brystsmerter), hjerteinfarkt, hjerneslag, høyt kolesterol og åreforkalkning i beina samt mange flere.


Hvis du som 40-åring har fått påvist hjerte-kar sykdom, er det viktig at du gjør en innsats for å forebygge at du utvikler alvorlig sykdom:
- Kontroller blodtrykket og pulsen din og bruk blodtrykksmedisinene når de er anbefalt.
- Kontroller kolesterol og blodsukker.
- Slutt å røyke
- Sørg for å være aktiv, minst 30 minutter hver dag.
- Pass på vekta, spesielt midjemålet
- Du har mye å hente på å legge om kostholdet: bruk oljer i stedet for margarin og smør. Bytt ut farseprodukter som kjøttdeig og pølser med rene kjøtt og fiskeprodukter. Grove kornprodukter, mindre salt og sukkerholdige drikker. Grønnsaker og frukt bør spises daglig ("fem om dagen")

Jeg legger ved lenker til noen sider hvor du kan lese mere om dette:

Om hjerte-kar sykdom

Sju steg til bedre hjertehelse

Til slutt vil jeg at du skal vite at når du nå bestemmer deg for å gjøre en innsats, så har du gode muligheter til å påvirke egen helse i mange år fremover.

Lykke til!

mvh

Marita L. Bjerke

 

Hjerte/kar

Trening etter stent

Hei, jeg har en far som i slutten av september fikk hjerteinfarkt, og fikk lagt inn 2 stent. Han har så vidt startet å sykle litt, men har fått beskjed om ikke å få for høy puls, da dette kan være risikabelt for stentene. Når kan han begynne å trene normalt?

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 19. oktober 2017
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

 

Hei!

 

Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, bør du unngå hard fysisk anstrengelse de første en til to ukene. I denne perioden anbefales turgåing i rolig tempo i relativt flatt terreng; du skal være i stand til å prate mens du går. Unngå tunge aktiviteter som snømåking, gressklipping, vedhogst og lignende.

 

 

Etter et hjerteinfarkt bør man de første ukene kun drive fysisk aktivitet på lett til moderat intensitet (man kan snakke uanstrengt under aktiviteten). Uten hjerteinfarkt er man mindre restriktiv og man kan belaste hardere. Det er i begge tilfeller viktig å varme opp før en aktivitet, starte rolig og øke intensiteten gradvis under en enkelt aktivitet. Det er også viktig å trappe gradvis ned ved avslutning av aktiviteten. Når man skal starte å være fysisk aktiv igjen er det uansett lurt å begynne forsiktig med korte og lette økter.

 

Forskning viser at det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å oppnå dette på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervall-trening på treningsstudio er nyttig. Start imidlertid litt forsiktig de første ukene, så kan han øke på etter hvert. Merker han smerter i brystet eller annet ubehag under treningen, bør han ta kontakt med lege.

Lykke til!

mvh
Marita L. Bjerke
slagsykepleier

 

Hjerte/kar

Hjertebank ved fortykket hjerte

Hei. Jeg plages med at jeg får jevnlige anfall der hjertet på en måte stanger i brystet, slår svært uregelmessig, både fort og langsomt, mens anfallene pågår kjennes det ut som strømming i området fra brystbenet og opp i mot strupe, noen ganger er anfallene korte og harde, ca. 2- 4 sek, andre gang som beskrevet over og da har de en varighet på ca. 3 til 10 sek. Jeg har hjertesykdommen fortykket/voksende hjerte. Er dette normalt, og er det normalt i forhold til sykdommen min. Disse anfallene fører også relativt mye angst med seg, og de hindrer min livsutfoldelse. Håper på svar.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes du skal utredes videre for å finne ut av hva symptomene dine skyldes. Pasienter med fortykket eller voksende hjerte er mer utsatt for å få hjerterytmeforstyrrelser. Det finnes ulike typer hjerterytmeforstyrrelser og behandlingen varierer. Derfor er det viktig å vite hvilken type du har. Den meste måten å få vite det på er å få tatt et EKG mens plagene pågår. Det er selvfølgelig vanskelig siden de varer så kort tid at du ikke rekker å komme til lege. Derfor bør du henvises til 24-timers EKG. Da går de med ekg påfestet i et helt døgn og evt. urytmer kan fanges opp og analyseres senere. Kontakt legen din for henvisning.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Svimmel av blodtrykksmedisin?

Jeg går på medisin for høyt blodtrykk. Føler meg litt svimmel, har måler selv. Det er nede i 105/65. Er det normalt? Jeg er 64 år

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 18. oktober 2017
Helge Istad, Overlege

Når du har ligget så vidt høyt i blodtrykk at du er blitt satt på medisin for blodtrykket så kan et blodtrykk på 105/65 hos en person på 64 år medføre svimmelhet. Særlig gjelder dette dersom blodtrykket har blitt redusert mye over kort tid. Du bør diskutere dette med legen din, og kanskje klarer du deg med en lavere dose av blodtrykksmedisin.

Hjerte/kar

Risiko etter blodpropp i bena

Fikk DVT i leggen. Fikk behandling i 3,5 mnd. Ble testet og har ikke noen arvelig årsaker. Litt usikker på hvorfor jeg fikk blodproppen. Tror dere jeg har stor sjanse å få en ny DVT? Hva er retningslinjene for behandling av de som har fått en DVT?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 18. oktober 2017
Helge Istad, Overlege

Retningslinjene for behandling med medisiner som hemmer blodkoaguleringen etter en eoisode med DVT skiller mellom de hvor man finner en klar eller sannsynlig årsak til blodproppen(for eksempel etter en operasjon) på den ene siden, og på den andre siden der man ikke finner noen slik årsak. I tillegg tester man på arvelige faktorer som disponerer for å få nye blodpropper.

I ditt tilfelle fant man altså ikke arvelige disposisjoner, og man synes heller ikke å ha funnet noen årsak til at du fikk DVT. Da er det fortsatt mest vanlig med slik kortvarig behandling som du fikk. Allikevel er du i det man kaller en "mellomgruppe" når du fikk blodpropp til tross for at man ikke ser noen klar årsak til det. Nyere data kan tilsi at man i slike tilfelle er best beskyttet med lengerevarende behandling(opptil ett år).

Når der foreligger arvelig disposisjon for å få nye blodpropper så vil man som oftest gi livslang behandling. Når det derimot foreligger en klar årsak til blodproppen(uten arvelig belastning) blir behandlingen kortere.

Hjerte/kar

Hjertesvikt og sårheling

Er det riktig at hjertesvikt gjør at sår har vanskelig å gro?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 18. oktober 2017
Helge Istad, Overlege

Ved hjertesvikt pumpes blodet med redusert kraft fra hjertet og ut i karsystemet. Blodgjennomstrømningen vil kunne bli redusert, også i det organ som huden utgjør. Dette kan i sin tur medføre dårligere sårtilheling. Mange med hjertesvikt vil imidlertid ha tifredsstillende sårtilheling, til tross for sin hjertesvikt.

Hjerte/kar, Kosthold, Fysisk aktivitet

Stress, livsstil og høyt blodtrykk

Hei. Min mann på 42 år har fått påvist høyt blodtrykk ved 2 anledninger ( har ikke verdiene, men legen sa at det var temmelig høyt- ikke litt høyt). Nå skal han gå med måler i ett døgn. Min mann mener at det høye blodtrykket kun skyldes stress og at dette ble bekreftet av legen. Derfor trenger han ikke gjøre noe med kostholdet og trening. Kan dette stemme? Jeg ønsker å ta dette på alvor og vil at min mann og jeg skal ha et langt liv sammen. Stresset synes jeg det er vanskelig å gjøre noe med, men har ikke mosjon, mat etc også innvirkning på blodtrykket? Litt om livsstilen; Min mann trener vekter 1 gang i uken og går 1 times tur en gang i uken. Ellers er han glad i kjøtt, fet mat, seter smør, ekte majones, rømme, fløte, fete sauser, kaker, chips osv. Han er noe overvektig med for høy BMI (29) og stor mage. Han går tidvis på lavkarbo og går ned litt i vekt. Når han slutter beholder han vanene med ekstra fett, men spiser i tillegg sukker og andre karbohydrater. Kan dette påvirke blodtrykket? Håper på noen råd .

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 18. oktober 2017
Helge Istad, Overlege

Stress kan medvirke til høyt blodtrykk, men at stress alene er årsaken til høyt blodtrykk er ikke sannsynlig. Mange er arvelig disponert for høyt blodtrykk, men det er og mange som ikke har slik disposisjon, og disse får ikke høyt blodtrykk selv om de opplever mye stress.

I vanlig norsk kosthold er det vanskelig å ikke få i seg mer salt enn vi har godt av. Salt øker blodtrykket. Mange av de matvarene du nevner at han er glad i inneholder mye salt. Alkohol har og en blodtrykksøkende effekt, og særlig er det veldig vanskelig å senke blodtrykket ved middels eller høyt alkoholforbruk. Regelmessig kondisjonstrening bidrar til å senke blodtrykket. Styrketrening har ikke denne blodtrykkssenkende effekten, men det kan være gunstig for å styrke muskulaturen slik at man bedre tåler kondisjonstrening.

Slik du framstiller det virker det som din mann sliter med å holde en sunn livsstil over tid. Han bør absolutt behandle sitt forhøyede blodtrykk. Dersom han senere klarer å legge om livsstilen mer varig og i veldig sunn retning så kan han prøve å klare seg uten medisiner.

 

Hjerte/kar

kolesterol og hjerteflimmer

Er kolesterolverdien min på 5.1 for høy når jeg har kronisk hjerteflimmer?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 18. oktober 2017
Helge Istad, Overlege

Det er ingen direkte sammenheng mellom mengden av kolesterol i blodet og kronisk hjerteflimmer. Det er derfor ikke noe problem at du har 5.1 mmol/l i kolesterolverdi.

Dersom du i tillegg også har såkalt koronar hjertesykdom(angina pectoris eller gjennomgått hjerteinfarkt) kan imidlertid en kolesterolverdi på 5.1 mmol/l være for høy.

Hjerte/kar

Aorta-abdominalis

Overskrift: Aterosklerose i aorta. Jeg stilte spørsmål om aterosklerose i aorta-abdominalis (buk-aorta), men fikk et svar som jeg tolker som aterosklerose i aorta, og ikke i aorta-abdominalis. Jeg vet ikke om svaret jeg fikk gjaldt aorta-abdominalis eller kun aorta? Eller kan svarrt gjelde godt for begge. Håper på en oppklaring. Hilsen en noe forvirret.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Aorta er navnet på hovedpulsåren. Den er gummiaktig i konsistens og litt større i dimensjon enn en hageslange. Aorta starter helt inne ved hjertet. Derfra går den rett opp mot halsen. Denne delen kalles aorta ascendens. Øverst i brystkassen snur bøyer den seg nesten 180 grader (aorta-buen), og beveger seg nedover. Den nedadgående delen kalles aorta descendens. I det aorta går ut av brysthulen og kommer til bukhulen, får den navnet aorta abdominalis. Hele aorta er derfor det samme organet, men de ulike "geografiske" delene har litt ulike betegnelser. Det er ingen prinsipielle forskjeller på de ulike delene.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Dame med vondt under ribbeina

Jeg er en dame på 46 år som i en 14 dagers periode har hatt vonde smerter venstre siden under ribbensbuen, har vært hos fastlege og tatt CT av lungene og av magen og finner ikke noe der. Jeg sover dårlig, våkner etter to/tre timer og har vondt samme sted på venstre side og får nesten ikke sove igjen, når jeg våkner igjen om to/tre timer er smertene der igjen. Når jeg reiser meg og går rundt er det bedre. Så fort jeg legger meg ned er smertene der igjen.

Jeg har dårlig matlyst og har gått ned noen kilo på to uker. Jeg er sykemeldt og venter nå på nye undersøkelser. Har påvist forskjellig blodtrykk i venstre kontra høyre arm, og prøvene viste noe okkult blod i avføring. Jeg er urolig for hva dette kan være, da jeg aldri har vært syk tidligere. Har du noen formening om dette?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du bekskriver endel ulike symptomer og tegn: smerter under ribbena, dårlig søvn (pga smertene), redusert matlyst, vekttap, blod i avføringen, forskjell i blodtrykk.

Det er vanskelig å foreslå diagnoser da plagene kan skyldes veldig mye ulikt. Jeg vil anbefale deg å få en grundig utredning hos fastlegen din. Begynne med blodprøver og deretter kanskje henvisning til spesialundersøkelser. CT av lungene og magen kan utelukke endel ting, men ikke alt. Håper du får god hjelp og blir bedre.

Mvh

Wasim Zahid