Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Varde i Danmark

Hei,
Jeg er en mann på 42år født med en bi-lyd på hjertet.
Denne bi-lyd viste seg å være en liten lekkasje i aortaklaffen.
Er blitt sent videre til grundigere undersøkelser men må vente i inntil 3 mnd
For neste undersøkelse.
Det jeg da har gjort nå er at jeg bruker min helse forsikring , de vil nå sende
meg til varde hjertecenter i Danmark for en grundig undersøkelse, samt vurdere
en klaffeoperasjon.
Mitt spørsmål er Kan dette varde hjertecenter sammenlignes med
Feringklinikken og at jeg kan føle meg trygg nok til at denne
operasjonen blir godt utført.
overlevelsestatistkken er på høyde med de beste private sykehus i USA.

mvh
mann Rogaland 42

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Jeg har aldri besøkt, eller jobbet ved, Varde Hjertecenter i Danmark og har således ingen personlig mening.

Jeg har kun hørt anektdoter fra pasienter, pårørende og kollegaer, og disse har vært utelukkende positive. Jeg tror du kan føle deg trygg på at du får god behandling der. Lykke til.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Lege

Hjerte/kar

Høyt trykk i lungekretsløpet

Jeg har høyt blodtrykk i lungekretsløpet. Jeg ble hjerteoperert på Rikshospitalet i sept. Jeg hadde ett stort aneurisme, fikk ny pulmonalklaff og tricusspinalklaffen ble reparert. Fikk alvorlige komplikasjoner etter operasjon, lå på Rikshospitalet 6 uker. Jeg trenger hjelp til å bearbeide det som har skjedd. Fastlegen sier at han forstår at jeg har mye å tenke på og det er det.
Jeg fikk noe hjelp da jeg var på rehabilitering. Men hva nå?
Jeg vurdere å melde meg inn i LHL, men finner lite om min diagnose. Hvor finner jeg slik informasjon?
Jeg fikk biologisk pulmonalklaff. Trodde at denne skulle være lydløs, men de siste ukene er det en godt hørbar klikkelyd fra denne. Er dette normalt ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Det var synd at du fikk komplikasjoner etter operasjonen, men det er dessverre slikt som kan forekomme iblant. Jeg skjønner godt at du har behov for å bearbeide tankene. Du sier du fikk hjelp i rehabilitering. Var dette på sykehus, eller på et rehabilisenter? Hvis du ikke har vært på et rehabiliteringssenter, kan dette være et godt alternativ for deg. Her møter man mange andre i liknende situasjoner som en selv og får utvekslet erfaringer. Det jobbes tverrfaglig og du får også snakket ut med helsepersonell. Det finnes mange alternativer, Godthaab i Bærum er et av dem. Du kan bli henvist til et rehab.senter via din fastlege, eller søke på privat initiativ.

Et annet alternativ kan være å ta noen samtaler med en psykolog. Fastlegen din kan henvise deg til dette og det finnes også private tilbud.

Jeg er ikke helt sikker på hvilken tilstand du hadde, men ut i fra beskrivelsen virker det som om det er snakk om pulmonal hypertensjon. Du kan lese mer om dette enten på sidene til LHL eller Oslo universitetssykehus.

En biologisk klaff skal normalt ikke lage klikkelyder. Hvis du føler noe ikke stemmer, må du oppsøke legen din og få hjertet ditt undersøkt.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Lege

Hjerte/kar

Veggforandringer i kransårer

Hei. jeg har etter en CT-røntgen av hjertet fått tilbakemelding om at undersøkelsen viste veggforandringer, men ikke forsnevringer i hjertets kransårer. Er dette noe jeg trenger å være umiddelbart bekymret for???? Jeg er i midlertid forespurt om jeg vil delta i et forskningsprosjekt ved Haukeland Universitetssykehus.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Når man skal vurdere en pasient må man alltid gjøre en helhetlig vurdering. Det betyr man må ta en detaljert sykehistorie om tidligere sykdommer, symptomer og plager, samt om pasienten har risikofaktorer for kransåresykdom. En undersøkelse skal alltid sees i sammenheng med alt det andre jeg nevner. Derfor er det vanskelig å si presist hva funnene innebærer, men på helt generelt grunnlag kan jeg si at veggforandringer ikke pleier å representere noen fare. Du bør diskutere funnene på CT-undersøkelse med en lege som kjenner din helse godt, for å få et mer presist svar.

Det er ofte en fordel å være med på forskningsprosjekter. Du bidrar til å øke kunnskap på et felt som kan komme både deg og andre til gode senere. Dessuten får man ekstra tett oppfølging, noe som mange opplever som en trygghet.

Lykke til videre, og med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Lege

Hjerte/kar

Ekstraslag og hjertebank

Hei

Tok operasjon på Feiringklinikken for ca. 4 år siden (Angina Pectoris/ACB operasjon) Alt gikk bra.

Men det siste åre har jeg fått ekstraslag/hjertebank , det er mest
merkbart når jeg hviler/sover .Var på sykehuset og tok EKG i 24 t for et år siden.
Har fått følgende av fastlegen Metoprolol Sandoz 50 mg
Men føler ikke noe bedring.

Blir noe svimmel når jeg reiser meg opp disse betablokker.

Jeg trener ca. 3-4 pr. uke (jogger/ski/sykkel) ved belastning merker
jeg ikke noe forstyrrelser.

Bør jeg be om en ny EKG ?



Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei!

Ekstraslag er ikke uvanlig. Vi har alle ekstraslag, noen mer enn andre, og i perioder hyppigere enn ellers. De er som regel ikke tegn på sykdom. Blir man veldig plaget, kan det medisineres. Metoprolol Sandoz er en av medisinene som brukes, men det finnes også andre alternativer.

Det at du ikke får plager under trening/belastning er et godt tegn.

Siden du fortsatt er plaget, synes jeg du skal snakke med fastlegen din og eventuelt få deg henvist til en hjertespesialist. Det kan være aktuelt å gjøre en ny 24-timers EKG (alternativt tre eller flere dagers EKG) for å få en oversikt over hvor mange ekstraslag du har, og om det virkelig kun er ekstraslag det er snakk om (og ikke en annen hjerterytmeforstyrrelse). Hos hjertespesialisten kan det også være aktuelt å gjøre et belastnings-EKG, såkalt AEKG. Da kan man se hvordan hjertet ditt svarer på belastning.

Det kan også være aktuelt å gjøre en 24-timers blodtrykksmåling for å se på hvilke nivå det ligger. Fastlegen din kan også gjøre en såkalt ortostatisk blodtrykksmåling for å undersøke om blodtrykket ditt faller når du går fra sittende til stående stilling.

Flott at du er aktiv og trener! Lykke til videre.

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Lege

Hjerte/kar

Familiær hyperkolesterolemi

Hei

Når far har familiær hyperkolesterolemi, hva bør man så gjøre i forhold til barna og oppfølgning? Bør de også følges opp i forhold til kolesterolnivå, og fra hvor tidlig alder? Har også hørt noe om gentesting i forhold til arvelighet. Bør barna testes for det?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 08. januar 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for spørsmål fra deg

Familiær hyperkolesterolemi er en genetisk forstyrrelse av kolesterol hvor man har høye verdier av kolesterol i blodet fra barnealder av. Det gir en økt risiko for å utvikle hjerte-/karsykdom i ung alder. Det er mange ulike "genfeil" (mutasjoner) som kan gi tilstanden og mange av dem kan man nå teste for ved å ta en blodprøve, en gentest. Dersom man har familiær hyperkolesterolemi er det 50 % sannsynlighet for at tilstanden nedarves videre til egne barn. Om man får påvist tilstanden har man rett til og bør få henvisning til genetisk veiledning for å ta stilling til evt testing av egne barn. På grunn av den økte risikoen for hjerte-/karsykdom ved denne tilstanden er det vanlig å følge opp rammede personer med jevnlig måling av kolesterolverdier samt starte medikamentell behandling for å få kolesterolet ned. Klikk her om du vil ha mer informasjon.

Hjerte/kar

Tette årer og bypass-operasjon

Jeg ble henvist til Koronar angiografi. Det ble konstatert 3 tette årer. En helt tett og to ca. 95%. Jeg hadde vært i dårlig form etter mye vondt i ryggen, men trente meg raskt opp etter det. Nå kan jeg gå i timevis i skogen eller sykle uten problemer. MEN så får jeg en slik beskjed, og det betyr Bypass operasjon.
Har aldri kjent smerter av betydning. Går på medisiner mot høyt blodtrykk og kolesterol, og albyl e.
Spørsmål: Hvor syk er jeg? Hvor farlig er det med slik vanlig aktivitet som jeg beskriver? Er det høy risiko med å være alene f.eks. på tur?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvorfor ble du henvist til koronar angiografi? Det må ha vært en grunn, kanskje var plagene dine kun lette?

Du skriver ikke noe om hvilke årer som var tette. Du nevner at du har blitt anbefalt bypass-operasjon. I så fall betyr det at det sannsynligvis var tre store/viktige årer som var tette. Jeg kjenner ikke din helsetilstand i detalj, men hvis spesialistene har anbefalt deg bypass-operasjon, er det all grunn til å ta rådet på alvor og følge det. Tre (nærmest) tette årer regnes som en alvorlig tilstand som krever behandling. 

Jeg kan ikke si deg nøyaktig hvor farlig det er med den aktiviteten du driver med, men vil igjen understreke at dersom du er anbefalt bypass-operasjon, bør du følge rådet.

Lykke til og med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Lege.

Lunge

Glutation

Hei,
Jeg er lungesyk og har en svært nedsatt lungefunksjon. Jeg har venner i USA som også har div lungesykdommer og flere av de sverger til glutathione (usikker på norsk navn) som de får som inhaleringsvæske. Finnes det et tilsvarende medikament i Norge?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 09. desember 2013
Olav Kåre Refvem, Overlege

Takk for ditt spørsmål!

Jeg kan ikke finne at glutation finnes som medikament til inhalasjon i Norge.

Glutation er avgjørende for kroppens nedbrytning av giftige stoffer og omtales som kroppens viktigste antioksydant. Stoffet acetylcystein finnes imidlertid som medikament (inhalasjon og brusetabletter). Det antas å kunne motvirke reduksjon av kroppens glutationnivå. Acetylcystein brukes blant annet i forbindelse med cystisk fibrose, kols, idiopatisk lungefibrose og ved paracetamolforgiftning.

Håper svaret kan være til nytte!

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Spesialist lungesykdommer/indremedsin

 

Hjerte/kar

KOLS, hjertesykdom og lavt stoffskifte

Hei
Jeg er 64 og har hatt stoffskifteproblemer og kronisk bronkitt fra jeg var ung. Har fjernet skjoldbruskkjertelen, og svinger i verdier fra 16 til 29. Hjerteoperert for 3 år siden, og har fått diagnosen moderat kols. Kaliumnivå 6. Har dette sammenheng?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 08. desember 2013
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du spør om det er en sammenheng mellom stoffskifteproblemer, KOLS og hjertesykdom. I henvendelsen din er det litt sparsomt med deltaljer til at jeg kan gi deg et godt nok svar, så jeg svarer litt generelt.

Vi vet at lavt stoffskifte kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom, så sånn sett kan det være en sammenheng. Forskning viser også at KOLS-pasienter med samtidig lavt stoffskifte, oftere innlegges på sykehus grunnet KOLS-problemer enn de som ikke har lavt stoffskifte. Men vi vet ikke nøyaktig hvorfor det er slik.

Den sterkeste sammenhengen finner du nok mellom KOLS og hjerte- og karsykdom. Røyking er en viktig årsak til begge disse sykodmmene, og vi ser derfor ofte at hjertepasienter også har grader av KOLS dersom de har røykt gjennom livet. Røykeslutt vil derfor være gunstig for begge disse tilstandene.

Håper du fikk svar på spørsmålene dine.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Lunge

Ventilbehandling ved emfysem

Bronkialventilbehandling. Hva er kriteriene her ? Sett både FEV<45 og noen sier først når man er så dårlig at en transplantasjon hadde vært aktuelt, men at man ikke oppfyller kriteriene til dette. Om det har så god effekt, hvorfor vente så lenge? Kunne men klart seg bedre i arbeidslivet med en slik behandling? Eller er det som noen sier en eksperimentell behandlingsform?, og derfor ikke aktuell?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 07. desember 2013
Olav Kåre Refvem, Overlege

Takk for spørsmålet!

Behandling med bronkialventil kan i dag tilbys i en del tilfeller med langtkommet emfysem. I noen år behandlet man disse med fjerning av de største blærene i lungene. Dette var en stor og ofte risikofylt operasjon som i praksis nå er forlatt i Norge. I dag kan man føre ned enveisventiler som plasseres i det lungeavsnittet som man ønsker å lukke, slik at det tømmes for luft og gir bedre utvidelse av det øvrige lungevevet. Dette gjøres i dag på Rikshospitalet som har tilegnet seg erfaring på området. Det er ikke nødvendig å være transplantasjonstrengende for å bli vurdert for en slik behandling. Riktig utvelgelse av pasienter gjør at man vil finne de pasienter som vil kunne ha nytte av tilbudet. Det er ikke alle typer emfysem som egner seg for en slik behandling. Hvor god man kan bli i pusten etterpå er ikke mulig å forutsi nøyaktig. Derfor er det også vanskelig å uttale seg om hvordan det vil påvirke deltagelsen i arbeidslivet. Det bør nok sendes en søknad fra din lege til Lungeavdelingen på Rikshospitalet for å komme i betraktning for et slikt behandlingstilbud.

Jeg håper svaret kan være til hjelp og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen'

Olav Kåre Refvem

Spesialist lungesykdommer/indremedisin

Kosthold

Kosthold ved fettlever, bukspyttkjertelbetennelse og høyt kolesterol

Hei jeg lurte på om hva kan jeg spise når jeg har fettlever og lett bukspyttkjertelbetennelse. Og hva kan min mor spise om hun har et høyt kolesterol? Hva kan vi ikke spise ?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 05. desember 2013
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for henvendelsen!

Aller først vil jeg påpeke at kostholdsrådene bør tilpasses dine spesifikke behov og preferanser. Jeg kan gi noen generelle opplysninger, men det beste for deg vil være å bli henvist til en klinisk ernæringsfysiolog som kan gi mer konkrete råd ut ifra din tilstand.

1.Fettlever. Hovedmålet for personer med fettlever er å redusere riskoen for å utvikle metabolsk syndrom. Risikofaktorer for metabolsk syndrom er bl.a. høy livvidde (88 cm eller mer rundt livet hos kvinner), høye triglyseridnivåer i blodet og høyt blodtrykk. En sunn livsstil er derfor helt sentralt.

Dersom du er overvektig, vil det være gunstig å gå ned i vekt, omtrent 1/2-1 kilo i uken, ved hjelp av redusert kaloriinntak, økt fysisk aktivitet, eller en kombinasjon av disse. Vekttap på rundt 5-10 % av kroppsvekten er knyttet til både mindre fett i leveren og lavere nivåer av leverenzymer i blodet.

Et høyt alkoholinntak er en risikofaktor for kronisk leversykdom, så dersom du drikker alkohol bør du begrense inntaket til én enhet per dag (f.eks. et glass vin eller en flaske øl). Et høyt inntak av sukker eller drikkevarer med sukker, kan også være uheldig med tanke på fettlever.

2. Bukspyttkjertelbetennelse. Betennelse i bukspyttkjertlen påvirker produksjonen av insulin og bukspytt, som er med på å regulere blodsukkeret og fordøyelsen. Sykdommen fører til at opptaket av bl.a. fett og fettløselige vitaminer (A-, D-, E- og K-vitamin) blir redusert. Det viktigste ved bukspyttkjertelbetennelse blir derfor å sikre at behovet for kalorier og næringsstoffer dekkes.

Jeg antar at du får behandling og tar fordøyelsesenzymer (pankreas-enzymer)? Disse forbedrer noen av symptomene, og gjør også at opptaket av næringsstoffer og fett blir bedre. De aller fleste med lettere bukspyttkjertelbetennelse kan spise normalt, men tilskudd av fettløselige vitaminer og kalsium kan være nødvendig – det bør du sjekke med fastlegen din.

Både fettlever og bukspyttkjertelbetennelse gir økt risiko for type 2-diabetes. Et generelt sunt kostholdsmønster, fysisk aktivitet, og eventuelt vekttap dersom du er overvektig, har vist seg i flere studier å mer enn halvere sjansen for å få diabetes. For de fleste innebærer dette porsjonskontroll, å øke inntaket av grønnsaker og belgvekster (bønner, linser og erter), frukt og bær, og fisk.

Videre bør fine kornprodukter byttes ut med grove (f.eks. fullkornspasta i stedet for vanlig hvit pasta, og ekstra grovt brød i stedet for kneippbrød), smør bør byttes ut med olivenolje, rapsolje og/eller flytende margarin, og du bør velge magre kjøttvarer og meieriprodukter. Drikkevarer med tilsatt sukker bør begrenses til det minimale. Vær også forsiktig med inntaket av salt og bearbeidete kjøttprodukter.

En veldig grei huskeregel er å sørge for at halvparten av tallerkenen bør bestå av grønnsaker, mens ¼-del består av kjøtt, fisk el.l. og ¼-del med f.eks. poteter eller fullkornsris.

3. Høyt kolesterol. Jeg vet ikke hvor høyt kolesterol din mor har, eller hva slags behandling hun allerede får mot det. I noen tilfeller kan kostomlegging være nok til å redusere kolesterolet.

For å redusere kolesterolet, har det en effekt å erstatte det mettede fettet ("hardt" fett fra bl.a. smør, fløte og fete kjøttvarer, som pølser og farseprodukter) med umettet fett (fra f.eks. oliven/rapsolje, fiskeolje og mandler).

Planteoljer, myk margarin, majones, fiskepålegg, nøtter, mandler, oliven, avokado, korn, frø, tran og fet fisk (laks, ørret, makrell, sild, sardiner) er rikt på umettet fett.

 Et økt fiberinntak fra særlig belgfrukter, bygg og havre, er også gunstig for kolesterolet. Hvis din mor drikker mye kaffe, bør hun sørge for å unngå kokekaffe og heller drikke filterkaffe eller pulverkaffe.  

Håper dette var til hjelp! 

Hjerte/kar

Lekkasje i høyre hjerteklaff - gravid

Hei!
Jeg ble født med en klaffefeil på høyre side av hjertet. Det ordnet kroppen opp selv og jeg ble friskmeldt da jeg var ett år. I går var jeg på en ny kontroll for å sjekke hjertet mitt. Dette fordi jeg ønsket det og fordi jeg følte det var nødvendig. Det er over 10 år siden sist, og jeg har ikke blitt innkalt til alle rutinekontrollene. I går fant de da ut av jeg hadde en lekkasje på høyre side, altså i den klaffen som det var en medfødt feil i. Jeg er nå gravid med barn nr. to, og legen som undersøkte meg synes dette gjorde det mer komplisert. Han visste ikke om dette skyldtes svangerskapet eller ikke. Det jeg da lurer på er om denne feilen bare kan komme fram nå pga. svangerskapet? Kan det da hende at jeg er "frisk" igjen når svangerskapet er over? Og hva bør jeg nå være obs på?

Jeg er normalvektig, har hatt et normalt svangerskap med en naturlig fødsel og har nå også et fint svangerskap. Jeg er utrolig mye trøtt og sliten, mye svimmelhet og hjertebank, men dette trodde jeg skyldtes svangerskapet. Utrolig vanskelig for meg å vite om dette er normalt eller om noe av dette kan komme pga. hjertet.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å svare konkret hva som er rett og galt, men jeg vil bare ha litt bedre forklaring på hva som er mulighetene.

Mvh jente 19 år

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. desember 2013
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål!

En liten lekkasje i høyre hjerteklaff (tricuspidalklaffen) er veldig vanlig, og noe veldig mange har. Det betyr ikke at hjertet er sykt, eller at du vil få noen plager grunnet denne lekkasjen. Vanligvis vil man heller ikke kontrollere små lekkasjer i tricuspidalklaffen, da de som regel ikke endrer seg/blir verre. Får man derimot symptomer som tungpustethet, nedsatt yteevne eller hevelser i kroppen, er det grunn til å oppsøke lege. Dette gjelder for ikke-gravide.

Under svangerskap skjer det en rekke forandringer i kroppen. En av dem er at blodvolumet til den gravide øker. Det blir rett og slett mer blod i kroppen, som hjertet må pumpe rundt. Dette er helt normalt. Den økte mengden med blod gjør at hjertet må jobbe litt hardere (noe som er helt normalt og godt innenfor hva hjertet tåler).

Dette vil også føre til at eventuelle minimale lekkasjer på høyre side kan bli noe større under svangerskapet. Når du har født og kroppen gradvis returnerer til sin normale tilstand, blir lekkasjen igjen mindre eller helt borte. Normalt vil en liten lekkasje i tricuspidalklaffen ikke gjøre svangerskapet komplisert.

Jeg understreker at jeg har svart generelt, basert på den informasjonen som du har sendt. For nærmere vurdering og oppfølging bør du snakke med legen igjen. Hvis legen din føler seg usikker, kan du be om vurdering fra en annen lege, ev. hos en hjertespesialist.

 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Rettigheter

Har man krav på erstatning når man har hatt tuberkulose som barn?

Hei,
Har fått spørsmål fra pasient som har hatt tuberkulose i barndommen og har hatt lange opphold på flere institusjoner for behandling. Han lurte på om det var mulighet for å få noe erstatning som følge av at han har hatt barnetuberkulose og har i etterkant hatt nedsatt funksjon. Så vidt jeg forsto har han ikke bare vært gjennom medisinsk behandling, men også operasjoner.
Jeg har forsøkt å se på ulike sider på nettet om jeg kan finne noen erstatningsmulighet, men har ikke klart å komme til noe svar. Lurer derfor på om du vet om noe.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 12. november 2013
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Eneste aktuelle erstatningsordning er rettferdsvederlag (tidligere billighetserstatning). Min erfaring er at det skal mye til for å utløse slik erstatning.

Her er informasjon om ordningen: http://www.justissekretariatene.no/nn/Innhold/Rettferdsvederlag/

Rettigheter

Særfradrag for ekstra høye sykdomsutgifter

Hei,
Jeg leser at særfradrag for ekstra høye sykdomsutgifter skal fases ut. Er det slik at 2012 er det siste året med denne ordningen? Har forsøkt å google det, men finner ikke noe konkret. Har du en link til saken?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 12. november 2013
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Dette gjelder:

"Utfasingen av særfradraget gjøres ved at det fra skatteåret 2012 ikke kan trekkes fra utgifter til tannbehandling, transport eller boligtilpasning. For utgifter som det frem til 2015 fortsatt kan gis særfradrag for, reduseres verdien av fradraget ved at:

Det i 2013 gis fradrag for 67 % av fradragsberettiget beløp og i 2014 med 33 %.

Eksempel: 10.000 i godkjent utgift. 67 % av 10.000= 6700 x 28 % (skatteeffekt)= 1876 i fradrag. Uten reduksjonen vil fradraget bli 2800."

Lunge, Kols

Kols og tannsykdom

Jeg har hørt at det er en sammenheng mellom kols og faren for å utvikle en tannsykdom. Stemmer det? Hilsen tannløs

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 11. november 2013
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for ditt spørsmål. Det stemmer at det er en sammenheng mellom kols og dårlig tannhelse.

I de senere år er det kommet flere studier som tyder på at det er en klar sammenheng mellom alvorlig kols og periodontitt, selv om årsakssammenhengen så langt ikke er klarlagt. En norsk undersøkelse viser at så mange som 44 % av alle kolspasienter har alvorlig periodontitt. Det er om lag fire ganger større hyppighet enn hos resten av befolkningen. God munnhygiene er derfor ekstra viktig hos kolssyke og det anbefales å gå regelmessig til tannlege.

Hilsen Inger

Hjerte/kar

Blodtrykksbehandling

Høyt systolisk trykk (180) , hvilepuls 100. Satt på metoprolol 50 mg. depot i 4 uker. Så fikk jeg beskjed om å kutte medisinen, ha 25 mg. i reserve hvis høy puls. Hva med blodtrykket? Målt det selv og det har økt etter medikamentslutt (158). Røyker ikke, går 1 mil pr.dag, spiser veldig sunt. Fastlegen har kun målt en gang, ingen 24 t reg. Og jeg kunne velge om jeg ville komme til kontroll?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. februar 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg mener at korrekt utredning og behandling av høyt blodtrykk er viktig. Vi vet at ubehandlet høyt blodtrykk øker faren for hjerteinfarkt, hjerneslag og nyresykdom. 

Hvis det først er sådd en mistanske om at du har høyt blodtrykk, må dette avklares skikkelig. Det bør måles ved flere anledninger, og en 24-timers registrering kan også være på sin plass. Blodprøver kan også være nødvendig. 

Jeg anbefaler deg å oppsøke legen din igjen og be om en bredere utredning av blodtrykket ditt. 

Mvh

Wasim Zahid

Rettigheter

Krav om test for førerkort

Hei, Jeg har fått diagnose hjerneinfarkt, ingen lammelser i ledd men nedsatt tale (talen går sakte, oralapraksi). Utførte 30 tester ved ergoterapeut på A-hus, klarte 29, men den siste inneholdt et krav å kunne alfabetet, noe jeg ikke kunne og aldri har gjort. Kan jeg kreve å en test uten krav at alfabetet må kunnes på rams? Ser ikke hva det har med førerkort å gjøre. Er det sykehus i Oslo-området som kan utføre slike tester (som ikke har krav å kunne alfabetet på rams)?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 22. februar 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Helsedirektoratet har laget en veileder som fylkesmannen skal bruke i sin vurdering av om helsekravene er oppfylt eller om det kan gis dispensasjon fra helsekravene.

Her er et utdrag:

Hjerneslag (hjerneblødning eller hjerneinfarkt) kan gi følgetilstander som tilsier at helsekravene ikke er oppfylt, bl.a. førlighet (se kap 25), synsfelt (homonyme utfall, se kap. 7) og kognitiv funksjon (se kap. 15). Spesielt medfører halvsidig uoppmerksomhet (neglekt) en uakseptabel trafikkrisiko. Neglekt kan være vanskelig å påvise og krever da grundig spesialistvurdering. Ved neglekt er forskriftens helsekrav ikke oppfylt, og det skal ikke gis dispensasjon. Ved kognitiv reduksjon kan nevropsykologisk vurdering være aktuelt. Ved komplekse tilstander kan spesialavdelinger/rehabiliteringsavdelinger foreta en helhetsvurdering av kjøreskikketheten. (I hvert regionale helseforetak er det minst en avdeling som har kompetanse på dette området.) I slike tilfelle bør det også foretas en grundig, praktisk kjørevurdering.

Du finne veilederen her (punkt 18.3.2)

Veileder

I retningslinger for behandling og rehabilitering av hjerneslag skriver Helsedirektoratet:

Det er særlig viktig å kartlegge kognitive funksjoner. Økt trettbarhet, nedsatt psykomotorisk tempo og mental effektivitet, generelt nedsatt intellektuell funksjon, apati og emosjonell avflating, distraherbarhet, anosognosi og reguleringsvansker, redusert innsikt og vurderingsevne, neglekt, språkvansker og apraksi, kan være følger etter hjerneslag, og kan påvirke kjøreevnen. Ved hemi-neglekt er forskriftenes krav ikke oppfylt. Det må sendes melding, og dispensasjon kan ikke påregnes.

Kjøreevne hos slagrammede som har hatt kognitive utfall bør undersøkes med validerte tester av kvalifiserte medlemmer i et tverrfaglig team: lege, ergoterapeut ev. supplert med undersøkelse hos nevropsykolog og/eller praktisk kjøreprøve.

Praktisk førerprøve kan utføres av spesielt kompetent kjørelærer i samarbeid med rehabiliteringsinstitusjon eller av trafikkstasjon. Praktisk kjøreprøve er sannsynligvis den beste ”test” når det gjelder å vurdere kjøreevne og kjøresikkerhet og bør benyttes i betydelig grad når det gjelder slagpasienter med følgetilstander etter slaget som kan påvirke kjøreevne. For høyere førerkortklasser (C1 og høyere) er helsekravene strengere, vurderingene må være mer omfattende og dispensasjonspraksis er langt mer forsiktig.

Veilederen og retningslinjene for behandling sier ikke noe konkret om den testen du har gjennomført. Men som det fremgår kan testing av språk være relevant. Men ikke nødvendigvis avgjørende for om førerkortkravene er oppfylt.

Jeg kjenner ikke godt nok til testen du tok og om andre sykehus bruker andre tester. Uansett mener jeg du har krav på å få en vurdering hos Fylkesmannen.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Kolesterolverdier

Har nylig tatt blodprøver og måleverdiene viser totalkolesterol på 3,3 og LDL kolesterol 1,9. men jeg ikke fikk tak i HDL-verdier men de sa at det var bra. Jeg lurer på om totalkolelsterolet er for lavt og om LDL eller det "dårlige" kolesterolet er greit ? Jeg har også diabetes og behandles for det med medisin, metformin.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. februar 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Høyt kolesterol øker risikoen for hjertesykdom. Dette gjelder spesielt for pasienter med diabetes. Derfor er det viktig med god behandling. Verdiene dine ser svært fine ut, og du bør bare fortsette med behandlingen din. Totalkolesterolet er ikke for lavt, og det "dårlige" kolesterolet (LDL) ser svært fint ut.  

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Angina pectoris og stress

Hei! Jeg er bypassoperert (ca 6mnd siden) og har Angina Pectoris. Vet at dette er en kronisk sykdom. Jeg har en jobb som medfører mye psykisk stress, samt at jeg er en person som av natur lett blir stresset. Hvordan vil dette påvirke sykdommen min? Vil det anbefales at jeg f.eks bytter jobb? Jeg er fhv ung til å ha en slik diagnose, fikk A.P som 45 åring. Hvordan er prognosene? Legen min sier jeg er helt frisk, men hvordan kan jeg være det når angina er kronisk?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. februar 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Angina pectoris er ikke strengt tatt en sykdom, men snarere en symptombeskrivelse. Uttrykket betyr "skarp smerte i brystet". Angina pectoris brukes om de smertene man opplever når årene på hjertet er trange. En bypass-operasjon er jo egentlig en behandling av slike smerter. Ideelt sett skal smertene bli borte etter operasjonen, for da skal de trange årene være forbigått av nye årer. Men noen pasienter blir dessverre ikke helt frie for smerter. Det kan hende at noen gjenstående årer fortsatt er trange, eller at enkelte trange partier rett og slett ikke var teknisk tilgjengelige for kirurgen. Slik restsmerter behandles da med medisiner. 

Endel pasienter forteller om angina-smerter ved stress. Årsaken kan være at stresshormonene får årene til å trekke seg sammen (spasme), og minke blodflyten. Hvis du opplever angina-smerter av å stresse, bør du nok tenke over hvordan du skal leve livet for å ha det best mulig. Om det innebærer å bytte jobb kan ikke jeg svare på, men du må selv vurdere om det er et riktig tiltak. Kanskje kan ting bedre seg med litt tilpasning på arbeidsplassen? 

Hos noen kan angina-smerter etter operasjon skyldes at det fortsatt er noen ubehandlede trange årer. Du må snakke med kardiologen din for å vurdere om det kan være årsaken. Noen ganger må pasienter få satt inn en stent i en kransåre selv etter bypass-operasjon for å bli helt kvitt smertene. 

Mvh

Wasim Zahid

Lunge, Fysisk aktivitet

Arrdannelse på lungene og uklare symptomer

Hei, har arrvev på lungene. Kan man få utslett, svette ved mye anstrengelse pga dette?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 17. februar 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Arrvev på lungene kan ha mange forskjellige årsaker. Vanligvis er det begrensningene i lungefunksjonen som følge av arrdannelse (fibrose) som bestemmer symptomene. Disse vil være mindre pust og eventuelt hoste ved anstrengelser. Man kan da også bli mer svett fordi man anstrenger seg mer. Men jeg kjenner ikke igjen utslett og svette som egne symptomer på dette. Det kan eventuelt ha sammenheng med årsaken til lungeforandringene, eller være noe helt annet.

Lunge

Hva måler vi med PEF?

Hei. Jeg lurer på om jeg kan være tett i pusten selv om jeg måler pef og den er fin? Har som regel pef på 450-500. Av og til kan jeg kjenne meg tett i pusten selv om jeg blåser normal pef- er jeg tett da eller kan det være andre grunner til at det kjennes slik ut? Jeg har astma, bruker symbicort.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 17. februar 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Det du skriver er ganske interessant og gjelder mange. PEF er en veldig enkel målemetode ved astma, og måler topphastigheten på utpusten fra lungene. Noen utvikler også teknikker ("juksing") som gir en høy PEF selv når pusten er dårlig. Vanligvis gir PEF et godt mål for hvor god eller dårlig astmaen er på det tidspunktet. Men den måler bare starthastigheten, og ikke hva som skjer i resten av pusteforløpet. Noen ganger vil man da bruke en full spirometri for å måle FEV1 som gir et enda bedre mål for hvor åpne bronkiene er gjennom resten av pusteforløpet.

I praksis er det derfor mulig å ha både normal PEF og samtidig følelse av å være tett i brystet. Men vanligvis vil PEF være et godt nok mål for de fleste med astma.

Her kan du skrive ut LHLs skjema for pef-registrering (PDF)

Rettigheter

Hjelp til bolig

Hei, jeg lurte på om bolighjelp gjelder for VGs studenter under 18 år. Jeg er syk, virkelig syk. Mine lidelser er psykologiske. Jeg har vert deprimert siden jeg var 7 år og ble diagnosert i 2012-13 med alvorlig depresjon. Jeg ble lagt inn på sykehus for selvmordsprøvelse i november 2013. Ble diagnosert med angst i 2014. Klarte ikke å gå på skolen av mesteparten 9.klasse. Ble stabil i 2015 ved hjelp av BUP. I dag har jeg diagnosene (Kronisk) Deprimert, Generelle Angst og Intens OCD. Jeg klarer ikke å bo hjemme. Det gjør meg sykere pga kontakt med mor som jeg ikke klarer å tolerere. Hva kan jeg gjøre? Hvilke rettigheter har jeg? Hvordan kan jeg rasket komme meg ut herfra?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 15. februar 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det finnes ingen egen boligordning for elever i videregående skole. I den situasjonen du er, er det mulig du kan få hjelp av barnevernet til å skaffe deg egen bolig. Kanskje kan også fastlegen din ta kontakt med helse- og omsorgstjenestene i kommunen for å høre om de kan hjelpe deg med bolig.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Ventetid på hjerterehabilitering

Hei, er det lang ventetid for rehab etter hjerteinfarkt?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. februar 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Ventetiden varierer litt mellom de ulike institusjonene, men noen steder i landet kan du komme til etter 2-3 uker, andre steder kan det være 3 mnd. ventetid. Mange av rehabiliteringsstedene ønsker at det har gått minst 4-6 uker etter infarktet. Du kan bli henvist rett fra sykehuset til en av institusjonene eller fra fastlegen din. Etter et infarkt vil vi absolutt anbefale et opphold for deg. Lykke til! 

Lunge

Kan man få tuberkulose flere ganger?

Går det an å få tuberkulose flere ganger?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 17. februar 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Vanligvis får man tuberkulosesmitte bare en gang. Hvis tuberkulose dukker opp igjen senere er det som regel oppblussing av en tidligere ikke fullstendig helbredet tuberkulose. Dette har man sett tilfeller av når eldre mennesker har fått påvist tuberkulose. Oftest har disse personene hatt tuberkulosesykdom som har blitt kuret tidligere, men ikke blitt behandlet med effektive medisiner, eller blitt smittet uten å utvikle sykdom i tidligere år. Da kan høy alder eller annen svekkende sykdom redusere immunberedskapen i kroppen slik at "sovende" tuberkelbasiller blir aktive igjen. Hvis man blir smittet en gang vil immunapparatet reagere og utvikle beredskap mot ny infeksjon av samme type. Det er derfor sjelden at ny tuberkulosesmitte opptrer hos samme person når smittevernet hos den enkelte er i orden.

Rettigheter

Rett til sykepenger?

Hei,
Jeg har snart vært sykmeldt i ett år.
Det vil si; jeg jobber 50%. Når sykdommen går ut vil jeg etter anbefaling fra legen og Nav søke om 50% uførepensjon. Hvordan er det da om jeg skulle bli syk før det har gått 26 uker? Vil jeg da bli trukket i lønn?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 02. mars 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Når sykepengene utløper vil du sannsynligvis få innvilget arbeidsavklaringspenger (AAP) mens Nav utreder om du oppfyller vilkårene for å få uførepensjon. Er situasjonen din da at du jobber  50 % og mottar 50 % AAP, vil du ikke ha rett til sykepenger om du for eksempel blir 100 % sykemeldt en periode. Isteden får du 100 % AAP.

Får du innvilget 50 % uførepensjon og fortsetter i 50 % stillling, må du være fullt arbeidsfør i 50 % stillingen i 26 uker før du på nytt har rett til sykepenger i 1 år. Men i denne perioden vil du ha rett til sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden. Blir du sammenhengende sykemeldt i mer enn 16 kalenderdager i løpet av de første 24 ukene, mister du de ukene du har opptjent.

Et eksempel: Du blir etter 18 uker sykemeldt i 17 kalenderdager. Når du begynner å jobbe igjen har du mistet de 18 ukene og har på nytt 26 uker igjen før du har opparbeidet deg fulle sykepengerettigheter.

Lunge

Kols og astma

Hei er en kvinne snart 46 ,er det normalt med forverring av kols ved varme? Tenker på våren nå som hos meg er ille.Har ikke påvist allergi. Fått diagnose kols av fastlege.Er medisinert mot det. Ved større aktivitet på jeg tung/treg i kroppen. Det snører seg sammen i brystet, det surkler, og jeg hoster opp klart og skum aktig slim.
Har Spiriva, Onbrez og Ventoline fast. Blir også verre i liggende stilling, særlig om natten. Har astma og kols samme behandling? Jeg går turer 2-3 ganger pr uke, ca 20-30 min , samt sykler på trimsykkel min 5 min pr dag. Jobber 100 % stilling som renholder og er mye sykemeldt. Hilsen Urolig .

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 05. juni 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Kols og astma likner på hverandre, men til forskjell fra astma blir pusten aldri helt bra ved kols. Noen har nok en kombinasjon av begge deler. Kols kjennetegnes ved tung pust ved anstrengelser, ofte hoste, og mest problemer om morgenen og første del av dagen. Da kan man nok føle seg generelt ute av form, og det er vanskelig å komme i gang. Tilstanden kan svinge, ofte avhengig av temperatur og fuktighetsgrad i luften. Som ved astma kan man få tetthet i brystet med mer piping og hoste ved anstrengelse, forkjølelse og eksponering for luftforurensing og sterke lukter. Når man ligger ned vil magen trykke opp mot lungene. Hos noen personer kan det føles ubehagelig fordi lungene da må puste med mindre luft. Samtidig kan luftveiene ved kols bli noe trangere i deler av lungen.

Behandlingen du bruker høres fornuftig ut, men må oftest tilpasses den enkelte over tid for å sikre best mulig effekt. Den kan likne på astmabehandling, men i de senere år er det kommet mer kols-spesifikke medisiner, slik at behandlingsoppleggene blir mer forskjellige.

Fysisk aktivitet er alltid viktig for å sikre at kroppen fungerer best mulig og nyttiggjør seg surstoffet fra lungene mest mulig effektivt.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem