Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Strålebehandling og ICD

Kan det være farligt med strålebehandling når man har hjerteproblemer og innsatt ICD ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er en viss risiko med strålebehandling hvis du har ICD. ICD-en blir ikke ødelagt, men programmeringen kan bli forstyrret slik at den ikke fungerer som den skal. Strålebehandling bør derfor koordineres med en hjertespesialist som kan sjekke ICD-en i etterkant av hver stråling for å sjekke at den fortsatt fungerer som den skal.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Pacemaker og høyt kolesterol

Hei En dag på vei til skolen besvimte jeg. Tenkte ikke noe videre over dette - før et par dager etter, da jeg fikk hodepine og ble kvalm. Ringte legevakten og spurte hva jeg skulle gjøre. De ville ha meg inn en tur, denne turen endte med innleggelse og døgnregistrering av hjertet. Dagen etter fikk jeg beskjed om at jeg hadde hatt hvilepuls på 32, og at de ville operere inn en pacemaker. Det ble gjort 2 mnd etterpå. Har alltid hatt lav hvilepuls, og levd godt med det. vanlig hvilepuls er cirka 45 på meg. Så fikk jeg vite at jeg har litt høyt kolesterol, ikke alarmerende høyt, men litt høyt sa min fastlege. Allikevel høyt nok til at fastlege vil starte med medisinering. Jeg sa nei, vil se om det hjelper med kostholdsomlegging. Nå spiser jeg jo veldig rett fra før, men noe kan jeg nok endre litt på ( går helst på sjokolade, kaker og slike ting).

Så til mitt spørsmål; Gjør alt dette meg mere utsatt for slag, propp og slikt noe?? Det kan jo handle om gener for høyt kolesterol. Jeg røyker ikke, har ikke bil så jeg får mye bevegelse og trim hver dag, er ikke overvektig.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Kolesterol er en av flere risikofaktorer for hjerneslag og hjerteinfarkt. Høyt kolesterol i seg selv er ikke nødvendigsvis nok til å øke den totale risikoen. Før vi igangsetter kolesterolbehandling med medisiner gjør vi en en helhetlig vurdering av pasienten. Blodtrykk, røykestatus, kolesterolnivå, høyde/vekt og andre sykdommer tas også med i vurderingen. Det finnes ulike risikokalkulatorer på nettet som kan si noe om du bør ha kolestersenkende medisiner eller ikke. Du kan prøve en selv her:

HJERTERISIKO

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lekkasjer i klaffene

Hei. Har lekkasje i tre av hjerteklaffene hvor to av dem klassifiseres som små og en rett under middels. I fjor var det kun en klaff som hadde lekkasje. Dvs det har kommet to nye på ganske kort tid. Jeg hadde en lengre periode med svimmelhet og besvimelsestendenser spesielt under aktivitet. Det har gitt og har ikke hatt noen symptomer på ca et halvt år. Var på ul av hjertet nylig og skal til kontroll igjen om tre år. Det jeg lurer på er: Er det smart å trene? Kan det føre til overbelasting? Trener intensive idretter (squash og cageball et par ganger i uken) Jeg merker at jeg ble litt engstelig etter disse to nye lekkasjene. Føler at jeg er "litt på vent" til det skal bli så stor lekkasje at det kan opereres. Og at risikoen for svikt eller infarkt "lurer rett rundt hjørnet". Vil det være fornuftig å bare operere nå mens jeg fremdeles er frisk og relativt ung?( 46)

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg ser ingen grunn til å være "litt på vent". Du kan trygt trene, også med høy intensitet. Små lekkasjer er nærmest som normale å regne, og øker ikke risikoen for svikt eller infarkt. Og det er heller ikke sikkert at de to nye lekkasjene har kommet på kort tid. Det kan godt hende at de har vært der hele tiden, men at de ikke ble fanget opp på den første ultralyden. Små lekkasjer kan være vanskelige å fange opp. Det er ingen grunn til å operere små eller middels lekkasjer. Operasjon er kun aktuelt ved store lekkasjer som belaster hjertet og gir plager.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Trange halsårer

Hei! Jeg jeg er 51 år og sliter med tette årer. Fikk for tre år siden konstantert mild grad av tette årer i bena. Året etter ble jeg bypassoperert for tre tette årer til hjerte. Et halvt år etter dette fikk jeg via ultralyd på privatklinikk påvist tette halskar, særlig på høyre side (77%) v.side var litt over 50% tett. Et år etter tok jeg ny ultralyd u.s. Den viste da at h.åre var 84% tett. Dette er noe som bekymrer meg mye så jeg var på ny hos en privatklinikk som målte hastigheten i åren. Det kom også da frem at denne åren var veldig tett.

Har fått informasjon om at man ikke operere halskar så fremt man ikke har hatt ett forvarsel på slag. At beste behandling er å bruke blodfortynnende og kolesterol medisiner. Noe jeg gjør. Allikevel er jeg veldig urolig for dette og siste legen jeg var hos mente han kunne søke meg inn til operasjon fordi denne tilstanden går utover min livskvalitet. I tillegg forårsaker den søvnproblemer da jeg hører en "suselyd" i øret når jeg legger meg. Denne er ganske plagsom. Han henviste meg også til CT med kontrast som bekreftet at det var omfattende tett årer. Har derfor noen sp.mål til deg. Jeg vet at min h.åre til slutt vil tette seg helt, hva da? Min v.åre er jo også ganske tett. De to i nakken er også endel fortette, men de kan man jo ikke operere Vil tro at dette ikke er en heldig situasjon.

Hva er praksisen i andre land (Sverige, Finland, Danmark) ifh til dette? Må man ha hatt et forvarsel på slag før man operere? Jeg har også vært mye plaget av svimmelhet i det siste uten at min fastlege har funnet noen årsak til dette. Kan det være fordi jeg ikke får nok blod til hjernen? Jeg vet at risikoen for å få et slag er større med så stor fortetning i årene. Samtidig vet jeg at dette er et problem som mennesker på 70-80 år har. Så da sier det seg selv at min(e) åre(r) til slutt vil tette seg helt. I mitt hode tenker jeg at jeg bør opereres før det er for sent. Vet også at en operasjon kan utløse et slag... men hvor lenge kan jeg vente? hva tenker du om dette?

Dette er et forferdelig dilemma og plager meg virkelig. Er i full jobb og trives med det. Har snakket med fastlegen min om dette, men hun sier selv at hun ikke har nok kunnskap om dette. Henviser meg istedenfor til private eller noen som er spesialister på kar. Hva råder du meg til å gjøre?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Og takk for gode spørsmål. Vedrørende praksis i andre land. Norske leger følger internasjonale retningslinjer og vår behandling er lik den i andre vestlige land.

Kravet for operasjon er 70% tett + symptomer (drypp/slag). Grunnen til at man har disse kravene er at forskning har vist at det er hos disse pasientene kirurgi har noen fordel over medisiner alene.

Pasienter med trange halsårer men uten symptomer skal ha den beste medisinske behandlingen som mulig for å minke risikoen for hjerneslag. Dette innebærer kolesterolsenkende i høyest mulig dose, blodfortynnende medsin, god kontroll på blodtrykket, røykeslutt, lavere alkoholinntak, vektreduksjon, kondisjonstrening og et sunt kosthold, gjerne middelhavskost.

Når det er sagt, kan i enkelte tilfeller de med over 80% tetthet likevel være kandidater for operasjon. Det kan godt hende at du faller inn i denne kategorien.

Jeg synes det er viktig at du får en skikkelig vurdering hos en karkirurg på et offentlig sykehus. Det er karkirurger som er det fremste ekspertene på operasjoner, og de jobber stort sett ikke i det private. Her må fastlegen din rett og slett henvise deg sykehuset som evt. skal operere.

Mvh

Wasim Zahid

Im

Lunge

Puste inn betongstøv

Hei! Mitt spørsmål kort fortalt er om det er helsefarlig å puste inn betongstøv over lengre tid, etter det ble gjort arbeid i leiligheten. Hvor alvorlig er i så fall dette, og burde jeg finne et annet sted å bo til arbeidet er ferdig (ca 1-2 måneder)? ... Opplevde en dag at jeg nøs og fikk blodsmak i munnen, jeg sjekket om det var noe blod i nesen med litt papir, og det var det. Har flere allergier, dog ikke kraftige og er litt sensitiv mot støv generelt.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. oktober 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det er ikke lurt å bo i et hus hvor det er mye støv i luften. Betongstøv er ikke bra for lungene, og det er mulig du merker det sterkere enn mange andre fordi du er mer sensitiv. Det er vanskelig å vite hvor farlig det er, for det avhenger av mengde og tid. Men generelt sett er det ikke lurt å utsette seg for mye støv over tid hvis det er mulig å finne andre løsninger.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

Lunge

Revmatisme på lungen?

Oppfølging til spørsmål om lungesykdom og revmatisme. Jeg har dårlig lungefunksjon, ct-bilder er forenlige bl.a. med revmatisme av et eller annet slag. Jeg vet det er mange former for revmatisme, men det virker merkelig at de første symptomene skulle komme fra lungene. Jeg har ikke hatt andre symptomer på revmatisme av noe slag (fikk en masse spørsmål om div symptomer i forbindelse med dette, men hadde ikke hatt noen av dem). Utelukker det at jeg ikke har hatt andre symptomer at det er en form for revmatisme? Jeg trodde problemer med lungene kom sent i forløpet.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. oktober 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Jeg antar at det er snakk om en bindevevssykdom, men det kalles ofte revmatisme fordi det er den vanligste av bindevevssykdommene. Det er mange former som man kan si er i "familie" med hverandre, og de kan ramme forskjellige organer i kroppen. Lungene er ofte de som gir mest symptomer fordi det kan gå ut over lungefunksjonen slik at man merker pustevansker også ved mindre anstrengelser.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Plager med pust med CPAP

Hei, jeg er en kvinne på 58 år. Jeg begynte med cpap i fjor våres da jeg oppdaget at jeg hadde pustestans flere ganger i løpet av natten. Jeg er også svært følsom mot fuktighet, som også har gjort at jeg har fått store smerter i rygg, nakke , og med sterke smerter i hodet, som opplevdes som stresshodepine/ migrene. Men etter å ha begynt med cpap har jeg også fått plager med pusten på dagtid både når jeg ligger eller sitter med ryggen inntil ryggsete på stol eller sofa. Det er også om jeg sitter lent litt fra siden. Men jeg opplever også at når det er fuktighet så forverres opplevelsen av å puste. Hva kan dette være?

OBS: stemmen min har også blitt veldig hes, og det har vart over et halvt år. Kan dette være en sammenheng med pusten?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. oktober 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Søvnapnoe kan behandles effektivt med CPAP som du bruker. Det brukes flere forskjellige masker, og god tilpasning av disse betyr mye for at behandlingen skal lykkes uten for mye ubehag. Noen tåler ikke fukten som tilsettes luften hos mange av brukerne. Heshet kan skyldes irritasjon av stemmebåndet, men bør eventuelt sjekkes av ØNH-lege. Hvis du sliter med pusten om dagen, kan det være lurt å sjekke pusten med spirometri hos legen din. En lett astma kan reagere på kald fuktighet og andre ting som irriterer luftveien. Men det må du få undersøkt før man kan si at du har det.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Astma og hyppige lungebetennelser.

Hei, Jeg har astma og sliter med lungebetennelser. Jeg går på Flutiform (250mikrogram/10mikrogram) i utgangspunktet 2 dose 2 ganger daglig, samt Montekulast, Ventolin, Aerius og Cetirizin. Jeg sliter med at jeg jevnlig får lungebetennelser, etter hver gang jeg er litt forkjølet eller møter noen som hoster. Det kan fort bli 4-5 ganger i året. Jeg bor i utlandet, og har fått antibiotika hver gang, som tar det relativt effektivt. Finnes det noe måte å slippe unna disse lungebetennelsene? Astmaen er godt under kontroll i utgangspunktet.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. oktober 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Astma kan disponere for flere luftveisinfeksjoner og derved gi økt fare for lungebetennelse. Faren øker ytterligere hos de som røyker. Hvis du har lungebetennelser ofte, er det nok grunn til å sjekke om det kan gjøres noe mer. I tillegg til en gjennomgang av medisinen du bruker, kan det være interessant å undersøke om det foreligger et for lavt nivå av antistoffer i blodet. I gode faser er det ofte mulig å redusere kortisondosen som inhaleres. Doseringen av denne skal helst holdes på det laveste nivået som holder astmaen i sjakk. Men det er individuelt, og du bør ikke gjøre det uten i samråd med legen. Influensavaksine om høsten kan også være en god forebygging. Ellers hjelper det også å være fysisk aktiv for å øke slimmobiliseringen fra lungene.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar

Blodtrykksstigning

Hva kan det skyldes av at undertrykket økte fra 85 til 100 på fire dager? Jeg lå på sykehuset når det ble målt. Og flekker på lungene?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. oktober 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det er vanskelig å si noe sikkert om. Det kan være mye som påvirker blodtrykket i en sykehussituasjon. Uansett virker ikke dette som et farlig høyt undertrykk, men høyere enn det som er normalt over tid.Når trykket stiger noe i løpet av få dager er det vanlig å ta ny kontroll av blodtrykket etter en tid, hvis du ellers ikke har spesielle symptomer.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Allergi

Kan voksne vokse av seg matallergi?

Hei, Jeg er en kvinne på 24 år som stadig utvikler nye allergier. Jeg har vært allergisk siden fødsel, samt har atopisk eksem. Med alderen har allergiene blitt sterkere, og jeg har nå blant annet luftbåren nøtteallergi, og er generelt veldig allergisk mot alle typer nøtter. Jeg tåler heller ikke noe frukt, bare et fåtall grønnsaker, ingen belgfrukter/erter, er pollenallergisk samt støv, husmidd og diverse frø (chia, sesam). Jeg reagerer litt forskjellig ut i fra hvilket allergen det er, men har relativt ofte anafylaktiske sjokk. Det største problemet er at jeg stadig utvikler nye allergier. Jeg kan for eksempel spise noe om morgenen uten problem, og når jeg spiser det samme om kvelden får jeg et allergisk sjokk. Jeg bekymrer meg over at det snart ikke er noe igjen å spise, da jeg allerede må ta mye tillskudd for å få i meg nok næringsstoffer. Er dette noe som kan fortsette ut i det uendelige? Er det vanlig at allergier utvikler seg på den måten? Har jeg fortsatt sjanse til å vokse det av meg? Jeg har forøvrig også astma.

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 07. oktober 2017
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Takk for spørsmålet ditt.

Sjønner godt det er utfordrende å stadig oppleve at du reagerer på nye ting. Allergier er i endring, nye allergier oppstår og noen forsvinner. Det er vanligst at man vokser av seg allergier i barneårene og mindre vanlig i voksen alder. Men det forekommer også. i forbindelse med store hormonsvingninger i kroppen hender det allergier går over, det kan være pubertet, graviditet og overgangsalder. Så en allergi må evalueres med årene. Kryssalergier kan sving, dvs at man er mer følsom når det er mer pollen. Andre forhold som nedsatt allmentilstand og infeksjoner kan gjøre deg mer følsom.

Svar på spørsmålet ditt er at allergier kan endre seg slik du beskriver. De kan også gå over med årene men det er ikke så vanlig at vokse vokser av seg allergier. Svangerskap og overgangsalder kan endre noe.

Jeg anbefaler at du ber om veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog for å få kostråd om du syns du trenger det. Husk også at flere typer frukt og grønnsaker tåles bedre når de er kokt eller hermetisert.

Lykke til, hilsen Helle