Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Lunge

Lungeutredning

Hei mann 55 år oppvokst på gård og jobbet med jord planter og i lager. Jeg røyker ikke og har aldri røkt. Nå lurer jeg på om jeg kan ha redusert lungekapasitet eller mye støv/midd etc i lungene. målte lungene når jeg var 19 hadde da i følge test ca 75% av normal kapsistet. Jeg blir fort andpusten ,selv om jeg nå trener 4-6 ganger i uka merker jeg ingen foranding på lungekapasitet. hva syntes dere jeg bør gjøre +

Les svaret

Vår ekspert, Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut svarer

Besvart 02. oktober 2017
Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut

Hei!

Anbefaler deg å ta en ny pusteprøve hos fastlegen og event  be om en videre utredning hos lungespesialist. Det er fastlegen som må henvise deg til en slik omfattende lunge undersøkelse, hvis du ikke velger å foreta en privat konsultasjon. Det kan høres ut som det er noe som ikke stemmer.

Lykke til!

Mvh Hilde

Lunge

Hoste og økt slimdannelse

Slim i hals og hoste Jeg er en mann på 67 år med økende slimproduksjon i hals, svelg og munnhule. Har knatring ved innpust, også piping og hvesing ved pusting. Dette merkes ikke så godt på dagtid, men kommer når jeg skal legge meg for å sove og blir verre utover natten. Fortvilet over dette, da det fratar meg nattesøvnen, må opp for å hoste og spytte ut slim. Jeg har forsøkt å lese om lungesykdommer i bronkiene, men blir ikke klokere av dette. Har vært 2 ganger på LHL Glittre i år til utredning og har god pustekapasitet ved testing. Klare lungebilder. Venter nå på time for bronkoskopi, er lovet utført i okt. Blodprøver er bra, kun LD og CK er lett forhøyet. Røkte sigaretter og pipe fra ca. 15 år til 30, etter det aldri mer. Har også vært hos Øre-Nese-Hals og foretatt skopering i halsen, fant ikke noe galt, bleke slimhinner, stemmebånd fine, men moderat Laryngitt (som jo er en kronisk betennelse). I sommer er det avdekket en voksende cyste i høyre skjoldkjertel (var 6 mm i 2013 og nå 15 mm), skal til Ahus i morgen for å ta biopsi. Cysten hadde svart farge på ultralyd, er kollodial og antagelig væskefyllt. Har vært allergisk mot pollen hele livet, verst var det som barn, fikk mange ganger astmatisk anfall av å hoppe i høyet (bodde på gård). Også utslag på bjerk og salix. Yrkesaktiv i bygg- og anlegg siden 15-års alder, utsatt for mye byggestøv og isolasjonssstøv opp gjennom årene. Jeg tenker litt på astmaallergi, eller yrkesrelatert astma eller kols. Men er ikke tungpusten. Tåler ikke byggestøv eller isolasjon lenger, begynner å hoste voldsomt ved kontakt med slik type støv. Ved inntak av sterk mat begynner jeg også å hoste og slime mye. Har forsøkt Telfast i lengre perioder, men blir ikke bra av dette heller. Så jeg har kuttet ut denne medisinen. Slimet i halsen legger seg på stemmebånd og stemmen svikter mye, er litt hes og skurrete i røsten. Forøvrig har jeg fått føflekkreft, første tilfelle av MM (Malignt Melanom) i 2011, senere flere ganger og siste store operasjon var i 2016, også mange tilfeller av BCC (Basal Cellecarsinom). Heldigvis ingen spredning påvist hittil. Kan slimingen i halsen være relatert til cysten i skjoldkjertel? Virker ikke helt sannsynlig. Bruker daglig Ventoline, men synes ikke dette hjelper i det hele tatt. Greier løpetur på 7 km i bra tempo, kondisjonen er bra, selv om jeg har en liten klaffelekkasje, synes dette bidrar litt til å få opp slim. Jeg har gått litt ned i vekt i sommer, veier nå 88 kg, er 190 cm høy. I fjor høst og i vinter var jeg i perioder plaget med kraftig nattsvette, uten å finne årsak. Jeg har også arytmi på hjerte, bruker Cardizem mot dette, sammen med Micardis, gjennom mange år. Samt Albyl E. Og Nexium mot halsbrann, etter mageoperasjoner pga. svults i tynntarm og tarmslyng i 2004/2005. Har 3 store brokk som følge av dette. Hvordan kan jeg komme til bunns i problemene med knatring og hvesing og få stilt en diagnose? Og kanskje få medisiner som hjelper slik at jeg får sove på natten? Er det nødvendig med bronkoskopi, eller vil en CT av lunger gi bedre svar? Det er tatt CT av halsen uten å avdekke annet enn cysten, som ble kontrollert senere med ultralyd. Håper på et snarlig svar og råd om videre utredning, da halsplagene sliter meg ut!

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 02. oktober 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det er flere mulige årsaker til dine symptomer. Astma er fortsatt en mulighet, selv om lungefunksjonen er normal. Trykk fra en prosess i skjoldbruskkjertelen på luftrøret kan også gi slike symptomer, men da er det gjerne en større cyste som skal til. Prosess inne i luftrøret er også en mulighet. Kronisk bronkitt med økt slimdannelse kan også være en forklaring. Bronkoskopi er en god metode for å få en rask avklaring, og undersøkelsen er ikke så ille som mange vil ha det til. CT kan gjerne gjøres i tillegg, men direkte inspeksjon av innsiden av luftrøret/bronkiene med bronkoskopi er ofte det man vil velge primært. Men den ene undersøkelsen utelukker ikke den andre.

Lykke til med videre utredning!

vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Slimmobilisering

Mener dere acapella er et bedre alternativ til slimmobilisering enn mini- pep? Hvordan rengjøres den, kan den evt demonteres? Noen mulighet til måling av kraft på utpust på den?

Les svaret

Vår ekspert, Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut svarer

Besvart 02. oktober 2017
Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut

 

Vi tenker at acapella og pep har litt forskjellige virkeområder:

 

I store trekk sier jeg slik, at pep egner seg best, hvis man har vært immobilisert over litt tid, at lungevevet er noe sammenklappet pga redusert ventilasjon, eller man er i enfase, der man har svært lite pust, og derfor ikke orker å være ås mye i aktivitet, og dermed lettere kan få litt sammenfall av lungevev. Der er pep mer egnet enn en acapella.
Styrken ved en acapella er at den åpner opp luftveiene midlertidig/intermitterende, igjennom hele utpust-fasen, lettere mobiliserer slim, også fra perifere områder i, fordi man tømmer seg mer med luft, dermed letere klarer å rekruttere dette slimet. Dersom man har mye slim, og kanskje mer hyperinflasjon/emfysem, så synes jeg at acapella egner seg godt!

 

 

 

Vanlig rutine på rengjøring er skylling på varmt såpevann, og lufttørkes, men det kan også vaskes i oppvaskmasin. Det tåler ikke koking.
Demontering av acapella er kun å fjerne munnstykket, ikke noe annet. Det er ikke mulig å måle kraft på ut-pust på en acapella, men det gir ikke det helt store trykket, men det kan justeres, ved å skru på "hjulet". Det vet sikkert den som har den.

 

 

 

 

 

--
Vennlig hilsen

Ulla Pedersen
Spesialist hjerte og lungefysioterapi

MPh Helsefagvitenskap
Fagutvikler LHL-klinikkene Glittre, HTV NFF.

Hjerte/kar

Troponin-nivå

Hei, jeg lurer på hvor høyt troponin-nivå man kan overleve?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette finnes det ikke noe svar på.

Troponin er et lite protein som finnes inni hjertemuskelcellene. Ved infarkt dør disse cellene og troponinet lekker ut i blodbanen hvor det kan måles med blodprøver. Jo høyere nivåer, jo større hjerteskade. Verdiene ved infarkt varierer mellom alt fra bare 14-15 og oppover til flere hundre tusen. Hva som er absolutt høyeste nivå før hjertet dør helt er det ingen som vet.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Xarelto for å forebygge blodpropp?

Jeg brukte Eliquis ved behandling av blodpropp. Det Jeg lurer på er om jeg kan bruke Xarelto til forebygging av nye blodpropper hvis det blir aktuelt? Jeg lurer på om jeg kan bruke denne medisinen når jeg har mellomgulvsbrokk? Det virker som det er flere farlige bivirkninger ved å bruke Eliquis. Derfor ønsker jeg å bruke Xarelto hvis dette blir er tema. Hva mener dere jeg skal gjøre. Er Xarelto er godt valg for meg?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Xarelto og Eliquis er nokså likeverdige i dette henseende, men det er litt individuelt hvordan pasienter reagerer på de ulike. Noen får mindre bivirkninger av den ene typen, andre av den andre typen. Det koker ofte ned til personlig preferanse.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Årsak til gjentatt blodpropp

Hva er årsaken til at når man først har hatt en DVT, så er sjansen større til å få en eller flere DVT til i forhold til dem som ikke har hatt en DVT? Da er det snakk om at det ikke er arvelige disposisjoner inn i bilde som er årsaken til å få DVT. Men at man får det f.eks ved et beinbrudd, hormontilskudd o.l. Jeg skjønner ikke dette når den oppståtte blodproppen er behandlet så er jo blodproppen borte?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

1) Det er ikke alle arvelige disposisjoner vi kjenner til. Det kan godt hende at det finnes flere genetiske varianter som øker risikoen, men at vi bare ikke er klar over dem ennå.

2) Når du har hatt en DVT gjør det noe med der åra du hadde DVT-en i. Årer inneholder små klaffer, og disse kan blir svekket eller ødelagt av en DVT. Dette kan øke fremtidig risiko for DVT i akkurat den åra.  

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodtrykksmedisiner - flere medisiner eller økt dosering?

Hei Jeg er en mann i 50 åra som medisineres mot høyt blodtrykk og har diabetes 2. Bruker Exforge 5/160mg, Emconocor 5 mg. Mot diabetes 3x 500 g Metformin. Har fortsatt litt høyt blodtrykk hos legen på 145/75. Hjemmemåling liggende på ca 130-135/70. Legen setter meg også på Centyl 2,5mg/573mg. Er det bra? Har det ikke vært bedre å gå opp på Exforge?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Generelt bør man heller gå for flere typer enn høyere doser. Høyere doser øker faren for bivirkninger. Når det er sagt så bør man nok unngå centyl hos diabetikere da det kan føre til høyere blodsukker. Det finnes andre alternativer legen din kan velge mellom. Går man tom for alternativer, får man heller øke dosene på det man har.

Hjerte/kar

Trening med aortaaneurisme

Har Aortaaneurisme på livspulsåren. 44 mm. Kan jeg trene ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ved aortaaneurysme kan du trygt drive med trening med moderat intensitet. Dette innebærer raske gåturer, jogging og sykling med moderat tempo. Du bør unngå øvelser som fører til høyt trykk inni brystkassen, dvs tung styreketrening.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

FitBit og pacemaker

Hvordan er det å bruke fitbit-klokke, når man har pacemaker? Og hva betyr det at pacemakeren "pacer" 13 prosent?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er ufarlig å bruke FitBit hvis du har pacemaker.

Pacemakere er programmert slik at de skal virke kun hvis pulsen din blir for lav. Hva som er "for lav" er forhåndsprogrammert av legen. At den pacer i 13 prosent betyr at det har vært bruk for pacemakeren din i kun 13 prosent av slagene. Dvs, stort sett har du normal puls på egenhånd, men innimellom - 13 prosent av tiden - må pacemakeren inn å gjøre en jobb.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høy puls og ekstraslag, bruker betablokkere

Jeg har en lang historie med ekstraslag og rask puls, det startet med ekstraslag da jeg var 26 år (er 35 nå). EKG var fint men jeg ble henvist for 24-timers EKG og konsultasjon. 24-timers EKG viste noen få SVES, tok også arbeids-EKG og ultralyd som var normal. Ingen behandling aktuelt.

Plagene avtok i noen måneder, men kom så tilbake i etterkant av en kraftig luftveisinfeksjon, veldig mye ekstraslag når jeg hadde adrenalin i kroppen. Men denne gangen kom det noe nytt, etterhvert som pulsen økte ble det mer og mer ekstraslag, som gikk over i en veldig rask hjerterytme (ca 240/min) som imidlertid roet seg når jeg stoppet opp. Ingen andre symptomer enn hjertebank. Fastlegen påsto at dette var SVT og satte meg på betablokker med god effekt, både for ekstraslag og denne andre arytmien.

Men dette skapte jo en god del angst, tankene gikk til ymse ventrikkeltakykardier (CPVT og torsades de pointes, osv) selv om jeg med litt godvilje forstår at dette nok ikke stemmer. Nå, noen år senere står jeg fortsatt på betablokker (dog bekymrer det meg litt at jeg synes å opparbeide en slags toleranse for betablokkere), startet på 50 mg metoprolol og står nå på 200, uten at det påvirker verken makspuls eller hvilepuls nevneverdig, har vært gjennom 48-timers EKG, ny sykkeltest og ultralyd, med utelukkende gode resultater. EKG og blodtrykk i hvile er "textbook normal" og 110/65. Tar EKG hos fastlegen årlig. Siste hjerteundersøkelse var 3 år siden.

Holder som sagt arytmien i sjakk med betablokker, men liker ikke at jeg må øke dosen for å opprettholde effekt. Har enkelte ekstraslag, men også disse korte periodene med unormal rask puls, kan også skje om jeg ligger i sengen, pulsen stiger kanskje til 150 i noen sekunder. Undres fælt hva dette egentlig kan være for noe. Den synes å stige raskt men virker ikke som en re-entrytakykardi, da pulsen ikke går fra 50-150-50 fra ett hjerteslag til neste. Fastlegen sier bare at vi må vurdere en ny langtids-EKG, kanskje uten betablokker. Og at dette ikke virker farlig. Det plager meg imidlertid å ha dette i hodet en del, og er bekymret for at betablokker synes å miste effekt etter noe tid (på 200 mg kan jeg fortsatt få pulsen opp i 180-190).

Har du noe ide om hva denne raske pulsen kan være? Det er ikke angst, neppe sinustakykardi. Hvordan ville du forholdt deg til dette? Er det noe å utrede videre? Har som sagt hatt hjertet "på hylla" nå i tre år, men har det som sagt fortsatt i hodet og blir redd for ekstraslag siden jeg er redd for at det skal bli noe mer. Avansert terminologi i svaret er helt OK.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for interessant spørsmål.

Før man kan foreslå behandling, må man vite hva slags arytmi man har med å gjøre. Den beste måten å karakterisere en arytmi på er å fange den på et 12-kanals EKG (vanlig EKG). Da kan si mye mer om hva det er, hvor farlig det er, hva som er årsaken, og hvordan det skal behandles. Som du skjønner så er det jo sjeldent at man har arytmien så ofte at man rekker å komme til lege for å ta et skikkelig EKG. Langtids-EKG er derfor det nest beste alternativet.

Hva ville jeg gjort med deg videre? Vel, siden du har god kontroll på arytmien med betablokker så ville jeg ha understreket at dette er viktig. Med et enkelt medikament har hjertet ditt det bra. Mange finner dette beroligende og tilstrekkelig, og tenker ikke mer på det.

Siden du likevel er engstelig, hadde jeg tatt en ny utredning uten behandling om bord. Feks stoppet betablokker en ukes tid og deretter gjort langtids-EKG, AEKG og ekkokardiografi. Hvis undersøkelsene hadde vist at du har mye arytmi, hadde jeg henvist deg videre til elektrofysiologisk undersøkelse (gjøres på større universitetssykehus) av hjertet. Der fører man inn elektroder  til innsiden av hjertet og kartlegger det elektriske systemet til hjertet. Man prøver å fremprovosere arytmien og for å se nøyaktig hvor den kommer fra. Denne undersøkelsen må også gjøres uten medisiner ombord. Iblant kan finne et fokus i hjertet hvor arytmien kommer fra og "brenne det bort" slik at du blir kvitt problemet.

Er det farlig for deg å stoppe medisinen for å ta undersøkelsene? Det kan jeg ikke svare på all den tid jeg ikke vet nøyaktig hva du har. Jeg synes det beste for deg er å få deg  henvist til en kardiolog/sykehus og ta det hele derfra.

Mvh

Wasim Zahid