Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Blodpropper og pulmonal hypertensjon

Hei, Jeg er en kvinne på 52 år. Jeg har en blodlevringssykdom som har forårsaket utallige DVT'er (har aldri fått vite nøyaktig hvilken sykdom, bare at det nok er en av de arvelige mutasjonene). Jeg har kun hatt i beina og i lysken (trodde jeg!). Jeg har imidlertid hatt så mange blodpropper at jeg er ute av tellingen. Jeg er i livslang behandling med rivaroxaban. I tillegg bruker jeg kompresjonsstrømper, da venene i beina ikke fungerer ordentlig lenger. Jeg hadde en fem års periode der jeg hadde mange 'pneumonier'. I noen av de årene var jeg ikke på blodfortynnende. Flere ganger da jeg skal ha hatt 'pneumoni' hadde jeg ingen, eller kun lett, feber. Jeg var undrende til dette overfor legen, men jeg ble likevel diagnostisert med pneumoni, på klinisk bakgrunn. Det ble aldri tatt røntgen, og kun få ganger ble det utført andre parakliniske tester. Nå er jeg diagnostisert med middels pulmonal hypertensjon, middels til alvorlig lekkasje over trikuspidalklaffen, og forstørret høyre ventrikkel. Dette er forkynt til meg i et brev.

Mitt spørsmål er: Har jeg rett i at det er sannsynlig at jeg har CTEPH? Jeg har så vidt jeg vet ikke andre underliggende hjertesykdommer, eller leversykdom. Jeg har aldri røykt, så muligheten for KOLS er liten. Jeg har aldri vært stoffmisbruker. Jeg er lett overvektig (som dessverre mange kvinner på min alder), men lever et relativt sunt liv med mye grønt, og lite sukker. Jeg har stillesittende arbeid (er skribent og forfatter), men går en del tur, og går i fjellet når jeg har ferie. Jeg kan bli litt tungpustet hvis jeg anstrenger meg kraftig, noe som har avholdt meg fra å begynne på spinning, som jeg ville for å prøve å gå ned ca 10 kg i vekt.

Hvis jeg har CTEPH, og det vurderes at jeg kan opereres, hvor lang tid ventetid er det på en slik operasjon? Utføres den på Rikshospitalet?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 08. mai 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! CTEPH (chronic tromboembolic pulmonary hypertension) er en sjelden tilstand som i blant annet kan forekomme etter multiple blodpropper til lunger. Jeg forstår din mistanke ut fra historien du forteller, men tilstanden er sjelden og aktivitetsrelatert tungpust og noe forhøyet høyre sidig trykk behøver ikke å ha denne årsaken. Jeg tenker at det kan være aktuelt å utrede dette videre med spesialundesøkelser og jeg synes at du kan ta en prat med fastlegen din om henvisning til undersøkelser ved et regionsykehus. Operasjon gjøres sjelden, og da gjerne ved invalidiserende plager og forandringer i lungene som ligger tilrette for dette omfattende inngrepet. Rikshospitalet utfører pulmonal trombendarterektomi. 

Hjerte/kar

Sjekke hjerterytmeforstyrrelser

Fikk påvist hjerterytmeforstyrrelser på sykehus uten å få behandling. Begynte å spise magnesium med god virkning. Har vært bra i 18 mnd. Men det har nå kommet tilbake og er svært ubehagelig. Hvor ofte bør jeg sjekke hjertet for at det ikke er andre forandringer som trenger behandling? Har hjertesykdom i familien.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 08. mai 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. Hvis du har plagsomme rytmeforstyrrelser vil jeg anbefale at du bestiller time til legesjekk snarlig. Legen din kan ta aktuell blodprøver (inklusive magnesium), undersøke deg og evt  henvise videre til spesialist.

Hjerte/kar

Antall tråder på mitralklaffen

Hei. Hvor mange tråder ( fallskjerm m/tråder i tilknytning til mitralklaff) er tilknyttet mitralklaffen? På forhånd takk! Pedersen

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 08. mai 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. Trådene eller "chirdae tendineae" som er knyttet til mitralklaffen er festet i noen små muskler (papillemusklene) inni hjertekamrene. Papillemusklene holder trådene passelig stramme. Der er vanligvis 3 stk på høyre side og 2stk på venstre side.

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening med pacemaker

Hei Etter et hjerteinfarkt (mai 2016) med påfølgende innsetting av hjertestarter / pacemaker (September 2016) er jeg nå på egenhånd i gang med trening. Hvor ofte må jeg trene hver uke får å oppnå en helsegevinst, uten at det blir for mye?

Les svaret

Vår ekspert, Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut svarer

Besvart 08. mai 2017
Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

Tusen takk for spørsmål og så flott at du ønsker å fortsette å trene.

De første ukene etter operasjonen skal man være litt forsiktig, men etter første kontroll hvor det blir sjekket om alt fungerer som det skal kan man stort sett trene fritt. Dagens moderne pacemakere er frekvensvariable, slik at hjerterytmen styres etter brukerens aktivitetsnivå noe som er veldig positivt.  

Får å oppnå helsegevinst ved trening vil jeg anbefale deg å følge helsedirektoratets anbefalinger om 3o.minutter aktivitet om dagen på moderat intensitet eller 3 1/2 time samlet trening i løpet av en uke.

Om du utfører denne treningsmengden i gående moderat tempo vil det kunne gi helsegevinst, moderat intensitet kan beskrives som å ligge på et nivå hvor du blir litt andpusten og litt svett ved trening. Utover det vil intensitet på økten, hvor mange ganger du trener i løpet av en uke samt tidbruk pr økt spille inn. Den forebyggende effekten øker med økende aktivitetsnivå og intensitet.

Feks tilsvarer moderat gange i 30.minutter ca.150 forbrennte kalorier. Energiforbruk utover disse kaloriene vil gi en ytterligere helsegevinst. Feks vil jogging i 30.minutter(intensiteten økes) tilsvare ca dobbelt så høyt energiforbruk og dermed høyne helsegevinsten innenfor samme tidsperspektiv. 

Et annet eksempel er feks å øke varigheten på økten fra 30 til 45.minutter, dette vil føre til økt energiforbruk og dermed høyere helsegevinst.Det er også viktig å ta med seg at mange små økter kan gi like god effekt som en lang sammenhengende økt.

Hvor ofte skal jeg trene? Nå skriver du ikke noe om hvor vant du er til trening fra før eller om du er i god form eller ikke. Men som et utgangspunkt vil jeg si at hvis du klarer å trene 2-3 ganger i uken eventuellt øke etter hvert er det en god start.

Generellt:

  • Jo oftere større energiforbruk over tid - jo større helsegevinst.
  • Helsegevinsene kan ikke settes i banken, men må vedlikeholdes jevnt og trutt gjennom regelmessige treningsøkter.
  • Størst helsegevinst oppnås hos de som er i dårlig fysisk form.
  • Helsegevinsten gjelder også for de som begynner å trene i godt voksen alder.
  • Helsegevinstene har ingen nedre grense så lenge du er i aktivitet -det vil si at all trening/bevegelse er bedre enn ingen trening.

Det er også viktig med restitusjon/hvile mellom treningsøktene, slik at kroppen får tid til å hente seg inn igjen og bygge større kapasitet.

Masse lykke til med treningen!

Med vennlig hilsen

Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

 

 

 

 

  

Lunge

Slim i lungene

Har store problem med hoste og sliming fra lungene. Varierer i styrke, men er ganske konstant fra november og fram til mai/ juni. Har prøvd mange forskjellige løsninger, allergi og astmamedisinering. Føler at fastlegen ikke helt tar det alvorlig, men intens hoste med slim og mange ganger med brekninger, gjør at jeg gjerne vil videre. Forslag?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. mai 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Hoste og sliming skyldes som regel økt reaksjon i bronkiene. Hvis det er farge på slimet bør det tas en bakterieprøve, og man må eventuelt tenke på bronkiektasier. Men mest sannsynlig er det fargeløst, og da må man ofte foreta forskjellige tester for å avklare. Vanlige pusteprøver og måling av nitrogenoksyd (NO-test) i utåndingsluft, samt foreta en rtg.undersøkelse med HRCT. Det er mulig at legen vil henvise deg videre til lungespesialist som har mulighet for å utføre flere undersøkelser. Særlig hvis dette har vart en stund og ikke viser tegn til bedring.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Lungetransplantasjon i utlandet ved kols

Finnes det muligheter for lungetransplantasjon i f.eks Sveits, og hvor skal man henvende seg? Vedkommende er 69 år og har Kols grad 3/4 .

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. mai 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det gjøres lungetransplantasjoner i flere andre land i Europa, og sikkert også i Sveits. Jeg tror at jeg ville ha spurt først via lungeavdelingen på Rikhsopitalet om hvor de mener du bør spørre. Alternativt må du ta kontakt med et større sykhus i et av de aktuelle land for å høre nærmere. Det beste er nok å kontakte et større privat sykehus hvor de gjør slike transplantasjoner. Jeg sitter dessvere ikke med opplysninger om hvor du skal henvende deg. Men du vil nok få opplyst at det største problemet er å få skaffet nok donorlunger, og det gjelder for alle land i Europa. Og da blir det en prioritering hvor alder dessverre slår negativt ut. Men det har du sikkert allerede fått vite.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

Lunge

Slim i halsen

Hei! Jeg er en jente på 23 år. Jeg har opplevd omtrent hver dag det siste året at halsen tettes med slim. Jeg må hoste det opp for at det skal føles bedre, men en halvtime senere kan det ha blitt tett igjen. Ved fysisk aktivitet er da det er verst. Hva kan jeg gjøre eller bruke for å få det bort?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. mai 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Når det slimer i luftveiene er nok fordi det dannes mer slim enn normalt. Noen ganger skjer dette i etterløpet av en luftveisinfeksjon. Det er viktig å sjekke om det er farge på slimet. En annen sak er om du utsettes for røyk eller annen irriterende forurensning i luften du puster. I tillegg er det greit om du får undersøkt om du har anlegg for astma. Jeg vil råde deg til å få undersøkt lungene grundig for å avklare hva dette skyldes.

Vennlig hilsen Olav Kåre Refvem

Lunge

Sarkoidose som gir astma?

Hei Har sarkoidose, men også fått astma med lungekapasitet 58%, aldri røkt. Men jobbet i grafisk bransje med løsemidler og støv og pulver. Nå sier de at astma kommer fra sarkoidosen, stemmer det?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. mai 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det er vanskelig å si sikkert hva din nedsatte lungekapsitet kommer av. En sarkoidose som blir kronisk kan etter flere år gi arrdannelse i lungevevet.  I slike situasjoner er det ikke uvanlig at det oppstår en kronisk obstruksjon som kan oppfattes som astma eller en form for kols. En annen sak er hvor stor betydning jobben i grafisk bransje kan ha. Det er ikke mulig å besvare på sparket. Det må eventuelt vurderes nærmere med undersøkelse hos lungelege med kompetanse på yrkessykdommer i lungene.

Vennlig hilsen Olav Kåre Refvem

Lunge

Smitte av lungebetennelse?

Hei. Min mann har en kraftig lungebetennelse. Kan jeg bli smittet etter 10 dager. Han har vært på sykehuset. Jeg er engstelig for lungebetennelse siden jeg bl.a har diabetes 2 og lavt stoffskifte. Kan jeg bli sykere da. Jeg er 61 år. Er det stor mulighet for at jeg har blitt smittet. Har vært veldig forsiktig, brukt munnbind. På forhånd takk.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. mai 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Jeg regner med at din mann har fått antibiotikabehandling på sykehuset. Da er sjansen for smitte straks mye mindre. Det er riktig at diabetes kan redusere immunberedskapen litt, men det er ikke slik at en lungebetennelse hos en person automatisk gir lungebetennelse til andre som blir smittet av samme bakterie. De fleste tilfeller utvikler seg ikke, og mange får istedenfor en lettere luftveisinfeksjon. Men det er lurt å være forsiktig så lenge han hoster.

Vennlig hilsen Olav Kåre Refvem

Lunge

Smitte av mycoplasma

Hei. Min mann har mycoplasma infeksjon. Kan han ha smittet meg når det har gått 12 dager siden han ble syk? Jeg tørrhoster litt. Han ble veldig syk. Han er 63 år. Jeg har selv hatt mycoplasma 3 ganger i 40 årene. Ble ikke så syk som han. Kan jeg få det igjen eller kan jeg ha blitt immun? Jeg er takknemlig for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. mai 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Mycoplasmainfeksjoner forløper ofte lite dramatisk med en del hoste og lite feber, men kan noen ganger bli mer alvorlig hos eldre. Du er neppe helt immun selv om du har hatt infeksjonen tidligere, men vil trolig ikke få så kraftig forløp. Tørrhoste kan nettopp være tegn på at du er smittet, men har et lett forløp. Det er veldig vanlig at nærmeste familie også får smitten når et familiemedlem er blitt syk.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem