Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Lavt kolesterol

Hva kan skje om man har for lite kolesterol?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 06. april 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei!

De fleste retningslinjer for medisinsk behandling er klare på at kolesterolet ikke bør være for høyt, - dette er bygget på en rekke store forskningsstudier.

Noe forskning tyder imidlertid også på at svært lave kolesterolverdier kan settes i sammenheng med ulike sykdomstilstander som visse typer kreft, depresjon og angst. Det er også påvist tendens til lav fødselsvekt hos barnet hvis mor har svært lave kolesterolverdier. Ikke alle disse forskningsstudiene er like store/sikre, og man bør være oppmerksom på at en "tredje faktor" noen ganger kan forklare både det lave kolesterolet og sykdommen.

Dagens retningslinjer for kolesterolbehandling prøver å ta hensyn til mulige uheldige effekter ved for lavt kolesterol, og anbefaler ikke at kolesterolet skal senkes så lavt som mulig. I de pasientengruppene som har aller høyest risiko (f.eks gjennomgått hjerteinfarkt) anbefaler den europeiske hjerteorganisasjonen (ESC) at det dårlige kolesterolet (LDL) senkes til 1,8. Ved lite risiko kan LDL på 3,5 være en tilstrekkelig lav verdi.

 

 

Rettigheter

Sykepenger når arbeidsforholdet har opphørt

Hei, hvorfor er det slik at dersom en er sykemeldt etter endt foreldrepermisjon og ikke har en jobb å komme tilbake til, så får en 65% av sykepengegrunnlaget, og ikke 100%?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 06. april 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Dette er en generell regel. Alle som fortsatt oppfyller vilkårene for å få sykepenger, men ikke har et arbeidsforhold, får 65 % av sykepengegrunnlaget.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Lyder fra mekanisk klaff

Dame på 60 år. Aorta klaffen ble byttet med en mekanisk hjerteklaff nov 15. Lurer på hvorfor det noen ganger går dager uten at jeg hører den. Andre ganger hører jeg den veldig .

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 05. april 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

En mekanisk klaff er laget av metall og lager en klikkelyd hver gang den åpner og lukker seg. Iblant kan man selv høre disse lydene, andre ganger ikke. Det avhenger av stilling, leie etc. Noen hører lydene bedre når de ligger, mens det andre ganger kan avhenge av i hvilken stilling du ligger.

Legen skal i hvert fall alltid kunne høre klikkelyden med stetoskopet sitt. Hvis legen ikke hører tydlige ventilklikk kan det være noe feil på klaffen. Da må pasienten inn på sykehus og få undersøkt hjertet. Hvis du er usikker på om klaffen din er ok, bør du gå til fastlegen og få vedkommende til å lytte på hjertet ditt.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hormoner og hjertet

Kan hormoner osv gjøre at mine hjerterytmeforstyrrelser blir verre..Eller vil komme mer anfall de dagene det nærmer seg menstruasjon? Hilsen desperat etter å få svar på min dårlige helse.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 05. april 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hjerterytmeforstyrrelser kan være så mangt og det samme kan sies om hormoner. Endel hormoner påvirker hjertet og kan også gi enkelte typer hjerterytmeforstyrrelser. Hvis du enten har for høyt stoffskifte, eller får for høye doser med medisiner mot lavt stoffskifte, kan hjertet gå for fort og du kan få hjerterytmeforstyrrelse. Adrenalin er et annet hormon som påvirker hjerterytmen.

De kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron påvirker også hjerterytmen. Forskning har vist en sammenheng mellom menstruasjonssyklus og økt hyppighet av hjerterytmeforstyrrelser hos enkelte kvinner.

Hvordan dette skal behandles eller håndteres er jeg mer usikker på. Om det vil hjelpe med feks p-piller eller hormontilskudd vet jeg heller ikke. Kanskje det kan være en ide å høre med en gynekolog? Uansett så kan kjønnshormoner i hvert være en mulig forklaring på rytmeproblemene dine.

Mvh

Wasim Zahid

Lunge

Klima og lungekapasitet

Jeg er en mann på 49 år, har fått påvist dårlig lungekapasitet pga dobbeltsidig lungebetennelse og virus på lungene i februar i fjor. Lå 16 døgn UNN, har vært til regelmessig kontroller siden. Siste kontroll ble gjennomført 10 februar i år. Legene sier at lungene er fine, men at lungekapasiten er og blir dårlig for evig og alltid. Da lurer jeg på om det er bedre for meg å flytte fra nord til f.eks. Sørlandet, pga bedre klima, eller har det ikke noe å si hvor i landet jeg bor?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 05. april 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er litt vanskelig å svare på da jeg ikke vet nøyaktig hvorfor lungekapasiteten din er redusert. En lungebetennelse i seg selv skal ikke gi varig redusert lungefunksjon. Kan det være noe annet i tillegg? Har du røyket før? Eller vært utsatt for støv etc i forbindelse med arbeid? Hvis lungene dine er redusert fordi de reagerer på kulde kan det jo tenkes at varmere klima hjelper. Men dette bør du vite helt sikkert før du gjør et så drastisk tiltak som å flytte.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høy puls og hjertebank

Hei. Jeg er en kvinne på 28 år, tidligere frisk, bortsett fra diabetes type 2 som er velregulert med medisiner. Jeg har det siste halve året registrert at jeg ofte er takykard. Jeg har hvilepuls på 70-90, men det skal ingen ting for at pulsen min løper opp i godt over 100. Eksempelvis hadde jeg 120 i puls da jeg satt i en stol og snakket tidligere i dag. Det er verdt å bemerke at pulsen er regelmessig. De tre siste dagene har jeg begynt å kjenne veldig på ekstraslag. Disse kjennes som palpitasjoner, ekstra harde og raske slag i brystet, samtidig som noe som kjennes som et opphold ved å palpere pulsen i a.radialis. Disse ekstraslagene har vært plagsomme ved at jeg blir engstelig og de kommer svært ofte og de er så tydelige at jeg ikke klarer å ignorere det. På en time kan jeg anslagsvis ha rundt 100 ekstraslag. En annen time kan det være nede i 2. Jeg merker de ikke når jeg sover, heldigvis. Jeg har vært hos legen med dette i dag, men jeg har følelsen av å ikke bli tatt alvorlig. Hun lyttet på meg i ett minutt og palperte pulsen min. Da hadde jeg selvfølgelig ingen ekstraslag. Hun bemerket at jeg hadde regelmessig, men rask (120-130) puls. Hun sa at vi ikke skulle gjøre noe med det, men at hvis det vedvarer skal vi prøve en liten dose med betablokkere. Jeg klarer ikke helt å slå meg til ro med dette.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 05. april 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for detaljert beskrivelse.

Jeg synes du bør utredes videre. Det kan hende at du har en eller annen form for hjerterytmeforstyrrelse som kan trenge spesifikk behandling.

Hos fastlegen bør du få tatt vanlig hvile-EKG, blodtrykk og generelle blodprøver. Deretter synes jeg fastlegen din skal henvise deg til sykehus eller spesialist for en langtids-EKG registrering. Da går man med et EKG apparat i opptil flere dager og evt. rytmefeil blir fanget opp og dokumentert. Da er det mye lettere å vite hva man har med å gjøre, og hva behandlingen videre skal bli.

Mvh

Wasim Zahid

Lunge

Astma og kortisontabletter

Hei!
Jeg har moderat astma og er ganske forkjøla nå. Har fulgt min astma plan med opptrapping av forebyggende medisiner, har forstøver også. Jeg blir så usikkér fordi det står at jeg kan ta kortison tabletter når jeg er forkjøla men legen skrev ut dexmetasone til meg. Hva er det ? Jeg har bare brukt å få prednisolon.

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 05. april 2017
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen!
Deksametason tilhører en gruppe legemidler som kalles kortikosteroider i likhet med Prednisolon.Tablettene som heter Dexametason Abcur brukes hovedsakelig ved intensivbehandling av betennelsestilstander og visse allergiske reaksjoner. Hvorfor du har fått disse tablettene istedenfor Prednisolon tabletter må du spørre din lege om.

Her kan du lese om Dexametason Abcur

Vennlig hilsen

Grethe Amdal

 

 

 

 

 

 

 

Lunge

Astmabehandling hos barn

Min sønn på 3 år har astma og bruker en blå astmamedisin. Jeg mener han bør bli medisinert minimum 1 gang om dagen, men andre sier at den blå astmamedisiner er en akutt medisin og skal kun brukes når han får anfall... Hva er rett bruk av astmamedisin?

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 05. april 2017
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen!

For barn under 5 år, er det vanlig å starte med en anfallsmedisin(blå)som f.eks Airomir, Bricanyl eller Ventoline. Kortison til inhalasjon gis i perioder ved betydelige symptomer, men også ved milde plager som kommer ofte, og særlig hvis barnet har mye symptomer om natten. Du skal ha fått et såkalt egenbehandlingsskjema som har en oversikt over barnets faste daglige medisiner og hva som skal gis hvis astmaen blir verre.  
Skjemaet må være så detaljert at det ikke er noen tvil om hvilke doser som skal gis. Det må også stå hva man skal gjøre hvis behandlingen ikke virker.
Om du opplever at han ikke har god nok effekt av medisinene han får nå, må du kontakte lege igjen for ny vurdering. Astma er en indivduell sykdom og derfor må behandlingen tilpasses hver enkelt.

Du kan lese mer om astma hos barn her

Ring oss gjerne på rådgivningstelefonen vår også om du ønsker en prat rundt dette.

Lykke til!

Vennlig hilsen

Grethe Amdal

Allergi

Allergi mot frukt

Er allergisk mot hasselnøtter. Når jeg spiser dette får jeg en tydelig og klar reaksjon. Kjenner det på epler, men ikke så tydelig. Kjenner det på enkelte andre frukt og grønnsaker. Liker godt frukt og grønnsaker, men vet ikke helt hva jeg tåler eller ikke. Hvordan kan jeg finne ut det?

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 05. april 2017
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Det du beskriver er klassisk kryssallergi. Mange nøtteallergikere reagerer på enkelte rå grønnsaker og frukt. Det er gjerne stenfrukt som fersken, mandler (som er en stenfrukt ikke en nøtt) epler, pærer, rå gulrøtter, krydderurterer ol.  Noen tåler gule epler bedre enn grønne og røde.

Oppvarming endrer proteinene i frukt og grønt så mange tåler bakte, kokt og hermetisert frukt og grønnsaker. Den eneste måten å finne det ut på er å prøve seg frem. Det er ikke nødvendig å unnggå noe for sikkerhets skyld, bare det som gir symptomer og ubehag.

Lykke til, hilsen Helle