Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk etter fødsel

Hei. Er ei dame på 30 år som fikk høyt blodtrykk under svangerskap. Sliter enda med høyt blodtrykk og går på 200 mg trandate x2. Ligger enda på 140/105 - 150/110. Hva annet kan jeg gjøre en å øke dosen trandate? Er 3 år siden fødsel.. Mvh Dame30

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. mars 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Høyt blodtrykk over flere år øker risikoen for hjerneslag, hjerteinfarkt og nyresykdom. Det er derfor viktig å behandle høyt blodtrykk.

Dette gjøres både med livsstilstilak (mosjon, kosthold, vektreduksjon hvis aktuelt) og medisiner. Trandate er kun en av veldig mange tilgjengelige medisiner mot høyt blodtrykk. Du må snakke med fastlegen din og få satt sammen et regime som gjør at trykket kommer ned.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodpropp i øyet

Jeg har hos øyelege fått påvist at det kan være en fare for blodpropp i øye. Det er derfor anbefalt å forebygge med Albyl E. Øyenlegen anbefalte en lav dose, 1 tablett i uka. Fastlegen min, som har foreskrevet resepten har skrevet 1 tablett daglig. Jeg har sjekket med begge hvor de henviser til hverandre, uten at jeg har blitt noe klokere. Jeg vil ta lavest mulig dose. Hva anbefaler du?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. mars 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg skjønner at du er forvirret for her finnes det ikke noe entydig svar. Når det gjelder øyeblodproppen i seg selv, så finnes det ingen spesifikk behandling. Men det viser seg at pasienter som får blodpropp i en pulsåre til øyet gjerne også har andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Mange leger vil derfor anbefale litt forebyggende blodfortynnende behandling. Ikke bare for å forebygge fremtidig propper i øyet, men også for å redusere risiko for feks slag og hjerteinfarkt. Hvorvidt du skal ha slik behandling, må avgjøres av din lege.

Skal man først bruke Albyl-E, så skal den tas daglig, ikke ukentlig.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høy puls og andre plager ved HCM

Hei. Har HCM med god EF-funksjon(58) og er riktig medisinert. Opplever likevel stadige episoder med høy puls, utmattethet, lav saturasjon og brystsmerter. Hva kan gjøres ift dette?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. mars 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

HCM er en genetisk sykdom som rammer hjertemuskulaturen og gjør at den blir tykkere. Dette går utover hjertefunksjonen, men kan også øke risikoen for å utvikle hjerterytmeforstyrrelser. Spesielt gjelder det en type forstyrrelse som heter ventrikkeltakykardi (VT). Pasienter med HCM kan ofte rammes av VT. Man opplever da veldig høy puls, og noen kan bli svimle eller besvime. I verste fall kan en VT utvikle seg til en hjertestans.

Det er ikke sikkert at du har VT, men hvis du har episoder med høy puls må dette sjekkes. Du må snakke med kardiologen din og be om en utredning av dette. Vanligvis vil det være aktuelt å gjøre en langtids EKG-registrering, for å se hva slags hjerterytme du har når du opplever høy puls.

Symptomene du ellers beskriver sees gjerne hos pasienter med HCM. Behandlingen består som regel av bedre regulering av medisinene. Hos noen pasienter, hvor hjertemuskelen blir så tykk at den kommer i veien for blodflyten, kan kirurgi være et alternativ. Hos andre pasienter kan deler av hjertemuskelen også reduserer med å skape et kontrollert infarkt (PTSMA), for å minke på symptomene. Men om dette gjelder deg, kan kun din hjertespesialist svare på.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Nye symptomer på hjerneslag eller spasmer?

Hei Har en mann som fikk hjerneslag for 3 uker siden (blodpropp). Han kom inn med lammelser i hele høyre side og uten tale. Pga svært rask hjelp var han fysisk symptomfri etter to dager med unntak av en følelsesløs ytre del av pekefinger. Men har fått påvist varlige skader i hjernen som følge av slaget. Her for leden klarte han plutselig ikke å sprike med fingrene. De var liksom "låst" og han hadde vansker med å bevege håndleddet fra side til side. Den verste "låsningen" gikk over etter noen timer, men han har fortsatt (dagen etter) vansker med å sprike med fingrene. Jeg er redd for at dette er symptom på tilbakefall, men har også lest at det kan oppstå kramper/spasmer etter hjerneslag. Hva er sannsynlig? Oppstår slike spasmer kun i helt lammede kroppsdeler?

Les svaret

Vår ekspert, Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier svarer

Besvart 10. mars 2017
Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier

Hei, og takk for spørsmål.

Følgetilstander etter hjerneslag kan variere noe etter det akutte forløpet. Dersom man ellers er sliten eller får en infeksjon kan de symptomene man hadde forsterkes og bli mer fremtredende. Spasmer eller kramper kan være en av disse. Samtidig kan man også få nye hjerneslag. Som du skriver kan det være vanskelig å skille mellom hva som er nytt og hva som er forsterking av tidligere symptomer.

Dersom symptomene kommer plutselig anbefaler jeg dere å ta kontakt med 113 å beskrive disse. Dette kan føre til at en tar unødig kontakt med helsevesenet men det er bedre enn å gå glipp av verdifull behandling. Over tid vil dere kunne kjenne igjen hvilke symptomer som er en del av normalsituasjonen og hva som eventuellt er helt nye symptomer.

Spasmer kan komme i både delvis og  helt lammede kroppsdeler. Men for å få vurdert om det er helt nye symptomer anbefaler jeg kontakt med lege.

Hjerte/kar

Atrieflimmer og kalium, magnesium og salt.

Atrieflimmer og kalium Hei Lurer på om moderat lav kaliun, dvs over 3, kan provosere fram atrieflimmer? Er det noen sammenheng mellom magnesium og anfall? Kan salt påvirke anfall?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 09. mars 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Det er studier som finner at noe lav kalium (<3,5) øker risikoen for atrieflimmeranfall. Lave magnesiumverdier antas også å kunne provosere frem anfall, men effekten av magnesiumtilskudd må nok betegnes som usikker for de fleste brukerne. Vanlig salt påvirker væskebalansen i kroppen som igjen vil påvirke hjertet og i teorien kan "trigge" anfall med atrieflimmer. Av flere grunner er det fornuftig å prøve å begrense saltinntaket til 5 g/dag (helsedirektoratet.no)

Hjerte/kar

Bicuspid aortaklaff, oppdaget etter funn av bilyd på sesjon.

Hei Under sesjon ble det hørt en bilyd på hjerte. I etterkant har jeg vært til ultralyd undersøkelse og det ble påvist medfødt hjerteklaff feil. I følge legen var dette en forholdsvis vanlig feil (2 seil i stede for 3). Var ikke noe å bli engstelig for , og skulle leve som normalt. Ville bli innkalt til årlige kontroller. Er 19 år og driver aktiv idrett /langrenn. Så spørsmålet mitt er da hvordan jeg skal forholde meg til trening og idrett

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 09. mars 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Du har nok bicuspid aortaklaff. Det betyr at klaffen mellom hjertet og pulsåren har to såkalte "cusper" i stedet for tre.

Regelmessige kontroller er fornuftig, fordi man hos enkelte, over mange år, kan se en viss tendens til kalkdannelse på klaffen eller påvirkning av størrelsen på pulsårene.

Legen som undersøkte deg har forklart dette godt, og du kan leve helt som normalt og drive aktivt med alle typer sport uten bekymring.

Hjerte/kar

Varierende hyppighet av atrieflimmer anfall

Atrieflimmer Hei Jeg har hatt atrieflimmer i mange år. I enkelte perioder har jeg hatt hyppige anfall, flere anfall i uken. Jeg har også hatt perioder hvor jeg ikke har hatt anfall på 2-3 måneder. I periodene med hyppige anfall føles det som om hjertet ikke "sitter helt fast i sporet". I de gode peroidene føles det som om hjertet sitter skikkelig på plass, og jeg kjenner ikke at det banker. Hvorfor er det slik at hyppigheten av anfallene kan variere slik?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 09. mars 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Hjertet påvirkes av en rekke nervefibre, av hormoner og blodstrøms endringer som kan bidra til å utløse anfall. Variasjonene i varighet og hyppighet av atrieflimmer er veldig forskjellig fra person til person, og man må ofte gjøre eget "detektivarbeide" for å finne ut hva som "trigger" anfall. Typisk har man mer anfall i perioder med mye stress, lite søvn, ekstra mye trening eller sykdom. Noen får anfall ved inntak av alkohol eller kaffe. Andre må slå seg til ro med at det ikke finnes noe klart mønster. Dersom du har hyppige anfall vil jeg anbefale at du tar en prat med legen din om behandlingsmuligheter.

Hjerte/kar

DVT i foten. Trenger jeg å engste meg for lang flytur?

Etter en Dvt i foten og bruker støttestrømper og tar en blodfortynnende sprøyte med Klexane eller Fragmin en time før flytur, er det da sikkert å ta en flytur på 6 timer da. Vil også drikke mye vann og bevege meg litt rundt i kabinen. Har blitt litt redd etter denne opplevelsen her men har tenkt å prøve meg på en ferietur til sommeren. Trenger jeg å engste meg ?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 09. mars 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Med blodfortynnende, støttestrømper og bevegelse under flyturen så kan du trygt reise, uten å engste deg. Mange trenger heller ikke blodfortynnende, men dette må diskuteres med legen din. God tur!

Hjerte/kar

Støttestrømper etter DVT.

Etter en Dvt i leggen anbefaler dere at man da daglig bruker støttestrømper for å forhindre nye blodpropper. Er klasse 1 eller 2 aktuelle da ?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 09. mars 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Vi anbefaler støttestrømper ved lengre flyreiser når du har hatt DVT.

Velg da klasse 2 som gir 20-30 mmhg kompresjon. Støttestrømper til daglig kan gi beskyttelse mot hevelse og sårdannelse i huden, men har liten effekt for å forhindre nye blodpropper.

Hjerte/kar

Inappropriate sinus tachycardia

Hei! Jeg er en kvinne på 27 år og har nylig fått en ny diagnose: Inappropriate sinus tachycardia. Fra før har jeg diagnosene Cøliaki, fibromyalgi, primær lymfødem, lymfocytær kolitt, polynevropati og uspesifisert bindevevssykdom. Det jeg lurer på er litt generell informasjon om diagnosen siden legen jeg var hos på Ullevål ikke hadde så mye kunnskap om diagnosen. Jeg lurer også litt på hvilke medisiner som kan brukes for å få ned pulsen. Sånn som det er nå ligger pulsen i gj. snitt på 130 ved en døgnmåling. Går jeg for eksempel 100 meter til postkassen går pulsen opp til 180-200. Dette gjør at hverdagen min blir veldig vanskelig og størsteparten av døgnet blir tilbragt på sofaen eller i senga. Jeg har til nå prøvd et par ulike betablokkere. Jeg lurer også på om det finnes noen leger i Oslo-området som har kompetanse?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 09. mars 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Inappropriate sinus tachycardia er en tilstand hvor vi foreløpig har begrenset kunnskap. Tilstanden er en såkaldt atrial takykardi. Dette betyr at hjerteslagene utgår fra hjertets forkamre eller atrier, hvor sinusknuten ligger. Sinusknuten har celler som kan danne en elektrisk impuls som starter hjerteslaget. Fra sinusknuten følger den elektriske impulsen så et slags ledningssystem som skal sikre at hele hjertet trekker sig sammen på riktig måte når hjertet slår.

Årsaken til en rytmeforstyrrelse av din type kan skyldes øket aktivitet i sinusknuten eller en ”kortslutning” i ledningssystemet. Det er vanlig å behandle dette med rytmeregulerende medisin, f.eks. en betablokker som selo-zok. I enkelte tilfeller kan man vurdere om det er grunnlag for å kartlegge og "brenne over" (abladere) områder i ledningssystemet som skaper problemene.  Det er nok flere kardiologer i Oslo-området som har kompetanse på dette. Legene som jobber med såkalt elektrofysiologisk utredning på de store sykehusene har nok mest spesialkompetanse.