Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Spasme-angina

Hei
Jeg er en dame på 46 år som etter mange års sykdom endelig har fått diagnosen spasme angina. Etter at jeg startet med medisin mot dette har jeg fått ett nytt liv. Men jeg synes det er lite å lese om dette og jeg finner heller ingen informasjon her på denne siden om dette. Kan dere hjelpe meg med litt oppdatering på dette?

Mvh
AKJ

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det faglige navnet på spasme-angina er "Prinzmetal angina". Skriver du det i søkemotoren, får du opp mange treff. Her er litt informasjon på norsk

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Lege

Hjerte/kar, Lunge

Vann på lungene

Min bror som er 68 år.har i februar 2013 fått vann opphoping i venstre lunge. Han måtte tappe ut vannet fra venstre lunge 3 ganger ( februar og april)siste gang i november 2013 på sykehuset.
Det er ikke påvist vannopphoping i andre deler av kroppen.
Han fikk hjertemedisiner og diuretika.
Han har hatt hjerteinfarkt i 2000 og stent behandling i 2001.

For å finne ut årsaken til dette vil jeg at han skal komme til meg i Norge, han bor i utlandet, sør Europa.

Jeg vil gjerne vite hvor farlig er det for han å reise med fly med tanke på at han har vannopphoping i lenge og mulig hjertesvikt??
Han er ikke fått beskjed fra leger om hva dette skyldes, som jeg synes er skremmende.

Vil en fly reise forverre tilstanden i lungen og hjerte med tanke på lufttrykket og høyden, reise vil være ca. 3 timer?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Vann rundt lungene, på fagspråket kalt pleuravæske, kan forårsakes flere ulike sykdommer. Det er alltid viktig å finne ut hvorfor pasienten har pleuravæske. Du skriver at han har hatt hjertesykdom. Ut i fra det du skriver, virker det også som om legene hans mener det er hjertesykdom som er årsaken til at han har pleuravæske nå (her må jeg imidlertid ta et forbehold, da jeg ikke sikkert vet hva legene hans mener). 

Du spør om det er trygt for ham å reise med fly til Norge, i fall han skulle ha hjertesvikt. Det er vanskelig å svare på da jeg ikke vet nøyaktig hvor syk han er. Hvis tilstanden ikke er alvorlig, dvs at han nå etter behandling er oppegående og kan bevege seg relativt fritt uten å få pustebesvær, vil sannsynligvis en flytur gå greit. Har han derimot mer alvorlig sykdom, og til og med bruker oksygen, kan han oppleve ubehag i flyet. Da er det viktig å ha en dialog med flyselskapet på forhånd, slik at de kan legge forholdene til rette. 

Jeg ville bedt om at hans leger, som kjenner ham best, uttaler seg om det er greit å fly. 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Lege.

Hjerte/kar, Kosthold

Ingefær og blodfortynnende medisiner

Får jeg spise ingefær når jeg har hatt hjerteinfarkt og tar blodfortynnene medisiner?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 15. januar 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen din. Det er viktig å være bevisst på kostholdet når man bruker blodfortynnende medisiner. Ingefær kan påvirke INR-verdien, og man bør derforvære forsiktig med bruken. Hvis du velger å spise ingefær bør du kontrollere INR- verdiene hyppigere enn du ellers ville ha gjort.

Hilsen Inger

Kosthold

Er kokosfett bra eller farlig fett?

Hei

Jeg lurer på om man vet noe mer ift kokosfett.
Dette er mettet fett, men noen påstår st dette ikke er farlig fett.
Hva er riktig?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 15. januar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei! Dette er et interessant spørsmål, ettersom kokosfett ser ut til å ha blitt ganske populært i det siste.

Som du skriver, er kokosfett rikt på mettet fett. I 100 gram kokosolje, er det over omtrent 86,5 gram mettet fett. Til sammenlikning har meierismør 54 gram mettet fett per 100 gram. Kokosolje har også rundt 8 gram umettet fett.

Fettsyrer

“Mettet fett” er egentlig en samlebetegnelse for mange ulike mettede fettsyrer. De mettede fettsyrene som har størst betydning for kolesterolet i blodet kalles laurinsyre, myristinsyre og palmitinsyre. Det er også disse mettede fettsyrene folk flest spiser mest av. Den viktigste fettsyren i kokosolje er laurinsyre, som har en noe mindre kolesteroløkende effekt enn myristinsyre og palmitinsyre.

Kolesterol

Laurinsyre, som det er mye av i kokosfettet, øker LDL-kolesterolet (det “dårlige” kolesterolet) men også og “det gode” HDL-kolesterolet. Om økningen av HDL-kolesterolet veier opp for økningen av LDL-kolesterolet, er imidlertid uvisst.

I forsøk med kokosolje på mennesker, har det vært vist at kokosolje øker kolesterolet sammenliknet med oksefett og saflorolje. Det er også vist at kokosolje øker kolesterolet sammenliknet med palmeolje og maisolje, men at det ikke har noen effekt på forholdet mellom LDL- og HDL-kolesterolet. Det kan imidlertid se ut til at kokosolje gir lavere kolesterol sammenliknet med smør. Men det finnes veldig lite forskning å forholde seg til, spesielt når det gjelder personer med høyt kolesterol eller hjertesykdom.

Om kokosolje er bra eller dårlig kommer altså an på hva man sammenlikner det med. Kokosolje er kanskje ikke like skadelig som andre kilder til mettet fett eller trans-fett, men det er mest av alt dosen som avgjør hvor trygt noe er.

Én spiseskje kokosolje har for øvrig ca. 117 kalorier, 14 gram fett, og nesten ingen vitaminer eller mineraler.

Vekt

Noen hevder at kokosfett er slankende, men det finnes det ikke dokumentasjon på. Det er gjort en studie av kvinner fra Brasil, hvor én gruppe tok 2 spiseskjeer med kokosolje hver dag og den andre gruppen tok 2 spiseskjeer med soyaolje. Begge gruppene gikk samtidig på en lavkaloridiett og gikk tur 50 minutter per dag. Etter 12 uker hadde begge grupper gått ned omtrent like mye i vekt. Denne studien ble publisert i 2009, og siden har det ikke kommet noen ny forskning på om kokosfett er bra for vekta. 

Lunge

Antitrypsinmangel

Hei jeg er 45 år har kols grad 4 og Alfa 1 Antitrypsin mangel type ZZ.Dette er den verste graden, men hva er nivåene/gradene her.Vanskelig og finne ut noe om dette som jeg klarer og forstå.Det meste jeg finner er alt for teknisk.Jeg skal inn til vurdering for transplantasjon av lunger men hva vil min zz grad bety i den sammen heng.Vil dette være et hinder for mag angående mulig transplantasjon? Det er vel derfor jeg er nysjerrig på dette tema.Det er også vanskelig og forklare ovenfor familie venner hva denne gen feilen er og betyr for meg og hvordan jeg må leve der etter.Mye tid går til detalj planlegging av mine gjøremål om dagene.Om jeg bi det hele tatt for gjort noe pga formen tillater ikke alt.Jeg må bruke Oksygen nå 24 timer i døgnet, 4 l/h i hvile/ro men i aktivitet må jeg bruke 5 l/h ,dette virker ikke som nok når jeg prøver og gjøre noe av det som er forventet av meg som blant annet 3 barns far.Ivrig i frilufts aktiviteter,Stor hobby med biler i fokus.Ikke mye jeg kan nå.Har måtte avbestille 2 undersøkelser på Rikshospitalet pga jeg ikke blir infeksjons fri.Har den siste tiden måte bruke 500 mg Azitromax 1 i uken men ved forverring/infeksjon tar jeg 3 på rad.Jeg bruker selvfølgelig prednisolon 40 mg ved forverring og doxylin eller erymax trapper ned 5 mg prenidsolon hver 3 dag skal ned til 2,5 mg men det siste året kommer jeg ikke helt ned.Jeg vet at lunge transplantasjons legene ikke liker mye prenidsolon bruk.Har visjoner om å komme igang med fysio kols/lunge trening men greier ikke det når jeg begynner å bli litt bedre form.Virker som om anstrengelser gjør at immun forsvaret mitt faller sammen og jeg får nye infeksjoner veldig hyppig.jeg lurer på om jeg vil klare en transplantasjon om jeg får mulighet til og komme på lista.Det er ikke lett og mestre hverdagen masse angst følger med kols lungesykdom.Jeg har liksom fått alt som er mulig i lungene.Alfa A 1 ,kols .kraftig emfysem,konstant infeksjon i nedre brokier det siste året,det har gått veldig fort nedover kurven for nedsatt funksjonalitet og livs kvalitet.Begynte ikke med Oksygen får April i 2013.Må si jeg håper på en mulighet for transpl. og samtidig så er jeg livredd for utfallet.Jeg vet jeg ikke må la angsten ta overhånd jeg har alltid vert uredd og tøff ikke hatt angst/uro som har påvirket psyken som det gjør nå,lBeklager dette sporet lit av.;)
Hilsen en lite heldig faen!

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 15. januar 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Alfa-1-antitrypsinmangel er genetisk betinget og fører til helt eller delvis mangel på et enzym som er viktig for å forebygge nedbrytning av lungevevet. I praksis utvikles det mer eller mindre utbredt grad av ødelagte små lungeblærer i lungevevet slik at det oppstår mange større blærer. Dette er emfysem, og tilstanden oppfattes gjerne som kols med overvekt av emfysem. Dette gir nedsatt pust og disponerer for infeksjoner i bronkier og lunger, og hvis tilstanden utvikler seg langt, kan det bli behov for å bruke ekstra oksygentilførsel gjennom døgnet. Det er viktig å få vurdert lungetransplantasjon, og på Rikshospitalet vil man få en god og nøye gjennomgang av hva det kan innebære. De har svært god kompetanse på dette området og har vært borte i denne problemstillingen flere ganger tidligere. Jeg er sikker på at du  vil få den beste veiledning og forklaring der. Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen Olav Kåre Refvem

Lunge

Hyperinflaterte lunger

Hei.Jeg har en gutt på 18 år som har fått diagnosen ME mars i fjor.Har vært to ganger til røntgen aug 13 og jan 14 begge gangene var svaret hyperinflaterte lunger.Jeg lurer på om dette er farlig.Har blitt testet for astma og det sier de at det ikke er har fin spirometri målinger og body box.Tatt svettetest to ganger og dna test for cystisk fibrose negativt svar heldigvis.Tatt blodprøver for å sjekke lunge sarkoidose og alfa 1 det har han heller ikke.Hva kan det være?Kan det være et symptom på ME?Jeg vet at symptom på ME er andpusten og lufthunger.Er lufthunger det samme som hyperflaterte lunger.Dette er vanskelig.Han skal nå prøve å gå på en antibiotika kur over 6 uker for å se om det kan hjelpe.Er det vanlig at lungene er hyperinflaterte?Tok røntgen bilde mars 11.Da var alt normalt.Han har problemer med slim og hoste daglig.Kan alt dette ha noe med ME å gjøre?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 14. januar 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Hyperinflaterte lunger betyr egentlig at lungene er store eller "oppblåste". Et røntgenbilde kan gi en indikasjon på dette, men det er andre mer inngående tester som vil kunne gi svaret på det. Måling av lungevolumene i body-box vil kunne avsløre om totalvolumet og restvolumet som er igjen etter maksimal utpust er unormale. Sammen med en normal spirometri sier dette mer enn et røntgenbilde. En CT-undersøkelse kan eventuelt gi ytterligere forklaringer på årsaken til dette. Imidlertid er det viktigste å sammenholde tidligere røntgenbilder med de siste for å sjekke om det er skjedd forandringer. Hyperinflaterte lunger, hoste og slim har ikke noe å gjøre med ME. Hoste og slim daglig kan være et viktig symptom å følge opp, gjerne av lungespesialist, som også kan sjekke om han er mer tungpustet enn vanlig ved anstrengelser. 

Jeg håper svaret gir mening for deg.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem 

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening etter stenting

Hei. Jeg var på en elektiv koronar angiografi i desember. Det viser seg at alle 3 kransarteriene er ca 75 % tette. Og det blir der og da vurdert bypass. Men på grunn av min unge alder (49). Velger de PCI. De klarer to av kransarteriene, og fikk satt inn fire stent. Men det ble noe komplikasjoner inngrepet, bl.a. hjerteinfarkt og disseksjon. Kransarterien på høyre side må tas senere, pga at hjerte var så "slitent". Jeg blir sent til lokal sykehuset, hvor jeg får beskjed om strengt sengeleie. Jeg har da fortsatt noe anginasmerter og stentsmerter. Etter en uke velger legene å sende meg tilbake til Rikshospitalet, hvor det ble gjort en ny pci og en stent i høyre kransarterie. Altså til sammen 5 stenter. Jeg ble etter det sykemeldt i to uker. Med beskjed om vanlg aktivitet første uke, deretter høyere fysisk aktivitet etter andre uke, og så i full jobb 3. uke. ( Jeg har en en fysisk krevende jobb i høyt tempo). Og her kommer spørsmålet. Hva var indikasjonen på sengeleie etter det første inngrepet, mens etter det andre inngrepet, kun en uke etter det første inngrepet, skal jeg raskt komme i gang med fysisk aktivitet, bl.a skigåing og løping. Og full jobb etter 14 dager etter siste inngrep, og 3 uker etter det først hvor det ble en del komplikasjoner.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 14. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmålet

Du spør om hvorfor rådene angående fysisk aktivitet varierte etter de ulike stentingene. Jeg tror en årsak kan være at kunnskapen rundt dette har vært mangelfull. Det er rett og slett ikke gjort nok forskning på fysisk aktivitet raskt etter stenting. 

Man har hatt erfaring med at kraftige fysiske anstrengelser etter stenting kan øke risikoen for at stenten går tett igjen. Men kanskje er dette problemet redusert med de nye type stentene som brukes i dag. Jeg fant en fersk studie som så nettopp denne problemstillingen, og forskerne fant at tidlig fysisk aktivitet etter stenting ikke økte risikoen for komplikasjoner. 

Jeg tror likevel det kan være lurt med sunn fornuft her. Ta det litt med ro i begynnelsen, og øk på aktitivetsnivået gradvis. Hvis du ikke merker noen plager, kan du gradvis øke mer. Kjenner du smerter i brystet eller andre plager, ta raskt kontakt med lege. 

 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Lege.

Hjerte/kar

Bivirkninger av kolesterolmedisiner

Hei.
Bivirkninger av kolesterolmedisiner.
Har i siste halvår hatt noen opplevelser som gjør meg usikker på medisinene jeg bruker.
Jeg har fikk hjerteinfarkt sommeren 2005,og fikk satt inn en stent. Ytterligere en stent måtte settes inn høsten samme år (Feiring). Etter behandligene er jeg medisinert med 1 stk Lipitor 80 mg + l stk Albyl E 75mg. Lipitor ble etterhvert byttet til Zocor av min fastlege, apoteket byttet Zocor med Simvastatin, og dette gikk greit.Kolestrolnivå før hjerteinfarktet var stabilt på 7, men har nok en del ugunstige gener. Etter medisinering har nivået vært +/-3, og jeg har vært i bra form og har trener jevnlig. Våren 2013 meldt jeg meg frivillig til å delta i utprøving av medisiner som skal forebygge hjerteinfarkt. Etter to test- og intervjurunder ved Lillehammer sykehus, viste prøvene at jeg ikke hadde høy nok verdi på en spesiel kolesteroltest, og derved uaktuell deltager.
Ble anbefalt å gå tilbake på Lipitor av kontakten ved sykehuset. Min fastlege sa seg enig i dette, men apoteket anbefalte erstatningen Atorvastatin, som da akkurat hadde kommet på markedet. Disse tablettene gav meg noen magesmerter/luftsmerter. Fastlege bestemte så at Lipitor, ikke skulle byttes ut med erstatningsproduktet.
Etter anbefaling har kolesterolsenkende medisiner blitt tatt om kvelden ved sengetid hele tiden. Utover sommeren, høsten og fram til jul 2013 fikk jeg etterhvert en del ubehag som ble verre og verre:Halsbrann, dårlig søvnkvalitet og munntørrhet. Sistnevnte gjorde at jeg måtte drikke vann mange ganger om natten. Munnen føltes "som sandpapir",tilogmed tennene vonde føltes i den siste tiden. Luktesans og smak ble mer og mer redusert.
Dagsformen ble stadig dårligere, men koblet ikke ubehagene mot medisinene før jeg leste om munntørrhet. Som ett forsøk sluttet jeg med Lipitor i to dager og munntørrheten og de andre plagene ble mindre. Apoteket anbefalte meg så igjen å prøve Atorvastatin. Har nå prøvd disse igjen,og i tar disse om morgenen nå, og de gir mindre ubehag. Dagsformen min har etterhvert bedret seg betraktelig. Oppsummerer nå siste halvårs erfaringer og sitter med en noen spørsmål:Kan det være andre bivirkninger av medisinene som ikke gir direkte merkbare symptoner? Er tablettene for sterke, burde de reduseres til f eks 60mg. Hva er egentelig forskjellen på Lipitor og Zocor? Er det andr kjente bivirkninger av kolesterolmedisiner?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Kunnskapen rundt kolesterolsenkende medisiner, blant fagfolk kalt statiner, har endret seg mye de siste årene. Store studier viser at disse medisinene er veldig gunstige for pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt. De reduserer risikoen for både nye infarkter og tidlig død. Det viktigste er at du som har gjennomgått et hjerteinfarkt, bruker en eller annen type statin. Hvilken type du bruker er mindre viktig. 

Alle medisiner har bivirkninger. Noen pasienter opplever mer bivirkninger enn andre. Ved behandling med en medisin må legen og pasienten alltid veie fordelene av effekten opp mot ulempene av bivirkningene. Noen pasienter vil akseptere visse bivirkninger, så lenge fordelene ved behandlingen er store. For andre blir bivirkningene så plagsomme at livskvaliteten forringes. Da er det liten trøst at "medisinen egentlig hjelper". 

Når det gjelder statiner, så finnes det mange ulike alternativer. Simvastatin (Zocor) og atorvastatin (Lipitor) er to av mange. Noen pasienter opplever bivirkninger men en type, men ikke en annen. Derfor er det viktig at du prøver deg litt frem sammen med legen din og finner den typen som passer deg best. Dose/styrke kan også ha noe å si, og for noen kan det hjelpe å redusere dosen. 

Når det gjelder ikke-merkbare bivirkninger av statiner, så er forhøyet blodsukker og forhøyede leverprøver verdt å nevne. Du kan enkelt sjekke hos legen din om du har noen av disse. Men merk, de fleste pasientene får ikke disse bivirkningene. 

Lipitor og Zocor tilhører begge statin-familien. De har ganske lik virkningsmekanisme, og forskjellene er på molekylnivå.

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Lege

Lunge

Lungefibrose og plagsom hoste

Har fått diagnosen lungefibrose,
Er sterkt plaget høst/vinter.
Går på 10 mg prednsolon hver dag,har en slitsom hoste ved anstrengelse, spesielt i vinterhalvåret.
er dette noe man bare må leve med? Finns andre medisiner, har prøvd forskjellige typer spray, de har desverre ingen virkning.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 12. januar 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

De plagene du nevner er ikke uvanlig ved lungefibrose. Det at plagene utløses spesielt i den kalde årstiden er trolig fordi slimhinnene i bronkiene reagerer på nedkjøling. Dette forsterkes ved anstrengelser fordi man puster mer og dypere. Prednisolon er den vanligste behandlingen ved tilstanden, og man prøver å holde doseringen lavest mulig for å unngå utilsiktede effekter og bivirkninger. Annen behandling kan eventuelt forsøkes ved spesielle typer av lungefibrose, men da må tilstanden utredes spesielt i forkant.

Når det gjelder behandling av symptomene som du angir er det bare for å dempe plagene, gog det har ikke effekt på sykdomsforløpet for øvrig.Trolig har du allerede forsøkt inhalasjonsbehandling med Ventoline eller Bricanyl, alternativt Serevent eller Oxis med eller uten kombinasjon med steroider som f.eks. i Seretide eller Symbicort. Hvis dette er forsøkt uten effekt er det alltid lurt å ha prøvet Atrovent eller Spiriva eller tilsvarende muskarinantagonister. Hvis du har forsøkt dette, er det trolig ikke så mye annet å finne på, bortsett fra eventuell bruk av hostestillende i perioder med mye plager. Bruk av varmemaske utendørs er også lurt å ha forsøkt.

Håper svaret kan være til nytte for deg!

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

Hjerte/kar

Varde i Danmark

Hei,
Jeg er en mann på 42år født med en bi-lyd på hjertet.
Denne bi-lyd viste seg å være en liten lekkasje i aortaklaffen.
Er blitt sent videre til grundigere undersøkelser men må vente i inntil 3 mnd
For neste undersøkelse.
Det jeg da har gjort nå er at jeg bruker min helse forsikring , de vil nå sende
meg til varde hjertecenter i Danmark for en grundig undersøkelse, samt vurdere
en klaffeoperasjon.
Mitt spørsmål er Kan dette varde hjertecenter sammenlignes med
Feringklinikken og at jeg kan føle meg trygg nok til at denne
operasjonen blir godt utført.
overlevelsestatistkken er på høyde med de beste private sykehus i USA.

mvh
mann Rogaland 42

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Jeg har aldri besøkt, eller jobbet ved, Varde Hjertecenter i Danmark og har således ingen personlig mening.

Jeg har kun hørt anektdoter fra pasienter, pårørende og kollegaer, og disse har vært utelukkende positive. Jeg tror du kan føle deg trygg på at du får god behandling der. Lykke til.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Lege

Hjerte/kar

Høyt trykk i lungekretsløpet

Jeg har høyt blodtrykk i lungekretsløpet. Jeg ble hjerteoperert på Rikshospitalet i sept. Jeg hadde ett stort aneurisme, fikk ny pulmonalklaff og tricusspinalklaffen ble reparert. Fikk alvorlige komplikasjoner etter operasjon, lå på Rikshospitalet 6 uker. Jeg trenger hjelp til å bearbeide det som har skjedd. Fastlegen sier at han forstår at jeg har mye å tenke på og det er det.
Jeg fikk noe hjelp da jeg var på rehabilitering. Men hva nå?
Jeg vurdere å melde meg inn i LHL, men finner lite om min diagnose. Hvor finner jeg slik informasjon?
Jeg fikk biologisk pulmonalklaff. Trodde at denne skulle være lydløs, men de siste ukene er det en godt hørbar klikkelyd fra denne. Er dette normalt ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Det var synd at du fikk komplikasjoner etter operasjonen, men det er dessverre slikt som kan forekomme iblant. Jeg skjønner godt at du har behov for å bearbeide tankene. Du sier du fikk hjelp i rehabilitering. Var dette på sykehus, eller på et rehabilisenter? Hvis du ikke har vært på et rehabiliteringssenter, kan dette være et godt alternativ for deg. Her møter man mange andre i liknende situasjoner som en selv og får utvekslet erfaringer. Det jobbes tverrfaglig og du får også snakket ut med helsepersonell. Det finnes mange alternativer, Godthaab i Bærum er et av dem. Du kan bli henvist til et rehab.senter via din fastlege, eller søke på privat initiativ.

Et annet alternativ kan være å ta noen samtaler med en psykolog. Fastlegen din kan henvise deg til dette og det finnes også private tilbud.

Jeg er ikke helt sikker på hvilken tilstand du hadde, men ut i fra beskrivelsen virker det som om det er snakk om pulmonal hypertensjon. Du kan lese mer om dette enten på sidene til LHL eller Oslo universitetssykehus.

En biologisk klaff skal normalt ikke lage klikkelyder. Hvis du føler noe ikke stemmer, må du oppsøke legen din og få hjertet ditt undersøkt.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Lege

Hjerte/kar

Veggforandringer i kransårer

Hei. jeg har etter en CT-røntgen av hjertet fått tilbakemelding om at undersøkelsen viste veggforandringer, men ikke forsnevringer i hjertets kransårer. Er dette noe jeg trenger å være umiddelbart bekymret for???? Jeg er i midlertid forespurt om jeg vil delta i et forskningsprosjekt ved Haukeland Universitetssykehus.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Når man skal vurdere en pasient må man alltid gjøre en helhetlig vurdering. Det betyr man må ta en detaljert sykehistorie om tidligere sykdommer, symptomer og plager, samt om pasienten har risikofaktorer for kransåresykdom. En undersøkelse skal alltid sees i sammenheng med alt det andre jeg nevner. Derfor er det vanskelig å si presist hva funnene innebærer, men på helt generelt grunnlag kan jeg si at veggforandringer ikke pleier å representere noen fare. Du bør diskutere funnene på CT-undersøkelse med en lege som kjenner din helse godt, for å få et mer presist svar.

Det er ofte en fordel å være med på forskningsprosjekter. Du bidrar til å øke kunnskap på et felt som kan komme både deg og andre til gode senere. Dessuten får man ekstra tett oppfølging, noe som mange opplever som en trygghet.

Lykke til videre, og med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Lege

Hjerte/kar

Ekstraslag og hjertebank

Hei

Tok operasjon på Feiringklinikken for ca. 4 år siden (Angina Pectoris/ACB operasjon) Alt gikk bra.

Men det siste åre har jeg fått ekstraslag/hjertebank , det er mest
merkbart når jeg hviler/sover .Var på sykehuset og tok EKG i 24 t for et år siden.
Har fått følgende av fastlegen Metoprolol Sandoz 50 mg
Men føler ikke noe bedring.

Blir noe svimmel når jeg reiser meg opp disse betablokker.

Jeg trener ca. 3-4 pr. uke (jogger/ski/sykkel) ved belastning merker
jeg ikke noe forstyrrelser.

Bør jeg be om en ny EKG ?



Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei!

Ekstraslag er ikke uvanlig. Vi har alle ekstraslag, noen mer enn andre, og i perioder hyppigere enn ellers. De er som regel ikke tegn på sykdom. Blir man veldig plaget, kan det medisineres. Metoprolol Sandoz er en av medisinene som brukes, men det finnes også andre alternativer.

Det at du ikke får plager under trening/belastning er et godt tegn.

Siden du fortsatt er plaget, synes jeg du skal snakke med fastlegen din og eventuelt få deg henvist til en hjertespesialist. Det kan være aktuelt å gjøre en ny 24-timers EKG (alternativt tre eller flere dagers EKG) for å få en oversikt over hvor mange ekstraslag du har, og om det virkelig kun er ekstraslag det er snakk om (og ikke en annen hjerterytmeforstyrrelse). Hos hjertespesialisten kan det også være aktuelt å gjøre et belastnings-EKG, såkalt AEKG. Da kan man se hvordan hjertet ditt svarer på belastning.

Det kan også være aktuelt å gjøre en 24-timers blodtrykksmåling for å se på hvilke nivå det ligger. Fastlegen din kan også gjøre en såkalt ortostatisk blodtrykksmåling for å undersøke om blodtrykket ditt faller når du går fra sittende til stående stilling.

Flott at du er aktiv og trener! Lykke til videre.

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Lege

Hjerte/kar

Familiær hyperkolesterolemi

Hei

Når far har familiær hyperkolesterolemi, hva bør man så gjøre i forhold til barna og oppfølgning? Bør de også følges opp i forhold til kolesterolnivå, og fra hvor tidlig alder? Har også hørt noe om gentesting i forhold til arvelighet. Bør barna testes for det?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 08. januar 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for spørsmål fra deg

Familiær hyperkolesterolemi er en genetisk forstyrrelse av kolesterol hvor man har høye verdier av kolesterol i blodet fra barnealder av. Det gir en økt risiko for å utvikle hjerte-/karsykdom i ung alder. Det er mange ulike "genfeil" (mutasjoner) som kan gi tilstanden og mange av dem kan man nå teste for ved å ta en blodprøve, en gentest. Dersom man har familiær hyperkolesterolemi er det 50 % sannsynlighet for at tilstanden nedarves videre til egne barn. Om man får påvist tilstanden har man rett til og bør få henvisning til genetisk veiledning for å ta stilling til evt testing av egne barn. På grunn av den økte risikoen for hjerte-/karsykdom ved denne tilstanden er det vanlig å følge opp rammede personer med jevnlig måling av kolesterolverdier samt starte medikamentell behandling for å få kolesterolet ned. Klikk her om du vil ha mer informasjon.

Hjerte/kar

Tette årer og bypass-operasjon

Jeg ble henvist til Koronar angiografi. Det ble konstatert 3 tette årer. En helt tett og to ca. 95%. Jeg hadde vært i dårlig form etter mye vondt i ryggen, men trente meg raskt opp etter det. Nå kan jeg gå i timevis i skogen eller sykle uten problemer. MEN så får jeg en slik beskjed, og det betyr Bypass operasjon.
Har aldri kjent smerter av betydning. Går på medisiner mot høyt blodtrykk og kolesterol, og albyl e.
Spørsmål: Hvor syk er jeg? Hvor farlig er det med slik vanlig aktivitet som jeg beskriver? Er det høy risiko med å være alene f.eks. på tur?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvorfor ble du henvist til koronar angiografi? Det må ha vært en grunn, kanskje var plagene dine kun lette?

Du skriver ikke noe om hvilke årer som var tette. Du nevner at du har blitt anbefalt bypass-operasjon. I så fall betyr det at det sannsynligvis var tre store/viktige årer som var tette. Jeg kjenner ikke din helsetilstand i detalj, men hvis spesialistene har anbefalt deg bypass-operasjon, er det all grunn til å ta rådet på alvor og følge det. Tre (nærmest) tette årer regnes som en alvorlig tilstand som krever behandling. 

Jeg kan ikke si deg nøyaktig hvor farlig det er med den aktiviteten du driver med, men vil igjen understreke at dersom du er anbefalt bypass-operasjon, bør du følge rådet.

Lykke til og med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Lege.

Lunge

Glutation

Hei,
Jeg er lungesyk og har en svært nedsatt lungefunksjon. Jeg har venner i USA som også har div lungesykdommer og flere av de sverger til glutathione (usikker på norsk navn) som de får som inhaleringsvæske. Finnes det et tilsvarende medikament i Norge?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 09. desember 2013
Olav Kåre Refvem, Overlege

Takk for ditt spørsmål!

Jeg kan ikke finne at glutation finnes som medikament til inhalasjon i Norge.

Glutation er avgjørende for kroppens nedbrytning av giftige stoffer og omtales som kroppens viktigste antioksydant. Stoffet acetylcystein finnes imidlertid som medikament (inhalasjon og brusetabletter). Det antas å kunne motvirke reduksjon av kroppens glutationnivå. Acetylcystein brukes blant annet i forbindelse med cystisk fibrose, kols, idiopatisk lungefibrose og ved paracetamolforgiftning.

Håper svaret kan være til nytte!

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Spesialist lungesykdommer/indremedsin

 

Hjerte/kar

KOLS, hjertesykdom og lavt stoffskifte

Hei
Jeg er 64 og har hatt stoffskifteproblemer og kronisk bronkitt fra jeg var ung. Har fjernet skjoldbruskkjertelen, og svinger i verdier fra 16 til 29. Hjerteoperert for 3 år siden, og har fått diagnosen moderat kols. Kaliumnivå 6. Har dette sammenheng?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 08. desember 2013
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du spør om det er en sammenheng mellom stoffskifteproblemer, KOLS og hjertesykdom. I henvendelsen din er det litt sparsomt med deltaljer til at jeg kan gi deg et godt nok svar, så jeg svarer litt generelt.

Vi vet at lavt stoffskifte kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom, så sånn sett kan det være en sammenheng. Forskning viser også at KOLS-pasienter med samtidig lavt stoffskifte, oftere innlegges på sykehus grunnet KOLS-problemer enn de som ikke har lavt stoffskifte. Men vi vet ikke nøyaktig hvorfor det er slik.

Den sterkeste sammenhengen finner du nok mellom KOLS og hjerte- og karsykdom. Røyking er en viktig årsak til begge disse sykodmmene, og vi ser derfor ofte at hjertepasienter også har grader av KOLS dersom de har røykt gjennom livet. Røykeslutt vil derfor være gunstig for begge disse tilstandene.

Håper du fikk svar på spørsmålene dine.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Lunge

Ventilbehandling ved emfysem

Bronkialventilbehandling. Hva er kriteriene her ? Sett både FEV<45 og noen sier først når man er så dårlig at en transplantasjon hadde vært aktuelt, men at man ikke oppfyller kriteriene til dette. Om det har så god effekt, hvorfor vente så lenge? Kunne men klart seg bedre i arbeidslivet med en slik behandling? Eller er det som noen sier en eksperimentell behandlingsform?, og derfor ikke aktuell?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 07. desember 2013
Olav Kåre Refvem, Overlege

Takk for spørsmålet!

Behandling med bronkialventil kan i dag tilbys i en del tilfeller med langtkommet emfysem. I noen år behandlet man disse med fjerning av de største blærene i lungene. Dette var en stor og ofte risikofylt operasjon som i praksis nå er forlatt i Norge. I dag kan man føre ned enveisventiler som plasseres i det lungeavsnittet som man ønsker å lukke, slik at det tømmes for luft og gir bedre utvidelse av det øvrige lungevevet. Dette gjøres i dag på Rikshospitalet som har tilegnet seg erfaring på området. Det er ikke nødvendig å være transplantasjonstrengende for å bli vurdert for en slik behandling. Riktig utvelgelse av pasienter gjør at man vil finne de pasienter som vil kunne ha nytte av tilbudet. Det er ikke alle typer emfysem som egner seg for en slik behandling. Hvor god man kan bli i pusten etterpå er ikke mulig å forutsi nøyaktig. Derfor er det også vanskelig å uttale seg om hvordan det vil påvirke deltagelsen i arbeidslivet. Det bør nok sendes en søknad fra din lege til Lungeavdelingen på Rikshospitalet for å komme i betraktning for et slikt behandlingstilbud.

Jeg håper svaret kan være til hjelp og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen'

Olav Kåre Refvem

Spesialist lungesykdommer/indremedisin

Kosthold

Kosthold ved fettlever, bukspyttkjertelbetennelse og høyt kolesterol

Hei jeg lurte på om hva kan jeg spise når jeg har fettlever og lett bukspyttkjertelbetennelse. Og hva kan min mor spise om hun har et høyt kolesterol? Hva kan vi ikke spise ?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 05. desember 2013
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for henvendelsen!

Aller først vil jeg påpeke at kostholdsrådene bør tilpasses dine spesifikke behov og preferanser. Jeg kan gi noen generelle opplysninger, men det beste for deg vil være å bli henvist til en klinisk ernæringsfysiolog som kan gi mer konkrete råd ut ifra din tilstand.

1.Fettlever. Hovedmålet for personer med fettlever er å redusere riskoen for å utvikle metabolsk syndrom. Risikofaktorer for metabolsk syndrom er bl.a. høy livvidde (88 cm eller mer rundt livet hos kvinner), høye triglyseridnivåer i blodet og høyt blodtrykk. En sunn livsstil er derfor helt sentralt.

Dersom du er overvektig, vil det være gunstig å gå ned i vekt, omtrent 1/2-1 kilo i uken, ved hjelp av redusert kaloriinntak, økt fysisk aktivitet, eller en kombinasjon av disse. Vekttap på rundt 5-10 % av kroppsvekten er knyttet til både mindre fett i leveren og lavere nivåer av leverenzymer i blodet.

Et høyt alkoholinntak er en risikofaktor for kronisk leversykdom, så dersom du drikker alkohol bør du begrense inntaket til én enhet per dag (f.eks. et glass vin eller en flaske øl). Et høyt inntak av sukker eller drikkevarer med sukker, kan også være uheldig med tanke på fettlever.

2. Bukspyttkjertelbetennelse. Betennelse i bukspyttkjertlen påvirker produksjonen av insulin og bukspytt, som er med på å regulere blodsukkeret og fordøyelsen. Sykdommen fører til at opptaket av bl.a. fett og fettløselige vitaminer (A-, D-, E- og K-vitamin) blir redusert. Det viktigste ved bukspyttkjertelbetennelse blir derfor å sikre at behovet for kalorier og næringsstoffer dekkes.

Jeg antar at du får behandling og tar fordøyelsesenzymer (pankreas-enzymer)? Disse forbedrer noen av symptomene, og gjør også at opptaket av næringsstoffer og fett blir bedre. De aller fleste med lettere bukspyttkjertelbetennelse kan spise normalt, men tilskudd av fettløselige vitaminer og kalsium kan være nødvendig – det bør du sjekke med fastlegen din.

Både fettlever og bukspyttkjertelbetennelse gir økt risiko for type 2-diabetes. Et generelt sunt kostholdsmønster, fysisk aktivitet, og eventuelt vekttap dersom du er overvektig, har vist seg i flere studier å mer enn halvere sjansen for å få diabetes. For de fleste innebærer dette porsjonskontroll, å øke inntaket av grønnsaker og belgvekster (bønner, linser og erter), frukt og bær, og fisk.

Videre bør fine kornprodukter byttes ut med grove (f.eks. fullkornspasta i stedet for vanlig hvit pasta, og ekstra grovt brød i stedet for kneippbrød), smør bør byttes ut med olivenolje, rapsolje og/eller flytende margarin, og du bør velge magre kjøttvarer og meieriprodukter. Drikkevarer med tilsatt sukker bør begrenses til det minimale. Vær også forsiktig med inntaket av salt og bearbeidete kjøttprodukter.

En veldig grei huskeregel er å sørge for at halvparten av tallerkenen bør bestå av grønnsaker, mens ¼-del består av kjøtt, fisk el.l. og ¼-del med f.eks. poteter eller fullkornsris.

3. Høyt kolesterol. Jeg vet ikke hvor høyt kolesterol din mor har, eller hva slags behandling hun allerede får mot det. I noen tilfeller kan kostomlegging være nok til å redusere kolesterolet.

For å redusere kolesterolet, har det en effekt å erstatte det mettede fettet ("hardt" fett fra bl.a. smør, fløte og fete kjøttvarer, som pølser og farseprodukter) med umettet fett (fra f.eks. oliven/rapsolje, fiskeolje og mandler).

Planteoljer, myk margarin, majones, fiskepålegg, nøtter, mandler, oliven, avokado, korn, frø, tran og fet fisk (laks, ørret, makrell, sild, sardiner) er rikt på umettet fett.

 Et økt fiberinntak fra særlig belgfrukter, bygg og havre, er også gunstig for kolesterolet. Hvis din mor drikker mye kaffe, bør hun sørge for å unngå kokekaffe og heller drikke filterkaffe eller pulverkaffe.  

Håper dette var til hjelp! 

Hjerte/kar

Lekkasje i høyre hjerteklaff - gravid

Hei!
Jeg ble født med en klaffefeil på høyre side av hjertet. Det ordnet kroppen opp selv og jeg ble friskmeldt da jeg var ett år. I går var jeg på en ny kontroll for å sjekke hjertet mitt. Dette fordi jeg ønsket det og fordi jeg følte det var nødvendig. Det er over 10 år siden sist, og jeg har ikke blitt innkalt til alle rutinekontrollene. I går fant de da ut av jeg hadde en lekkasje på høyre side, altså i den klaffen som det var en medfødt feil i. Jeg er nå gravid med barn nr. to, og legen som undersøkte meg synes dette gjorde det mer komplisert. Han visste ikke om dette skyldtes svangerskapet eller ikke. Det jeg da lurer på er om denne feilen bare kan komme fram nå pga. svangerskapet? Kan det da hende at jeg er "frisk" igjen når svangerskapet er over? Og hva bør jeg nå være obs på?

Jeg er normalvektig, har hatt et normalt svangerskap med en naturlig fødsel og har nå også et fint svangerskap. Jeg er utrolig mye trøtt og sliten, mye svimmelhet og hjertebank, men dette trodde jeg skyldtes svangerskapet. Utrolig vanskelig for meg å vite om dette er normalt eller om noe av dette kan komme pga. hjertet.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å svare konkret hva som er rett og galt, men jeg vil bare ha litt bedre forklaring på hva som er mulighetene.

Mvh jente 19 år

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. desember 2013
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål!

En liten lekkasje i høyre hjerteklaff (tricuspidalklaffen) er veldig vanlig, og noe veldig mange har. Det betyr ikke at hjertet er sykt, eller at du vil få noen plager grunnet denne lekkasjen. Vanligvis vil man heller ikke kontrollere små lekkasjer i tricuspidalklaffen, da de som regel ikke endrer seg/blir verre. Får man derimot symptomer som tungpustethet, nedsatt yteevne eller hevelser i kroppen, er det grunn til å oppsøke lege. Dette gjelder for ikke-gravide.

Under svangerskap skjer det en rekke forandringer i kroppen. En av dem er at blodvolumet til den gravide øker. Det blir rett og slett mer blod i kroppen, som hjertet må pumpe rundt. Dette er helt normalt. Den økte mengden med blod gjør at hjertet må jobbe litt hardere (noe som er helt normalt og godt innenfor hva hjertet tåler).

Dette vil også føre til at eventuelle minimale lekkasjer på høyre side kan bli noe større under svangerskapet. Når du har født og kroppen gradvis returnerer til sin normale tilstand, blir lekkasjen igjen mindre eller helt borte. Normalt vil en liten lekkasje i tricuspidalklaffen ikke gjøre svangerskapet komplisert.

Jeg understreker at jeg har svart generelt, basert på den informasjonen som du har sendt. For nærmere vurdering og oppfølging bør du snakke med legen igjen. Hvis legen din føler seg usikker, kan du be om vurdering fra en annen lege, ev. hos en hjertespesialist.

 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Rettigheter

Har man krav på erstatning når man har hatt tuberkulose som barn?

Hei,
Har fått spørsmål fra pasient som har hatt tuberkulose i barndommen og har hatt lange opphold på flere institusjoner for behandling. Han lurte på om det var mulighet for å få noe erstatning som følge av at han har hatt barnetuberkulose og har i etterkant hatt nedsatt funksjon. Så vidt jeg forsto har han ikke bare vært gjennom medisinsk behandling, men også operasjoner.
Jeg har forsøkt å se på ulike sider på nettet om jeg kan finne noen erstatningsmulighet, men har ikke klart å komme til noe svar. Lurer derfor på om du vet om noe.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 12. november 2013
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Eneste aktuelle erstatningsordning er rettferdsvederlag (tidligere billighetserstatning). Min erfaring er at det skal mye til for å utløse slik erstatning.

Her er informasjon om ordningen: http://www.justissekretariatene.no/nn/Innhold/Rettferdsvederlag/

Rettigheter

Særfradrag for ekstra høye sykdomsutgifter

Hei,
Jeg leser at særfradrag for ekstra høye sykdomsutgifter skal fases ut. Er det slik at 2012 er det siste året med denne ordningen? Har forsøkt å google det, men finner ikke noe konkret. Har du en link til saken?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 12. november 2013
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Dette gjelder:

"Utfasingen av særfradraget gjøres ved at det fra skatteåret 2012 ikke kan trekkes fra utgifter til tannbehandling, transport eller boligtilpasning. For utgifter som det frem til 2015 fortsatt kan gis særfradrag for, reduseres verdien av fradraget ved at:

Det i 2013 gis fradrag for 67 % av fradragsberettiget beløp og i 2014 med 33 %.

Eksempel: 10.000 i godkjent utgift. 67 % av 10.000= 6700 x 28 % (skatteeffekt)= 1876 i fradrag. Uten reduksjonen vil fradraget bli 2800."

Lunge, Kols

Kols og tannsykdom

Jeg har hørt at det er en sammenheng mellom kols og faren for å utvikle en tannsykdom. Stemmer det? Hilsen tannløs

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 11. november 2013
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for ditt spørsmål. Det stemmer at det er en sammenheng mellom kols og dårlig tannhelse.

I de senere år er det kommet flere studier som tyder på at det er en klar sammenheng mellom alvorlig kols og periodontitt, selv om årsakssammenhengen så langt ikke er klarlagt. En norsk undersøkelse viser at så mange som 44 % av alle kolspasienter har alvorlig periodontitt. Det er om lag fire ganger større hyppighet enn hos resten av befolkningen. God munnhygiene er derfor ekstra viktig hos kolssyke og det anbefales å gå regelmessig til tannlege.

Hilsen Inger

Hjerte/kar

Blodtrykksbehandling

Høyt systolisk trykk (180) , hvilepuls 100. Satt på metoprolol 50 mg. depot i 4 uker. Så fikk jeg beskjed om å kutte medisinen, ha 25 mg. i reserve hvis høy puls. Hva med blodtrykket? Målt det selv og det har økt etter medikamentslutt (158). Røyker ikke, går 1 mil pr.dag, spiser veldig sunt. Fastlegen har kun målt en gang, ingen 24 t reg. Og jeg kunne velge om jeg ville komme til kontroll?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. februar 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg mener at korrekt utredning og behandling av høyt blodtrykk er viktig. Vi vet at ubehandlet høyt blodtrykk øker faren for hjerteinfarkt, hjerneslag og nyresykdom. 

Hvis det først er sådd en mistanske om at du har høyt blodtrykk, må dette avklares skikkelig. Det bør måles ved flere anledninger, og en 24-timers registrering kan også være på sin plass. Blodprøver kan også være nødvendig. 

Jeg anbefaler deg å oppsøke legen din igjen og be om en bredere utredning av blodtrykket ditt. 

Mvh

Wasim Zahid

Rettigheter

Krav om test for førerkort

Hei, Jeg har fått diagnose hjerneinfarkt, ingen lammelser i ledd men nedsatt tale (talen går sakte, oralapraksi). Utførte 30 tester ved ergoterapeut på A-hus, klarte 29, men den siste inneholdt et krav å kunne alfabetet, noe jeg ikke kunne og aldri har gjort. Kan jeg kreve å en test uten krav at alfabetet må kunnes på rams? Ser ikke hva det har med førerkort å gjøre. Er det sykehus i Oslo-området som kan utføre slike tester (som ikke har krav å kunne alfabetet på rams)?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 22. februar 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Helsedirektoratet har laget en veileder som fylkesmannen skal bruke i sin vurdering av om helsekravene er oppfylt eller om det kan gis dispensasjon fra helsekravene.

Her er et utdrag:

Hjerneslag (hjerneblødning eller hjerneinfarkt) kan gi følgetilstander som tilsier at helsekravene ikke er oppfylt, bl.a. førlighet (se kap 25), synsfelt (homonyme utfall, se kap. 7) og kognitiv funksjon (se kap. 15). Spesielt medfører halvsidig uoppmerksomhet (neglekt) en uakseptabel trafikkrisiko. Neglekt kan være vanskelig å påvise og krever da grundig spesialistvurdering. Ved neglekt er forskriftens helsekrav ikke oppfylt, og det skal ikke gis dispensasjon. Ved kognitiv reduksjon kan nevropsykologisk vurdering være aktuelt. Ved komplekse tilstander kan spesialavdelinger/rehabiliteringsavdelinger foreta en helhetsvurdering av kjøreskikketheten. (I hvert regionale helseforetak er det minst en avdeling som har kompetanse på dette området.) I slike tilfelle bør det også foretas en grundig, praktisk kjørevurdering.

Du finne veilederen her (punkt 18.3.2)

Veileder

I retningslinger for behandling og rehabilitering av hjerneslag skriver Helsedirektoratet:

Det er særlig viktig å kartlegge kognitive funksjoner. Økt trettbarhet, nedsatt psykomotorisk tempo og mental effektivitet, generelt nedsatt intellektuell funksjon, apati og emosjonell avflating, distraherbarhet, anosognosi og reguleringsvansker, redusert innsikt og vurderingsevne, neglekt, språkvansker og apraksi, kan være følger etter hjerneslag, og kan påvirke kjøreevnen. Ved hemi-neglekt er forskriftenes krav ikke oppfylt. Det må sendes melding, og dispensasjon kan ikke påregnes.

Kjøreevne hos slagrammede som har hatt kognitive utfall bør undersøkes med validerte tester av kvalifiserte medlemmer i et tverrfaglig team: lege, ergoterapeut ev. supplert med undersøkelse hos nevropsykolog og/eller praktisk kjøreprøve.

Praktisk førerprøve kan utføres av spesielt kompetent kjørelærer i samarbeid med rehabiliteringsinstitusjon eller av trafikkstasjon. Praktisk kjøreprøve er sannsynligvis den beste ”test” når det gjelder å vurdere kjøreevne og kjøresikkerhet og bør benyttes i betydelig grad når det gjelder slagpasienter med følgetilstander etter slaget som kan påvirke kjøreevne. For høyere førerkortklasser (C1 og høyere) er helsekravene strengere, vurderingene må være mer omfattende og dispensasjonspraksis er langt mer forsiktig.

Veilederen og retningslinjene for behandling sier ikke noe konkret om den testen du har gjennomført. Men som det fremgår kan testing av språk være relevant. Men ikke nødvendigvis avgjørende for om førerkortkravene er oppfylt.

Jeg kjenner ikke godt nok til testen du tok og om andre sykehus bruker andre tester. Uansett mener jeg du har krav på å få en vurdering hos Fylkesmannen.

Med vennlig hilsen Atle Larsen