Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Lunge

Kols utvikling

Hei. Hvis en har kols grad 1 er riktig medisinert og trener jevnlig. Hvor lang tid er normalt før en får grad 2.

Les svaret

Vår ekspert, Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut svarer

Besvart 29. november 2016
Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut

Hei!

Det er ingen automatikk i kolsutviklingen. Det vi vet er at røykestopp er det eneste som kan bremse helt opp utviklingen av kols. Vi vet også at trening, dvs både styrketrening og utholdenhetstrening kan kompensere for noe av det lungetapet en har lidd. Medisiner  vil ikke gjøre deg frisk, men kan lindre symptomene. Gjentatte infeksjoner i lungene kan også være med å forverre kolsen, så viktig å prøve å holde seg infeksjonsfri. Det virker som du gjør det du kan for å hindre videre utvikling, og ønsker deg lykke til med å bevare den pustekapasiteten du har i dag. Ta gjerne kontakt med kolslinjen på tlf 800 89 333 for en mer utdypende samtale.

Lykke til!

Mvh Hilde

 

Hjerte/kar

Smerter etter hjerneslag

Hadde hjerneslag i 1997 og var lammet i venstre side, mistet ikke bevisstheten. Har hele tiden etter hatt smerter i venstre hånd, som stikking, verre når det er kaldt om vinteren. Har tatt undersøkelse hos nevrolog og også "nevropati"(?). Lite utslag. Har konsentrasjonsproblemer og glemt mye av min fortid. Har nå problemer med betennelse i venstre hofte, har tatt trykkbølgebehandling og fysioterapi har jeg hatt i alle år ( dårlig balanse fremdeles ). Selve hoften har blitt bedre, men smertene går nå fra venstre side i korsryggen og nedover låret.

Fysioterapeuten lurte på om det kunne være nerverotsmerte , en senvirkning av slaget. Hva mener ekspertene her om det?

Les svaret

Vår ekspert, Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier svarer

Besvart 28. november 2016
Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier

Hei og takk for spørsmål. Smerter i arm er ikke uvanlig etter hjerneslag. Da særlig i den siden hvor det har vært eller er lammelser. Disse kan ha ulik årsak. Selve tolkningen av nervesignalene til hjernen kan endre seg etter et hjerneslag og mange får smerter som er vanskelig å forklare årsaken til. Dersom det er store lammelser eller sterkt nedsatt funksjon i armen er det ofte slik at armen kommer i en feilstilling (subluksasjon), noe som kan utløse smerter.

En viktig faktor er om smertene oppstod i forbindelse med at du fikk et hjerneslag eller om de var der før slaget eller kom lenge etterpå. Jeg tror desverre ikke jeg kan ta noen stilling til hva som kan være årsaken til smertene i ditt tilfelle. Det er ofte sammensatte årsaker og krever undersøkelser. Et råd må være å få en ny vurdering av dette problemet hos en nevrolog slik at du får en utredning av årsaken til smerteplagene dine.Kanskje kan det være nødvendig med et MR- bilde for å få hjelp til å finne en mulig årsak.  

Allergi

Problemer med matallergi

Hei. Jeg har i voksen alder utviklet mer og mer matallergi. Kan blant annet ikke spise fisk, skalldyr, nøtter og en del flere matvarer. Jeg hatt et par tøffe opplevelser med akutt tur til sykehus. Hadde ikke anafylaktisk sjokk- men anafylaktiske reaksjoner. Dette påvirker meg mye med tanke på mitt sosiale liv. Jeg sliter med å spise borte, f.eks på restaurant. Jeg tør ikke reise til utlandet fordi jeg er redd for å få kraftige allergireaksjoner. Dette preger livet mitt mer en jeg liker. Jeg har akuttmedisin, men kjenner at jeg blir fryktelig stressa når jeg må spise borte. Noe som skjer relativt ofte pga jobben min. Noen ganger blir jeg veldig rødflammet på bryst/ansikt uten at jeg vet helt hva jeg har fått i meg.

Har dere noen råd til meg? Hva kan jeg gjøre for å få det bedre/ slippe å bruke så mye energi på dette?

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 28. november 2016
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Takk for ditt spørsmål. Du tar opp en utfordring du nok deler med flere.

Du vet hva du ikke tåler, det er et godt utgangspunkt. I samråd med behandlende lege bør du finne ditt toleransenivå. Dvs hvor lite som skal til for å utløse reaksjon, og hvor kraftig reaksjon forventes. Er det slik at du reagerer på rester og spor eller går det greit?

Ha med en lapp på aktuellt språk med teksten: "Jeg er svært alelrgisk mot fisk, skalldyr og nøtter og blir syk om jeg får i meg det. Kan dere tilberede et måltid uten dette?"

Velg spisested med omhu. I ditt tilfelle vil det nok være lurt å unngå fiskerestauranter. Kontakt spisestedet på forhånd så de har mulighet for å forberede seg. Foreslå gjerne noe du tåler og liker. Velg gjeren steder med faglært kokk. Der er det færre retter på menyen og maten lages fra bunnen av. De har derfor mer kontroll på hva de har i maten.Unngå "mellommenn", snakk direkte med kokken som skal lage maten, da kan dere bli enige om hva du skal ha. Velg retter med rene råvarer. Salater, sauser, gryteretter og supper er vanskeligere å deklarere fullt ut.

Informer de du er sammen med. Ikke vær redd for å ta adrenalin, heller en gang for mye enn å risikere at reaksjonen utvikler seg.

Håper du finner en grei måte å leve med matallergiene dine på. Mange har matallergi og spisestedene blir mer og mer vant med å forholde seg til det.

Du er velkommen til å ringe meg på rådgivningstelefonen 67 023 023 om du har flere spørsmål

Lykke til, hilsen Helle

 

Hjerte/kar, Kosthold

Stoffer i ufiltrert kaffe

Hei, har lest at ufiltrert kaffe har noen dårlige stoffer i seg. Spørsmålet er egentlig kort og greit hvor mye er det snakk om i la oss si 2-3 kopper ufiltrert kaffe? Hvor farlige er disse for en 21-åring?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 28. november 2016
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, ufiltrert kaffe inneholder ganske riktig stoffer vi ser på som skadelige da de fører til store økninger i blodets LDL-kolesterolnivå, noe som er spesielt viktig for deg som ung å være oppmerksom på. Stoffene er fettstoffer som finnes naturlig i kaffebønner og er i "skummet" eller boblene på toppen av kaffen. Du kan lese litt om dette i denne artikkelen: Kaffe - godt for hjertehelsen. Der står det bl.a.

"Ifølge nederlandske forskere vil fem kopper kokekaffe eller presskannekaffe per dag øke kolesterolnivåene med 0,2 mmol/l. Andre har beregnet at seks eller flere kopper kokekaffe økte totalkolesterolet med over 0,5 mmol/l og LDL-kolesterolet med 0,3 mmol/l. Effekten er enda større hos personer som allerede har høyt kolesterol."

Det er derfor lurt å bytte ut ufiltrert kaffe (f.eks. kokekaffe og presskannekaffe) med filterkaffe eller pulverkaffe.

Espresso kan ha ganske høye konsentrasjoner av disse stoffene, men mengden blir likevel ikke så stor ettersom det serveres i små kopper. Lysbrent kaffe, som det drikkes mest av i Norge, inneholder for øvrig mer enn mørkbrent kaffe og inneholdet er høyere i Arabica-bønner enn i robusta-bønner.

Rettigheter

Rett til AFP

Man kan ikke være sykemeldt 100% når man søker AFP? Hvor mange prosent sykemeldt kan man være for å få full AFP?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 28. november 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

I privat sektor gjelder dette: De siste tre årene før uttak kan du ikke ha mer enn 52 uker til sammen med 100 prosent sykepenger. Så lenge du har jobbet minst 20 prosent, telles ikke ukene med gradert sykmelding. Har du det må du gjennoppta arbeidet minst 20 % og jobbe så lenge at du oppfyller kravet om ikke mer enn 52 uker med 100 prosent ytelse siste tre år.

I offentlig sektor gjelder dette: Du må være i lønnet arbeid dagen før du mottar AFP. Det kan ikke være noe opphold mellom siste arbeidsdag og første dag med AFP.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Dekning av utgifter til kremer og salver

Hva er egenandelen for kremer og salver ?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 28. november 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Hvis krem/salve ikke dekkes på blå resept, er det en ordning i folketrygdloven § 5-22 som gjør at det kan gis bidrag til dekning av utgifter til krem/salve. Dette står i rundskrivet:

Det kan ytes bidrag til dekning av utgifter til reseptfrie salver, kremer og oljer, til bruk i behandling av betydelige (utbredte) og kroniske hudlidelser med uttørring av huden (herunder brannskader og pustulosis palma-plantaris). Det er et vilkår at behov for tilførsel av salver, kremer og oljer er / forventes å bli, varig (to år eller mer).

Ved oppstart av behandling og deretter hvert tredje år, skal behandlingsbehovet og aktuelle produkter (spesifisert med produktnavn/type) godtgjøres ved erklæring fra spesialist i dermatologi eller pediatri.

Det er ikke krav om at kremene er solgt på apotek. Det som dekkes er 90 % av årlige utgifter som overstiger 1775 kroner.

Salve eller krem som er godkjent som legemiddel og som er reseptbelagt, kan også være omfattes av bidragsbestemmelsen når de gis på hvit resept.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Puls/rymte problemer og hjerteklaff.

Skal til hjertespesialist. Og fikk vite nå at min biologiske far har hjerteproblemer. En av diagnosene er hjerteklaff feil. Jeg sliter med veldig høy puls, uregelmessig puls og ekstra slag. Som sies og være ufarlig. Skal til videre utredning nå. Er dette symptomer som sier noe om hjerteklaff feil?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 27. november 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Mest sannsynlig er symptomene du beskriver ikke farlige, og de er ikke typiske for eventuelle feil i en hjerteklaff. Hjertelegen kommer forøvrig til å undersøke hjertet ditt grundig slik at eventuelle klaffefeil kan utelukkes.

Hjerte/kar

Ekstraslag og angst.

Hei. jeg er en dame på 30år som er veldig plaget med ekstraslag som stort sett kommer enkeltvis, men også noen ganger i serier. Jeg har vært veldig plaget i sommer og frem til nå. har dette daglig. tatt mange ekg, men eneste funn er sinusarytmi som har sammenheng med inn- og utpust. fikk 24t ekg registrering etterfulgt av ultralyd av hjertet. kardiologens konklusjon: hjertefrisk. han nevnte at han trodde jeg var i ferd med å utvikle hjertenevrose, men diagnosen hans på papiret ble "hjertebank" siden det var det som sto på henvisningen han fikk. han sa det var registrert 7 ufarlige ekstraslag på min 24t ekg. pulsen min hadde vært rolig og fin hele natten igjennom, vært ned i 46 pr/min. han sa at jeg var "syk, men frisk". altså, at hjertet var friskt, men jeg ble syk fordi jeg trodde/var redd for å være syk...? Jeg målte pulsen min med pulsklokke ei natt, den hadde vært opp i 159 på et tidspunkt. kardiologen mente dette var mareritt el. lignende. jeg var hos han på arbeidsbelastnings ekg for 2 år siden, ingenting galt. Jeg har mye høy puls, men den varierer litt. Jeg kan f.eks få 120 i puls ved å gå fra sofa til bad. jeg forsøkte meg på å trene litt på tredemølle her om dagen, pulsklokka hadde registrert 203 som maxpuls. jeg ble livredd i etterkant, for jeg hadde jo ikke løpt, bare gått fort. legger til at jeg er dårlig trent for tiden, disse plagene har gjort meg ganske så inaktiv i mange mnd. jeg er normalvektig, har lavt stoffskifte, men verdiene mine er innenfor normalområdet med levaxin. Noen ganger når jeg sitter helt rolig kan jeg bli tungpust/andpusten på en måte. føler jeg ikke får nok oksygen. noen ganger virker det som det hjelper med nesespray (merker kanskje noen ganger at jeg er tett i nesen, men ikke alltid). jeg har gått på metoprolol 50mgx1 en god stund, dette holder pulsen lavere, men gjør ingenting med ekstraslagene. nå har jeg gått en tid uten medisin fordi hvis det ikke er noe galt med meg, hvorfor skal jeg gå på dem? har du noen råd ang. dette? burde jeg ta de fast? og, burde jeg kunne senke skuldrene og være sikker på at kardiologens forsikring om at jeg er frisk stemmer? jeg har pådratt meg så masse angst pga denne problematikken at jeg sliter i hverdagen. kan jeg trygt fortsette å trene/pushe meg? jeg legger til at jeg kjenner sjelden ekstraslag ved gåturer eller gåing/jogging på mølla. jeg blir ikke ekstra tungpust heller. jeg fikk ikke fremprovosert serier når jeg gikk med 24t ekg, men fikk provosert frem enekltslag. jeg opplever en gang i blant at jeg blir varm og svett når seriene kommer (de varer noen sekunder), men vet ikke om dette har sammenheng med at jeg blir veldig redd. jeg tror kanskje det. hva tenker du om min situasjon slik du leser den nå? jeg setter stor pris på svar. Jeg vil ikke annet enn å være frisk. og, har du evt. noen tips/råd til hvordan å minske disse ekstraslagene? jeg er veldig plaget av angst ift dette. Mvh

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 27. november 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Det er flott at rytmeregistreringene og undersøkelsen av hjertet ditt har vært normal, og at du selv nå setter ord på at det kan være angsten som er ditt hovedproblem nå. Det finnes god behandling for helseangst, og jeg vil anbefale at du nå fokuserer på å bli kvitt selve angst-problement. Jeg vil råde deg til å diskutere direkte med din lege hva du kan gjøre for å redusere angsten,- det finnes utmerkede psykologer og samtalegrupper som kan hjelpe og det finnes medisiner som kan forsøkes. Enkelte ekstraslag vil du kunne kjenne innimellom (det gjør mange av oss). Dette er heldigvis ikke farlig for hjertet,og rytme-medisin trenger du egentlig ikke. Lykke til!

Hjerte/kar

Blodtrykksmedisin

Hei. Min kjære fikk påvist høyt blodtrykk i juli i år. Fikk først Exforge , men amlodipiner er ikke bra mot medikamentet Zocor som han spiser mot høyt kolsestrol. Byttet til Diovan, men det er en "kombipille) Hvorfor han skal i tillegg ha vanndrivende middel skjønner ikke jeg.Vil det ikke være bedre å prøve valsartan alene ? står på Diovan at den skal brukes kun hvis et medikament alen ikke gir bra effekt. finnes det andre medikamenter enn amlodipin og valsartan ? Problemet er at han er veldig slapp/trøtt, ingen energi, ikke sexlyst. Jeg syns fastlegen bare velger litt i hytt og pine. Mulig jeg tar feil. Håper du kan gi noe tips.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 27. november 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei!

Det finnes en rekke ulike medikamenter somer effektive ved høyt blodtrykk, og i de aller fleste tilfellene finner vi en medisin (eller kombinasjon av medisiner) som er effektiv og ikke gir vesentlige bivirkninger. I de fleste tilfeller prøver legen å gi ett enkelt preprarat (f.eks. valsartan) først og evt. trappe opp styrken på dette preparatet før han evt. må legge til enda ett preparat (f.eks. en vanndrivende som også har den effekten at det senker blodtrykket). Enkelte velger å starte direkte med en kombinasjonspille for å oppnå rask effekt (f.eks. hvis trykket var betydelig forhøyet).

Ut fra det du skriver så virker det jo som om han har bivirkninge av medisinen han får nå, men det kan jo dessverre også være at selve blodtrykksproblement stjeler litt energi før det har kommet under kontroll. Nå vet ikke jeg hvor høyt blodtrykk din kjære hadde/har eller om han har tilleggssykdommer, men i utgangspunktet så er jeg enig med deg i at f.eks. bare valsartan i økende dose med fordel kan prøves først (uten kombinasjon med vanndrivende). Jeg er sikker på at dere finner en god løsning. Lykke til!

Hjerte/kar

Perimyokarditt

Jeg ble lagt inn på sykehuset i Lund for perimyokardit for seks uker siden. Betennelse i både hjertemuskelen og posen. Jeg hadde også uregelmessigheter i hjerterytmen, eller ekstraslag som de kalte det. Nå har det gått lang tid og jeg har fortsatt en del vondt. Hvor lenge skal jeg forvente å ha smerter og bør jeg ta dette mer alvorlig i og med at det har gått så lang tid? Er det fare for at jeg skader meg selv og framtida mi ved å leve normalt bortsett fra trenging? Jeg er 20 år.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 27. november 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! De aller fleste blir helt friske fra en pericarditt, og jeg synes ikke at du skal bekymre deg for framtiden din. Det kan gjerne ta 3-6 måndeder før alle tegn og symptomer på tilstanden er borte, så tålmodighet blir viktig. Enkelte opplever også tilbakefall før de blir helt bra. Jeg oppfatter at du har fått råd om å unngå trening og større fysiske aktiviteter en periode. Forøvrig kan du leve normalt, men det er viktig å respektere begrensningene som evt. smerte og ubehag setter for dine aktiviteter i denne perioden, så kommer du sterkere tilbake! Jeg antar at du har diskutert bruk av medisin mot smerter og ubehag fra irritasjonen i hjerteposen. Dersom du er usikker på hvordan du skal bruke medisin så bør du bestille time for en god prat med legen din. Det er all grunn til å tenke at dette skal gå bra og at du kommer til å bli frisk. Lykke til!