Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Lunge

Luftveisproblemer og trening i sterk kulde.

Jeg er 81 år og har fått diagnosen kols. Jeg fikk for 30-40 år siden diagnosen kuldeastma etter å ha gått flere lange turløp (grenaderen ++) i sterk kulde (-30gr.). Etter noen år ble diagnosen kronisk astmabronkitt og etter enda noen år ble diagnosen kols. Kan en slik form for kols leges? Jeg er fremdeles aktiv med orientering og skiløp.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 09. mars 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Jeg blir imponert over at du fortsatt trener aktivt og har gjort det i alle år! Det virker som om du har utviket samme type luftveisproblemer som det man ser hos toppidrettsutøvere som går langrenn. Det er nok en langvarig og kraftig kuldepåvirkning som har satt spor i form av astma. Kulde utløser også astmaproblemer hos mange med "vanlig" astma. Mange idrettsutøvere med astmaproblemer bruker astmamedisiner forebyggende i denne forbindelsen.

Når det gjelder kolsdiagnosen kan den av og til overdrives/misforstås når man kommer opp i noe høyere alder. Da kommer også en naturlig alderspåvirkning som reduserer elastikken i lungene slik at luftveiene faller sammen tidligere enn normalt når man puster ut. Den delen kan man ikke gjøre noe med. Det viktigste man kan bidra med er nok å redusere "slitasjen" på luftveiene/slimhinnen ved å unngå å trene  i veldig kald luft over lengre tidsrom, eventuelt bruke kuldemaske. Samtidig bruk av astmamedisin kan til en viss grad dempe reaksjonen i slimhinnen. Man kan eventuelt også prøve med tilskudd av kolsmedisin for å se om det fungerer.

Lunge

Kolsutvikling etter langvarig luftveisinfeksjon?

Hei, har fått diagnosen Kols grad 2. Ville ha en ny vurdering hos annen spesialist. Har kjent astma som startet i ungdomsårene. For 4-5 år siden ble jeg smittet av en luftveisinnfeksjon noen hadde fått i Asia. Denne var langtekkelig for de som fikk den. Tok flere måneder før folk ble bra. Jeg ble aldri bra igjen og har siden hostet mye slim daglig og vært "tettere" i luftveien. Ble belastningstestet og hadde O2 opptak på 134% og tålte en belastning på 164% av hva som er normalt. Samtidig har jeg dårlig FEV1 og FVC. FEV 1 er 66% og FVC er 90%. FEV1/FVC er 78%.

Han som foretok belastningstesten syntes resultatene var merkelige siden jeg hadde så godt O2 opptak og tålte så høy belastning og han hadde aldri hatt noen som hadde en KOLS diagnose med disse resultatene. Han anbefalte derfor videre undersøkelser. Jeg har fått fler og fler medisiner, men ingen har særlig virkning. Han mente at jeg kunne ha en vedvarende infeksjon i lungene som ikke slo ut på blodprøver og anbefalte prøvetaking og evt bronkoskopi for å sjekke dette. Papirene av undersøkelsene og hva han anbefaler er videresendt fra fastlege til sykehus hvor jeg snart skal på årlig kontroll.

Hva anbefaler dere å gjøre? Ønsker selv å få eliminert alle mulige årsaker til hosten og slimproduksjonen. Dette var jo som nevnt tidligere noe som kom over natta og ikke noe jeg fikk over tid.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 09. mars 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,og takk for spørsmålet!

Det er kjent at astma fra tidlig i livet kan disponere for utvikling av kols. For øvrig er det ikke helt ukjent at mennesker angir at deres problemer startet etter en kraftig luftveisinfeksjon. Det er vanskelig å si hva som er årsaken, og om infeksjonen kan ha utløst en kols, eller ihvertfall bidratt til det. Luftveisobstruksjonen er jo en ting, men det er flere som plages av langvarig hoste og økt slim. Man er fortsatt usikker på hvorfor.

Når det gjelder resultatene av pusteprøven er det noe rart med FEV1 som andel av FVC, da dette ved kols er definert til å være under 70%. Men det kan også være en feil med gjennomføring av testen. FEV1 er uansett lav og tilsier en obstruksjon i bronkiene.

Surstoffopptaket er avhengig av kvaliteten på lungevevet, hjertekapasitet og evnen som muskulaturen har til å trekke oksygen ut av blodet. Dette er mulig å øke ved fysisk trening. Men jeg er enig i at det er forbausende gode resultater. Det betyr nok at du ikke har tegn til lungevevsskade med emfysemutvikling, selv om luftveiene er trangere enn normalt. Forøvrig er ikke FEV1 på 66% en svært lav verdi, selv om den er lavere enn normalt. Jeg vil kanskje tro at det er slimproduksjonen som plager deg mest?

Jeg regner med at det er gjort vanlig røntgenundersøkelse av lungene, men kanskje ikke HRCT? Det siste kan blant annet gi et bedre bilde av endringer i luftveisslimhinnen. Ellers vil man nok sjekke blodprøver og gjenta testene av lungefunksjonen, eventuelt teste ut andre medisiner.

 

 

 

Hjerte/kar

For tynne kransårer til PCI eller ACB kirurgi.

Hei. Har Arteriosklerosisk hjertesykdom med høyre dominans med opptil 95% forretninger , de skriver i epikrisen at karene var imidlertid så tynn at hverken pci eller ACB kirurgi var aktuelt.. Hva betyr egentlig dette og hva er følgene av dette ?? Er ikke dette en risiko son jeg burde ha noe å si i meg selv ? Og hvor stor er dødeligheten om jeg ville ha gjennomført dette ?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 08. mars 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. Jeg får dessverre ikke gitt deg et fullgodt svar uten å ha sett papirene dine. På generelt grunnlag så er det slik at hvis de innsnevrede områdene i kransårene er helt ytterst/på det tynneste i blodåren, eller i svært tynne "greiner" så er det ikke nok plass til å sette en stent/forskaling eller til å sy på en ny åre. Operasjonen lar seg rett og slett ikke teknisk gjennomføre. På den positive siden er det bedre å leve med en innsnevring i en tynn åre enn i en tykkere åre, siden den tynne åren forsyner en mindre del av hjertemuskelen. Det finnes gode medisiner som kan hjelpe til med å utvide de trange årene, bedre blodforsyningen til hjertet og redusere symptomer/plager.

Hjerte/kar

CT eller MR for kranspulsårer og lungevener

Undersøkelse av kranspulsårer Jeg er to ganger ablasjonsbehandlet pga. atrieflimmer. Pga. økende smerter i bryst, skulder og ut i armer ved aktivitet ønsker legen min å ta en CT-angio av kranspulsårene. Jeg har en historie med flere CT undersøkelser, angiografi og røntgen. All strålingen bekymrer meg. Jeg har lest på nettsiden til nhi.no at MR er en bra undersøkelsesmetode for å sjekke flere ting ved hjertet. Hva mener dere. Kan jeg be legen min om en MR undersøkelse i stedet? Da det ble tatt ekko av hjertet via spiserøret før siste ablasjonsbehandling så så de en innsnevring i en eller flere av lungevenene etter første behandling. Kan dette gi meg symptomene jeg nå har? Burde lungevenene også sjekkes? Etter min siste ablasjonsbehandling så har jeg blitt så trøtt og sliten. Det er nå snart et år siden den siste behandlingen. Er dette noe som kan skje etter den type behandling, eller er det noe som burde sjekkes opp?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 08. mars 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. CT og MR gir forskjellig type informasjon om hjertet. MR sier mer om muskelvevet, mens CT er en bedre undersøkelse av blodårer og blodstrøm. MR kan med andre ord ikke erstatte CT i undersøkelse av kranspulsårene.

Du har vært uheldig å få lungevenestenose etter ablasjon, en sjelden men ikke ukjent komplikasjon. Lungevenestenose gir oftest ikke symptomer, men kan gi tungpustethet, slitenhet og av og til brystsmerter. Jeg vil anbefale at du gjennomfører CT-angio av kranspulsårene som legen din foreslo som første prioritet. Lungevenene kan også undersøkes med CT, og legen din kan diskutere med røntgeninstituttet om de kan samkjøre undersøkelsene. Det finnes også andre undersøkelsemetoder for lungevenene, og tilstanden kan behandles om nødvendig.

Hjerte/kar

Tolvon, marevan og atrieflimmer

hei jeg har pacmaker og artieflimmer har fått tolvon av legen på grunn av agnst og depresjon men når jeg leser bivirkningene står der at de ikke skal brukes sammen med hjertetilstander som endrer hjerterytmen og warfarin jeg bruker marevan og det er vel det samme somwarifarin nå er jeg redd for å ta tolvon hva skal jeg gjøre er det noe annett du kan anbefale som jeg kan føle meg tryggere på

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 08. mars 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Det er ikke veldig sterk påvirkning av tolvon på warfarin/marevan effekt, men preparatet kan øke tynningen (INR-verdien) noe. Dette kan håndteres ved å justere ned tablettdosen under regelmessige blodprøvekontroller.

Når det gjelder hjerterytmen så har jo du en pacemaker som "passer på deg" i forhold til langsomme rytmer. Tolvan kan en sjelden gang iblant gi en sjelden hjerterytmeforstyrrelse av en annen type enn atrieflimmer.

Jeg vil foreslå at du fortsetter med tolvon dersom du har behov for dette og kontrollerer INR til verdiene har stabilisert seg. Du kan føle deg trygg!

 

Hjerte/kar

Konstant hjerteflimmer

Hei. Jeg har fått påvist konstant hjerteflimmer og er 41 år. Jeg har hatt to ablasjoner uten ønsket effekt(Den siste ble gjennomført september 2015), og har fått tilbud om en tredje, hvis tilstanden plager meg videre. Altså, det er opp til meg. Jeg er i tenkeboksen på dette, da jeg ikke merker noe til lidelsen i hverdagen og er i grei fysisk form.Fastegen min sier at hvis jeg ikke skal ta operasjonen kan slutte med marevan og heller "komme tilbake når jeg er 65 for å starte igjen da". Jeg spurte om jeg skulle komme inn på noen sjekker, og han sa at jeg kunne komme innom en gang i året. Er dette et godt råd å følge? Er det ingen fare for blodpropp for en som meg, slik at jeg burde fortsette å gå på blodfortynnende nå?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 08. mars 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. Sjansen for blodpropp hos deg som er ung og frisk ellers er så lav at risikoen for bivirkninger ved å bruke blodfortynnende medisin antagelig er større. Forskning viser at risikoen for blodpropp/slag øker vesentlig ved alder og fastlegen har helt rett i at dagens retningelinjer åpner for at endel pasienter skal ha blodfortynnende fra 65 års alder (også avhengig av andre risikofaktorer som blodtrykk og dibetes). Årlig oppfølging er et fornuftig tilbud.

Hjerte/kar

Aortastenose, optimalt tidspunkt for operasjon

Jeg har fått påvist aortastenose, og at jeg skal opereres når jeg blir litt dårligere. Når er optimalt tidspunkt? Jeg er 61 år, tidligere frisk. God fysisk form tidligere. Klarer fint å gå tur på en time på flatmark. Ved trappegang blir jeg tungpusten fort. Synes det er vanskelig at jeg selv skal vurdere når jeg er syk nok for operasjon. Går til kontroll hver 3 mnd. Hvor lenge blir jeg sykemeldt etter operasjon? Jeg plages mest av at jeg er så sliten og sover 12 timer i døgnet. Vært veldig fysisk aktiv hele livet.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 08. mars 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog
Hei! Forstår at hjertelegen din følger deg tett med kontroller hver 3 mnd, så jeg vil anta at en operasjon nærmer seg. Visse mål på ultralydundersøkelsen (størrelse på åpningen i den trange klaffen, hastighet av blodstrøm, veggtykkelse og hjertets pumpekraft) er med å avgjøre tidspunktet for operasjon, men dette vanskelige spørsmålet om symptomer er oftest avgjørende.  De europeiske retningslinjene legger stor vekt på grad av symptomer, og operasjon uten symptomer er omdiskutert. Tegn på besvimelse/svimmelhet er viktig å få frem, samt tegn på hjertesvikt. Det du forteller om økende tungpust og slitenhet er viktig, og dersom det ikke finnes annen sannsynlig forklaring på disse plagene vil dette bli vektlagt i forhold til den ideelle "timingen" av inngrepet. Inngrepet har god prognose. Lykke til!
 
 
 

Hjerte/kar

Risiko ved PCI

Hei Jeg skal gjennom en hjerteundersøkelse, angiografi, med mulig stenting av arterie(r). Dersom stenting:

-Hvilke medisiner må jeg normalt gå på resten av livet?
-Hvor lang sykmelding må jeg forvente?
-Når kan jeg begynne å trene igjen?
-Kan jeg kunne trene helt opp mot makspuls?

Jeg ser på hjemmesidene til LHL at risiko for komplikasjoner under undersøkelsen er ca. 1/500..

-Hva påvirker denne risikoen?
- I hvor lang tid etter undersøkelsen er risikoen tilstede for at noe skal skje? Mao: I hvor mange dager/uker/mnd skal jeg være redd?

Jeg har også hørt om tilfeller der stenten beveget seg og måtte opereres ut fra magesekken. Er det en vanlig komplikasjon? Vil et slik inngrep påvirke risikoen for å få slag/hjerteinnfarkt seinere?

Jeg har vært røyker. Betyr det at mine årer ikke er like elastiske som andre årer og letter kan sprekke under en slik undersøkelse? Tusen takk for svar

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 08. mars 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Her følger svarene. Spørsmålene dine er uthevet:

-Hvilke medisiner må jeg normalt gå på resten av livet?
Hvis du får stent er det i hvert fall vanlig med to typer blodfortynnende medisiner. Disse skal brukes i 12 mnd, deretter fortsetter du med én type blodfortynnende resten av livet. Det er også vanlig å gi en kolesterolmedisin livslangt. Hvis du har diabetes eller høyt blodtrykk, må også disse tilstande behandles godt.


-Hvor lang sykmelding må jeg forvente?
Hvis du ikke har hatt et infarkt, er det som regel nok med en ukes sykemelding.


-Når kan jeg begynne å trene igjen?
Allerede et par dager etterpå kan du gå turer, og du kan gjerne gå deg varm. Men trening som gjøre deg svett og andpusten (jogging/vektløfting) bør du vente med i 4-5 uker.


-Kan jeg kunne trene helt opp mot makspuls?
Ja, det kan du. Forskning har vist at høyintensitets intervalltrening er gunstig for hjertepasienter. Men snakk med legen din før du gyver løs på de tøffeste treningsformene.

Jeg ser på hjemmesidene til LHL at risiko for komplikasjoner under undersøkelsen er ca. 1/500..

-Hva påvirker denne risikoen?
Det er nok mer tekniske årsaker som påvirker dette. Det er viktig at du følger den anbefalte medisineringen i forkant av inngrepet.

- I hvor lang tid etter undersøkelsen er risikoen tilstede for at noe skal skje?  Mao: I hvor mange dager/uker/mnd skal jeg være redd?
Komplikasjonene er som regel umiddelbare, og oppstår enten under eller rett etter inngrepet. Hvis alt er stabilt det første døgnet, er det svært gode sjanser for at det ikke vil inntreffe noen komplikasjoner videre.


- Jeg har også hørt om tilfeller der stenten beveget seg og måtte opereres ut fra magesekken. Er det en vanlig komplikasjon? Vil et slik inngrep påvirke risikoen for å få slag/hjerteinnfarkt seinere?
Nei det må være svært uvanlig. Har faktisk aldri opplevd eller hørt om at det har skjedd.

- Jeg har vært røyker. Betyr det at mine årer ikke er like elastiske som andre årer og letter kan sprekke under en slik undersøkelse?
Røykning øker åreforkalkning og gir stivere årere, men hvordan det påvirker individet er svært varierende. Noen tar stor skade av røyking, andre ingen. Hvordan det står til hos deg vil man raskt kunne under angiografien.

Jeg ønsker deg lykke til.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

ivabradin bivirknnger

Hei. Har Arteriosklerosisk hjertesykdom med høyre dominans med opptil 95% forretninger , de skriver i epikrisen at karene var imidlertid så tynnat hverken pci eller ACB kirurgi var aktuelt.. Hva betyr egentlig dette og hva er følgene av dette ?? Er ikke dette en risiko son jeg burde ha noe å si i meg selv ? Og h or stor er dødeligheten om jeg ville ha gjennomført dette ?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 08. mars 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. Preparatet er relativt nytt og står fortsatt på en såkalt observasjonsliste for nye bivirkninger/effekter som kan dukke opp. Det er riktig at flere studier har vist at 10-20 % av pasienter som står på ivabradin utvikler atrieflimmer. Blant årsakene til at medikamentet gir flimmer, kan være påvirkning av en såkalt ionekanal i hjertemuskulaturen rundt lungevenene, - et spesielt viktig område for trigging av atrieflimmer. Man kan også spekulere i at lav puls (pga medikamnetet), gir flimmer "bedre tid" til å slå inn mellom hjerteslagene. Det er sannsynlig at eventuell tendens til flimmer vil avta etter at man avslutter ivabradin.

Hjerte/kar

Skifte fra brillique til efient

Hjerteoperert 6 år siden og insatt stent for 3 mnd. siden. Går på Brillique for tiden . Har lurt på lenge om den gir pustebesvær(stopp). Hvis jeg går over til Efient , må jeg starte pånytt med 4 tbl.første døgnet for den også, eller kan jeg gå over direkt ? Kansje det krever en pause ? Venter på sjekkpå Feiring ,men det drar ut. Har spørt 3 leger om det kan ha noe med magen å gjøre , men de nekter. Syns besværer opptrer merkelig. Kan ligge og sove om natten ganske bra , men hvis jeg setter meg i en stol å slapper av om dagen , så blokkeres pusten og jeg må supe etter luft for å tømme en full mage (med luft).

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 08. mars 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. Pusteproblemer er en mulig bivirkning av brilique og skifte til efient kan være aktuelt. Ved bytte gis en enkelt ladningsdose på 60 mg første døgn, deretter 10 mg daglig. Anbefaler at du tar kontakt med Feiring direkte for å forhøre deg om den kontrolltimen du venter på.