Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Lunge

Akutte astmaanfall

Min mann har nå fått ventolin og kammer. Hvor mye kan han få hvis han får et nytt alvorlig astmaanfall? Anfallene kommer helt akutt der det høres ut som han kveles. Ventetiden til hjelpen kommer kan da føles lang. Vi kan også oppholde oss steder der det er vanskeligere å skaffe hjelp når han får anfall. Det er derfor viktig for meg å vite hva jeg kan gjøre.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 25. februar 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Ventoline er en rasktvirkende astmamedisin som gir effekt innen få minutter. Det er fint at det inhaleres via kammer, fordi det tillater en bedre fordeling i bronkiene også i akutte faser. Aerosol (spray) skal normalt doseres 1-2 doser inntil 4 ganger daglig. Ved alvorlig obstruksjon kan dosen økes til maksimalt inntil 6 doser opptil 4 ganger daglig i samråd med lege. Det forutsetter at det ikke er andre forhold, for eksempel hjertesykdom, som tilsier at man ikke bør ta så høy dose.

Jeg forutsetter at han får og følger opp en ellers optimal vedlikeholdsbehandling for sin astma slik at faren for akutte anfall er redusert mest mulig. Det vil i en slik situasjon også være viktig å være oppmerksom på de tidligste tegnene på at et anfall er under utvikling, slik at det er mulig å bruke Ventoline så som mulig, før det utvikler seg for langt og blir vanskeligere å kontrollere.

Er fast food skadelig for hjertet?

Hvordan påvirker "fast food" hjerte- og karsykdommer?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 24. februar 2016
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Med "fast food" regner jeg med at du mener gatekjøkkenmat og lignende. Å spise et måltid med fastfood en gang i blant har lite å si for hjertehelsa. Det er et regelmessig inntak som er uheldig. 

Mye av denne maten er svært kaloritett - det vil si at du får mange kalorier selv om mengden mat ikke virker så stor. En hamburger alene kan for eksempel inneholde 800 kalorier, i tillegg til at man får ekstra mye fra pommes frites og brus. Hvis man spiser slik mat ofte vil man ha lettere for å legge på seg, noe som i seg selv er uheldig for hjerte og kar. 

I tillegg er maten ofte fritert i usunt fett, mens den inneholder lite sunt fett, noe som fremmer høyt kolesterol. Med store og mektige måltider må hjertet pumpe mer blod til fordøyelsessystemet, noe som kan være uheldig for utsatte personer. Blodsukkeret og fettstoffene i blodet kraftig, noe som over tid kan bidra til økt blodtrykk og inflammasjon, forsnevringer av blodkarene og dannelse av blodpropper. Fast food er også rikt på salt, som i store mengder også bidrar til høyt blodtrykk og skader på blodårene. 

Hjerte/kar, Rettigheter

Hjerneblødning og oppfølging etterpå

Hva har vi krav på etter hjerneblødning?

Har en svigermor som i oktober 2010 fikk hjerneblødning på jobb, hun var da 44 år. Hun ble sendt til Danmark der de gjorde feil under operasjon og hun ble 100% pleietrengende og lam hele høyre side, ikke får hun til å gå eller snakke. Hun gjør seg kun forstått med tegn til tale, men vi føler at hun er helt med i hodet uten at dette er blitt 100% bekreftet av lege.

Problemet er nå at hun har siden ulykken sittet på sykehjem på korttidsavdeling uten fast støttekontakt eller personlig assistent ikke får hun fysioterapi eller logoped eller annen trening som kunne vært godt for henne. Hun har vært et par ganger på opptreningssenter i korte perioder uten mye framgang. Vi har ved flere anledninger vist og fortalt misnøye med ordningen, men ingenting er gjort. Hun har fått store summer i erstatning etter feilen de gjorde og forsikringspenger, men de er ikke villig til å bruke noen av disse pengene til noe som kunne gjort ting bedre for svigermor. Vi skal på møte med verge og leger i neste mnd. der vi vill legge fram krav om fast bolig og støttekontakt pluss personlig assistent så hun får litt ut av livet. Hun har de siste mnd. også blitt gitt antidepressive tabletter for ukontrollert gråt, hun har det jo ikke bra.

Vi er bare veldig usikker på hvordan vi skal legge frem det på en bra måte? Hva har hun krav på? Hvem kan vi kontakte for å få informasjon på hva vi skal gjøre? Hvordan kan vi som pårørende gjøre for at hun skal få det hun har krav på? For per dags dato skal det skrives at det ikke er gjort noe for henne for å få et bedre liv, og hun er jo fortsatt ung.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 24. februar 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Etter helse- og omsorgstjenesteloven har kommunen ansvaret for å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder både i og utenfor institusjon.

Du skriver hun har vært på kortidsavdeling siden 2010. I realiteten har hun da en langtidsplass.

En som er innlagt på sykehjem vil ikke få BPA. Det er sykehjemmet som skal sørge for den assistanse som brukeren har behov for. Det er nok heller ikke vanlig å innvilge støttekontakt. Men i et tilfelle som dette  kan det stille seg annerledes.

Når det gjelder fysioterapi skal sykehjemmet sørge for dette. Men det er også mulig å få henvisning fra fastlege til fysioterapi. Kommunen har ansvaret for å gi tilbud om logoped. Men har ikke kommunen et slikt tilbud følger et av folketrygdloven § 5-10:

Folketrygden dekker utgifter til logopedisk/audiopedagogisk behandling av beboere i alders- og sykehjem i den grad disse ikke får et tilbud om behandling gjennom kommunen.

Det samme gjelder for de som ikke er beboere på alders- og sykehjem.  Behandlingen må være rekvirert av lege som ledd i behandling eller etterbehandling av sykdom eller skade.

Erstatningen hun har fått skal blant annet brukes til å gi henne et bedre liv. Særlig gjelder dette menerstatningen som er erstatning for tapt livsutfoldelse. Menerstatningen skal kompensere for den tapte livsutfoldelsen og bidra til et bedre liv for henne. For eksempel ved å betale for tjenester som det offentlige ikke plikter å tilby.

Til slutt vil jeg gi følgende råd: Hun vil sannsynligvis ha stor nytte av å få utarbeidet en individuell plan (IP). Se pasient- og brukerrettighetsloven:

§ 2-5.Rett til individuell plan

Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern

Dere kan også få gratis bistand hos pasient- og brukerombudet i fylket hun bor. Se:

pasient- og brukerombud

Med vennlig hilsen Atle Larsen

 

Hjerte/kar

Ekstraslag og mulig angst

Hei, jeg har nå i en uke vært plaget med ekstraslag hver dag, igjennom hele dagen. Det er som regel et og et slag, men noen ganger 2-3 slag rett etter hverandre. Det kan komme en gang i timen, eller flere. Dette har jeg aldri opplevd før, kun noen få ekstraslag noen ganger i året. Jeg ble for 8 mnd siden utredet da jeg tok 24 timers ekg og ultralyd av hjertet, alt så da bra ut. Jeg er nå redd for at noe er galt og føler legene ikke tar meg på alvor da dette plutselig oppsto uten noen grunn(stress, søvn o.l). Jeg er sliten og dette går ut over livskvaliteten min da jeg aldri får "fri". Jeg ønsker ikke å benytte betablokkere, og håper på at det skal gå over snart. Jeg føler meg også alltid svimmel og tungpustet, men regner med dette er angst da jeg er redd for hva som skjer. Kan det være noe med hjertet mitt? Jeg tok kolesterol prøve i januar, HDL-kolesterolet var på 1,3, LDL- var på 3,7 og kolesterol på 5,2. Litt høyre enn det burde være og jeg har prøvd å gjøre noe med dette. Kan det være en grunn for at hjertet har begynt slik? Takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. februar 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. Det er vanlig å bli bekymret nå man kjenner ekstraslag, men du skal vite at selv om dette kan være plagsomt så er det heldigvis ikke farlig. Du nevner selv mulig angst knyttet til helsen din. Dette er heller ikke uvanlig, og jeg vil absolutt anbefale at du diskuterer dette med legen din og evt. får behanlding for angsten. Mange har meget god nytte av dette og får bedre livskvalitet. Som du kanskje kjenner til kan angsten i seg selv også lage mer hjertebank, fordi den "trigger" stresshormoner og påvirker nervesystemt til hjertet. Så angst og hjertebank kan faktisk skape en "ond sirkel". Kolesterolet ditt er helt vanlig, og har neppe noe med symptomene å gjøre. Lykke til, du har alle muligheter til å komme deg igjennom disse plagene.

Hjerte/kar

Kan snorking forårsake hjerteflimmer?

Kan sterk snorking være årsaken /føre til hjerteflimmer ?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. februar 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Hvis du snorker sterkt, og særlig hvis du også er mye trøtt om dagene og kanskje har litt hodepine på morgenen, så bør du få en sjekk for pustestopp på natten. Mye pustestopp gir en ekstra belastning på hjertet og kan antagelig også "trigge" forkammerflimmer (og høyt blodtrykk mm.). Dersom du bare snorker, uten pustestopp, så har vi ikke grunnlag for å si at dette kan forårsake flimmer.

Hjerte/kar

Takotsubo kardiomyopati og blodpropp til hjernen.

57 år gammel kvinne som "gikk i bakken" og innlagt sykehus. Diagnose:stress utløst hjertesvikt (takotsudocardiomyopathi). Coronar angiografi viste åpne,fine årer. MR av hodet viste at jeg også hadde et hjerneinfarkt og fikk beskjed om at det var dette som antakelig hadde utløst hjertesvikten. mitt spørsmål er: kan det også være motsatt-at hjertesvikten utløste en blodpropp som endte i hodet? jeg har kommet meg bra.men er litt redd for at dette skal skje igjen...-naturlig kanskje... har ingen spesielle risikofaktorer for hjerte/kar sykdom.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. februar 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Dramatisk historie! Vi får se det positive i at blodårene i hjertet vår åpne. Heldigvis er sjansen liten for at du skal måtte oppleve noe slikt igjen. Når det gjelder det spesifike spørsmålet ditt, så kommer det et litt langt og kronglete svar: Sjansen er relativt liten for at hjertesvikten skal ha laget blodpropp til hjernen, men umulig er det ikke. De fleste blodpropper i kroppen setter seg på høyresiden av blodomløpet som leder tilbake til høyre siden av hjertet og pumpes videre til lungene. Blodpropper fra høyresiden vil med andre ord ikke stoppe i hjernen, men i lungene (med mindre du hører til en liten gruppe som har hull i skilleveggen i hjertet). Blodpropper til hjernen skyldes oftes avleiringer på halspulsårene, men KAN også skyldes levring av blod i venstre side av hjertet på grunn av forkammerflimmer og en sjelden gang på grunn av en akutt skade i veggstrukturen (som du jo hadde forbigående).  Så flott at du har kommet deg bra igjen. Enkelte hjerterehabiliteringsentre tilby nå stressmestringskurs (aktuelt for mange), kanskje noe for deg?

Hjerte/kar

Sotalol og K2

Jeg tar 2 tabletter Sotalol Mylan 80mg daglig. Vurderer å begynne med K2, og lurer på om den har noen innvirkning på SM80? Mvh. Svein

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. februar 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Vi har ikke godt nok forskningsmessig grunnlag til å gå ut og anbefale K2, men preparatet skal kunne kombineres med sotalol uten problemer.

 

Mvh/Morten A. Schei

Hjerte/kar

Ekstraslag og ubehag fra brystkassen.

Hei! Jeg er en mann på 22 år som har en del ekstraslag og doble slag, kan bli veldig kvalm og litt ør etter disse. Får av og til også en fremmedfølelse og at brystet fryser helt og så går hjertet veldig fort etterpå.

Har tatt EKG, blodprøver for brystsmerter, melkesyre, andre prøver, urinprøve, infeksjon og betennelsesprøve samt for blodpropp, blodsukker, det var ingenting feil. Tok ultralyd av hjertet og gikk med et apparat over 3 døgn i 2012/2013 da jeg slet med noen av de samme problemene. Hva kan dette være?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. februar 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. Vil anbefale at du får gjort en ny rytmeregistrering (boks) og noterer nøye klokkeslett for symptomer slik at dette kan samkjøres med funn ved rytmeregistreringen. på den måten kan vi bekrefte eller avkrefte sammenheng mellom symptomer og hjerterytmen din.Det er heldigvis vanlig at symptomer fra brystkassen har årsaker som ikke skyldes hjertet (muskulatur/bindevev/ledd/lungehinne/spiserør/magesekk), og dette er heldigvis oftest ufarlig. Problemene dine bør kartlegges godt, og jeg tenker at du ahr gode muligheter til å bli kvitt plagene.

Hjerte/kar

Ventetid på hjerterehabilitering

Hei, er det lang ventetid for rehab etter hjerteinfarkt?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. februar 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Ventetiden varierer litt mellom de ulike institusjonene, men noen steder i landet kan du komme til etter 2-3 uker, andre steder kan det være 3 mnd. ventetid. Mange av rehabiliteringsstedene ønsker at det har gått minst 4-6 uker etter infarktet. Du kan bli henvist rett fra sykehuset til en av institusjonene eller fra fastlegen din. Etter et infarkt vil vi absolutt anbefale et opphold for deg. Lykke til! 

Hjerte/kar

Lekkasje i mitralklaff, endring.

Jeg har fått påvist stor lekkasje ved mitralklaffen. Denne ble oppdaget på Diakonhjemmet. Før jul ble jeg henvist til Riksen for utredning til operasjon. Ved ekkokardiografi på Riksen ble det ikke funnet noen stor lekkasje, men liten til middels. Ved å se på bildene fra Diakonhjemmet, så de at det var en stor lekkasje. Mitt spørsmål er således: Kan en stor lekkasje helbrede seg selv og bli mindre? (Jeg er ikke blitt noe bedre med hensyn til pust oa., heller verre)

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. februar 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Ja, en mitrallekkasje kan faktisk endre seg endel i forhold til bl.a. medisinbruk og væskebalanse.Det er et godt tegn at lekkasjen var mindre ved undersøkelsen på Riksen. Viktig at du har reglemesssig oppfølging fremover i forhold til symptomer, medisinbruk og kontroll med ultralyd av lekkasjen (helst på samme sted hver gang).