Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Bivirkninger av statiner og ME

Hei
Jeg er 50 år, har hatt ME i 6 år og har gått på Lipitor like lenge (under utredning for ME fant de også ut at jeg hadde et høyt kolestrolnivå, tror det var rett under 8). Jeg har sett på bivirkningene ved bruk av Lipitor, og mange av bivirkningene er også typiske ME symptomer. Jeg vil da slutte med Lipitor, for å se om det er den som gir meg symptomene eller om det er ME'n.
Jeg ser at Hypocol er et naturlig produkt, og så vidt jeg skjønner må det utskrives av lege, min lege har aldri hørt om det så det ville han ikke. Hvor kan jeg få tak i Hypocol og er det trygt ?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 10. mai 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for spørsmål!

Det er riktig at kolesterolsenkende medisiner (statiner) som Lipitor kan gi bivirkninger som ligner plager man kan ha ved ME/kronisk utmattelsessyndrom. Du kan ta opp med fastlegen din om det er tilrådelig å ta en pause i behandlingen, for å se om du får mindre plager. Evt kan det være et alternativ å redusere dosen eller prøve et annet statin. Man kan godt få bivirkninger av ett statin, men ikke av et annet. Gjør alltid endringer i samråd med legen din, ikke på egenhånd.

Hypocol eller rød gjæret ris er et naturpreparat som i Norge er klassifisert som et legemiddel. Det ligner statiner i virkning på kolesterolet, men kapslene har også andre innholdsstoffer som kan tenkes å påvirke kolesterolnivået på andre måter. Hypocol må det søkes spesielt om fra legen til apotek, og det må evt søkes spesielt om refusjon for å få det på blå resept. Legemiddelet brukes som regel hos personer som ikke tolererer andre kolesterolsenkende medikamenter og/eller ikke får senket kolesterolnivået tilstrekkelig med annen behandling. For mer info se nettsidene til Lipidklinikken, der er de spesialister på behandle personer med kolesterolforstyrrelser.

Lykke til!

Hjerte/kar, Lunge

Angina-symptomer etter hjerteinfarkt

Har ikke tillit til sykehuslege. Har vært andpusten i ca 3 år, de EKG testet meg sist juni. Alt bra, bare astma sa de. November fikk jeg to hjerteinfarkt (det ene kanskje tidligere). To stenter ble satt inn på Rikshospitalet. På utenlandsopphold i vinter ble jeg lagt inn på sykehus, ble akutt mye værre i pusten., gikk tur nesten hver dag og jeg møtte bare "motbakke". De bekreftet hjertesvikt og angina. Fått mye nye medisiner og anginaplaster 10mg. Har fått med cd`er fra sykehus og journaler, men ingen vil se de. Vil gjerne til utredning før jeg får nytt infarkt, men legen på sykehuset sier nei. Hvor henvender jeg meg? Er engstelig, symtomene er nokså like nå som før infarktene... føler de ikke tar meg seriøst. Håper på råd hva jeg bør gjøre. På forhånd takk.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 09. mai 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for henvendelsen din.

Dette er en sak du bør ta via fastlegen din. Det ville være lurt å få en gjennomgang av papirer fra sykehusoppholdet i utlandet og vurdering av om din nåværende behandling er tilstrekkelig. Og en vurdering av symptomene du har nå og den medikamentelle behandlingen din. Dersom det er behov for ytterligere undersøkelse eller oppfølging ved sykehus kan fastlegen henvise deg til det. For eksempel finnes det egne poliklinikker ved sykehusene for pasienter med hjertesvikt. Det kan også kanskje være aktuelt å søke om et rehabiliteringsopphold. Ta dette opp med legen din. Se på nettsiden til LHL-klinikkene for rehabiliteringstilbudene som tilbys.

Lykke til!

Hjerte/kar

Hjerteinfarkt og påvirkning av øyesykdom, hørsel og balanse

Hei! Kan et hjerteinfarkt med en blodpropp og en utblokking ha ettervirkninger/innvirkning på grå/grønn stær? Og ev. på hørsel og balanse hos en 70 år gammel mann i utmerket form? Ser han strever ekstremt med å kjøre bil (vinglete og ujevnt).

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 08. mai 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål!

Hjerteinfarkt eller behandling av det med utblokking vil ikke påvirke grønn eller grå stær. I sjeldne tilfeller kan det ved utblokking forvinne små blodpropper opp i hjernen som kan forstyrre områder i hjernen som har med syn, hørsel og/eller balansen å gjøre. Det er dog absolutt ikke sikkert det er årsaken hos mannen du beskriver. I forbindelse med et hjerteinfarkt startes det opp med forskjellige medisiner som alene eller sammen kan gi bivirkninger, f.eks balanseproblemer. Andre årsaker, som ikke har med hjertesykdommen eller behandlingen av den, kan forårsake endringer i syn, hørsel eller balanse. Det nevnes at det ved ukompliserte hjerteinfarkt frarådes å kjøre bil de første 2-4 ukene etterpå.

Mvh Ellen H. Julsrud 

Lunge

Passiv inhalasjon av acetylcystein.

Representerer det helserisiko for helsepersonell i sykehusavdeling/ institusjon/ hjemme å bli eksponert for gjentatte, passive acetylcystein (Mucomyst) inhlalasjoner?
Kan det frembringe bronkiell hyperreaktivitet hos den eksponerte på sikt?
Finner ingen dokumentasjon vedrørende dette. Vi er blitt anbefalt å utstyre pasient med Sidestream Plus med filterhus i forbindelse med Mucomyst- inhalasjon, og dermed kom spørsmålet opp.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 12. mai 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Jeg er ikke kjent med at acetylcystein kan frembringe bronkial hyperreaktivitet ved passiv eksponering. Det er ikke uvanlig at noen lungepasienter får irritasjon og obstruksjon i luftveiene ved bruk av medikamentet til inhalasjon, men dette har jeg oppfattet mer som uttrykk for en økt reaktivitet hos dem. Jeg har heller ikke funnet litteratur som tilsier skadelig effekt ved passiv eksponering over tid. Trolig vil enkelte kunne reagere på det på grunn av økt reaktivitet i bronkialslimhinnen. Dette kan forekomme også uten samtidig annen lungesykdom.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar, Rettigheter

Ikke syk nok?

Hei

Jeg er en mann på noen få dager over 60 som lurer på min rett til å bli hørt i systemet.
Skal ikke utdype sykdom her - bare nevne at jeg var gjennom en ganske tøff hjertesvikt etter en alvorlig infeksjon i brystet under/etter et utenlandsopphold. Ingen tette blodårer eller annen uhumskheter som trykkfeil eller fedme/sukkersyke. Noe urytme, men dette er ikke noe som blir lagt vekt på av legene. Hjertekapasiteten var under 20%, men har da heldigvis bedret seg noe over tid.
Bedringen har tatt noe tid og spørsmålet var/er hvorfor. Det har da blitt konstatert kols - som er under utredning (sluttet å røyke for 12-14 år siden)
Før sykdom til dels ekstrem fysisk aktivitet.
Tidligere skader: Brist i rygg, samt avrevne og opererte sener i begge skuldre.
Har også et humør som er "kanskje for positivt" da jeg ikke liker å være syk - så derfor "oppfører jeg meg ikke som syk"

Nå er vi ved kjernen til problemet "jeg ser ikke syk nok ut" for det offentlige og oppfører meg ikke slik heller. Jeg smiler og ler og har inget tungsinn.
De sier "du må jo bevise at du er syk"

Jeg har da aldeles ikke bedt om disse sykdommene - hvilke rettigheter har jeg - og hvordan skal jeg forholde meg til slikt.
Jeg tror det offentlige mener jeg "faker" så derfor har jeg besluttet å droppe medisinering (i samarbeid med noen aldeles motstridende leger).
Legene sier at dette går ikke bra. Men jeg vil ikke ha det på meg at jeg "faker" en eller flere alvorlige sykdommer. Kjenner at smilet begynner å bli noe stramt. Og jeg har mistet enhver tillit til lokale leger.

Trenger råd og veiledning

En fortvilet humørspreder.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 31. januar 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det skal selvfølgelig ikke være slik at man må se syk ut for å få de ytelsene og tjenestene man har behov for. For eksempel skal Nav vurdere de helseopplysningene som foreligger i saken og så ta stilling til om vilkårene for den aktuelle ytelsen eller tjenesten er oppfylt. I de fleste tilfeller er det nok også dette som gjøres. Å kutte ut medisinering for å fremstå som mer syk, vil jeg sterkt fraråde.

Du spør om hvilke  rettigheter du har. Det er vanskelig å besvare uten å kjenne til din situasjon mer inngående. Men generelt gjelder at rettigheter er knyttet til behov og behovene vil variere fra person til person.

Hilsen Atle Larsen

Lunge

Kols og nikotintyggegummi

Hei.
Hvis man har fått kols,kan man fremdeles bruke nikotintyggegummi?
Sluttet og røke for 2 år siden og tygger litt tyggegummi innimellom.
Håper på svar :)

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 27. januar 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Så flott at du har sluttet å røyke! Det er tjærestoffene i sigarettene som gjør dem spesielt farlige for lungene. Nikotin gjør at muskulaturen i åreveggen trekker seg sammen slik at blodtrykket øker og pulsen stiger, så for personer som har problemer med hjertet vil jeg ikke anbefale bruk av nikotintyggegummi.I ditt tilfelle kan jeg ikke se at det skulle være skadelig i små mengder.

Hilsen Inger

Hjerte/kar

Langtidsbruk av flekainid (Tambocor)

Jeg har tatt Tambocor Retard 200 mg og Tambocor 100 mg i ca 4 år p.g.a. atriflimmer. Det har virket bra, og jeg har hatt få anfall. Jeg er ablasjonsbehandlet ved Haukeland i 2004 og har hatt pacemaker fra 2006. Jeg lurer på hvordan hjertet reagerer på langvarig bruk av Tambocor? Skader det hjertet på noen måte? Jeg har en kusine som også har atrieflimmer, og hun hadde fått beskjed om at hun ikke kunne bruke Tambocor. Jeg tar også Marevan.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Tambocor, eller flekainid som er det egentlig navnet på stoffet, har vært brukt i flere tiår og vi har nå omfattende data om langtidseffekt og -bivirkninger. I 2011 ble det publisert en stor studie som så nettopp på dette.  Konklusjonen er at medikamentet er effektivt, trygt og har ingen skadelige effekter på hjertet når brukt riktig.

Mvh

Wasim Zahid

Kosthold

Er råmelk like farlig som H-melk?

Er melk direkte fra gård(vært i kjøletank)like farlig som H-melk?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 25. januar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei!

Svaret på dette kommer litt an på hva man legger i "farlig".

Hvis du tenker på fettinnhold, er det likt i H-melk og fersk melk; ca. 3,5-3,9 prosent fett og 2,3-2,7 prosent mettet fett. 

Melken du kjøper i butikken er i motsetning til rå melk pasteurisert (varmebehandlet). Fersk melk som ikke er pasteurisert er utsatt for skadelige parasitter og bakterier, slik som Salmonella- og Listeriabakterier. Hvis man får i seg slike bakterier kan det gi oppkast, diaré, feber og magepine. Barn, personer med svekket immunforsvar og gravide bør ikke drikke rå melk. Pasteurisert melk er ikke mindre næringsrik enn rå melk. 

I Norge er det forbudt å selge rå melk i butikk. Ifølge Mattilsynet går det som regel bra å drikke rå melk, men det er viktig å være klar over at det er en fare forbundet med det.

På nettsidene til Opplysningskontoret for meieriprodukter kan du lese mer om hva H-melk er: http://www.melk.no/meieribibliotek/meierileksikon/melk/sotmelk/faktaark/helmelk/.

Hjerte/kar

Blodtrykksfall, tykk hjertemuskel og klaffefeil

Jeg er LHL-medlem og har både opplevd infarkt og tette årer som er blitt blokket og stentet 2 ganger. Jeg trimmer på Hjertelagets Kolstrim og nå har jeg to ganger denne våren opplevd blodtrykkfall, seinest i dag. Min morfar hadde en defekt hjerteklaff. Genetisk tenk kan jo jeg også ha det. Dessuten er jeg klar over at mitt hjerte som dr Golf i 1993 karakteriserte som en stor og kraftig muskel, nå kan ha blitt en forvokst muskel bla.a på grunn av høgt blodtrykk. Jeg er blitt informert om at mine hjertevegger er noe for "tjukke". Er det noe sannsynlighet i dette. Kan en defekt hjerteklaff fikses?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. mai 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du har en hjertehistorikk og beskriver symptomer som gjør at du absolutt bør undersøkes videre. Det kan være mange ulike årsaker til blodtrykksfallene. Hjerterytmefeil og klaffefeil er noen av årsakene. Begge disse tilstandene kan behandles. 

Jeg synes du skal oppsøke fastlegen din og starte med noen grunnleggende prøver og undersøkelser. Videre bør du henvises til et AEKG for å vurdere hvordan blodtrykket og hjerterytmen oppfører seg under belastning. En ekkokardiografi bør også vurderes. 

Lykke til,

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Lunge

Gir astma økt fare for kols?

Hei!

Eg er ei jente på 19 år som har ein far med KOLS. Han har hatt det så lenge eg han hugse. Eg har sjølv astma, men det vart ikkje påvist før for eit år sidan. Astmaen min har alltid vore der, men med dei siste åra har det blitt verre, ikkje gale, men forverra slik at det er nøydsynt med medisin før trening osv. Far min påstår at han ikkje har røyka seg til KOLS, men derimot det at han alltid har hatt sjukdomen. Eg er usikker, for eg veit at han røyka litt i sin ungdom. Ikkje mykje, men litt. Det vil seie, han røyka ikkje nok til at det kunne gjort så mykje skade at han hadde fått KOLS av det. Problemet her derimot er at han i sin ungdom fekk beskjed av legen at han hadde astma. Dette gjekk han og trudde til han vart rundt 30, for då byrja lungekapasiteten å svikte meir og meir merka han. Han fekk då påvist KOLS og er dagleg ekstremt avhengig av medisinane sine. (Han er no 52). KOLSen blir berre verre og verre, og eg er ekstremt bekymra og redd for han no som åra byrjar å gå svært fort.

Så mine spørsmål er då; Går det an å bli født med KOLS? Isåfall, er det arveleg? For då er det vel store sjansar for at eg også får KOLS når eg blir godt vaksen?

Helsing bekymra jente 19

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 05. mai 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Kols hos nyfødte er nok i en helt annen kategori enn den vi snakker om blant voksne. Kols opptrer bare unntaksvis før fylte 40-45 år. De vanligste årsaker er tobakksrøyking og skadelig eksponering  i forbindelse med yrket, vanligvis i form av forskjellige typer støvpåvirkning. Mennesker har forskjellig disposisjon for å utvikle kols ut fra arvelige forhold. Astma påvises ofte i barnealder, men ikke sjelden også senere i livet. Senere års forskning har vist at astma kan gi økt sjanse til å utvikle kols senere i livet. Jeg tolker det slik at man vil være mer følsom for skadelig påvirkning enn andre, men ikke at man automatisk utvikler kols som voksen. Oftest vil dagens medisiner gi god effekt på lungefunksjonen. I noen familier kan man påvise mangel på antitrypsin, og dette disponerer for utvikling av emfysem og svekket lungefunksjon.

I praksis vil det beste være å unngå røyking og annen langvarig skadelig påvirkning som kan ramme lungefunksjonen. Valg av yrke kan da være viktig.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Kols og opphold i Syden

Hei! Skriver på vegne av min mor som fikk påvist kols (mild grad) for et par år siden. Hun hadde 2 runder med lungebetennelse i fjor; den ene med behov for antibiotika intravenøst. Hun var frisk hele høsten og førjulsvinteren, men har hatt to lungebetennelser nå etter jul som har vært behandlet med ab tbl. Spørsmålet er om hva som er anbefalt når det gjelder egenbehandling medikamentelt sett? KanPrednisolon brukes når det begynner å tetne til?Hun har planlagt tur til Spania om en måned, og er naturligvis redd for å bli syk på nytt når hun er der. Ønsker generelle råd da kompetansen hos fastlege er litt blandet.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 25. april 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Kols kan disponere for bronkitter og lungebetennelser. Vanligvis vil faren være størst i vinterhalvåret. Derfor er det anbefalt å ta influensavaksine hver høst og lungebetennelsesvaksine med 5-10 års mellomrom. Hvis man røyker er det svært god grunn til å slutte helt med det. Det er vanlig å gi en eller flere typer inhalasjonsmedisiner for å bedre situasjonen mest mulig. I samråd med legen kan man få råd om hvordan man kan tilpasse medisinen best mulig i forbindelse med forverrelser, samt om man skal starte kurer med antibiotika og/eller Prednisolon. Dette må tilpasses den enkelte person.

Vanligvis blir de fleste med kols bedre i pusten i forbindelse med opphold i sydlige strøk. Men noen garanti mot forverrelser er ikke mulig å gi. Derfor er det alltid viktig å ordne med en god reiseforsikring før man reiser utenlands. Da er man sikret tilstrekkelig medisinsk behandling hvis man blir syk.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar, Kosthold

Marevan og kalsiumtilskudd

Min mor bruker Marevan og har brukt det i mange år. Hun ville ta kalktabletter fordi hun tror hun får for lite kalk, men min kusine, som er hjelpepleier, mente at dette ikke kunne tas samtidig med marevan. Hva mener dere?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 11. februar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei!

Marevan har en veldig smal "terapeutisk margin", det vil si at små endringer av mengden Marevan i blodet kan ha stor betydning for hvordan medisinen fungerer. Visse matvarer og kosttilskudd kan redusere mengden av Marevan i blodet, og dermed hemme de blodfortynnende effektene. Andre matvarer kan gjøre at det blir for mye Marevan i blodet, og det er heller ikke bra. 

Det er særlig K-vitamin som reduserer effekten av Marevan. Når det gjelder kalk (kalsium), er det ikke kjent at det påvirker Marevan, men sjekk om kalsiumtilskuddet også inneholder K-vitamin (fyllokinon), da bør det unngås.

Dere bør uansett snakke med fastlegen dersom hun ønsker å endre kostholdet eller ta et nytt kosttilskudd. Legen kan da undersøke om Marevan-nivåene i blodet endrer seg og eventuelt endre doseringen.

Andre kosttilskudd og urter som ikke bør kombineres med Marevan:

  • alfalfa-spirer
  • coenzym Q-10
  • djevelklo (devils claw)
  • gingko biloba
  • ginseng
  • grønn te
  • hvitløk
  • ingefær
  • johannesurt
  • matrem (feverfew)
  • papayaekstrakt
  • policosanol (stoff som utvinnes av den vokslignende delen av sukkerør)
  • vitamin K
  • vitamin A
  • vitamin C (svært store doser)

Hjerte/kar

Aortaklaff

Hei, venter på aortaklaffeoperasjon og i den forbindelse ser jeg at On-X har en klaff som virker lovende da den ikke trenger så mye marevan (INR 1.5). Klarer ikke se hva norske sykehus bruker av klaffer. Brukes denne i Norge http://www.onxlti.com/x-life-technologies-reports-ce-mark-approval og kan man velge eller påvirke klaffevalg ved henvisning til operasjon?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Det finnes i hovedsak to typer kunstige aortaventiler/-klaffer. Mekaniske og biologiske. Begge har sine fordeler og ulemper. En mekanisk ventil vil i teorien kunne vare evig, men vil kreve livslang blodfortynnende behandling. Du slipper blodfortynnende behandling med en biologisk ventil, men den har til gjengjeld kortere levetid og etter noen år kan det hende at du trenger en ny operasjon. Om du skal få en mekanisk eller en biologisk ventil avhenger av ulike faktorer som alder, andre sykdommer, anatomi etc., og avgjøres av kirurgen. Før operasjon vil legene på sykehus derfor komme med anbefaling for deg.

Videre finnes det flere ulike produsenter av de ulike typene, og de forskjellige sykehusene har ulike avtaler med leverandører. Om den klaffen du spør om er tilgjengelig ved ditt sykehus, vet jeg ikke. Det er imidlertid en ting du må huske på. Selv om en studie antyder at pasienter kan klare seg med mindre aggressiv blodfortynning med denne klaffen, så er det langt derfra til at det blir en allmenngyldig regel. Til det kreves lengre tids oppfølging av forskningen. Selv om du skulle få denne klaffen, så vil anbefalingene for blodfortynning fortsatt være de samme som før.

Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Behandle blodtrykket med medisiner?

Hei. Jeg er kvinne, 56 år, BMI 24, normalt god form, ikke røk, normalt kolesterol, ikke hjertekarlidelser i familien. Oppdaget at BT er høyere enn tidligere, for 3 år siden stabilt 120/70-80, nå 150/ 80-90. Spørsmål - når er det grunn til å begynne å tenke medikamentell behandling?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for veldig godt spørsmål

Når man starter en behandling må man alltid vurdere nytten opp mot evt. bivirkninger. Den viktigste årsaken til å behandle blodtrykk er for å forebygge hjertesykdom og slag. Da må man beregne hvor stor risiko den enkelte har for å få slike sykdommer innen de neste 5-10 årene, og deretter gjøre seg opp en mening om det er noe å tjene for pasienten å bruke medisiner.

Jeg har ikke komplett oversikt over din helse, men du gir noe informasjon: Du er kvinne, 56 år, normalvektig, ikke-røyker, normalt kolesterol. Du skriver ikke noe om diabetes, så jeg antar at du ikke har det. Forutsatt at 150/80-90 er ditt virkelige nivå nå (dette må forøvrig bekreftes med en 24-timers måling), kommer jeg ut med at du veldig lav risiko for å utvikle hjertesykdom eller slag over de neste 10 årene (du kan beregne din egen risiko her: Kalkulator). Mange leger vil nok ikke velge å starte med medikamentell behandling hos deg. Det kan heller være aktuelt med andre tiltak som fysisk aktivitet.

Jeg gjør oppmerksom på at overnevnte kalkyle kun er basert på informasjonen du har sendt, og må derfor anses som høyst veiledende, da jeg ikke har fullstendig oversikt over din helse. Jeg anbefaler deg derfor å oppsøke fastlegen din og diskutere hva som er best for deg.

Lykke til!

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjertebank, svimmelhet og tretthet

Hei. Jeg har siden 2010 slitt med hjertebank, svimmelhet, trøtthet og kvalme, prikkinger i kroppen, lamhetsfølelse, tung i kroppen, vondt i ledd og for å bevege meg, vondt i rygg, hode osv... Har gått til mange forskjellige leger og forsøkt å finne ut hva det er med meg. Ting jeg orket før, klarer jeg ikke lenger i dag like kjapt og må ta meg pauser gjennom dagen. Gjerne sove litt. Dette begynte i forbindelse med en bihulbettennelse, siden den gang har jeg vært syk av og på. Nå i våres har jeg hatt kyssesyke og er blitt sendt videre til Kardiolog, da min nye lege oppdaget litt lavt blodtrykk og en bi lyd på høyre side av hjerte. Kardiologen sa alt var ok, men at vi ikke er ferdige, så jeg skal ha en 72 timers ekg måler på meg i en helg. Men at en lege finner noen feil, og hjertespesialisten sier alt er ok forstår jeg ikke. Jeg føler det på meg at noe er galt, men alle leger sier alt er ok til syvende og sist. Hva kan jeg gjøre? Hjelp meg. Jeg er sliten av å være sliten å ikke finne ut av dette. Hilsen frustrert alene mamma

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. mai 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Takk for spørsmål. 

Jeg har stor forståelse for den frustrasjonen du opplever over å ha symptomer, og samtidig ikke finne noe galt. Jeg kan ikke diskutere din sykehistorie i deltalj, men kan si noe fra et hjerte-ståsted. 

Symptomene dine kan skyldes mye forskjellig. Det viktigste er å utelukke alvorlige årsaker, noe jeg føler legen din er godt i gang med. 

Du spør hvorfor én lege kan finne noe feil, mens hjertespesialisten kan si at alt er i orden. Det er ikke rart i det hele tatt. Legen din fant lavt blodtrykk og bilyd på hjertet. Dette er ikke nødvendigvis en feil, men KAN representere noe feil. Derfor fant legen din det riktig å få "en fasit" fra kardiologen. Kardiologen undersøkte deg og konkluderte med at det ikke var noen spesiell årsak til det lave blodtrykket og bilyden. 

For å utelukke hjertemessige årsaker til plagene dine er ultralyd, 72-timers EKG og arbeids-EKG nødvendige undersøkelser. Hvis disse er normale ligger årsaken til plagene dine sannsynligvis ikke i hjertet, og legen din må lete blant andre årsaker.

Lykke til!

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk av hormonbehandling ved kreftsykdom?

Har hatt protstatakreft og er frisk,men får homonbehandling.
Kan det være en årsak til høyt blodtrykk?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 28. mai 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for spørsmål!

Det finnes flere typer medikamenter som brukes til hormonbehandling ved prostatakreft. Jeg har liten erfaring med disse medikamentenes påvirkning på blodtrykket, men det kan ikke utelukkes at de kan ha en viss virkning. Jeg vil anbefale deg å ta dette opp med legen som har startet denne behandlingen hos deg. Flott å høre at du har blitt frisk!

Rettigheter

Rett til dekning av tannlegeutgifter når man er klaffoperert?

Jeg er klaffeoperert og har fått en griseklaff. Er det slik at vi som har fått en biologisk klaff også har rett til fri tannbehandling?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 09. mai 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det er dessverre ikke slik at de som har fått biologisk klaff har rett til stønad til tannbehandling gjennom folketrygden.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Prognose ved lungefibrose

Hvor lenge kan man leve med lungefibrose i beste fall? Har nå brukt espiret i 10 maneder.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 12. mars 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Du stiller et vanskelig spørsmål, og det finnes mange svar. Det er mange former for lungefibrose og tilstanden utvikler seg med ulik hastighet fra en person til en annen. Derfor blir også overlevelsen svært individuell. Noen lever kort hvis tilstanden er svært aktiv. Andre ganger kan man leve i mange år hvis aktiviteten i sykdommen er lav eller man er heldig å få en behanndling som virker gunstig på tilstanden. Man må gjennom en omfattende utredning for å finne ut hvilken type fibrose som foreligger. Det kan være nødvendig for å kunne finne ut om hvilken effekt man kan forvente å få av en medisin. Likevel er det ikke alltid slik at medisiner stopper sykdommen. Men i enkelte tilfeller kan sykdomsutviklingen bremses ved bruk av en slik medisin.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Rettigheter

Søknad om yrkesskadeerstatning

Hvem kan hjelpe meg med å søke på yrkesskadeerstatning ved kols ? evnt hvor finner eg søknadskjema. Har prøvd fastlegen, men han hadde lite kjenskap til dette.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 12. mars 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det er to yrkesskadeerstatningsordninger. Den ene ligger i folketrygden. Her er det Nav som har søknadsskjema. Den andre ordningen er arbeidsgivers lovpålage yrkesskadeforsikring. Her må du høre med arbeidsgiver hvilket forsikringsselskap du skal ta kontakt med. Er du ikke lenger i arbeid er det forsikringsselskapet til din siste arbeidsgiver som er ansvarlig.

Nav kan hjelpe til med å fylle ut søknaden som skal til dem. Ellers er det slik at mange av opplysningene blir samlet inn i forbindelse med saksbehandlingen. For eksempel vil Nav i mange tilfeller henvise til en yrkesmedisinsk utredning. Der vil yrkeshistorikk, yrkespåvirkning og andre mulige årsaker til din kols bli kartlagt.

Forsikringsselskapet vil ofte vente med å treffe en avgjørelse til saken er ferdigbehandlet i Nav eller Trygderetten. De vil som oftest legge til grunn de samme vurderingene som Nav/Trygderetten.

Hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Hjelp ved kompleks hjertesykdom

Hei. Jeg er en kvinne på 63 år. Jeg fikk infarkt som 32-åring, men ble ikke trodd. Ble sendt på psykriatisk sykehus, ikke der heller fikk jeg den hjelpen jeg trengte. Så i 1986 skulle jeg opereres for noe annet, men måtte da gjennom en hjertetest på sykkel. Resultatet var at jeg måtte dra til England i hu å hei, ble så bypass-operert. Fikk da vite at jeg hadde veldig dårlig kransarterier, skiftet 3 årer, den fjerde klarte dem ikke. Kom hjem, var bra i ca 3mnd, så var det pån igjen. Fikk et nytt infarkt i 99, ny bypass-operasjon på Feiringklinikken. Har så mye plager nå igjen med ekstrasystoler, delvis også arytmi, har lekkasje i en klaff. Føler ikke at jeg når frem, dessverre. Hva kan jeg gjøre? Har det meste av sykdommer, flere alvorlige, men dette med hjertet plager meg, orker nesten ikke å gå, får ikke nok luft.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 11. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for henvendelsen

Dine nåværende hjerteproblemer og symptomer tyder på at du bør få en vurdering og evt oppfølging hos en hjertespesialist. Det fremgår ikke av det du skriver om du har slik oppfølging. Dersom det ikke ikke er tilfelle vil jeg anbefale deg å ta kontakt med fastlegen for å legge fram hvilke plager du har og evt etterspørre henvisning til spesialist. Det kan kanskje også være aktuelt for deg å søke om et rehabiliteringsopphold. LHL har flere rehabiliteringstilbud rundt om i landet, fastlege kan henvise deg. Se her for mer informasjon.

Ønsker deg lykke til!

Rettigheter

Reisetid ved øyeblikkelig hjelp

Ved akutt behov av helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, er det bestemmelser i pasientrettighetsloven hvor pasientens transporttid (maks)er ivaretatt? Ved f. eks. hjerteinfarkt - ikke er mulig å nytte helikopter,transporttid 2,5 timer til nærmeste akuttsykehus? Ved endring av sykehusstrukturen kan reiseavstanden øke og dermed reisetiden enda lengere. Lunge og hjertepas. vil lide under dette. Gjelder alle aldergrupper.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 10. mars 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Pasient- og brukerrettighetsloven inneholder ingen bestemmelser om hva som er akseptabel reisetid ved øyeblikkelig hjelp. Det er ikke fastsatt nasjonale normer for hva som skal være maksimal transporttid. Men det følger av forsvarlighetskravet i helselovgivningen at det i hvert enkelt tilfelle må vurderes hvilken tranportmåte som skal brukes. Er det høy hastegrad og lang reiseavstand, kan det være uforsvarlig å benytte ambulanse isteden for ambulansehelikopter.

Hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Risiko for nytt infarkt

Hei
Er gift med ein mann som har hatt 2 hjerteinfarkt, mars 2013 og feb 2014. Er liten skade på baksida av hjertet, noko som ikkje skulle påvirke han i kvardagen. Siste hjerteinfarkt meiner dei (så langt..) at skjedde pga ein feil med den stenten han fekk sett inn i mars 2013. Utskrivande lege sa at dei hadde heller ikkje sett fett/åreforklakningar i årene, og han har no fått inn ny stent på same plass som sist. Han tar lipitor, brilique x 2(ny feb 2014, tok plavix før) , albylE, selozok (ny feb 2014). Han har alltid hatt lågt/bra blodtrykk, røyker ikkje, er slank, gått på kolesterolsenkande (lipitor) sidan tenåra. Er høgt kolesterol/hjerteinfarkt i familien. Vi prøver å ete sunt, men kan alltid bli flinkare, han skal bli flinkare til å trene/vere i aktivitet. Det eg lurer på er kva er sjangsen for eit nytt infarkt? ( veit jo at det ikkje fins noko fasitsvar eller garantiar, men ein liten peikepinne hadde vert ok ;) ) Og er det dette han eventuelt kjem til å dø av eller kan han like gjerne dø av alderdom?
Og bør han gå til årlege kontrollar? som blodprøvar,arbeidsekg,ul av hjertet? Og kor opphengt skal vi vere i kosten? Vi vil jo gjerne ete sunt uansett, men er det sånn at ein skal sitte å ete med dårlig samvittigheit vis ein har saus med smør i på middagen 1 gong i veka? og om han et "lørdagsgodt"? han har forhøga lipoprotein(a) verdiar, og vi har tidlegare fått beskjed om at "han kunne ete gras, og det ville ikkje hjelpe", altså at kosthold ville ikkje hjelpe på dette. Vi har barn så vi prøver jo uansett å ete sunt :)
Og skal ein heile tida ha det i bakhode, dette med hjertesjukdom og hjerteinfarkt, eller skal vi berre prøve å leve som før? Kjenner at eg tenker mykje meir på dette og er mykje meir bekymra no etter det andre hjerteinfarktet, for første gong fekk vi beskjed om at no var han "friskare enn folk flest" og at det var større sjangse for at alle andre skulle få eit infarkt enn at han skulle få det ein gong til...

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål. Jeg besvarer de i tur og orden under.

1. Det er umulig å si hva hans risiko for å få et nytt infarkt er. Han har ikke mange risikofaktorer, men på den andre siden har han allerede hatt hjerteinfarkt. Det beste han kan gjøre for å unngå nye infarkter er å bruke medisinene som anbefalt og fortsette med den fine livsstilen (kost og trening). Med moderne behandling lever mange hjertepasienter like lenge som hjertefriske.

2. Han bør gå til jevnlige kontroller ja. Til fastlegen bør han nok gå 2-3 ganger i året for å kontrollere blodtrykk og blodprøver. AEKG er ikke nødvendig årlig, men kanskje hvert annet eller hvert tredje år hadde vært lurt? Jeg har ikke noe vitenskapelig belegg for å hevde dette, men rent logisk virker det lurt. Ultralyd av hjertet er ikke nødvendig med mindre fastlegen mener det er noe spesielt som bør sjekkes.

3. Man skal overhodet ikke være for opphengt i kosten. Det viktigste er at man stort sett prøver å være fornuftig, men selvsagt må mans også få kose seg inni mellom. Både med litt god saus og godteri. Det er ikke så viktig hva du gjør iblant, men hva du gjør hver dag.

4. Jeg kan forstå at man tenker mer på sykdom når man har vært gjennom et infarkt, men det er også viktig å ikke la det bli dominerende. Man skal tross alt leve livet. På meg virker det som om dere har en svært fornuftig tilnærming til behandling og livsstil, og at dere gjør det riktige. Han var selvfølgelig uheldig med den første stenten, så vi får håpe de nye medisinene holder den ny åpen.

Ønsker dere all hell og lykke!

Hjerte/kar, Kosthold

Spise sunt ved fruktosemalabsorpsjon?

Noen ganger er det vanskelig å følge råd om riktig, hjertevvennlig kosthold når en har flere diagnoser. Hva gjør en hvis en har fruktosemalabsorpsjon og ikke kan spise hverken frukt/grønt eller grovt brød - med mere? Da må det jo bli sånn at "hjertevennlig" må vike plass. Eller har du en adekvat løsning på et slikt problem?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 06. mars 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei,

De generelle kostholdsrådene passer som du sier ikke for alle. Fruktosemalabsorpsjon krever helt klart mange tilpasninger. Jeg går ut ifra at du med det ikke mener den meget sjeldne tilstanden arvelig fruktoseintoleranse (fruktosemi), en genetisk sykdom som gir for mye fruktose i blodet, men at du får plager i mage-tarmsystemet av fruktose, slik som magesmerter og oppblåsthet. Den sistnevnte tilstanden er ikke så uvanlig, men mange har det uten å få utpregete symptomer. Omtrent halvparten av befolkningen får derimot symptomer ved et høyt inntak av fruktose (ca. 50 gram) på én gang. 

Frukt, honning og matvarer med tilsatt sukker er kilder til fruktose. Å unngå alt dette, særlig frukt, er helt klart en byrde. Det forskes derfor en del på strategier som reduserer behovet for å begrense fruktoseinntaket helt. 

Det har for eksempel vært vist kliniske studier at fruktose tåles bedre av personer med fruktosemalabsorpsjon dersom maten også inneholder nesten like mye glukose. I noen frukter, som bananer, nektarin og jordbær, er det omtrent like mye fruktose som glukose (eller litt mer glukose), og de forventes derfor å tåles bedre. Appelsin, vannmelon, dadler, epler og pærer tåles ofte dårligere fordi de har mye fruktose i forhold til glukose, og i tillegg inneholder sorbitol som er et sukkeralkohol som fordøyes dårlig. 

På en helt fruktosefri diett kan man som regel spise passe mengder med brød og kornvarer, så lenge de ikke er søtet med sukker, fruktose og/eller sorbitol. Fullkornsmel inneholder litt fruktose siden det er noe sukker i kimen og kliet. Dessuten er det mange grønnsaker som skal tåles bra, deriblant avocado, blomkål, paprika, bladsalat, spinat og de fleste stivelsesrike rotgrønnsaker utenom gulrot (rå). Kokte grønnsaker inneholder mindre fruktose enn rå. 

Fruktose finnes som nevnt ofte i matvarer som også har andre karbohydrater som fordøyes dårlig. Disse kalles fermernterbare olisakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler (sukkeralkoholer),forkortet FODMAP. Et kosthold med lite FODMAP har i flere studier vist seg å være gunstig med tanke på symptomer hos personer med irritabel tarmsykdom. Men selv om man spiser lite FODMAP kan man fortsatt spise frukt; bananer, blåbær, druer, kiwi, bringebær og sitrusfrukter har lite FODMAP. Mange kan spise en viss mengde fruktose uten å få symptomer. Jeg vil anbefale  oppsøke en klinisk ernæringsfysiolog for spesifikk veiledning.

Les mer om FODMAP hos NHI.no.  

Hjerte/kar

Kransåresykdom- forstadier

Hei. CT viste proksimal LAD stenose. Så; selektiv koronarangiografi som viste åpne koranarkar. EKG: Sinusrytme frekvens: 52, normal. Det er påvist Plaque ved CT. Var inne på hjertemedisinsk avdeling på Ullevål og fikk disse opplysningene. Jeg er satt på blodfortynnende og kolesteroldempende. Legen sa det er en alvorlig sykdom, men at medisinene, et sunt liv, vil kunne føre til at jeg ikke behøver oppleve tidlig død. Jeg har googlet litt om diagnose Plaque, og kan bli noe skremt av det jeg leser. Jeg sluttet å røyke for tre måneder siden, og forsøker å leve så sunt jeg kan. Skulle gjerne hatt mest mulig info om min situasjon. Legen var høfflig og tok seg god tid, men lettere paff var det ikke så lett å motta alle beskjeder. Håper på svar fra dere.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 04. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for forespørsel

Ut fra det du skriver om undersøkelsessvarene dine så høres det ut som man har funnet forstadier til kransåresykdom.

Kransåresykdom

Kransårene er blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod. Åreforkalkning er årsaken til kransåresykdom. Det er en prosess der det over tid dannes plakk inne i åreveggen som kan føre til forsnevringer av årene og nedsatt blodtilførsel. Avhengig av hvor mange plakk, hvor store de er og hvor i kransårene de sitter vil en større el mindre del av hjertemuskelen få nedsatt blodtilførsel. Det kan gi symptomer i form av brystsmerter i forbindelse med en fysisk anstrengelse (angina pectoris), og det øker faren for at man får hjerteinfarkt. Ved et hjerteinfarkt skjer det en rask tilstopping av en trang kransåre pga en blodpropp, og det kan medføre en varig skade på hjertemuskelen. Kransårene, blodårene til hals/hode og blodårene til beina er mest utsatt for åreforkalkningsprosessen.

Risikofaktorer for kransåresykdom og forebygging

Mange faktorer er funnet å kunne fremskynde åreforkalkningsprosessen og dermed utvikling av kransåresykdom. Risikofaktorer man ikke kan påvirke er kjønn (menn har noe høyere risiko for kransåresykdom enn kvinner), arv og alder (jo høyere alder jo lenger har åreforkalkningspresessen fått pågå). Påvirkelige faktorer er røyking, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, fysisk inaktivitet, overvekt, høyt blodsukker og sukkersyke, usunt kosthold og stress. Forebygging handler om å justere de påvirkelige risikofaktorene i gunstig retning for å utsette og helst hindre utvikling av angina pectoris og hjerteinfarkt. Det er viktig med forebygging både hos friske med mange risikofaktorer, hos personer med påviste forstadier (som hos deg) og hos personer med etablert kransåresykdom for å hindre nye tilfeller.

Livsstiltiltak i form av regelmessig fysisk aktivitet, hjertevennlig kosthold, røykeslutt, vektnedgang og evt stressmestring er anbefalt hos alle. Ved påviste forstadier, ved etablert sykdom og hos personer med særlig høy risiko bruker man også forebyggende medikamenter. Vanlig er da kolesterolsenkende medisin, medisin som hindrer blodproppdannelse og evt blodtrykksenkende medisiner og blodsukkersenkende medisiner ved sukkersyke. Fortsett med en sunn livsstil og kjempeflott at du har greid å slutte å røyke! Her finner du flere gode faktaark om kosthold. Tips til hjertevennlig kosthold finner du her. Tips til fysisk aktivitet og trening finner du her.

Det anbefales at kolesterolverdier, blodtrykk og blodsukker følges opp jevnlig hos egen lege. Be gjerne også fastlegen om en ta en gjennomgang av undersøkelsene dine sammen med deg. 

Lykke til!

Hjerte/kar

Lipoprotein (a)

Hei! Jeg har fått vite at mitt Lpa-nivå er noe forhøyet. Det befinner seg på 500-tallet. Prøven ble ikke tatt fastende. Er det nødvendig? Hvordan følges forhøyede verdier av Lpa opp? Mitt kolesterolnivå er OK, røyker ikke, er 41 år og trener. Det er hjerte- og karsykdom i slekta. Takk!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Lp(a) brukes for å vurdere risiko for hjerte- og karsykdom, spesielt hvis det eksisterer sykdom blant slektninger. Du trenger ikke å faste for å ta prøven. 

Statistisk sett er verdier over 250 er forbundet med høyere risiko for å utvikle sykdom. Det trenger ikke å bety noe for den enkelte, men kan likevel indikere at man er arvelig mer belastet i forhold til å utvikle sykdom. 

Prøven i seg selv skal ikke følges opp, da den ikke kan påvirkes noe særlig av medisiner eller diett. Prøven er kun et av flere verktøy legen din har for å vurdere din risiko. Legen din må gjøre en helhetlig vurdering av deg og gi deg råd om livsstil. 

Det viktigste for deg er å gjøre det du kan av livsstilsendringer for å redusere din risiko for hjerte- og karsykdom. Du røyker ikke og trener, det er bra! Videre bør du ha et hjertegunstig kosthold (middelhavsdietten anbefales av mange). Det er opptil legen din å vurdere om du også trenger medisiner for å forebygge sykdom ytterligere. 

Lykke til!