Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Rettigheter

Dekning av utgifter ved behandling i utlandet

Hvis man grunnet ventetid velger operasjon i Danmark, har man da krav på noen refusjon? Her gjelder det atrieflimmeroperasjon. Takk for svar .

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 16. oktober 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det finnes flere muligheter for å få dekket utgifter til behandling i utlandet. Da primært innenfor EU/EØS området. Du finner informasjon om mulighetene her:

Dekning av utgifter ved behandling i utlandet

Se særlig overskriftene:

Nasjonalt kontaktpunkt for helsehjelp

Behandling innenfor EU-/EØS-området ved lang ventetid i Norge

Med vennlig hilsen Atle Larsen

 

 

 

Kombinere vitamin K2 med Albyl E og statiner

Går på Albyl-e. Kan jeg bruke K2 også? Også går jeg på lipitor. Har hatt hjerteinfarkt og lungekreft.

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 16. oktober 2015
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, dette er besvart tidligere, blant annet her: http://www.lhl.no/spor-eksperten/sporsmal/K2-albyl-e.

Når det gjelder vitamin K2 og statiner (som lipitor) har Morten Schei svart her: http://www.lhl.no/spor-eksperten/sporsmal/K2-statiner-og-Diab2-Arvelighet-for-hjerneslag

Hjerte/kar

Bypass operasjon og symptomer

Hei! Ble bypass operert i August i år. Hvordan kan man vite at man er frisk igjen etter en slik operasjon? Syklet hjem i kveld og det var ganske kaldt ute. Synes jeg kunne kjenne noen av symptomene jeg hadde før operasjonen: kald i halsen og i brystet i tillegg til at jeg følte meg relativt sliten uten å ha "tatt i" Er det noen måte å teste dette på?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 15. oktober 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Flott at operasjonen er tilbakelagt og at du har kommet deg i aktivitet. Hvis du ikke har noen snarlig avtalt kontroll hos hjertelegene,  så vil jeg anbefale at du kontakter fastlege din for en sjekk og evt. Henvisning til undersøkelse med belastningstest. Mest sannsynlig har symptomene som du merker nå mer å gjøre med arr og vev som skal gro, men med uklare plager så bør man få gjort en sjekk.

Hjerte/kar

Myokarditt tidligere. Uro i brystet, overgangsalder.

Hei jeg fikk påvist myokardiopati for 15 år siden. Jeg er 50 år. Og har også venstre grenblokk jeg følges opp av spesialist ei gang i året med EKG og ultralyd. Det er alltid like Stabilt og ingen forandring. Det antas at jeg har hatt betennelse i hjerte posen som baby. Men jeg har vært plaget i tre uker daglig med en rar uro i brystet akkurat som det bobler av noe veldig urolig men hjertet slår fint og jevnt og har puls på 68. Men dette plager meg mye og lurer på om dette har sammenheng med at hjertet er litt større enn vanlig ? Mener om jo eldre jeg blir dess mer i ubehag rundt dette for hadde ikke noe av dette da jeg var i 40 årene men begynte mer da jeg kom inn i overgangs alder som Jeg nettopp er kommet i men bare begynnende ? For da må jeg få noe for disse plagene for er ikke godt å gå slik. Takk for svar PS ;skal ikke før i januar 2016 på kontroll igjen. Mvh Bodil Kristiansen

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 15. oktober 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Der er ikke sikkert at "uroen/boblingen" har noe med hjertet å gjøre, overgangsalderen kan ha betydning. Men i din situasjon så vil jeg uansett anbefale at du kontakter din hjertelegene og ber om fremskyndet kontroll med døgnregistrering av hjerte rytmen, selv om du jo selv har funnet regelmessig puls ved flere anledninger. Prøv å ikke bekymre deg for mye, og ta gjerne en prat med fastlege din om overgangsplager og mulig behandling.

Hjerte/kar

Flimmer og blodtrykksmedisiner

Bør man stoppe bruken av blodtrykksmedisin om man merker noe som minner om hjerteflimmer i hvilende tilstand. Medisinen heter : Amlodipin.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 15. oktober 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Det er faktisk slik at høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorer for at flimmer skal utvikle seg og forverre seg. Det er derfor viktig å ta medisinen regelmessig,  også dersom man har anfall.

Hjerte/kar

Kronisk pericarditt. Operasjon?

Jeg fikk et flott svar av dere ang. angio-undersøkelse ved kronisk perikarditt. Den ble til slutt tatt mens jeg var innlagt på sykehus. Undersøkelsen kunne ikke bekrefte perikarditt, men MR undersøkelsen viste det. Mine papirer ble sendt til Rikshospitalet i dag, tror dere at jeg blir innkalt dit med dette som grunnlag? Har siste år slitt med tungpust og vært mye hos lege pga dette, samt smerter i brystet.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 15. oktober 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Flott at du har kommet videre i utredningen, du har jammen måttet mobilisere mye tålmodighet. Det som kan bli avgjørende for evt. videre behandling på Rikshospitalet er hvorvidt summen av alle undersøkelsene og symptomene dine tilsier at du har flere fordeler enn ulemper av en operasjon.  Synes du skal prøve å få en grundig gjennomgang med ansvarlig overlege på sykehuset dersom du fortsatt er innlagt. Ellers kan du kjenne deg trygg på at Rikshospitalet kommer til å gjøre en grundig vurdering av situasjonen din.

Blodtrykksmedisin ved for høy kalium

Jeg har i svært mange år brukt Aprovel som blodtrykksmedisin, men så viser blodprøver økt kaliumnivå i blodet. Derfor vil fastlegen endre medisin og har foreslått enten Amlodipin eller Cardidilol. Jeg har også diabetes 2 og den vanligste bivirkning for Cardidilol er økt blodsukker står det og det gjør meg skremt. Dessuten her jeg litt frykt for betablokker. Er det mulig å gi en anbefaling om hvilken av disse to medisinene som vil være mest nyttig for meg å bruke ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 14. oktober 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for godt spørsmål.

Kalium er en av kroppens viktigste elektrolytter, og blir holdt innenfor riktige nivåer grunnet et nøye samspill mellom mange ulike prosesser. Både for lav og for høy kalium kan være farlig og gi forstyrrelser av hjertefunksjonen. I verste fall hjertestans. 

Nyrene spiller en viktig rolle i reguleringen av kalium, og endel blodtrykksmedisiner griper inn i denne mekanismen. Aprovel er et slikt medikament, og hos noen pasienter kan det føre til for høye kaliumverdier. Da er det vanlig å enten redusere dosen til medisinen, eller bytte den helt ut, slik legen foreslår. 

Carvedilol er en kombinert alfa- og betablokker, og brukes til å behandle blodtrykk. Problemer med regulering av blodsukkeret kan være en bivirkning. Amlodipin har ikke høyt eller lavt blodsukker som mulig bivirkning, og er kanskje et bedre alternativ for deg. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Bivirkninger av blodtrykksmedisin

Har blodtrykksmedisinen Cardidilol større bivirkninger enn andre blodtrykks reduserende medisiner ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. oktober 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Alle medisiner har bivirkninger. Det er dessverre litt av prisen man må betale for å høste de gode fordelene. Imidlertid vil legen alltid prøve å finne det medikamentet som er mest effektivt, og har færrest bivirkninger. Heldigvis finne det mange alternativer, og som oftest finner man et tilfredsstillende middel. 

Carvedilol er en hjertemedisin som tilhører gruppen "Alfa-/betablokker". Medisinen kan brukes ved høyt blodtrykk, angina (hjertekrampe), og hjertesvikt. 

Hvis man leser på listen over bivirkninger, er den lang. Men det er den for de fleste andre medisiner også. Hvor mye bivirkninger pasienter får er svært ulikt, og varierer fra person til person. De fleste får ingen særlige bivirkninger, noen får få, milde og forbigående bivirkninger, mens noen får så sterke bivirkninger at medikamentet må byttes ut. Ofte må man "prøve og feile litt" for å finne et passende middel. 

Ikke vent med å høre med legen din dersom du mistenker en bivirkning. 

Mvh

Wasim Zahid

Avvist henvisning på mammografi

Jeg ble henvist av min lege til mammografi, etter 4 måneder får jeg brev i posten om at henvisningen er avvist, og legen vil ikke svare meg på hva jeg skal gjøre videre, hva skal jeg gjøre nå og hvilke rettigheter har jeg?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. oktober 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål. 

Mammografi er en røntgenundersøkelse av bryst.  Klinisk mammografi gjøres hos kvinner som har symptomer eller funn i brystene. Det tas minst to projeksjoner av hvert bryst, og bildene kan suppleres med spesialbilder. Hos unge kvinner (<35 år) bør mammografi bare utføres på strenge indikasjoner; f.eks. ved klinisk kreftmistanke og ved familiær høy risiko etter genetisk rådgivning. Grunner til å henvise til mammografi er:

  • ”Kul i brystet” – både ved usikre eller entydige palpasjonsfunn
  • Nyoppstått inndragning av brystvorten
  • Hudinndragning
  • Hudmisfarginger der underliggende hudsykdom eller byll ikke er mest sannsynlig diagnose
  • Hudfortykkelse av uklar årsak
  • Væske fra bryst, kun hvis denne er vandig eller blodig
  • Ved mistanke om store lymfeknuter i armhulene

Tett og knudret bindevev i brystene er ingen grunn for mammografiundersøkelse i seg selv. Disse kvinnene har ingen overhyppighet av brystkreft, og bør bare henvises hvis spesifikke kliniske symptomer/funn finnes. 

Når fastlegen din sender en henvisning skriver han/hun en begrunnelse for hvorfor du bør få en mammografi. Denne informasjonen blir vurdert av de som mottar henvisningen (sykehus/røntgensenter). Hvis de finner at det ikke er grunn til å gjøre mammografi (se over), kan de avvise henvisningen. 

Hvis legen du og legen din mener at beslutning om avvisning er feil, kan legen sende en ny henvisning og argumentere for at det virkelig bør gjøres en mammografi. Mottagende instans vil da behandle søknaden på nytt. 

Det finnes også privatsentre som gjør mammografi uten henvisning fra lege. Som pasient kan du kontakte slike sentre direkte. Private sentre driver etter de samme faglige retningslinjene som de offentlige, og gjør i prinsippet vurderingen på det samme grunnlaget. Imidlertid kan behandlingstiden av henvendelsen gå noe raskere da du kan kommunisere med dem direkte. 

Mvh

Wasim Zahid