Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Lunge

Overfølsomme slimhinner

Hei, jeg har fått store problemer med sårhet og ubehag i luftveier ved kontakt med forurenset luft og dieseleksos spesielt etter en eksosforgiftning da jeg jobbet som tungbilmekaniker. Måtte derfor gi meg i den jobben etter en lengre sykemelding. For å prøve å komme i arbeid igjen tok jeg kontakt med min arbeidsgiver gjennom mange år før dette, et transportfirma, Og jobber inntil videre som sjåfør der igjen . Dette har vært utfordrende med denne yrkesskaden og jeg får betydelige plager nesten hver dag hovedsakelig på grunn av dieseleksos fra annen trafikk. Har det siste året gått på Alvesco inhalasjonsspray. Denne har hjulpet noe, hadde nok vært sykemeldt uten. Finnes det noen spesialister på overfølsomme slimhinner/luftveier som kan hjelpe meg?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. oktober 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Overfølsomme slimhinner kan forekomme i flere sammenhenger. Det kan være viktig å avklare om det kan ha sammenheng med obstruktiv lungesykdom, for eksempel astma eller begynnende kronisk obstruktiv lungesykdom, eventuelt blanding av disse. Det bør utredes hos kompetent lege, aller helst en lungespesialist som har mulighet for å teste med flere undersøkelser for å få bragt dette på det rene. I tillegg blir det viktig å forsøke seg frem til medisiner som kan virke best mulig på dine plager.    

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Lav puls

Hei. Jeg er en gutt på 18 år som de siste årene har vært i ganske lav aktivitet. Med unntak av skole og denår aktiviteten lange avstander gir, har jeg for det meste sittet foran dataskjermen og brukt tiden til det. Det siste året har jeg bevisst vært ganske aktiv med lengre gåturer, aktiviteter utendørs og mye mindre stillesitting. Denå siste uka har jeg begynt å gå turer på kveldene med en gjennomsnittsdistanse på 0.7 km. Jeg går i et høyt tempo. Når jeg tar pulsen digitalt med mobilen, rett etter gåturer, finner jeg ofte ut at pulsen er et stykke under gjennomsnitt i den aktiviteten jeg foretar. Dette gjelder også ved hvilepuls etter stillesittende hvile. Tok akkurat pulsen etter hvile, og nå er hjerterytmen på 52spm. Er dette normale tall for en i min alder og situasjon? Søker et hint om formen er gjennomsnittlig eller ej. Jeg håper at du har mulighet til å indikere noe utifra dette, dog selv om det kan være vanskelig. Ser frem til å høre fra deg. Takk.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. oktober 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Pulsfrekvensen er ikke en absolutt størrelse, men kan variere en del fra person til person. At den etter hvile går ned mot 50 per minutt er helt normalt. En annen sak er hvis du skulle være svimmel, for eksempel når du reiser deg, eller blir unormalt andpusten når du anstrenger deg. Men er du veldig i tvil kan du eventuelt be legen din om å få tatt et EKG som vil gi atskillig mer informasjon. I utgangspunktet anses det å være fordelaktig med lav hvilepuls hvis du føler deg vel ellers.

Lunge

Gradering av kols

Jeg har en mor med sterk kols .hun mener selv å ha grad 4 .Hvor mange graderinger har kols.Hun er blitt meget depresiv og tenker mye på døden,da hun har store pusteproblemmer .Det er så vondt for oss barna

Les svaret

Vår ekspert, Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut svarer

Besvart 06. oktober 2015
Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut

Hei!

Takk for ditt spørsmål til kolslinjen, som jeg forstår er en vond og vanskelig situasjon. Sykdommen kols graderes i 4 grader, men det kan være ganske store forskjeller innad i en grad. Kols er  en samlebegnelse for flere kronisk obstruktive lungesykdommer, så  sykdomsforløpet kan være ganske så varierende. Undersøkelser viser at en  stor andel av de kols syke  sliter med depresjon, viktig å få inn hjelp. Du/dere er hjertelig velkommen til å ringe oss på kolslinjen for å få en mer utfyllende samtale rundt situasjonen. Tlf 800 89 333 åpen mandag til fredag fra kl 12 - 15.

Mvh Hilde

Hjerte/kar

Kronisk pericarditt, må vente på høyresidig hjertekateterisering.

Jeg har fått diagnosen kronisk perikarditt og er innlagt på sykehus. Venter på en angio via lysken gjennom en vene som skal måle et trykk. Så skal jeg henvises til Rikshospitalet som er det eneste sykehus som tar den type operasjon. De har forklart at hjerteposen er stiv og for liten til at hjertet klarer pumpe nok. Har vært veldig mye tungpustet siste år og trodd det var astmaen helt til dette ble påvist.

Dette med angio tar tid å vente på, kjenner dere til om noen private gjør dette, eller om jeg kan selv ringe og spørre på Rikshospitalet? Har vært innlagt på sykehus til sammen 4 uker nå. Venter spent på svar.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 05. oktober 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for viktig spørsmål! Forstår godt at du ønsker å komme videre med de undersøkelsene du trenger etter all denne tiden på sykehus.

Hvis det er aktuelt for deg, så kan vi tilby å gjøre denne spesialundersøkelsen på Feiring klinikken relativt raskt. Undersøkelsen kalles for "høyrekateterisering", og tester, som du helt riktig beskriver, trykkforhold knyttet til hjerte-lungefunksjon i relasjon til pericarditten din. Det du trenger er en kort henvisning fra legen din. Forklar gjerne at dette er klarert med ledelsen på invasiv enhet via "spør eksperten". Feiring kan også gjøre dette som et privat tilbud og/eller gjennom forsikringsordinger. Lykke til, du har godt håp om å bedring etter inngrepet!

 

 

Hjerte/kar, Lunge

Kols, diabetes og høyt blodtrykk

jeg er 69 år har kols diabetes 2 blod målingen er 197 under trykk 103 puls 100 jeg har kols + diabetes 2 hva gjør jeg

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 05. oktober 2015
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen din.Det virker som du har litt av hvert å stri med. Det er viktig at du er riktig medisinert, så jeg foreslår at du tar kontakt med fastlegen din, hvis du ikke allerede har gjort det.

Blodtrykket ditt er for høyt og høyt blodtrykk sammen med diabetes 2 gir økt risiko for å få  hjerte- kar sykdom. En sunn lisvvstil vil kunne redusere denne risikoen, så du bør være i fyisk aktivitet 30 minutter pr dag, ikke røyke og spise riktig mat. Du kan lese mer om det på våre nettsider www.lhl.no.

Når det gjelder din kols er det ekstra viktig at du ikke røyker. Du kan dessverre ikke bli helt bra, men du kan bremse sykdomsutviklingen.

Med vennlig hilsen

Inger Elling

Hjerte/kar

Medfødt hjerteklaffefeil

Hei. Min søster skal opereres på Rikshospitalet (åpen operasjon) for lekkasje på den høyre seilklaffen. Valva tricuspidalis. Hun ble hjerteoperert da hun ble født, og da hun var 19 år. Da noe med arteriene. Jeg lurer på om hun setter seg på venteliste for operasjon hos dere, er det mulig å gå gjennom lysken, og dermed slippe åpen operasjon? Jeg skjønner dette kanskje ikke er mulig å svare på over en mail, men hvordan kan jeg eventuelt få svar på dette? Jeg vet at hun kan gå inn på frittsykehusvalg.no. Hun skal nå opereres på Rikshospitalet. Usikkert med dato. Håper på svar på hvordan vi skal gå frem.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 05. oktober 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for viktig spørsmål! I Norge som er et såpass lite land, er det tradisjon for å samle de mer sjeldne operasjonene på "få hender", slik at disse kirurgene får mest mulig erfaring. Vi skulle svært gjerne ha hjulpet dere hos LHL-Klinikkene, men siden din søster ble operert som barn, og gjennomgikk en ny operasjon som 19-åring vil jeg tenke at det er best at hun blir vurdert direkte av de kirurgene som har mest erfaring vedr. medfødte tilstander, nemlig på Rikshospitalet. Jeg vet ikke om hun ble operert på Rikshopsitalet sist gang? Papirene fra disse operasjonene, samt resultatene fra nye undersøkelser vil si noe om hun trenger åpen kirurgi eller kan klare seg med et mindre inngrep. Hun vil være i gode hender på Rikshospitalet, men jeg kan anbefale at dere tar en telefon dit for å få mer informasjon om datoer og planlagt operasjon. Lykke til!

Hjerte/kar

Ekstra kraftige hjerteslag når ligger på ryggen

Heisan, Jeg er i fysisk i god form, trener karate og yoga. Et fenomen oppstår når jeg ligger på ryggen. Det vil si ved fysisk press mot øvre del av ryggen. Hjertet slår da ekstra store, kraftige slag som oppleves veldig ubehagelig. Retter jeg meg opp i sittende eller stående forsvinner fenomenet. Kvinne, 52 år. Er dette noe å undersøke ? Takk for svar

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 05. oktober 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for interessant spørsmål. Du er en god observatør, og det du etter all sannsynlighet merker er at mens du ligger på ryggen så samles mye mer av det totale blodvolumet i brystkassen din, nær hjertet. Dette er rett og slett på grunn av tyngdekraften. Når hjertet skal håndtere den økede blodmengden så vil det slå ekstra kraftige slag for at hjerte skal tømme seg for blod som går til muskulatur/organer og gi plass til mer renset blod fra lungene. Dette er helt normalt, og et uttrykk for at hjertet ditt virker som det skal. Når du kjenner disse kraftige slagene så kan du trygt tenke at JA, jeg er frisk! Ingen grunn til bekymring i dette tilfellet.

Hjerte/kar

Abladert, fortsatt symptomer, bekymret.

Hei! For tre år siden besvimte jeg plutselig, og etter det fikk jeg både IST, AVNRT og mange og kraftige VES. I tillegg fikk jeg andre symptomer som press under venstre costalbue, anfall med press i brystet, og svimmelhet. Mye ble bedre med betablokkere, fks ble svimmelhetsanfallene borte. Jeg har også tatt ablasjon men AVNRT kom desverre tilbake. I det siste har jeg hatt en dårlig periode der jeg får mange VES. De har blitt fanget på ekg tidligere og cardiologen har sett på det men han mener det ikke er så mange. Og det er ikke så mange i løpet av en dag (kanskje 100 - 300) men de kommer ofte i "klynger" slik at det føles ut som det er mange på rad og pulsen føles uregelmessig noen sekund. Dette har ikke blitt fanget på ekg. I tillegg er det slik at jeg spesielt når jeg skal legge meg og holder på å sovne er kanskje annethvert slag et VES, eller hvert tredje slag. Da røyser jeg meg opp og de kommer ikke så hyppig. VESene kommer hyppigere i perioder med presset jeg av og til føler under venstre costalbue. Ellers blir de utløst av visse bevegelser, spesielt når jeg løfter ting, bøyer meg ned, vrir overkroppen, beveger venstre arm, snakker, lite søvn mm. I det siste har jeg begynnt å bli mer og mer redd for at det skal være noe mer galt med hjertet mitt. Jeg føler ikke at cardiologen har hatt så god tid til meg når jeg har vert der, så jeg er redd for at han har oversett noe. Jeg er spesielt bekymret for at det kan være noe i hjertet mitt som gjør at jeg er disponert for VT og kanskje i verste fall VF. Jeg tenker at det er rart at en frisk ung dame plutselig skal få alle disse hjerteproblemene uten at det er en underliggende årsak. Jeg hadde aldri ekstraslag før besvimelsen og ingen problemer med hjertet. Siden det er VES jeg får og ikke sves tenker jeg at det må være noe i ventrikkelene mine som er galt/forandret. At der er et sårbart punkt som utløser ekstraslagene og som også kan utløse verre rytmeforstytrelser som VT og VF. Og at det kan ha kommet arrvev der pga en mulig perikarditt eller myokatditt, eller at jeg kanskje har ARVD, brugada syndrom eller kanskje noe med klaffene eller blodårene rundt hjertet. Ultralyd av hjertet var normalt, men det er vel ikke alt man ser på ultralyd. Og jeg har ikke (som jeg vet) hatt perikarditt eller myokatditt. Jeg har lyst på MR av hjertet men får det ikke av legen. Hva tenker du om dette? Bør jeg bli utredet grundigere? I så fall hvordan? Mvh Kvinne 27

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 05. oktober 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Du har vært igjennom mer enn mange på din alder, og jeg forstår godt at du tenker mye på dette og er bekymret.

Det er imidlertid viktig å prøve å ikke la seg uroe for mye. Som en hovedregel er VES IKKE farlig, selv om det i korte perioder kommer i annethvert slag. Det er ingen tydelig sammenheng mellom spredte VES og tilstander som VT og VF. De som får de farlige rytmeforstyrrelsene har oftest hatt store infarkter og/eller har hjertesvikt. Du ble sikkert grundig utredet i forbindelse med operasjonen din og ved seinere undersøkelser, slik at sjeldne tilstander som Brugada nok også ville vært fanget opp.Hvis du i tillegg har gjort en døgnregistrering hos kardiologen din virker det som om du kan føle deg trygg. Dersom ekstraslagene blir for plagsomme kan dere vurdere en liten dose betablokker. MR er en spesialundersøkelse som ikke er aktuelt for deg, utifra det du forteller med kun spredte VES med normale slag innimellom. En belastingstest med rytmeregistrering og evt. en kontroll av døgnrytmen din igjen hos hjertelege er selvsagt aktuelt hvis du fortsatt har plager. Jeg vil anbefale at du prøver å tenke minst mulig på plagene nå selv om jeg godt forstår at det kan være vanskelig, bekyringen kan gjøre hjertebanken værre. Prognosen din er god, og dersom du får rytmeforstyrrelser av en type som igjen må behanldes er dette med all sannsynlighet en plagsom, men ikke farlig variant.

Hjerte/kar

Langvarig ubehag i brystet, bekymret for medfødt hjertefeil.

Hvilke medfødte hjertefeil kan utelukkes ut fra hvile ekg, vanlig lungerøntgen, troponin prøve og infeksjonsprøver, spirometri og å bli lyttet på med stetoskop? Sliter med uklare ryggsmerter,arm og kjevesmerter på venstre side, og langvarig lav feber og også litt tungpust i oppreist stilling, bedre i liggende stilling som legene ikke finner ut av. Ingen hørbar bilyd. Sykdomsperioden gir seg og jeg blir frisk, men det kommer alltid tilbake. Vært til utallige undersøkelser, og bekymrer meg nå for at det er noe galt med hjertet mitt. Aldri vært plaget av tungpust i aktivitet. Har en del ekstraslag på hjertet. Da ekgen ble tatt kunne jeg ikke selv kjenne noen ekstraslag, men legen sa at han så litt normale ekstraslag. Bør jeg be om ultralyd av hjertet? Hilsen begymret jente på 27 år

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 05. oktober 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Forstår din bekymring for medfødte hjertefeil. Som en hovedregel er det et meget godt tegn at du ikke har hørbar bilyd over hjertet og at hvile EKG er normalt. Ved de fleste symtpomgivende, medfødte tilstander ville noe ha blitt fanget opp ved disse enkle undersøkelsene. Troponin sier noe om akutt hjerteinfarkt og er neppe relevant hos deg, som 27 år gammel hjente med mindre du har en helt spesiell familiehistorie/familiær hyperkolesterolemi. Ekstraslag er i utgangspunktet normalt og noe de fleste av oss har litt av. Spirometri sier noe om lungefunksjonen din.

På tross av normale funn ved disse standard undersøkelsene har du endel smerteplager som dels er stillingsavhengige og du har litt feber innimellom. Jeg vil anbefale at du fåt en henvisning til hertelege for en ultralyd, for å utelukke f.eks. irritasjon/betennelse ved hjerteposen (pericarditt), som er en oftest godartet og forbigående tilstand som av og til rammer unge mennesker og kan gi stillingsavhengig ubehag i brystet. Hjertelegen kan også vurdere om det vør gjøres en registrering av hjerterytmen din i forhold til hjertebanken som du beskriver. Mest sannsynlig finner ikke hjertelegen noe galt og det er andre årsaker til plagene dine. Blodprøver i forhold til reumatisk tilstand er også noe du kan diskutere med legen din. Ellers så kjenner du sikkert til at smertetilstander, uansett årsak, ofte blir værre ved stressende livsstil og at bekymringen i seg selv kan bidra til forverring. Derfor er det viktig å jobbe med positivt fokus så langt det lar seg gjøre, og samtidig gjøre de nødvendige undersøkelsene for å komme til bunns i dette. Jeg ønsker deg lykke til! 

Hjerte/kar

Kolesterolbehandling

Jeg er blitt foreskrevet stantiner for å redusere høyt kolesterol, men jeg ønsker ikke å utsette meg for mulige bivirkninger. Kan k2 vitamin fungere kolesterolsenkende?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. oktober 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Når det gjelder hjertet, så brukes statiner hovedsakelig for to pasientgrupper:

1) Den ene gruppen er de som har høyt kolesterol, og i tillegg en viss øket risiko for å utvikle hjertesykdom i fremtiden. Dette kaller vi for primærforebygging. Hensikten er å reduserer faren for fremtidig hjertesykdom. Hvorvidt du er en pasient med slik øket risiko, kan fastlegen din finne ut ved å bruke spesiallagde kalkulatorer (som finnes på nettet). Basert på hvor mange andre risikofaktorer du har (feks røyking, arv, diabetes, høyt blodtrykk, fedme), kan fastlegen avgjøre om du havner i gruppen som skal ha statiner eller ikke. 

2) Den andre gruppen er de som allerede har utviklet hjertesykdom. Enten at de har hatt hjerteinfarkt, eller at undersøkeler har bekreftet at de har syke kransårer på hjertet. Statinbehandlingen i denne gruppen kalles for sekundærforebygging. Hensikten er å redusere faren for nye infarkter, og å bremse videre utvikling av sykdommen. 

Store forskningsstudier har vist at statiner er effektive i begge disse gruppene. K2-vitamin har ingen slik vitenskapelig dokumentasjon. 

Så hvis legen din har satt deg på et statin, er det antageligvis en svært god grunn til det, og det beste er å følge legens råd. 

Mvh

Wasim Zahid