Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Atrieflimmer, angst, tambocor.

Jeg har fått påvist parosytisk atriflimmer og går på gardiner og tambocor. Nå får jeg mange anfall pr dag og jeg er livredd. Jeg er 58 år og det har gått greit med medisiner frem til nå. Ettersom jeg sliter med angst også så er ikke dette en heldig situasjon. Hadde 3 anfall I morges og gikk til legen. Innen jeg kom ditt var anfallet borte. Men dette er et mareritt. Fra 1 anfall I uka har jeg nå flere pr dag. Jeg gråter og er helt fra meg når dette holder på. Har vært fast gjest på ahus hver mnd med ambulanse. Dette tapper meg...

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 27. september 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Jeg forstaar at du er fortvilet. Dersom du har hyppige, plagsomme anfall med flimmer kan operasjon/ablasjon vaere et alternativ for deg, men husk at selv om flimmeret blir borte, saa er ikke noedvendigvis angsten kurert. Jeg synes at du skal ta en god prat med fastlegen om dette og evt. faa en henvisning til hjertespesialist og behandling for angsten din. 

Lunge

Forverring av astma etter luftveisinfeksjon.

Hei. Jeg er en voksen dame med allergisk astma. Jeg ble tett i pusten i starten av august. Pådro med også en infeksjon. Jeg er kvitt infeksjonen, men sliter fortsatt med tetthetsfølelse i brystet nesten daglig. Nå har det vært sånn i snart 7 uker. Hvor lenge kan astmaen være kranglete etter en slik periode? Nå begynner jeg å bli lei og redd for å ikke bli helt bra igjen.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 24. september 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

En luftveisinfeksjon ved astma kan nedsette pusten i flere uker etterpå. Det er vanlig med 4-6 uker, og noen ganger enda lenger. Det kan være typen infeksjon som fører til et såpass langt etterslep. Som regel oppstår det en periode med økt irritabilitet i luftveiene etter en luftveisinfeksjon. Det er denne som må få tid til å komme til ro igjen. Noen ganger kan det være fordelaktig å øke doseringen på inhalasjonssteroidene en periode når dette skjer, men det må du eventuelt ta opp med legen din. God bedring!

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

BOOP

Spørsmålet mitt er ordet " Boop " vedr lungene mine?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 24. september 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

"Bronchiolitis obliterans organizing pneumonia" er det fulle navnet for denne tilstanden. Det er en betennelsestilstand (ikke bakterier eller virus) i de små luftveiene, bronkiolene, samt tilgrensende lungvev. Den kan oppstå på bakgrunn av revmatologisk sykdom, for eksempel leddgikt. Andre ganger kan den oppstå ved bruk av visse medikamenter, for eksempel amiodarone. Men det kan også være andre årsaker, ofte ukjente.

Lungefunksjonen blir redusert ved at lungevolumet blir mindre, og at lungevevet ikke tar opp tilstrekkelig mengde oksygen til lungene.

Diagnosen vil ofte kunne skje ved CT-undersøkelse og ved undersøkelse av skyllevæske fra lungene.

Behandlingen vil ofte være Prednisolone.

Hjerte/kar, Lunge

Svimmelhet og nedsatt syn.

Hei. Jeg er meget bekymret for min mor, som i lengre tid har slitt med at hun er svimmel og at synet blir dårligere og dårligere - uten at noen lege vi har vært hos har noen forklaring på dette. Hun har i følge en epikrise jeg leste pulmonal hypertensjon, men får ingen medisiner for dette. Hun har også Parkinsons, diabetes 2 og hjerteflimmer, som hun tar medisiner for. Det største problemet hennes er at hun er så svimmel og at hun ser dårligere og dårligere. Hun forklarer at det er som å se gjennom frostet glass, svært slørete og utydelig. Videre er det merkelig nok slik at dette bare er på ett øye om gangen, og at det bytter fra øye til øye. Kan dette ha noe med den pulmonale hypertensjonen å gjøre? Min mor har også vært hos et par øyeleger, som sier at det ikke er noe galt med øynene. Når hun har vært på kontroller i forbindelse med Parkinsons, diabetes og hjerteflimmer sier de videre at disse diagnosene ikke forklarer problemet med svimmelheten og synet. Jeg har spurt dem om den pulmonale hypertensjonen kan være problemet, og svaret på dette har vært nei. Det er ingen planer om videre undersøkelser. Jeg synes det er vondt å se min mor som har så tunge dager på grunn av dette. Hun er i praksis nå synshemmet og vi må begynne å få tak i hjelpemidler deretter for henne. Jeg lurer derfor på om det kanskje er mulighet for å utrede om den pulmonale hypertensjonen kan ha noe å si, og om medisiner for dette kanskje kunne hjelpe. Takknemlig for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 24. september 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Svimmelhet er ofte det enkleste å forklare. Det angis i ltteraturen at dette kan oppstå i forbindelse med pulmonal hypertensjon. I tillegg er det også mulighet for at det kan være være bivirkninger av medisiner, eventuelt et varierende blodtrykk i forbindelse med en atrieflimmer. Den variable synsnedsettelsen er vanskeligere å forklare. Jeg tror heller ikke at dette har noe med pulmonal hypertensjon å gjøre. Og jeg er i tvil om noen ytterligere undersøkelse her vil føre til noen avklaring. Muligens ville det være lurt å konsultere en nevrolog for å sjekke dette nærmere.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Hva skyldes lungene og hva er nerver?

Hei Jeg er en kvinne på 37 år, og sliter med stadig tilbakevendende tungpust. Jeg har opplevd dette i noen grad siden jeg var 20, men det har blitt mye verre de siste 5 årene. Jeg har muligens infeksjonsutløst astma, men legen er ikke sikker (grenseland). Har allergi, og reagerer tidvis med pustevansker ved sterk parfyme, osv. Har ofte litt tett nese, og følelsen av slim i lungene, som det er vanskelig å hoste opp. Kan ha episoder med nysing. Reagerer mer enn før på mye støv og dyrehår. Opplever selv nå å ha pusteproblemer hver eneste dag. Det er som om jeg ikke får pusten ned. Usikker på utpusten. Puster raskt, og må ta noen skikkelige magadrag iblant, noe som fører til skikkelig lyder av tarmaktivitet (flaut på jobb..). Legen min sier nå at dette er angst. Diagnosen er bl.a på grunnlag av at jeg har kommet inn til ham veldig tungpustet, og at det da ikke har sett ut som astmapust. Jeg har slitt med tarm/mage de siste 4 årene, får bl.a svært oppblåst mage, og ifølge legen er samsvarer dette med angst. Det siste halvåret har jeg også stadig perioder med akutt kvalme, og våkner ofte opp med vondt/press i brystet, og tungpust.

Jeg føler meg pga dette tiltagende deprimert og urolig... Jeg kan godt akseptere at det er angst, men jg føler ganske sterkt at dette ikke kun kan være angst. Jeg er så plaget av dette, at jeg vurderer sykmelde meg. Jeg jobber med mennesker, og sliter med å ikke føle jeg har nok pust til å gjennomføre et møte for eks. Kan bli så andpusten som om jeg har løpt.

Er slank og egentlig ellers ved god helse. Endel krevende personlige hendelser de siste årene, eneansvar for barn. Hva tror du?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 24. september 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Det er ikke mulig å gi deg helt sikre og eksakte svar på det du spør om. Men jeg skal forsøke. Ut fra din historie kan det virke som det er en blanding av fysiske og psykiske reaksjoner. Ved lungesykdom er dette ikke uvanlig, og symptomene kan gå over i hverandre og tildels også forverre hverandre. Jeg tenker ofte at det vil være lurt å få stadfestet hvor mye som kan skyldes forstyrrelser i lungefunksjonen, for eksempel i form av en astma som varierer ganske mye og som kan være vanskelig å "fange". Det kan kreve gjentatte undersøkelser i dårlige perioder eller i forbindelse med kulde eller etter anstrengelser. Eventuelt forsøke en periode med astmabehandling. Det kan virke som du har en hyperreaktivitet (overfølsomhet) i slimhinnen i luftveiene slik at blant annet du reagerer på sterke lukter. Det går an å provosere frem en luftveisobstruksjon ved en såkalt metacholintest, og dermed få støtte for en astmadiagnose. Dette er bare et eksempel på hvordan man kan starte litt enkelt for å komme nærmere en avklaring.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Hvordan stiller man diagnosen kols?

Hvilke undersøkelser er nødvendige for å stille diagnosen KOLS?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 24. september 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Diagnosen kols er enkel å stille. I tillegg til at personen forteller om utviklingen av tilstanden, må det foretas en lungefunksjonstest (spirometri). Personen blåser da inn i et måleapparat med maksimal innsats. Da måler maskinen hastigheten på luftstrømmen på forskjellige tidspunkter i pustefasen, og dette regner maskinen ut i prosent av forventet verdi. Forventet verdi eller "normalverdien" må også forholde seg til alder, høyde og kjønn for å bli riktig. Det viser seg at spirometri gir et godt bilde av hvordan lungene fungerer ved å måle hvor trangt det er i bronkiene. I tillegg av andre tester kan man skaffe seg enda mer detaljert viten ved å måle hvor effektivt lungene tar opp surstoff fra luften som inhaleres og hvor store lungene er . Vanligvis vil man etterhvert også ta et røntgenbilde av lungene og måle mengden surstoff i blodet.

Men den aller viktigste undersøkelsen er spirometri. Det er en enkel og billig undersøkelse som er avgjørende for å stille diagnosen.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

Hjerte/kar

Ung mann med anfallsvis atrieflimmer. Betabloker.

Hei. Jeg er en ung slank mann på 33år. Jeg har i ca 4 år slitt med enkeltstående ekstraslag og det som jeg har trodd har vært ekstraslag i serier. Jeg har flere ganger vært hos legevakten for å ta ekg når jeg har fått anfall, men det har alltid typisk nok gitt seg før jeg har kommet ned til legevakten. Har gått med holter 2 ganger uten at jeg hadde symptomene. Tatt sykkeltest og ultralyd for 2 år siden, og ultralyd igjen for 1år siden. Konklusjon: hjertefrisk. For et par dager siden fikk jeg plutselig et anfall igjen med det som føltes ut som konstant urytme og veldig kraftige ekstraslag i serier. Bare at denne gangen varte det lenger en vanlig. Når dette ikke ga seg med en gang ble jeg kjørt ned til legevakten av min samboer. Det varte såpass lenge at de fikk målt urytmen på ekg`en. Sykepleieren sa at det så ut som hjerteflimmer. Det ga seg rett etterpå, total varighet ca 10min. Jeg fikk beskjed om å dra til akutten på sykehuset. Etter et par timer fikk jeg tatt en blodprøve og ny ekg, men da var anfallet over for lengst. Etter noen timer venting etterpå fikk jeg snakke med en lege. Han sa jeg hadde noe som heter atrieflimmer, men at dette ikke er noe farlig, men ikke så veldig vanlig for en på min alder. Fikk så beskjed om at jeg bare kunne reise hjem. Han var nesten klar til å gå etterpå, men jeg hadde selvfølge flere spørsmål. Jeg sa at dette såkalte atrieflimmeret (hadde ikke hørt om dette før) var veldig plagsomt og ubehagelig for meg når dette skjedde. Han sa da at han kunne skrive ut betablokkere til meg som kunne gjøre at jeg kanskje ikke fikk det flere ganger. Denne sykdommen hørtes egentlig veldig uskyldig ut syntes jeg og jeg var glad for å endelig få vite hva min urytme var for noe. Men når jeg kommer hjem og leser på nettet så virker dette mye mer alvorlig. Virker nesten uhørt at noen på min alder skal få det. Ser ut som om dette er noe jeg aldri vil bli kvitt og at det vil bare bli verre og verre? Jeg begynte på selo-zok i dag, er det sant at dette ikke motvirker flimmeret? Har jeg en alvorlig hjertesykdom? Utenom for det store anfallet for et par dager siden, så har episodene vært kortvarige. Fra et par sekunder til kanskje et halvt minutt. Det kan gå dager eller flere uker mellom hvert anfall av flimmer. Føler det kan bli utløst oftere under perioder med stress.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. september 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for viktige spørsmål.

Først av alt: 1) Du har ikke noen alvorlig/farlig hjertesykdom! Du kan leve normalt med dette, og kan leve like lenge som alle andre.

2) Atrieflimmer er vår vanligste hjerterytmeforstyrrelse, rammer oftere blant eldre, blant idrettsutøvere på høyt nivå og hos pasienter med overvekt og/eller høyt blodtrykk. Mange av pasienten får atrieflimmer uten å høre til noen av risikogruppene.

3) Dette kan behandles hvis nødvendig/ønskelig. Forsøk med betablokker er vanlig, og vil dempe hastigheten på pulsen din ved anfall og på den måten gjøre anfallene mildere. Kanskje vil du også få sjeldnere anfall. Det finnes også sterkere rytmemedisin som evt. bør diskuteres/tests ut i samråd med hjertelege. Hos personer med mye plager/hyppige anfall/redusert livskvalitet pga. anfall, kan det gjøres et inngrep som kalles ablasjon. Detter foregår uten narkose, men du vil evt. bli innlagt på sykehus i forbindelse med inngrepet. Mange velger å forsøke medisiner først, slik som du nå gjør.

4) Den største risikoen med atrieflimmer er knyttet til risiko for hjerneslag, men dette angår de eldre pasientene, og de med andre risikofaktorer (som høyt blodtrykk eller gjennomgått hjerneslag/hjerteinfarkt). Dersom du er ung og frisk forøvrig er sjansen for hjerneslag minimal og du trenger ikke forebyggende behandling for dette (blodfortynnende).

Det må være meget ubehagelig å få en slik diagnose i ung alder, men du skal ikke fortvile. Denne tilstanden går det godt an å leve med, og den kan behandles ved behov. Lykke til!

 

 

Hjerte/kar

Tilbakefall av arytmi etter ablasjon i Danmark

For ca 5 år siden var jeg ved Hjerteklinikken Varde i Danmark hvor jeg ble behandlet med ablasjon for arytmi. Søkte flere steder i Norge, men det var svært lange ventelister. Har nå merket at jeg har ubehag fra hjertet og ved kontroll hos lege viser det seg at jeg har fått tilbake mye feilslag. På døgnmåling var 12,5 % feilslag og i perioder var annenhvert slag et feilsalg. Begynner å bli bekymret for situasjonen. Hva kan eventuelt gjøres?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. september 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Du ble sannsynligvis behandlet for atrieflimmer/forkammerflimmer hos Varde (anerkjent Dansk klinikk). Dette er dessverre en tilstand som utvikler seg gradvis år for år, men i forskjellig tempo hos ulike pasienter. Mange får tilbakefall på et eller annet tidspunkt (oftest år) etter ablasjon. Ofte velger pasienten da ny ablasjon som gir muligheter for flere år uten plager. Ablasjon nummer to kan nyttigjøre seg det første inngrepet og er oftest mindre omfattende. Køen i Norge er nå vesentlig kortere enn for 5 år siden, så du vil ha gode muligheter til å få dette gjort lokalt, dersom det virkelig viser seg at det er atrieflimmer du har.

Ut i fra beskrivelsen din får jeg inntrykk av at mye av arytmien din nå handler om ekeltstående feilslag. Dette er en ganske forskjellig tilstand fra atrieflimmer med god prognose. Behandling av dette er lavt prioritert i Norge, men gjøres regelmessig ved Varde.

Som alternativ til ablasjon, eller i påvente av et slikt inngrep kan du forsøke rytmestabiliserende medikamenter, helst i samråd med hjertespesialist.

Tilstanden er i utgangspunktet ikke farlig (men dersom du har flimmer må du diskutere blodfortynning med legen din), men kan selvsagt være plagsom. Som du forstår finnes det gode behandlingsmuligheter.  Jeg ønsker deg lykke til!

Lunge

Lungeproblemer etter atypisk lungebetennelse.

Hei! For noen år siden var jeg på sykehus med dobbeltsidig atypisk lungebetennelse. Lungene mine var hardt rammet, men jeg ble frisk igjen. Men, det jeg sliter med fortsatt er "tett hals" og bronkittlignende/hes hosting etter anstrengelser samt "pustestopp" når jeg trekker pusten. "Pustestoppene" kommer når jeg er våken, trekker pusten -men det stopper opp. Jeg må da ta hardere i for å få trekt pusten ordentlig. Hosten er mest fremtredende når det er kjølig i luften, men kommer ellers og. Er det bare dårlig kondis eller kan det ha sammenheng med lungebetennelsen?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 23. september 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Symptomene du har kan tyde på at du har fått økt følsomhet i slimhinnene i bronkiene. Det har ikke noe å gjøre med dårlig kondis. Dette ser man enkelte ganger, ofte som et forbigående fenomen, men andre ganger som starten på en varig tilstand. Det er også vist at atypisk lungebetennelse eller mycoplasmalungebetennelse i noen tilfeller kan bidra til utvikling av astma. Dette skjer trolig særlig hos disponerte personer. Jeg vil anbefale deg å få en undersøkelse av lungefunksjonen hos legen din, og gjerne teste den når du merker symptomer med hoste, for eksempel etter anstrengelser eller etter eksponering for kald luft. Noen ganger kan man provsere frem symptomene og måle endringer i lungefunksjonen ved en såkalt metacholintest. Den vil du kunne få utført hos en lungespesialist.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar, Rettigheter

Familiær Hyperkolesterolemi og grunnstønad

Hei. Jeg har Familiær hyperkolestrolemi. Begynte med tabletter for ca. 15-17 år siden. I sommer ble jeg sendt til Landaasen rehab. for forebyggende. Veide for mye så jeg måtte snu på kostholdet og trening. Men maten som som kjøpes inn, det koster..Så fikk jeg høre om grunnstønad. Og at man kan melde seg inn i LHL i fylket.. Hvordan går jeg frem ang. grunnstønad?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 22. september 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Når du har Familiær Hyperkolesterolemi kan du ha rett til grunnstønad fra NAV for å dekke ekstrautgifter til kosthold.

Dette står i rundskrivet:

"Personer med FH  kan  i noen tilfeller få grunnstønad på grunn av fordyret kosthold, men hvert tilfelle må vurderes individuelt med hensyn til om dietten er så vidt kostbar at vilkårene for grunnstønad er oppfylt. I denne vurderingen kommer det inn helt individuelle forhold. Ved fremsettelse av krav om grunnstønad til diett første gang må det foreligge erklæring fra relevant spesialist som bekrefter diagnosen, og opplyser om bruk og virkning av kolesterolreduserende medikamenter. Det må av erklæringen fremgå at det er viktig at en  streng diett følges på grunn av tilstandens alvorlighetsgrad. Enkelte vil også måtte spise mer for å opprettholde energinntaket for å unngå uønsket vektreduksjon. Dette må i så fall dokumenteres.

Spesielt i følgende tilfeller må en anta at det er nødvendig med mer omfattende kostholdsomlegginger:

- Homozygot FH

- FH-personer som ikke kan bruke kolesterolreduserende medikamenter, for eksempel på grunn av bivirkninger

- FH-personer som oppnår ingen eller liten reduksjon i kolesterolnivået i blod ved hjelp av medikamenter

- FH-personer med særlig forhøyet sykdomsrisiko, ut fra familiær historie eller andre forhold

Det presiseres at ovennevnte tilfeller er ment som eksempler der det er mer sannsynlig at kostomleggelsen er særlig viktig. Hvert tilfelle, også øvrige tilfelle av FH, må imidlertid vurderes individuelt hvor det foretas en vurdering av om de nødvendige ekstrautgiftene kan anses å overstige sats 1."

Sats 1 er på 653 kroner i måneden. Det betyr at ekstrautgiftene til mat i måneden minst må utgjøre dette beløpet.

Med vennlig hilsen Atle Larsen