Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

K2 albyl-e

k2 og albyl e

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 16. september 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Vi har ikke gode beviser for at K2 virker slik som reklamen antyder, avventer videre forskning før vi evt. kan anbefale dette som tilskudd. Kombinasjon med albyl-E er OK, men ikke uten videre med marevan (blodtynningen vil påvirkes).

Hjerte/kar

Lav puls og svimmelhet

Hei, Er ein mann på 35år som i ei år rekke har slitt med svimmelhet. Har testet meg for alt mulig, uten noen negative funn. Var nå sist hos en hjertespesialist der eg tok ultalyd,sykkeltest m.m, heller ikke noe negative funn, men fekk beskjed om og bruke pulsklokka mi til og sjekke om det var noen forandringer når eg fekk desse "anfalla" mine. Det gjorde eg og fann ut at eg hadde pulsfall når eg vart svimmel, og har nå målt pulsfall fra 20-30 slag i minuttet, der eg blir lettere svimmel til pulsfall på nesten 60 slag i minuttet der eg vart kraftig svimmel. Sistnevnte har eg kun målt en gang og det skjer mye sjeldnere enn dei litt mindre pulsfallene. Har også fått pulsfall når eg har kvilepuls, då i fra puls på 60 tallet og fall ned på 30 tallet. Blir ikke svimmel når eg då enten er sittende eller liggende, men er jo ekkelt når pulsen blir så lav. Har tatt 24t ekg nå som eg nå venter på svar av, der eg håper det er blitt registrert ett eller anna. Hadde flere små pulsfall i løpet av det døgeret så bør vell då bli registrert eller? Uansett så har eg googlet dette uten og ha funnet eit eneste tilfelle av det som eg beskriver her, så kunne jo vore fint og fått ett svar i fra dere hva dette kan for både meg og evt.andre som lurer på dette.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. september 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ut i fra det du skriver, kan man få mistanke om at dut har et problem med hjerterytmen din, og at den fra tid til annen blir svært lav. Når pulsen kommer ned til 20-30-tallet får ikke hjernen nok blodforsyning, og du blir svimmel og kan også besvime. Lav puls kalles bradykardi. 

Bradykardi kan ha flere årsaker. Det kan skyldes feil i hjertets ledningssystem, enkelte hormonsykdommer, eller medikamenter. 

Når den lave pulsen blir så lav at den gir svimmelhet eller besvimelse, må tilstanden behandles. Hvis årsaken ikke er hormonsykdom eller medikamenter, blir løsningen pacemaker. Det er en liten datamaskin på størrelse med en pastilleske som opereres inn under huden. Fra denne går det ledninger til hjertet. Pacemakeren overvåker hjertet hele tiden, og hvis den registrerer at pulsen blir lav, gir den hjertet et lite støt for å få opp farten igjen. 

Det ser ut til at du har fått en grundig utredning. 24T-EKG er helt riktig å utføre. Hvis denne fanger opp pulsfall, vil det fortelle hjertespesialisten din en hel del. Derfor blir det spennende å se svaret. Som du skjønner så kan pulsfallene dine komme vilkårlig, og det er ikke sikkert at 24T-EKG denne gangen fanget opp problemet. Da vil jeg råde deg til å få gjentatt undersøkelsen til den fanger opp pulsfallene. Det kan hende det må gjøres flere ganger .

Lykke til med videre utredning!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Epilepsi og høyt blodtrykk

Hei, Jeg har diagnose venstresidig temporallappepilepsi, med kraftig redusert hukommelse/kognititive funksjoner naar syk (normal naar frisk), oekt blodtrykk (endres direkte fra rundt 115/65 naar frisk til 160/110 naar syk) og antydning utfall som hovedsymptomer. Mitt spoersmaalen er: kan hoyt blodtrykk resultere i epilepsi lignende symptomer og anfall ? Bakgrunnsinfo: Proevd de fleste epilepsimedisiner, men ingen som har hatt effekt og stort sett bare gjort meg verre og alle symptomer inkl. hoyt blodtrykk vedvart. Eneste medisin som virker paa meg hver gang er Rivotril, frisk ila noen timer inkl. normalt blodtrykk, men som jeg dsv blir tolerant av etter 30-40d.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. september 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei!

Spørsmålet er litt utenfor mitt felt, men jeg skal forsøke å svare. 

I halvparten av tilfellene finner man ingen bakenforliggende årsak til epilepsi. Hos den andre halparten er de vanligste årsakene:

Arvelighet, hodeskade, sykdom i hjernen (svulster eller hjerneslag), infeksjoner, hjerneskade i fosterlivet, utviklingsfeil. 

Som du ser er ikke høyt blodtrykk i seg selv en årsak til epilepsi, men ved svært høyt blodtrykk kan enkelte pasienter miste bevisstheten og få kramper. Men dette sees ved svært høye trykk, og ikke ved de verdiene du har skrevet.

En annen mulighet er at mangeårig ubehandlet høyt blodtrykk føre til skade på blodårene til hjernen, og forårsake hjerneslag. Et hjerneslag kan være utgangspunkt for epilepsi. 

Dessuten vil et anfall i seg selv føre til at blodtrykket stiger midlertidig. Derfor kan det godt hende at det hos deg er anfallet som kommer først, og deretter stigningen av blodtrykket. 

Håper du og legene dine finner ut av dette. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Spasme-angina

Er en 52 år gammel kvinne med venstresidig grenblokk. Dette er utredet og har ikke noen underliggende hjertesykdom. Har heller ikke noen andre risikofaktorer. Har tatt en angir som viser fine årer. Har hatt siden 30 års alder krampe i brystet noen ganger. Kommer ofte ved ikke anstrengelse og er meget ubehagelig. Tar idag metroprolol 50 mg x 2 for å roe ned hjertet som slår litt ubehagelig av og til. Og for å forebygge migrene som jeg også har. Kan dette være krampe angina? Dette har jeg aldri fått noe svar på leste om dette fenomenet idag på LHL sine sider. Er det større risiko å utvikle hjerte infarkt hvis en har krampe angina? Skal man da også unngå migrenemedisiner? Kan det være lurt å få noe medisin mot dette? Har idag lav puls og ønsker ikke lavere.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. september 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for henvendelsen

Du stiller to spørsmål, og jeg har delt svaret mitt i to:

1) Venstresidig grenblokk betyr at det elektriske ledningssystemet til hjertet er litt slitt. Ofte kan dette skyldes en underliggende hjertesykdom, og derfor blir pasienter med slik grenblokk grundig utredet. Hos noen finner man ikke noe galt med hjertet, og for disse personene er venstresidig grenblokk bare en normalvariant. Det virker som du er en slik person, da utredning ikke har avslørt noen sykdom. 

2) Du forteller at du i mange år har hatt episoder med kramper i brystet. Disse kommer utenom fysisk anstrengelse, og oppleves som meget ubehagelige. Du lurer på om du har "krampe-angina". Jeg antar du mener "spasme-angina", som er det korrekte uttrykket. 

Først vil jeg si at kramper i brystet kan ha mange ulike årsaker. Slike plager kan skyldes alt fra sykdom i hud, skjellett og muskler, til spiserør, magesekk, hjertet og lunger. Det er viktig at legen vurderer alle mulighetene. Hjertet har du allerede fått sjekket.

Spasme-angina er en tilstand hvor pasienter får brystsmerter som ligner de man får ved trange eller tette kransårer på hjertet. Forskjellen er smertene gjerne kommer i hvile, og ikke under fysisk anstrengelse, som er tilfellet ved kransåresykdom. Årsaken til smertene ved spasme-angina er at kransårene på hjertet av en eller annen grunn får spasmer og trekker seg sammen i blant. Dette gjør at "tunnellen" i åren blir forbigående trang, og mindre blod går gjennom.

Måten man skiller spasme-angina og kransåresykdom er gjennom koronarangiografi, som du har vært gjennom. Heldigvis hadde du normale årer, slik at spasme-angina er en tenkelig diagnose hos deg. Imidlertid tyder også noe forskning på at det er en mulig sammenheng mellom spasme-angina og kransåresykdom, og at pasienter med spasme-angina også har mild kransåresykdom. Og at det er denne milde kransåresykdommen som muligens utløser spasmene. Dette vet man dog ikke sikkert. 

Behandling på spasme-angina er medikamenter av gruppen "calcim kanal blokkere". Du kan spørre legen din, om dette kan være en ide for deg.

Prognosen ved spasme-angina er god. Spesielt hvis du unngår røyking, og tåler medisinene. Siden du har normale kransårer, har du ikke større risiko for å utvikle hjerteinfarkt. 

Mvh

Wasim Zahid 

Hjerte/kar

Smerter i brystkassen

Har vondt midt i brystkassen, mellom brystene. Har hadt det noen ganger nå. Nummen i hånda og tunga, og hodepine. Er det farlig? Kan det være stress? Det er det jeg har trøstet meg med, men begynner og bli litt usikker på det.

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 16. september 2015
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen .

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med fastlegen din. Smerter i brystkassen kan ha mange årsaker, men for å være sikker på at det ikke er noe alvorlig, bør du få tatt en sjekk.

Med vennlig hilsen

Inger Elling

Hjerte/kar

Regulering av blodtrykket

Blodtrykket bestemmes av hjertets minuttvolum og den perifere karmotstand. Hva er den lovmessige sammenhengen mellom disse og hvilke faktorer kan virke inn på dem? Hilsen sykepleierstudent.

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 16. september 2015
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, jeg er ikke helt sikker på hva du mener med "den lovmessige sammenheng", men det som avgjør væskeføring (eller blodgjennomstrømming) er forholdet mellom trykkforskjell og motstand. Ved høyere motstand må trykkforskjellen øke (hjertet må pumpe hardere) for å holde blodstrømmen konstant - blodstrømmingen blir mindre når motstanden øker. Som det står i bl.a. Store medisinske leksikon er formelen for dette F =ΔP/R (se https://sml.snl.no/blodoml%C3%B8pet).

Motstanden i blodkarene bestemmes av karenes lengde, diameter og viskositeten til blodet. Lengden kan man ikke gjøre noe med for å endre blodstrømmen. Den faktoren som betyr aller mest for å bestemme motstanden mot blodstrømmen er karenes diameter. Ved åreforkalkning innsnevres arteriene og arteriolene pga. sykelige forandringer i karveggen, og i en trang blodåre blir blodet kraftig bremset av friksjonskreftene. Med alderen blir blodårene også mindre elastiske og mister noe av evnen til å utvide seg, slik at blodtrykket øker.

Hjerte/kar, Lunge

Stikkende smerter i brystet

Jeg har stikking og press nederst på høyre side av hjerte, blir bedre om jeg holder hånden rundt. Hva jan dette være?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. september 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Smerter i brystet kan ha mange forskjellige årsaker. Alt fra svært alvorlige, og til helt ufarlige. Når vi leger ser en pasient med smerter i brystet, er det avgjørende at vi så raskt mulig slår fast om det er en alvorlig årsak bak eller ikke. 

De alvorlige årsakene er angina eller hjerteinfarkt (grunnet trange eller tette kransårer på hjertet), rift i hovedpulsåren i brystet, stor blodpropp i lungene. Lungebetennelse, og sykdom i spiserøret kan også gi smerter. Videre kan også sykdom eller betennelse i hud, skjellett, muskler og organhinner gi smerter. 

For å fastslå hva som er årsaken i ditt tilfelle, må du undersøkes av en lege. Stikkende smerter som sitter på høyre side, og som blir bedre av å klemme på dem, tyder vanligvis ikke på en alvorlig årsak. Likevel vil jeg anbefale deg å oppsøke lege, for nærmere undersøkelse. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

K2, statiner og Diab2. Arvelighet for hjerneslag.

Kan jeg bruke K2 når jeg bruker statiner og har dia2? Flere av mine nærmeste har hatt TIA. Tenker på om jeg er arvelig disponert.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 13. september 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Vi mangler foreløpig tilstrekkelig forskning rundt K2 til å kunne gi klare faglige råd. Jeg kan altså ikke anbefale deg å bruke K2, men ser heller ingen vesentlige problemer med å ta dette tilskuddet sammen med et statin ved DMII. 

Det er en viss overhypighet av slag/TIA i enkelte slekter og noe av dette skyldes nok en tendens til at risikofaktorer går igjen i slekter, f.eks DMII. Med din diabetes og muligens høye kolesterol (siden du bruker statin) er det nok klokt å være bevisst på livsstil/kosthold/trening. Hvis du lever sunt og bruker nødvendig forebyggende medisin så har du god beskyttelse mot TIA.

Hjerte/kar

Medisin til blodfortynning ved atrieflimmer

Hvilken medisin anbefales til blodfortynning (ved hjerteflimmer)? Hilsen 61-årig kvinne

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 13. september 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei!

Tidligere var marevan det eneste alternativet, men nå har det kommet tre nye alternativer. Marevan har ulemper ved at den blodfortynnende effekten kan svinge en del relatert til bl.a. kostohold og livsstil, og ved at man må ta regelmessige blodprøver for å justere dosen (INR-målinger). Marevan er imidlertid godt utprøvet, har god effekt og er fortsatt et alternativ som mange velger.

De nye alternativene heter pradaxa, eliquis og xarelto. Disse preparatene gir alle fullgod beskyttelse mot hjerneslag hvis man har atrieflimmer. De har litt forskjellig bivirkningsprofil, og ett av preparatene tas kun en gang om dagen (xarelto) mens de andre to tas morgen og kveld. Hvike tilleggssykdommer/plager du evt. har, hvilke andre medisiner du tar og evt. tidligere bivirkninger av andre medisiner kan ha betydning for hvilket av disse tre du evt. bør velge. Dette kan du diskutere med legen din.

Med din alder er det ikke sikkert at du skal ha blodfortynning i det hele tatt, det kommer an på andre risikofaktorer (høyt blodtrykk, diabetes, gjennomgått slag/TIA eller påvist sykdom i blodårer). Dette beregnes gjennom en såkalt risiko-kalkulator (CHADS-VASC score). Hvis du er i tvil så anbefaler jeg at  at du tar opp dette med legen din.

Lykke til!

 

 

Hjerte/kar

Aortinsuffisiens, arvelighet, trening.

Hei Jeg er 34 år. For to år siden fikk jeg påvist en aortainsuffiens. Legen sa da at denne var veldig liten. I dag var jeg til kontroll til en annen lege. Denne legen sa at forrige lege hadde understimert lekkasjen ,og sa at den var moderat. Jeg fikk beskjed om å trene mye. Trener i dag 2-3 gr pr uke. Dette ville kunne utsette en evt operasjon. Mine spm: 1. Vil jeg kunne forvente at lekkasjen vil kunne holde seg på dette nivået lenge, eller er det snakk om få år før den vil bli større? 2. Er det arvelig ( har to barn)? 3. Har vært blodgiver tidligere. Kan jeg nå gi blod?Fikk beskjed om å vente til jeg hadde vært til kontroll med å gi blod igjen, men glemte å spørre i dag. 4. Vet jo at symptomene på forrverring er svimmelhet, trøtthet og tungpust. Men hvor kraftig må disse symptomene være. I en hektisk hverdag med barn og full jobb så kjenner jeg jo på alle disse i blant. 5. Hvor mye bør jeg trene?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 13. september 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Utgangspunktet er at du skal leve helt som normalt med en moderat aortalekkasje. Trening er positivt, og det er ingen begrensninger. I de fleste tilfeller vil lekkasjen holde seg stabil over mange år, men kontrollene vil si noe om hvordan dette ligger an i ditt spesielle tilfelle. Du har gjort to undersøkelser i løpet av to år som kan tyde på en viss utvikling, og du bør få gjort en ny sjekk i løpet av et års tid for å følge utviklingen. Tilstanden er i liten grad arvelig, men det foreligger en viss overhyppighet i enkelte slekter. Hvis dine barn er friske og raske, så trenger de ikke noen spesiell undersøkelse utover at legen lytter etter bilyd. Hvis blodprosenten din er OK så bør du kunne gi blod, gitt at andre krav som blodgiver er oppfylt. Dersom du skulle få relle symptomer relatert til din klaffefeil (som vil kreve at den utvikler seg fra dagens nivå), så vil du nok merke det på pusten. Jeg synes ikke du skal tenke for mye på dette i hverdagen, men sørge for at du har regelmessig oppfølging/kontroller. Dersom du på et tidspunkt må opereres så skal du vite at prognosen er utmerket og at du vil kunne leve godt også med en kunstig aortaklaff (som mange gjør).