Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Sjøgrens syndrom og vondt i brystet. Hjertesykdom?

Jeg har Sjøgrens syndrom og leddgikt og derfor mange "vondter". Med ujevne mellomrom får jeg kamper i brystregionen. De varer fra et par minutter til opp mot en halv time. Er rimelig sikker på at dette er muskelkramper, men de er vanskelige å gjøre noe med, må bare vente til de gir seg. Blir veldig sliten etterpå. Noe forslag til hva jeg kan gjøre når krampene kommer for å minske dem? Er det noen fare med å ha muskelkramper i brystet?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 24. august 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette er viktige spørsmål. Pasienter med Sjøgrens sykdom, og andre leddgikter, har samtidig høyere fare for å utvikle hjertesykdom. Brystsmerter hos en pasienten med Sjøgrens eller andre bindevevssykdommer kan derfor være et tegn på hjertesykdom. Samtidig er det jo også veldig vanlig å ha muskelsmerter. For legen kan det derfor iblant være utfordrende å komme til bunns i hva smertene egentlig skyldes. 

Mitt råd til deg er derfor å ta dette opp med legen din. Hun eller han kan da bestille de nødvendige prøvene, eller eventuelt henvise deg til en hjertespesialist, for å klarlegge om plagene skyldes hjertesykdom eller ikke. 

Lykke til!

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Magesmerter, kvalme, svimmelhet.

Jeg er plaget med magesmerter som følger med kvalme, og har ofte noe som jeg tror er blodtrykksfall. Blir akutt svimmel og det føles som alt bare faller nedover. Har også mye skjelving i hender. Hva kan dette være, burde jeg dra til lege? Sist jeg var hos lege må være godt over 1 år siden.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 24. august 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Symptomene/plagene du beskriver er nokså generelle. De kan sees ved en lang rekke sykdommer og tilstander, både alvorlige og milde. Uten mer informasjon om helsen din, er det vanskelig å si hva de skyldes. De kan være tegn på noe med hjertet, men de kan også være forårsaket av mange andre ting. Jeg synes det er veldig lurt av deg å bestille en time hos fastlegen din, for å få en bred utredning. 

Lykke til!

Wasim Zahid

Brystsmerter, jernmangel, rask puls

Hjerte/kar Hei Jeg lurte på om jernmangel og oksygenopptak til hjerte har sammenheng. Jeg prøver å finne ut av smerter i venstre skulder/bryst og hals. De dempet seg noe da jeg ble satt på 100 mg metoprolol sandoz som egentlig skulle være til hjelp for min konstante hurtige puls på over 100slag i minuttet .Jeg har diagnosen Paroxysmal tachykardia.jeg har vært til utredning hos hjertespesialist+ hjertefysio .Der kunne de ikke sette smertene i noe relasjon til hjertet .De fant kun hurtig puls. Det var da jeg kom til å tenke om jern og oksygenopptaket kan spille inn her .Jeg har alltid følt meg kortpustet, kraftløs og kvalm før jeg begynte på medisin.Jeg øket min jerndose fra 100 til 200 mg Niferex. Jeg kjente ikke noe nevneverdig forskjell på smertene bortsett fra at tyngdefølelsen ble mindre og kraften i føttene ble bedre . Tror du at smertene kan gå helt bort hvis jeg øker min metoprolol dose også . Alder:slutten av 20 årene. Takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 24. august 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg har delt spørsmålene dine i følgende punkter:

1. Smerter i venstre skulder, bryst og hals.

Det finnes ulike former for hjertesykdom, men med "hjertesykdom" mener nok de fleste trange eller tette kransårer på hjertet, også kalt kransåresykdom. Kransåresykdom har gjerne symptomer som smerter i brystet, med stråling til rygg, skuldre, armer og hals, som kommer ved fysisk anstrengelse. Da kalles det gjerne angina. Sånn sett skjønner jeg at du tolker plagene dine som mulig hjertesykdom. Men når det er sagt, er det veldig viktig å legge til at det er svært sjeldent at kvinner i 20-årene har kransåresykdom. Derfor er det statistisk sett lite sannsynlig at plagene dine skyldes noe galt med hjertet. 

2. Metoprolol

Denne medisinen brukes mot flere ulike plager og symptomer. Den har både effekt på rask puls, og blodtrykk. Den brukes også ved hjertesvikt, og ved ulike hjerterytmeforstyrrelser. Den kan også brukes mot angina. Hvorfor medisinen har hjulpet på smertene dine, er vanskelig å si. Det kan hende at den egentlig har bremset litt på den raske pulsen din, og gjort hjertet ditt roligere. Kanskje du opplever dette som mindre smerter? Når det gjelder hvor vidt du skal øke dosen eller ikke, må du ta det opp med legen din. 

3. Jern og oksygenopptak

For å svare på dette må vi se litt nærmere på hvorfor pasienter med syke kransårer får smerter. Hjertets funksjon er å pumpe blod til resten av kroppens organer. Blodet inneholder røde blodceller, som igjen inneholder et stoff som heter hemoglobin. Hemoglobin er det som frakter oksygenet du puster inn. Dette oksygenet sørger for at organene kan fungere ordentlig. Men hjertet er også selv et organ, som trenger blodforsyning og oksygen. Denne forsyningen leveres av kransårene som ligger på hjertet. Hvis disse årene blir for trange, eller helt tette, vil deler av hjertemuskelen motta for lite blod (og oksygen). På folkemunne kan vi si at hjertemuskelcellene blir kvelt fordi de ikke får nok oksygen. Da oppstår det smerter. Disse smertene oppstår når trangheten i årene overstiger en viss terskel. La oss for eksemplets skyld si at åren må være minst 50% forsnevret for at det skal oppstå smerter. 

Men noen pasienter kan få anginasmerter, selv om årene ikke er trange nok. Og det er her dette med jern kommer inn. Hvis en pasient har jernmangel (feks grunnet store menstruasjonsblødninger) vil hun også få for lite hemoglobin i blodet. Og hvis det blir for lite hemoglobin i blodet, blir det også transportert for lite oksygen i årene (se over). Dermed kan jernmangel gi angina hos noen pasienter. Men det er ofte ikke nok med kun jernmangel, og en viss sykdom i kransårene må også til, før det blir smerter. I en slik situasjon kan behandling med jerntilskudd være nødvendig.  

Hos pasienter med kransåresykdom, kan også rask puls gi angina. Når hjertet banker veldig fort, krever det mer "drivstoff" i form av mer blod (og oksygen). Samtidig gjør den høye farten at hjertet får "dårligere tid" til å forsyne seg selv med blod mellom hvert slag. Igjen blir det slik at hjertemuskelcellene ikke får den nødvendige forsyningen av "næring", og lider. Det oppstår smerter. I en slik situasjon kan bremsende medisiner (som metoprolol) være god behandling. 

Når du leser alt dette, tenker du kanskje at "alt dette stemmer jo for meg"! Og det kan jeg forstå at du tenker. Samtidig er det igjen viktig å minne om at det er svært uvanlig at unge kvinner har kransåresykdom. Men er du fortsatt usikker, og mistenker at plagene din kan skyldes hjerteproblemer, må du igjen oppsøke legen din, eller hjertespesialist for vurdering. 

Mvh

Wasim Zahid

Lunge, Fysisk aktivitet

Trening og fysisk aktivitet etter fjerning av lungelapp

Jeg er operert for lungekreft for 1 år siden. Fjernet en lungelapp, aldri røyket. Jeg trener nå som før operasjonen. Spinning er tungt, men går greit, 1 time av gangen, over 90 i makspuls. Men fortsatt er det tungt å gå i bratte bakker, da puster jeg tungt og må ha pauser. Hvorfor er det slik? Kvinne 64 år

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 24. august 2015
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og takk for spørsmålet.

Først og fremst er det veldig gledelig at operasjonen gikk bra, og at du har kommet deg godt i gang med trening igjen. Godt jobba!

Lungene våre består, blant annet, av uendelig mange luftveier (bronkier, bronkioler og alveoler) som til sammen utgjøre en stort areal. Luftveiene ligger tett inntil blodkarene i lungen, og gassutvekslingen foregår ved at oksygen vandrer fra luftveiene til blodkarene og karbondioksyd vandrer motsatt vei. En gjennomsnittsperson har et areal på hele 70 kvadratmeter inne i lungene, noe som i utgangspunktet er mer enn nok for å få en god gassutveksling, også ved kraftig anstrengelser.

Dersom en lungelapp blir fjernet, vil de fleste kunne leve som normal uten å merke så mye i daglige aktiviteter. Men når en gjør et kraftig arbeide, som for eksempel å gå en bratt bakke, vil en merke at kapasiteten er noe redusert.

Det er viktig å understreke at det ikke er farlig å trene og presse seg litt (for eksempel gå på litt i motbakkene) selv om en har fjernet en lungelapp.

Håper dette var til hjelp. Lykke til med videre trening!   

Lunge, Fysisk aktivitet

Astmatiker med uvanlig høy puls ved trening

Hei! Jeg er en jente på 21 år som ble diagnostisert med anstrengelsesastma for 3 år siden. Jeg er svært glad i fysisk aktivitet, spesielt løping. Jeg trener utholdenhet 4 ganger i uken og har som mål å løpe halvmaraton. Av fastlegen min har jeg fått flutide og ventoline og hun mener dette er den beste medisinen for meg. Problemet er at jeg oppnår en svært høy puls på trening, selv ved de minste anstrengelsene. På langkjørøktene (som varer litt over en time) stiger pulsen voldsomt etter bare noen minutters arbeid, samtidig som gjennomsnittspulsen ligger et sted mellom 180-185. Jeg har en makspuls på ca 200. Selv helt rolig jogging resulterer i 170 i puls. Jeg synes dette er svært høy og lurer på om dette skyldes astmaen?

Jeg trener som sagt relativt mye, så jeg tror ikke dette skyldes dårlig kondis. I opptreningen mot halvmaraton skal jeg utføre en del økter hvor pulsen ligger innenfor 140-160. Dette er nærmest umulig for meg å gjennomføre, da jeg omtrent må gå for å holde meg til denne pulsen. Dersom dette skyldes astmaen lurer jeg også på hva jeg kan gjøre for å senke og oppnå en mer normal puls på trening? Mvh en frustrert treningsjente.

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 24. august 2015
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og takk for spørsmålet. Jeg skjønner godt at du blir frustrert. Det du beskriver er egentlig en unormal høy puls ved relativ rolig treningsintensitet. Og siden du i utgangspunktet er vant med å trene og er i god form, regner jeg med at du kjenner kroppen din, og hvordan den normalt reagerer ved fysisk aktivitet, godt.

Det kommer ikke helt tydelig fram om denne forandringen i pulsregulering kom etter at du begynte med astmamedisinene. Men normalt vil ikke kun diagnosen astma gi unormalt høy puls ved trening, det vil i så fall komme som et resultat av at du får et astmaanfall slik at du blir tett i brystet og tungpusten: Da må hjertet må jobbe ekstra hardt for å få nok oksygen ut til de arbeidende musklene.

Det er flott at du trener og er fysisk aktiv, det er en av de viktigste tingene du kan gjøre selv for å bedre din astma. Jeg vil derfor råde deg til å få en time hos en lungespesialist (lege), hvor du får en grundig undersøkelse av lungefunksjonen din og en vurdering av medisineringen.

Håper dette kan være til hjelp. 

Vennlig hilsen Margrethe

 

  

Hjerte/kar, Rettigheter

Forsikring

Hei, hvordan kan man få veiledning for hvilken livs/uføreforsikring man bør velge når man har risiko for hjertesykdom i familien?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 24. august 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

I utgangspunktet er det forsikringsselskapet/forsikringsagenten som skal veilede om hvilken forsikring som vil dekke det behovet kunden har. Da er det selvfølgelig en risiko for at de foreslår en forsikring som er mer omfattende og dermed mer kostbar enn behovet tilsier. Det finnes dessverre få uavhengige veiledere på dette området. 

Det du må vurdere er hvilken uføredekning du  ønsker. Et engangsbeløp utbetalt eller en løpende månedlig uføreytelse? Begge deler? Livsforsikring skal sikre dine etterlatte. Hva er behovet her? Har for eksempel du/dere mye gjeld? Er barna voksne er det kanskje mindre behov for en livsforsikring som begunstiger dem. 

Noe som er særs viktig er å sette seg grundige inn i er hva de aktuelle forsikringene faktisk dekker. Er det for eksempel gjort unntak for enkelte typer hjertesykdom? Husk også at om du har oppsøkt lege med mistanke om hjertesykdom før du tegner forsikringen og denne mistanken blir bekreftet etter at du har tegnet forsikringen, er det slettes ikke sikkert at forsikringen vil gi noen utbetaling. Dette gjelder om du blir ufør eller dør på grunn av hjertesykdommem. 

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Tilskudd til kjøp av bil

Fikk støtte til bil kl.1 i 2007. Sykdommen er uforandret, men jeg er nå over 70 år. Kan jeg få støtte til bil en gang til? Når?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 24. august 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Fra 1. Januar i år gis det kun tilskudd til kjøp av gruppe 1 bil til de som er i jobb eller under utdanning. 

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Satsende langrennsløper, øket hvilepuls.

Hei! Jeg er en satsende langrennsløper og trener mye og variert. Trener stort sett rolige økter, litt styrke og en til to hardøkter. Men i det siste hvilepulsen min blitt ca 5-7 slag høyere. Sliter også med å holde riktig intensitet på treningen. For eksempel en rolig økt er nå mye vanskeligere å få rolig nok, har for høy puls. Jeg føler meg bra, og er klar for å trene. Opplever også litt stagnering på formen. Det eneste problemet er pulsen. Har vært hos legen og sjekket, men jeg er helt frisk. Prøvde å ta tre hviledager, deretter noen meget korte og lette økter, men det funket ikke.Blir veldig frustrert av å ikke vite hva jeg skal gjøre, om det er lurt å trene eller ikke. Har mistet mye trening til vinteren på grunn av dette. Hva bør jeg gjøre for at det skal bli bra igjen? Hva tror du om dette?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 22. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Det er mange faktorer som kan påvirke hvilepulsen, og det er greit at du har fått en sjekk hos legen i din situasjon med full satsing på idretten. Som du sikkert kjenner til kan litt bekymring/stress/øket fokus på pulsen i seg selv påvirke det automatiske nervesystemet i kroppen og medføre pulsstigning. Det er liten grunn til å mistenke andre, farlige årsaker til denne midlertidige endringen i hvilepuls. Du føler deg bra og har lyst til å trene. Jeg synes du skal forsøke å trene for fullt igjen og beregne litt tid/tålmodighet på å komme helt tilbake i den gode treningsrytmen igjen. På litt sikt er det sannsynlig at hvilepulsen igjen vil falle tilbake til tidligere nivåer. Lykke til.

Hjerte/kar

Nyanser av brystsmerter/halssmerter

Kommentar: Vil presisere at eg ikkje har smerter i brystet, men svie, litt sår i halsen. Det er vel litt forskjell?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 22. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Dette er nyanser som kan ha betydning for vurderingen, derfor er det viktig at du kommer til en legeundersøkelse, gjerne hos fastlegen. Svie i brystet ved anstrengelse kan ha med hjertet å gjøre, men kan også ha andre forklaringer. Sår hals høres ut som noe annet som du også kan få sjekket hos fastlege.

Hjerte/kar

Anfall med høy puls, engstelse, ond sirkel.

Hei! Jeg har i 8-9 måneder vært plaget med trøbbel fra hjertet. Det er anfall med høy puls uten grunn (altså i form av fysisk anstrengelse), det er ekstraslag, og det er enkelte ganger der jeg får en følelse av noen setter strøm i brystet mitt i ett sekund eller to før det forsvinner men blir etterfulgt av høy puls (kan være angst for symptomene). Under anfallene blir jeg litt uvel og svetter men har aldri hatt smerter eller vært vesentlig redusert respiratorisk. Det er heller ikke forskjell på om jeg er i aktivetet eller ei, det kommer helt sporadisk. Jeg lå inne et døgn på sykehus med telemetri (kun sinustakykardi, ellers intet å bemerke på telemetri), jeg har tatt ultralyd, belastningstest og holtertest - her ble det heller ikke funnet noen ting - under holtertesten hadde jeg disse ekstraslagene men ikke "strømanfall" - snitt på 76, laveste 51 og høyeste 113. I tillegg har jeg blitt grundig biokjemisk utredet. Andre symptomer i denne perioden har vært nedsatt appetitt, vekttap, redusert energinivå, og i perioder generell dårlig almenntilstand, indre uro i perioder og følelse av at jeg kan kjenne pulsen i hele kroppen hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg klarer ikke helt legge fra meg at dette ikke er noe farlig, spesielt siden de verste anfallene aldri er fanget opp på ekg. Mine spørsmål er derfor som følger: 1.) Er det ikke grunn til bekymring når dette plutselig dukker opp som symptomer "over natta"? 2.) Er det ikke farlig på lang sikt når jeg går med disse anfallene med høy puls og ekstraslag? 3.) Når skal man slå seg til ro med at man er grundig nok utredet? Kommer du på noen undersøkelser du mener mangler? 4.) Er det noe jeg selv kan gjøre for å roe ned pulsen eller redusere forekomsten av ekstraslag (sett bort i fra betablokkere da)? Jeg har allerede kuttet ut sukker, koffein, nikotin og alkohol og prøvd avslappingsøvelser og pusteøvelser - føler ikke det har hjulpet noe Dette har nok gått inn på meg for jeg merker at jeg har blitt over middels interessert i pulsen og helse, det blir sikkert en ond sirkel hvor jeg jager opp min egen frykt for disse symptomene med at jeg hele tiden sjekker og "kjenner etter" men hjerte er jo litt vesentlig for min eksistens slik at jeg føler jeg må ha en god magefølelse på at jeg har sjekket nok, blitt utredet nok og spurt nok folk til råds før jeg kan slå meg til ro med at dette bare er slik livet er fremover eller for en periode. Utenom farfar med angina og som døde av hjerteinfarkt som pensjonist er det ingen kjente sykdommer i familie som jeg kjenner til. Er (var) i god form, trent og sunt kosthold. 180 cm og 68 kg, 34 år. På forhånd takk for tiden din.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 22. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Det høres ut som om du har erfart, og har god innsikt i hvordan man kan komme inn i en ond sirkel ved å være ekstra oppmerksom på pulsen. Dette kan øke bekymringen og stressnivået, skape angst og gjøre vondt til værre. Det høres ut som om du har vært godt utredet og at en hovedutfordring for deg er å "finne roen", og klare å leve med situasjonen. Som du selv er inne på kan engstelsen i seg selv skape mange ulike typer symptomer. Jeg vil anbefale at du bestiller en time hos fastlege for å diskutere dette nærmere, kanskje kan du en periode ha nytte av oppfølging hos en angstspesialist.