Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Lunge

Blir lungefunksjonen bedre etter røykeslutt?

Ett år etter røykeslutt. Kan jeg forvente en bedring i lungekapasiteten? Har røkt i 45 år og er 62 år gammel. Siste måling viste ca 75% kapasitet.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 12. august 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

For det første er det godt gjort å slutte etter 45 års røyking. Samtidig er du heldig som fortsatt har 75% lungekapasitet etter dette. Røykeslutt vil i løpet av de første uker og måneder føre til at flimmerhårene i bronkiene begynner å fungere bedre igjen slik at slimhinnen får mulighet for å kvitte seg med partikler og bakterier som inhaleres. Slimdannelsen og hosten vil som regel også bli merkbart bedre i løpet av ganske kort tid. Flere opplever også en viss bedring i pusten i denne perioden. Jeg tror ikke at du kan regne med at lungekapasiteten øker ytterligere mer enn et år etterpå. Langvarig eksponering for tobakksrøyk vil som regel sette noen varige spor etter seg, og disse kan ikke viskes ut. Likevel er en såpass god lungefunksjon som 75% av forventet et utmerket grunnlag for å øke kapasiteten ved fysisk trening. Der er det som regel mye å hente, og eventuelle pusteproblemer kan ofte reduseres betydelig på denne måten.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar

Smerter i høyre side. Oslers sykdom.

Hei. jeg har en samboer som har hatt store smerter i høyre side i 2-3 mnd, og som stråler litt til rygg/mage. Han har problemer med å reise seg, snu seg i sengen, smertene kjennes som knivstikk, sier han, når han tar på området. Han har vært på ultralyd og tatt blodprøver, uten noe funn.

Han har Oslers sykdom, er født med forstørret hjerte og har pulmonal hypertensjon og astma. Han er på sykehus å får jerntilskudd i blodet ca. 1-2 ganger pr.uke, og har sagt ifra om disse smertene flere ganger, men de mener det kan være muskulært. Jeg har massert, smurt muskelkrem, og han har hatt massasjebehandling, men ingen ting hjelper. Jeg er rådløs, og håper noen kan hjelpe.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 10. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Forstår hans fortvilende situasjon med langvarige smerter. Dersom han er undersøkt flere ganger og har normal ultralyd er det nok sannsynlig at smerten kommer fra ribbein/muskel/muskelfester i området slik andre leger har antydet. I så fall vil betennelsesdempende gel som påsmøres i området kunne hjelpe (f.eks orudis eller ibux), evt betennelsedempende medisin. Han har imidlertid også pulmonal hypertensjon og forstørret hjerte, som gir en viss risiko for stuvning av blod i leveren (under høyre ribbeinsbue). Dersom leveren skulle være betydelig forstørret/øm kan dette påvises ved en vanlig legeundersøkelse. Kontroll av hjertet hos kardiolog kan evt. bli aktuelt. Hyppige jerntilskudd i blodet over lang tid kan i teorien også påvirke leveren.  Ved oslers sykdom har det lett for å blø fra små blodårer, og blodansamlinger kan være en annen teoretisk mulighet som man kan ha i bakhodet (men han har gjort normal ultralyd som jo taler imot dette). Håper symptomene bedrer seg, og ønsker evt. lykke til med videre undersøkelser.

Høyt kalium.

Hei, jeg har fått påvist for høyt kalium. Går også på Lipitor 40 mg. Føler meg generelt i dårlig form. Tiltaksløs, sover dårlig, vont i ledd og hoven. tørr munn, hjerteklapp, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er 50 år og dessverre røyker jeg. Kan høyt kalium være grunnen, og hva skyldes det?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 10. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Høyt kalium er et viktig funn som man bør prøve å finne ut av årsaken til.  Akkurat hvor høyt kaliumnivået er betyr mye for graden av symptomer/plager. Ved høye verdier kan hjertefunksjonen påvirkes. Flere ulike medikamenter kan endre kaliumnivåene, men jeg forstår at du kun bruker lipitor. Lipitor kan også øke kaliumnivået så hvis man ikke finner andre årsaker kan denne forsøkes byttte ut. Flere forskningsstudier har også funnet at røykere i gjennomsnitt har høyere kaliumnivå, - så altså enda en god grunn til å slutte.

Ellers bør du få sjekket særlig nyrefunksjon, blodsukker og endel andre blodprøver hos fastlegen din for å utelukke andre mulige årsaker.

Hjerte/kar

Ekstra ledningsbane. Gravidiet

Hei! Jeg er en høy, slank jente på 24år. Jeg fikk beskjed når jeg var innlagt på sykehuset at jeg har en ekstra ledningsvei i hjertet (til pulsen), husker ikke hva de kalte det men det gjør at pulsen blir veldig høy inni mellom uten at jeg trenger å anstrenge meg noe som helst. Blodtrykket og alt annet er fint, så det er bare disse episodene med pulsøkning jeg får. De varer som regel i rundt 10min før de går over av seg selv. Jeg ble henvist til rikshospitalet for å brenne bort denne ekstra ledningsveien, men ikke før i oktober. Spørsmålet mitt er; Er det farlig å bli gravid nå? Jeg er ikke gravid, men jeg og samboeren min har snakket om det en stund før jeg fikk denne diagnosen. Men jeg ønsker denne operasjonen, og om de ikke vil gjøre det hvis jeg er gravid så får vi heller vente.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 10. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! En slik ekstra ledningsvei i hjertet er ikke uvanlig hos ellers friske, unge mennesker. Ikke alle velger behanlding (det kommer an på hvor hyppige og plagsomme anfallene med hjerterytmeforstyrrelse er). For de som velger behandling med såkalt ablasjon er dette oftest meget effektivt og et mer kortvarig inngrep enn for mange andre typer rytmeforstyrrelser. 

Det er ikke å anbefale at du er gravid under et slikt inngrep (på grunn av medisiner under inngrepet og i tilfelle sjeldne komplikasjoner skulle oppstå). Vi anbefaler altså at du enten vente til svangerskapet er ferdig eller venter med å bli gravid til inngrepet er gjort.

Lykke til!

 

Graviditet kan paavirke hyppigheten og varigheten av anfall, men det er gode muligheter for at du ikke vil merke noen endring i et svangerskap.

 

Hjerte/kar

Pacemaker etter hjertetransplantasjon

Hei Morten Schei. Jeg har en mann som er hjertetransplantert for 7 år siden. Hjerte kapasiteten hans er på 25 prosent har han fått vite at innen 14 dager skal dem sette inn pacemaker, jeg lurer veldig på hva om pacemakeren funker på hele hjertet og om det kan være risikabelt å sette inn pacemakeren på grunn av hans situasjon.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 10. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Det er flott at din mann har fått et liv etter transplantasjon. Det finnes flere typer pacemakere, og med en kapasitet på 25% kan det hende at han er i en gruppe hvor man vil forsøke å styrke hjertet med en spesiell type som hos enkelte (avhengig av EKG og andre funn) får hjertet til å slå på en mer effektiv måte (såkalt biventrikulær pacemaker for hele hjertet). Jeg vil også anta at den nye pacemakeren har en funksjon som kan gi automatisk elektrisk sjokk/defibrillering ved akutt hjertestans.

En slik maskin vil gi en ekstra sikkerhet og ha en viss mulighet for å bedre pumpefunksjonen. Hvis han har såkalte ledningsforstyrrelser/rytmeforstyrrelser i hjertet vil pacemakeren kunne gi ytterligere støtte.

Risikoen er liten ved et slikt inngrep og fordelene synes større enn ulempene slik du beskriver din manns situasjon.

Lunge

Nedsatt pustekapasitet etter lungeemboli?

Hei Jeg fikk akutt lungeemboli i forbindelse m graviditet for tre år siden. Jeg føler jeg har dårligere pust og tidvis smerter på høyre side av brystet. Jeg lurer på om man kan få dårligere pust/astma i etterkant av en lungeemboli. Jeg vil også nevne at jeg tidligere røykte men sluttet helt for et år siden

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 10. august 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Lungeemboli vil i de fleste tilfeller bli løst opp og forsvinne. Svangerskap kan disponere for lungeemboli. Oftest oppstår ikke varig nedsatt lungefunksjon i etterkant. Utvikling av astma i etterkant er uvanlig, og har trolig ikke noen direkte sammenheng med lungeembolien. Tidvise smerter i den ene siden av brystet trenger ikke ha noe med dette å gjøre. Men noen opplever liknende ubehag i lengre tid etter lungeemboli. Lungefunksjonen måles best ved spirometri og kan si deg om den er nedsatt eller ikke. Hvis du opplever nedsatt pust eller har mistanke om astma, bør du søke lege for å få gjort en spirometri. Uansett er det en stor fordel for lungene at du ikke røyker lenger.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

Lunge

Gradering av lungefunksjon ved kols.

Hva er egentlig respirasjonssvikt? Hvor alvorlig er kolsen når det er på nivå 3 på spirometri?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 10. august 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Respirasjonssvikt betyr at pustekapasiteten er lavere enn normalt og at lungene ikke greier å opprettholde normalt oksygeninnhold og eventuelt at det også kan utvikle seg et høyere  kullsyrenivå enn normalt. Men det er forskjellige grader av dette, fra de helt lette til de mer alvorlige. 

Kols grad 3 baserer seg på måling av pustekapasiteten med spirometer. Da får man blant annet målt hastigheten på utpust som viser hvor åpent det er i bronkiene. Dette brukes for å angi graden av obstruksjon i luftveiene (bronkiene). Denne angis i gradering fra 1 til 4, hvor grad 3 angir en reduksjon til under 50% av forventet. Dette er imidlertid et mål som ikke alltid avspeiler alvorlighetsgraden helt korrekt, da også flere andre ting spiller inn på dette.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Spesialist lungesykdommer/indremedisin

Hjerte/kar

Lav puls, trang åpning ved klaffen.

Hei, jeg målt hvilepuls helt ned i 38, og det er trolig genetisk lav puls. (Min mor hadde veldig lav hvilepuls, men hadde også fått påvist lavt stoffskifte). Da jeg var yngre og kunne trene hardt, kunne det imidlertid ta lang tid (timevis) før pulsen ville roe seg, noe som trolig stammer fra farssiden (min far hadde det slik da han trente i yngre år).

Jeg har nå elendig kondisjon, særlig siden jeg har slitt med energinivået de siste årene, og har en ME/CFS-"diagnose" og står på venteliste vedr. "behandling" for dette (selv om jeg ikke synes alle tråder er nøstet opp - dette er tross alt en utelukkelsesdiagnose).
Stoffskifteprøver er tatt ca årlig og jeg har visstnok ikke lavt stoffskifte (Thyroideapoliklinikken avslo utredning der, til tross for at fastlege og sykehuset som har vurdert ME/CFS foreslo det).

Pga helsetilstanden har jeg ikke mulighet til å trene som sådan; trening slår meg ut. Spørsmålene mine relaterer seg til følgende: jeg har fått påvist en såkalt membranbro ved hjerteklaffen der blodet pumpes ut av hjertet. Det er altså litt trangere der enn det ideelt skulle vært. Når jeg i tillegg har så lav puls - ikke som følge av at jeg er topptrent, men av andre årsaker - må vel hjertet pumpe et langt større volum per slag enn det som er normalt "for folk flest"? Og utløpet er altså litt trangere enn "for folk flest". Da kan jeg ikke skjønne annet enn at hjertet har en uforholdsmessig tung jobb. Eller? Kan det også bidra til sliten-følelse?

Vil legge til at jeg har ca dobbelt av maks "anbefalt" nivå av Lp(a) som jo også øker risikoen for hjerte/kar-sykdom. Nivået av Lp(a) er trolig arvet fra farssiden (der det har vært en del dødsfall av hjerte/kar-sykdom helt ned i 40-årene, og en av min fars søstre var pasient på Lipidklinikken).

Kan jeg gjøre noe for å gi hjertet mitt en litt lettere jobb, når jeg ikke kan trene? I motsetning til mange med antatt ME/CFS har jeg en krevende, men interessant, jobb der jeg må forsøke å jobbe så mye jeg klarer (og det er ikke mye) for å overleve økonomisk, så livet består i å eksistere på et vis, og jeg har dermed ikke flust av fritid der jeg kan tilrettelegge for bedre helse; men kanskje dere har noen superenkle råd likevel?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. august 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål. Under følger tankene og svarene mine:

Hvilepulsen varierer fra person til person, og også hos samme person gjennom ulike faser av livet. Du har rett i at hvilepulsen avhenger av både arv/genetikk, og kondisjon. 

Det er generelt ikke farlig å ha for lav puls. Kun hvis pulsen blir så lav, at du blir svimmel eller kan besvime, vil lav puls være farlig. 

Du spør om hjertet ditt må pumpe ut langt større volum per slag enn andre. Mengden blod som pumpes ut av hjertet i løpet av et minutt (såkalt cardiac output), er et produkt av hjertefrekvens og slagvolum (mengde som pumpes per slag). Slagvolum avhenger av mengde blod som returnerer til hjertet mellom to slag, motstanden mot utpumpingen (blodtrykket), og hjertets evne til å pumpe (kontraktilitet). Det betyr at hjertefrekvens (i ditt tilfelle lav) påvirker i liten grad hvor mye blod som pumpes ut per hjerteslag. Lav puls vil resultere i at mengden blod som pumpes ut per minutt er noe lavere enn ved høyere puls.

Du sier at det er påvist en membranbro ved aortaklaffen, og spør om dette fører til en uforholdsmessig stor jobb for hjertet ditt. Ikke nødvendigvis. Det avhenger helt av hvor mye membranen snevrer åpningen. Hvis trangheten ikke er for stor, vil ikke hjertet belastes noe særlig, heller ikke om man har lav puls. Hvis det er veldig trangt, vil det innebære en belastning for hjertet, og kan også føre til slitenhet. Hvor trangt området er, hvorvidt det belaster hjertet, og hvor mye blod hjertet ditt pumper ut per slag, kan enkelt og presist måles av en kardiolog ved hjelp av ultralyd (ekkokardiografi). 

Du nevner at du har høye nivåer av Lp(a). Det stemmer at høye nivåer av Lp(a) er en såkalt risikofaktor, som er assosiert med hjertesykom, og vi vet ikke om Lp(a) i seg selv forårsaker hjertesykdom. Det går heller ikke an å senke Lp(a) med behandling eller medisiner. Men hjertesykdom har flere andre risikofaktorer også. Det gjelder derfor å gjøre noe med de man kan, slik at ens totale risiko går ned. Andre risikofaktorer er røyking, diabetes, arv, høyt blodtrykk, overvekt, høyt kolesterol, inaktivitet. Ønsker du bedre hjertehelse, og lavere risiko for å bli syk, må du unngå røykning, unngå overvekt og inaktivitet (for å redusere faren for å utvikle diabetes), holde kolesterolet i sjakk, og være aktiv (i den grad du klarer). 

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Post infarktsvikt og store hevelser i beina.

Hei! Min mor er innlagt med store ødemer i underekstremitetene, type det lekker væske fra dem og har dannet seg store vannblemmer. Hun har kronisk hjertesvikt etter tidligere gjenomgåtte infarkt. For ca 1,5mnd siden hadde hun også væske på lungene. Har gått på flere ulike typer diuretika i etterkant, også kombinasjoner men beina har bare økt, det er lite som kommer ut. Kreatinin er ok(noe forhøyet men ikke nok til å si at det er de som er årsaken). Men nå er saken den at hun har vært innlagt og fått diuretika intravenøst siden fredag uten effekt. Siste nye er at de lar det gå kontinuerlig intravenøst. Foreløpig absolutt ingen effekt. Forsøkte å spørre ansvarlig sykepleier for henne men fikk kun svar at de ikke hadde plan b, at der ikke var noen plan videre annet enn håpe det virket. Er det virkelig så, ingenting annet? Jeg er sykepleier men jobber ikke med hjerte/kar så kan nok litt for lite. Hun er ikke så gammel, i 60-årene, men det kompliseres av at hun har lupus. Noen råd, tips, triks? Eller går det virkelig kun en vei og det raskt?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 07. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Trist å høre om din relativt unge mor som synes å ha alvorlig hjertesvikt etter hjerteinfarktet. I denne situasjonen tenker jeg at man må prøve seg frem forsiktig med alle relevante medisiner for hjertesvikt, og det finnes ulike kombinasjoner og styrker som må "skreddersyes" til den enkelte pasienten. Det er dessverre en utfordring at hun har forhøyet kreatinin, da noen hjertesviktmedisiner kan forverre nyresituasjonen. Vanndrivende medisin er altså bare en av mange mulige brikker i behandlingsopplegget og det er håp om gradvis bedring litt og litt. I forhold til de massive hevelsene i beina så må man utelukke at hun har for lav albumin i blodet (et protein som har med ernæringsstatus å gjøre og binder vann inne i blodårene). Hun må selvsagt ha føttene høyt så mye som mulig og støttestrømper må tilpasses. Ut i fra det du forteller så virker det ikke som om du har fått så mye informasjon. Hvis jeg var deg, så ville jeg bedt om en grundig prat med en av de ansvarlige legene, helst en overlege. Lykke til, ikke fortvil!

Hjerte/kar

Pacemaker. Har symptomer og føler seg usikker.

Har pacemaker på grunn av total AV-blokk. Er veldig usikker på grunn av følelse av hjertet i halsen og en del tung pust, særlig om natta. Har vært til flere kontroller, men legen sier det ikke er farlig. Jeg blir fort sliten og er ikke som før, og er engstelig for at det er noe mer. Tror du det kan være det? Fikk innsatt pacemaker i februar i år.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 07. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Det er viktig at du er åpen med legene som kontrollerer pacemakeren din om symptomene som du har. Det er jo et godt tegn at de ikke har funnet noe galt, og mest sannsynlig er pacemakeren i orden slik at man må leite andre steder atter årsaker til plagene dine. Som kjent kan bekymring og engstelse i seg selv påvirke hjerterytme og nattesøvn. Når det er sagt, så må man også tenke nøye igjennom om det kan være noe med innstillingene på pacemakeren som ikke er optimale. Det finnes en tilstand som kalles "pacemakersyndrom" hvor forkamrene og hovedkamrene i hjertet ikke er helt "samkjørte". Dette er ikke egentlig farlig for et ellers friskt hjerte, men kan gi opphav til en rekke ulike symptomer og er ofte underdiagnostisert. Dersom du fortsetter å ha uforklarlige plager av typen du beskriver så synes jeg du skal be om en ny kontroll med grundig gjennomgang ved hjertespesialist.