Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

9-åring med høy puls og uvelhet

Gutt 9 år i god fysisk form (spiller fotball på sommeren og går langrenn på vinteren) har ved flere anledninger fått plutselig høy puls, smerter i brystet ble blek og følt seg uvel. Har gått over etter noen minutter. Har oppsøkt det lokale legesenter hvor det har blitt tatt EKG, men da virker det som alt var normalt igjen, hadde puls i 85. Er det noe man bør være OBS på når dette skjer i så ung alder? Bør man henvises til noen spesialister? Mvh morfar.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 10. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for viktig spørsmål.

Jeg oppfatter fra det du forklarer at pulsendringen kommer helt plutselig, uten noen naturlig forklaring i form av anstrengelse/spurting/psykisk stress eller lignende.

Dersom pulsen plutselig "skifter gear" til en vesentlig høyere takt og særlig dersom gutten samtidig blir uvel/dårlig vil vi anbefale at han blir henvist til vurdering hos en hjertelege/barnekardiolog. De vil vurdere å gjøre langtidsregistrering av hjerterytmen eller andre spesialundersøkelser. For å finne ut nøyaktig hva slags problem dette kan være må vi fange opp et anfall på EKG. Det ideelle hadde vært om han kom seg meget raskt til lege mens han fortsatt har anfallet, men det lar seg jo ikke alltid gjøre.

En mulig forklaring på plutselig høy puls hos et barn er en såkalt "medfødt ekstra ledningsbane" i hjertet. Slike anfall varer typisk i minutter, og hos noen barn kan anfallene utløses av visse bevegelser/situasjoner. Barna kan enkelte ganger lære seg "knep" for å få anfallet til å gå over (f.eks å bøye hodet fremover eller stryke seg på den ene siden av halsen og dermed påvirke neveforsyningen til hjertet). Anfall av denne typen kan være plagsomme, men er ikke farlige for unge mennesker utover øket risiko for besvimelse/uvelhet grunnet blodtrykksfall. Tilstanden kan behandles med såkalt "ablasjon" hvor den medfødte ekstra ledningsbanen settes ut av spill.

Det kan også finnes mer sjeldne årsaker til plutselig arytmi hos barn, som oftest relatert til en medfødt disposisjon. Slike symptomer må tas på alvor og utredes hos kvalifisert personell. Vi anbefaler at dere kontakter fastlegen for videre henvisning.

Kuldefølelse etter hjertekirurgi

Hei. Jeg fikk utført en åpen hjerteoperasjon i 20012 og etter operasjonen er jeg blitt veldig frysen. Om natten er det nesten verst. Kjennes ut som det brenner på overkroppen. Har Dere noe svar på problemet. Hilsen, Terje.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 10. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei Terje! Endel hudnerver i brystkassen blir kuttet over i forbindelse med inngrepet, og det er ikke uvanlig med ulike typer overflatisk nummenhet og ubehag (parestesier) i relativt lang tid etter operasjonene. Kuldefølelse i brystkassen er ikke typisk, men er en tenkbar bivirkning som med sannsynlighet vil bedre seg gradvis etterhvert. Dersom du har startet med en såkalt betablokker (f.eks. selo zok) i forbindelse med operasjonen er denne også kjent for å kunne gi endel kuldefornemmelse/nedsatt blodsirkulasjon til hud, fingre og føtter. Justering på dosen/typen av slik medisin kan være verdt å prøve.

Hjerte/kar

Kvinne med autonom dysfunksjon/POTS, svingende puls og blodtrykk

POTS Jeg ønsker forslag til behandling. Diagnosen bekreftet hos kardiolog kort tid siden. Tror nok jeg har hatt dette siden 2010, falt etterhvert helt ut av jobb. Er 42 år, 167 høy og 55 kg. Hverken røyker eller drikker. Er psykisk frisk, ingen angst eller redsel forbundet med dette da jeg forstår at dette ikke er farlig. Men slitsomt! Trening må foregå på matte på gulvet som yoga, pilates, div styrkeøvelser. Ok å gå korte turer om jeg holder jevnt tempo og ikke blir stående. Har tatt ekg, ultralyd, holterregistrering og belastningstest. Tatt søvnregistrering i 24 timer. Normalt hjerte. Blodtrykk 140/90. Ble sagt at undertrykket ble høyt ved belastning, vet ikke hva det vil si. Pulsen holdt seg høyt lenge etter avsluttet test. Normal hvilepuls liggende. Går opp fra ca 60 til over 150 fra liggende til stående. Høy hvilepause om jeg blir sittende for lenge. Verst om morgenen, tar noen timer før noenlunde normal puls, veldig sterke brystsmerter i denne perioden. Knipende skarp smerte, samt tungt å puste. Må legge meg ned flere ganger pr dag for å unngå besvimelse, begynner å bli god på det etter mange år. Har hatt mange episoder med kramper der det føles som jeg delvis mister bevistheten. Skjer kun når jeg reiser meg fra liggende eller sittende. Det føles som nestenbesvimelse, men rekker ikke å sette meg ned. Blir "låst" i stillinga i noen sekunder, kan gjøre repeterende bevegelser med hendene som ikke er viljestyrte. Kan også gå formålsløst rundt, gå på vegg og dører. Hele seansen avsluttes med det som føles som kramper i armer og bein. Blir også forvirret når det pågår. Det hele tat ikke mange sekundene. Dette skjer vel pga av at hjerte og hjerne får for lite blod når jeg reiser meg. Det mest slitsomme jeg gjør er å dusje samt stå over tid, mareritt å gå på butikken samt lage mat. Har ellers mye av de symptomene jeg ser er beskrevet av tilstanden. Fikk zelo-sok av kardiolog, men tålte de dårlig da jeg fikk pustevansker. Hun henviste meg til nevrolog som ikke hadde noen forslag til behandling. Hadde en ryggepisode for en tid siden, fant ut at Tramadol normaliserte puls og blodtrykk (bekreftet hos fastlege ved ekg tatt med og uten medikamentet). Har fått lov til å ta 50 mg pr dag for å holde symptomene i sjakk. Nå kan jeg sitte i stedet for å ligge store deler av dagen, samt at jeg tåler å være mer i oppreist stilling. Men må vente et par timer på effekt når jeg tar dem, samt synkende effekt fra tidlig ettermiddag. Om effekten avtar så kommer jeg ikke til å øke dosen, men slutte. Har du noen forslag til behandling som vil vare hele døgnet? Ser at Ivabradine har vært prøvd i utlandet med gode erfaringer, kan det være rett medikament?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 10. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Du har havnet i en meget tøff livssituasjon. POTS (postural ortostathic tachykardia syndrome) er en relativt "ny tilstand" som nok ikke er godt kjent blant leger i Norge, og hvor man fortsatt vet lite om årsaksforhold og har begrensede behandlingsmuligheter. Forskning pågår, bl.a. ved enkelte amerikanske universiteter (f.eks. "The Autonomic Dysfunction Center "/ "Vanderbilt University Medical Center"),

POTS regnes som en form for "dysautonomi" eller svekket regulering av det autonome (automatiske) nervesystemet i kroppen som blant annet kan medføre at mange små blodårer i kroppen ikke trekker seg sammen på riktig måte og til riktig tid for å holde blodtrykk og puls passelig regulert. Tilstanden kan i krevende tilfeller utredes ved såkalt "vippetest" som tilbys ved enkelte større sykehus i Norge. Det er selvsagt også viktig å få vurdert andre mulige tilstander som kan forklare de mange forskjellige symptomene som kan være assosiert med POTS. Mange pasienter med mulig POTS har nok historisk fått angstdiagnoser eller ME/kronisk trøtthetsdiagnose.

Tilstanden er vanskelig å behandle, men prognosen er ofte god med gradvis bedring i symptomer over tid. Det anbefales å drikke minst 2-2,5 liter væske per dag og gjerne øke saltinntaket (10-20gram/dag). Av medikamenter så finnes det kun såkalt eksperimentell behandling (lite uttestet) som enkelte spesialister velger å teste ut hos enkelte pasienter, f.eks midodrine (brukt noe ved episoder med lavt bodtrykk). Ivabradine, som du nevner er en spennende mulighet. En italiensk studie har vist effekt på pasienter med for høy puls, men man må være grundig utredet for andre årsaker til rytmeforstyrrelse, og bør nok ikke ha for store forventninger før denne medisinen evt. testes ut, siden det foreligger lite erfaring med preparatet på din tilstand. Ønsker deg god bedring og en god sommer.

Intense smerter i brystet

Med noen måneders mellomrom får jeg intense smerter i hjerteregionen. En gang var smertene så store at jeg falt sammen på flyplassen, og ble hentet av ambulanse. På sykehuset ble ekg og blodprøver tatt, ingen ting var unormalt. De hadde ingen svar. Hva kan smertene være? Bakgrunn: Jeg er ung, men har en historie med anoreksi med meget alvorlig undervektig over flere år, hvor også hjertet (samt lever og nyrer) ble affektert.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Smerter i brystet kan jo skyldes mange ting. Problemet kan ligge i alt fra hud, muskler, skjellett, til lunger spiserør, hjertet. Jeg synes symptomene dine bør avklares skikkelig, og at det bør gjøres en bredere utredning i regi av fastlegen din. Det er jo ikke normalt å ha slike smerter. 

Det kan være aktuelt med sjekk av spiserør og fordøyelsessystemet generelt (blodprøver, evt endoskopiske undersøkelser). Kanskje bør det gjøres røntgen av lungene og hjertet. Det kan også være aktuelt med en stresstest av hjertet, såkalt arbeids-EKG, samt registrering av hjerterytmen (langtids-EKG). Utredningen må nok gjøres litt trinnvis, og det er best at fastlegen din styrer den. 

Håper du finner ut av dette!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerteangst

Hei Wasim Zhaid. Følger deg på FB :) du er en fantastisk person og lege som engasjer og bryr deg , takk for dette :) Jeg er en voksen mann på 51 år og som har diagnosen " panikkangst og helseangst. Helseangsten min er ene og alene retta mot hjertesvikt / hjerteinfarkt og plutselig død. Dødsangsten kan jeg jo også bare erkjenne. Dette har jeg slitt med siden våren 2012. Jeg begynte og overvåke hjerte konstant med og ta puls og blodtrykk. Turte ikke fysiskt og belaste meg på noen måter av frykten for om hjerte tålte dette. Overvåkningen førte til at jeg merket mye aktivitet fra hjerte, nevner. Ekstrahjerteslag, urytme fra hjerte med litt svimmelhet osv. Dette stod ikke på så lenge når symptomene kom, varte kanskje i 5 sek Max. Jeg er utredet med følgende. Arb ekg intet funn, holter 72 timer der så dem ekstraslag men normale, dette i 2012. 2013 så var det undersøkelse av mine blodårer til hjerte, dette blei gjort i en spesiell røntgen maskin på UNN i Tromsø. Alt så bare bra ut. I 2014 som er siste undersøkelse så var det ultralyd og der også var alt normalt. Jeg er 174 cm høy og 74 kg slutta å røyke i 2012. Fysisk aktivitet er 3 til 4 dg i uka med hurtig gange eller styrketrening. Fortsatt så kjenner æ ekstraslag / hjerte liksom hopper over et slag eller så kan æ plutselig kjenne at hjerte slår litt ujevnt. Selv om jeg er utredet så blir jeg litt redd når jeg kjenner nevnte symptomer fra hjerte og tenker katastrofetanker. De hjertelegene / fastlege sier at dette kommer av min angst. Greier jeg og legge fra meg katastrofetanker så vil dette også gi seg ?? Jeg har lest på nett om noe som heter nervøsthjerte og der leser jeg om symptomer fra hjerte som jeg selv kan kjenne meg igjen i. Jeg ønsker jo også i min situasjon og kunne føle meg som en mann, det er litt vanskelig for meg og prester på det intime. Jeg lurer jo selvsagt da på om jeg kan bruke potensmiddel som feks Viagra eller cialis. Jeg er jo skeptisk til dem siden jeg kjenner symptomer fra hjerte..:( Håper du kan svare meg.. Mvh GMD

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for grundig spørsmål.

Jeg ser at du er grundig utredet, og at du dessuten har en fin livsstil med fysisk aktivitet. Vekten din er fin. 

Det virker på meg som om du har kommet inn i et litt uheldig spor med mye tanker om "verst tenkelig scenario". Jeg har snakket med flere pasienter i liknende situasjon, og jeg forstår godt hvordan du føler deg. Det kan være slitsomt. Jeg tror du er nødt til å gjenta overfor deg selv at du ER grundig utredet og at det ikke er funnet noe feil. Dette er gode nyheter, og du bør glede deg over dem. 

Du beskriver at du kan kjenne endel ekstraslag. Ekstraslag er noe vi alle har. Noen har dem hyppigere enn andre, og gjennom livet kan det svinge hvor ofte du har slike ekstraslag. De er som regel helt ufarlige, og ikke tegn på hjertesykdom. Noen av oss er mer var på slike ekstraslag og kjenner dem ekstra godt. Og begynner man å bli veldig obs på dem, og kjenne godt etter dem, kan de fort oppleves som ubehagelige og skremmende. Derfor kan det være greit å prøve å forene seg med tanken om at dette er et normalfenomen, slik at man ikke blir for "lammet" av dem. Pasienter som har svært mange ekstraslag kan behandles med medisiner. Men det virker på meg som om det ikke er aktuelt for deg? 

Angående potensmidler som Viagra, Cialis etc., er det ut i fra det du skriver, helt trygt for deg å bruke dem. 

Mvh

Wasim Zahid

Kan man dø av hjertesorg?

Hjertesorg Dette kan virke som et useriøst spørsmål,men jeg har alltid lurt på dette. Er det noen gang påvist om hjertesorg har noe fysisk effekt på selve hjerte? Jeg har lest flere plasser, uten å få det bekreftet av en lege, at ved stor hjertesorg så kan det føre til både hjertesvikt og hemmelser i hjertekammeret. Og videre, kan man dø av hjertesorg? Håper jeg endelig får svar på en av mitt livs største spørsmål. Takk på forhånd!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for et veldig godt spørsmål. 

For å ta konklusjonen først: Ja, man kan dø av hjertesorg. La meg forklare hvordan.

Sorg kan føre til død, men gjennom litt ulike veier. Hvis sorgen blir langvarig, kan den skli over i en depresjon. Og vi vet at kronisk depresjon er forbundet med høyere forekomst av sykdom og død. De som er langvarig deprimerte har både høyere forekomst av diabetes (som kan lede til hjertesykdom) og hjerneslag. 

Men sorg kan også ha akutte og dramatiske effekter på hjertet. Hvis man utsettes for kraftig stress eller sorg, kan man få en akutt tilstand som heter Takotsubo. Hjertemusklen blir svekket og delvis lammet, og pumpekraften blir kraftig redusert. Man får akutt hjertesvikt. Symptomene er akutte brystsmerter og pustevansker. Ofte ligner det på et akutt hjerteinfarkt, men kransårene (som pleier å være tette eller trange ved et infarkt) er normale. Vi har fortsatt ikke fortsått fullt ut hvorfor og hvordan dette utvikler seg, men prognosen er for de fleste god. Etter hvert blir hjertefunksjonen normalisert igjen. Men noen få uheldige kan faktisk få en så dramatisk utvikling, at hjertet kan stanse helt og medføre død. 

Håper dette var et tilfredsstillende svar!

Mvh

Wasim Zahid

Litt om hjerteinfarkt og hjertestans

Hvis man får et hjerteinfarkt, hvor lenge kan man holde seg bevisst? Finnes det, eller kunne det vært en idé med en "hjerteinfarktknapp", som man rekker å trykke på før man segner om, og så går det en alarm til nødetatene hvor man befinner seg? Ser problemet med falske alarmer, men hvis man f.eks. utløser 3 falske alarmer, så fratas man retten til å bære denne alarmen.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Først litt avklaring om begreper. Jeg tror du forveksler "hjerteinfarkt" med "hjertestans". Hjerteinfarkt oppstår når en av kransårene på hjertet blir svært trang eller tett. Da flyter det ikke noe blod forbi dette hinderet og en del av hjertemuskelen får ikke blodforsyning. Muskelcellene begynner å dø. Pasienten vil da få symptomer i form av press og smerter i brystet. Ofte kan disse stråle opp til hals/kjeve, skuldre, armer og rygg. Noen opplever også pustevansker og kvalme. Symptomene kan variere en hel del. Men ved hjerteinfarkt mister man som regel ikke bevisstheten. Man er helt våken.

I enkelte tilfeller kan hjerteinfarkt utløse en hjertestans. Litt enkelt kan vi si at hjertet har tatt så stor skade at det rett og slett stanser. Slutter å pumpe blod til hjernen og andre deler av kroppen. Også andre tilstander enn hjerteinfarkt kan utløse en hjertestans. Får man hjertestans, faller man plutselig om bevisstløs. Dette går dessverre så fort at man neppe vil rekke å trykke på noen knapp for å varsle. 

Enkelte pasienter har (grunnet ulike tilstander) høy risiko for at hjertet kan stanse, også helt uprovosert. Disse pasientene får innoperert en hjertestarter i kroppen. Den er på noen centimeter stor og ligger under huden. Fra den går det en kabel inn til hjertet. Hjertestarteren, eller ICD som det heter, ligger hele tiden og overvåker hjertet. Hvis hjertet stanser, merker den det straks, og sender et elektrisk støt til hjertet som får det i gang igjen. 

Mvh

Wasim Zahid

"Strupetak" på hjertet

Det føles som om det blir tatt "strupetak" på hjertet.. Når det skjer klarer jeg ikke å puste inn eller ut og prøver jeg blir "strupetaket" om hjertet hardere. Det varer ca. rundt et minutt før jeg forsiktig kan begynne å puste men da bare litt og litt om gangen. Det skjer ikke etter noe spesielt mønster..like ofte mens jeg sitter og slapper av som når jeg går en rask tur. Jeg er 44 år og i ok form, 173 cm, 66 kg. ikke røyker og ikke rusmidler av noe slag. Jeg er født med en åpen hjertklaff, men det lukket seg vist normalt etterhvert. Husker sist jeg var til kontroll for det, da var jeg 7 år (for da stoppet undersøkelses maskina å virke)

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for godt spørsmål

Da jeg var student lærte en professor meg at pustevansker skal tolkes som alvorlig sykdom inntil det motsatte er bevist. Det synes jeg er en god tommelfingerregel. Selvsagt betyr det ikke automatisk at pustevansker skyldes noe farlig, men det er greit å avklare det skikkelig. 

Symptomene du beskriver kan skyldes mye forskjellig. Alt fra noe banalt og uviktig, til mer alvorlig sykdom. Problemet kan ligge i alt fra muskel og skjellett, til hjerte, lunger og spiserør. Mitt klare råd til deg er derfor at du må bestille time hos fastlegen din og få en oppklaring i hva plagene skyldes. Kanskje holder med en samtale, lytting med stetoskop, og noen enkle undersøkelser, og kanskje må du gjennom mer utredning. Uansett greit å komme i gang. 

Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hoppende hjerte

Hei. Jeg er en 21 år gammel mann, som trener fotball 2-3 dager i uken. Jeg har over lengre tid vært plaget med svimmelhet (såkalt nautisk vertigo) som noen kalte det. Jeg vært hos lege, tatt masse forskjellige blodprøver. De har testet meg for alt mulig (sier de). Ingen funn, annet enn D-vitamin mangel.

Over tid har jeg blitt mer og mer engstelig for hjertet mitt da jeg - som mange ville sagt - blir automatisk mer obs på mye annet. Hjertet pumper og går, tatt 5 minutters EKG 2-3 ganger, ingen funn. Ellers har jeg blodtrykk 135/90 (noe de ikke mener er vits å gjøre noe med). Men her om dagen, var jeg på fotballtrening. Merket fort at hjertet slo som normalt, men plutselig så hoppet det over veldig mange slag på kort tid. Jeg kjente det veldig godt. Samt med smerter i brystet som forøvrig gav seg da Jeg satt meg ned.

Jeg ble engstelig, trakk meg unna og roet ned. 2-3 timer etterpå hadde jeg hvilepuls på over 100-110 pr minutt. Ringte legevakten for å rådføre meg da jeg syntes dette var merkelig. De mente dette var noe jeg burde sjekket opp i med fast legen, men var på ingen måte noe de trengte å ta en titt på akutt med tanke på at de andre EKG har sett fin ut. Nå løper pulsen LØPSK. Alt ifra fort til sakte, hele tiden. Konstant. Aldri noe stopp. Dette begynte etter en hard fotball trening her om dagen.

Legen vil ikke ta meg inn igjen på kontoret. Da de mener de har gjort det de kan. Jeg føler ikke jeg blir tatt seriøst, og er livredd. Kan hjertet plutselig begynne å slå annerledes? Det føles veldig slikt. Samtidig som jeg generelt sett har mye forskjellig ubehag i brystet. Som om det er alt ifra stikking, stråling, knekking av bein osv.

Legen mener det er musklene. Men muskelterapeuten min sier det er normale muskler og jeg kjenner forskjell på indre smerter og muskelsmerter.

En annen ting ang dette som gjerne er verdt å nevne, er at jeg av og til merker at det virker som om at hjertet får en slags 'minikrampe' og fyrer ut 5-6-7 slag før det neste skikkelige kommer. Jeg er innforstått med at det finnes ekstraslag. Men 5-6-7 på rad før det har gått 1-2 sekunder? Hva kan jeg gjøre med tenke på dette når jeg ikke føler at jeg blir tatt på alvor? Legen mener dette må være regn psyke. Og det skremmer meg at han ikke vil en gang ta imot meg på kontoret lenger. Og JA, en del er nok psykisk, men det nettopp pga. det som feiler meg fra før.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for godt spørsmål!

Jeg synes du beskriver symptomer som det er god grunn til å utrede videre. Det er ikke sikkert at det ligger noe alvorlig bak, og sannsynligvis har du et friskt og godt hjerte. Likevel kan det være lurt ta noen ekstra prøver, som kan gi deg større sikkerhet slik at du evt. kan legge dette bak deg. 

Jeg synes du bør be fastlegen din om en henvisning til en en hjertespesialist. Det er spesielt to undersøkelser som kan være aktuelle. Den ene kalles AEKG (arbeids-EKG). Hensikten med denne testen er å sjekke hvordan hjertet ditt reagerer på belastninger. Du blir satt på en ergometersykkel, eller tredemølle, samtidig som du kobles til en EKG-maskin. Deretter belastes du i økende grad til du når makspuls, eller får symptomer og plager. Legen følger samtidig med på EKG'et kontinuerlig for å se om det forekommer noen "hopp", pauser, rytmeforstyrrelser, eller andre feil. 

Den andre testen som kan være fornuftig kalles langtids-EKG (også kalt Holter). Her går du med en båndspiller som registrerer EKG'et ditt i opptil flere dager. Hvis det i denne perioden forekommer en forstyrrelse av hjerterytmen, blir det lagret og kan leses av av legen når du avslutter testen. 

Som sagt må fastlegen din henvise deg til en spesialist som kan gjøre disse testene. 

Lykke til!

Hvetekimolje

Har hørt at hvetekim(olje) kan gjøre livet litt enklere for oss kolspasienter. Er dette riktig?
.

Les svaret

Vår ekspert, Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut svarer

Besvart 09. juni 2015
Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut

Hei!

Takk for ditt spørsmål til kolslinjen.Hvetekim oljen skal være rik på vitamin E. Dette er en antioksidant som jo er viktig, men ikke spesielt i forhold til kols. Vitamin E får man fra avocado, nøtter, frø, helkornprodukter, planteoljer (spesielt fra solsikke og mais) og fet fisk. Mangel på vitamin E er sjelden, men kan forekomme ved underernæring. Det finnes ikke noen holdepunkter for at man  trenger å kjøpe en dyr olje for å dekke behovet sitt, fordi det stort sett dekkes med vanlig kost.

Mvh Hilde