Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Lav hvilepuls

Jeg har ikke fått trent på lang tid nå grunnet skade i knærne. Allikevel har jeg en puls på 45-55. Jeg har vanligvis ikke så lav hvilepuls. Kan dette være tilfeldig? Både min far og onkel fikk hjerteinfarkt rundt 50/60 år og min morfar døde av det i 50-årsalderen. Jeg blir 35 år i år.

Samtidig vil jeg vite om det er mulig å være med i et forskningsprogram når det gjelder hjerte og arv (jeg vet det tidligere år har blitt søkt etter dette).

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 08. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Godt trente mennesker har ofte lav hvilepuls. Men mange kan ha lav hvilepuls selv om de ikke er spesielt fysisk aktive, og for dem er det helt normalt. Det er svært sjeldent at sykdom er årsaken bak lav puls hos unge mennesker. En puls på 45-55 regnes uansett ikke som spesielt lavt, og trenger ikke være tegn på noe spesielt. 

Du skriver at det finnes flere tilfeller av hjertesykdom i relativt ung alder i slekten din. Hjertekarsykdom kan ha mange årsaker. Røyking, diabetes, høyt kolesterol og blodtrykk kan øke risikoen. Genetikk kan også spille en rolle, og hvis du har tilfeller med hjertesykdom i familien, er det viktig at du gjøre det du selv kan for å redusere din risiko. At noen i familien din har hjertekarsykdom, betyr ikke at du automatisk kommer til å få det. Med en fornuftig livsstil kan du utligne forskjellen. 

Det pågår mange forskningsprosjekter om hjertesykdom. Jeg vil anbefale deg å kontakte lipidklinikken ved Oslo universitetssykehus for å høre om det er noe prosjekt du kan delta i. 

Lykke til!

Wasim Zahid

Ekstra hjerteslag og "anfall" med hurtigere puls

Jeg har vært gjennom en grundig utredning biokjemisk for flere symptomer i 6 mnd. Har aldri fått noen diagnose, men formen er blitt mye bedre (fra sengeliggende mesteparten av døgnet til 50 % jobb og i god stand til daglige gjøremål).

Jeg får til tider (flere ganger i døgnet) ekstraslag og etter hvert som tiden går blir det jo lettere å leve med - men noen ganger rykker det så voldsomt til i brystet at jeg får skikkelig angst av det. Det ødelegger gjøremål/aktivitet/søvn og går ut over livskvaliteten min. Jeg blir også generelt uvel, svetter etc. når dette skjer - men antar dette er mer relatert til min egen angst rundt symptomene.

Jeg var innlagt i romjulen på hjerteavd. med telemetri i ca 20 timer, ingen funn utenom "sinus tachycardia, vurdert ikke kardiosuspekt". Var også til kardiolog og tok sykkeltest, ultralyd og hvile EKG - alt så helt fint ut. Kardiolog ønsket ikke holtertest (siden jeg lå med telemetri på sykehus) og ikke CT.angio da jeg ikke har noen risikofaktorer. En EKG fra legevakten viste tegn til høyre grenblokk, men kardiolog forklarte dette med at jeg hadde hvilepuls på 127 når jeg ble lagt inn, og at da klarer ikke alle kammer bli fylt skikkelig opp og EKG-maskinen spytter ut denne diagnosen (er det reelt?).

Dette burde jo tilsi at jeg kan ta livet med ro og ikke la dette ødelegge for meg, men når det står på som verst så tenker jeg kun på at noen har oversett noe og at jeg burde pushe på for flere undersøkelser. Jeg har tatt så mange blodprøver at jeg kan ikke nevne alle engang, men har hatt second opinion av bedriftslege og han var enig i at utredning var grundig og god.

Mine spørsmål er; hvordan kan jeg slå meg til ro med dette når det er såpass alvorlige symptomer på livsviktige funksjoner i kroppen? Burde jeg slå meg til ro, eller burde jeg jage videre tester (holter, ct angio etc)? Er det ikke farlig å gå slik over tid? Jeg klarer ikke gå tilbake til fysisk aktivitet pga. dette fordi det føles som at kroppen sier til meg at jeg bør vær i ro og ikke pushe meg - eller gjør jeg vondt verre?

Jeg har en superflink fastlege som jeg virkelig føler bryr seg, men det blir verre og verre å ta opp disse tingene fordi jeg føler meg mer hypokonder for hvert besøk. Føler også at fastlege har gitt opp litt fordi alle prøver er fine (hvilket jeg kan forstå), men blir ikke helt kvitt følelsen om at noe kan være oversett. Nevner også at jeg på eget initiativ oppsøkte psykolog for å finne ut om dette "bare sitter i hode"t. Hennes vurdering var at det selvfølgelig er et psykisk aspekt her, men at det sannsynligvis er utløst av de fysiske symptomene.

Takk for tiden deres, hilsen frustrert mann 33, normalt vekt og høyde. Ingen faste medisiner utenom allergimedisin i sesong.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 08. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for detaljert spørsmål. 

Du gir en svært god beskrivelse av symptomene, utredningen og vurderingene så langt. Jeg synes også du har en imponerende rasjonell tilnærming til situasjonen. Du har blitt svært grundig utredet, og det er ikke funnet noe galt. Dette er godt å vite. Samtidig kan jeg forstå følelsene dine rundt om det likevel kan være noe feil, noe som er oversett. Hjertet er bokstavelig talt et livsnødvendig organ, og man vil jo være sikker på at alt fungerer som det skal. Jeg skal prøve å ta for meg noen av de konkrete spørsmålene.

 

Du spør om du bør slå deg til ro med det som er gjort så langt. Dette er det vanskelig å svare på for meg. Intuitivt er jeg fristet til å si, "ja, du har blitt grundig utredet, det er ikke noe galt, best å legge dette bak seg". Høyst sannsynlig er det også korrekt. Men så lenge jeg ikke er din personlige lege, kan jeg ikke ta det ansvaret det er å innta et slikt standpunkt. Jeg håper du forstår dette. 

Ut i fra det du beskriver, er jeg enig i at CT-angio ikke virker nødvendig. Derimot synes jeg det kan være greit å gjøre en Holter. Det er en enkel og rimelig undersøkelse som kan gi en god del avklaring. Høyst sannsynlig er det kun uskyldige ekstrasystoler som plager deg og jager opp tankene. Hvis du hadde fått bekreftet dette gjennom en Holter, kan det hende at du virkelig hadde funnet roen. Da kunne du kanskje virkelig lagt dette bak deg for alltid. Jeg synes du godt kan be fastlegen din henvise deg til en slik undersøkelse.  

Høyre grenblokk betyr at spredningen av de elektriske signalene i hjertet følger en litt annen bane enn normalt. For en betydelig del av befolkningen er et slikt mønster helt normalt, og ikke tegn på noe sykdom. Dessuten, selv om EKG'et sier høyre grenblokk, er det ikke sikkert at det stemmer. En del EKG-maskiner gjør nemlig automatiske tolkninger av signalene gjennom forhåndsprogrammerte algoritmer. Disse tolkningene må alltid tas med en klype salt, og maskinene kan ta feil. Spesielt hvis hjertet får for fort. Som en tommelfingerregel gjør vi alltid våre egne ("manuelle") tolkninger, og stoler ikke automatisk på det EKG utgir av tolkninger.  

Jeg synes ikke du skal være redd for fysisk aktivitet. Du gjør nok ikke vondt verre ved å unngå aktivitet, men det kan være godt for selvtilliten din å kjenne at kroppen og hjertet fungerer godt når du tar i litt. Det kan bety mye for mestringsfølelsen. 

Jeg vet ikke om dette var avklarende nok, men jeg håper du fikk noen svar. Ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hevelser i bena

Da min mor døde hadde hun hovne føtter og var veldig stiv da jeg ryddet leiligheten etter henne. Jeg har også fått hovne føtter og stivhet og smerter jeg ikke har vært borti før, det surkler og piper i brystet. Spurte legen min om det kunne være noen sammenheng med min mor - nei, sier han. Hva er det som foregår i kroppen?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 08. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det kan være mange grunner til hevelse og stivhet i bena. Med alderen vil en del mennesker få litt hevelser i bena, spesielt på dager de har stått eller gått mye. Dette kan være plagsomt, men er ufarlig. Men hevelser i bena kan også være et tegn på sykdom. Både hjertesykdom og lungesykdom kan i noen tilfeller gi hevelser i bena. Betennelser og infeksjoner i huden på bena kan også gi hevelser. Sitter hevelsen i kun ett ben, kan blodpropp i en åre i leggen også være en årsak. 

For meg er det vanskelig å si konkret hva som er årsaken hos deg, eller om det har noen sammenheng med det som skjedde med moren din. Legen din har antageligvis mye bedre oversikt over dette, og kan med større sikkerhet si om det er noe alvorlg eller ikke. Hvis hevelsene og stivheten vedvarer, bør du gå tilbake til legen og be om en sjekk av de ulike mulige årsakene. 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Allergi

Høyt kolesterol - kan jeg drikke melk?

Har høyt LDL-kolesterol og går på medisinen Liptor 20mg. Jeg drikker mye laktosefri melk, og spør derfor om det er skadelig. Da jeg ikke tåler gluten, laktose, samt rotfrukter og sitrusfrukter, hva kan anbefales meg å spise da?

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 08. juni 2015
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei. Melk, hverken laktosefri eller vanlig melk frarådes grunnet høyt kolesterol. Velg ekstra lett laktosefri melk. For å variere kan du bruke drikk av mandel, ris og soya. Pass da på å velg en kalsiumberiket variant.

Mange som ikke tåler rå gulrot, potet osv kan spise det dersom de er varmebehandlet. Det kan være vanskelig å finne godt glutenfritt brød, men se etter høyt fiberinnhold. Erter, bønner og linser har lite fett og inneholder ikke kolesterol, det gjør heller ikke frukt og andre grønnsaker.Lykke til

Lunge

Pusteproblemer ved forverrelse av astma i kombinasjon med bronchomalaci

Jeg ønsker å vite hvilken medisin en kan gi til en astma/tracheobronchomalacipasient når det er akutt. Jeg mener ikke vanlige astmamedisiner. Jeg fikk sist CPAP/BIPAP og det hjalp, men jeg var ikke kvalifisert sa en. Jeg holder ikke ut når bronkiene smeller så hardt sammen at de ikke åpnes igjen uten hjelp. Egen c-pap hjelper da ikke nok. Det er ikke angst som er årsaken, sjøl om en tror det.

Jeg har fått denne medisinene en gang i utlandet da jeg fikk pustestopp, som er svært smertefullt. Jeg fikk medisinen i maske og legen sa jeg skulle få noe sterkt, men jeg vet ikke hva det var. Denne medisinen gjorde at bronkiene poppet opp med en gang og jeg fikk puste. Når det er akutt vil jeg gjerne ha denne medisinen. Det ser ut til at vanskene har blitt verre etter hver sykehusinnleggelse.

Hva heter denne medisinen som eventuelt kan gies i maske og som virker umiddelbart? Hva kan jeg gjøre for å få denne medisinen når det er så vondt i brystet og jeg blir helt slapp av anstrengelsene.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. juni 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Det virker som det er kombinasjonen av astma og bronchomalaci som gjør dette spesielt utfordrende. Bronchomalaci vil nok gi ganske jevne plager, mens en astmaforverrelse i tillegg vil gi økt irritasjon i slimhinnene, sammentrekning og gjerne ødem og økt mengde sekret i bronkiene. Det primære er å finne en best mulig forebygging av astmaforverrelser, og det kan være aktuelt å gjennomgå disse medisinene på ny hvis situasjonen stadig blir verre. Ellers er det jo slimhinneødemet (væskeansamling i slimhinnen) i bronkiene som er et problem som ikke påvirkes så raskt av vanlige astmamedisiner. Ved meget alvorlige tilfeller har man brukt inhalasjon av en fortynning av racemisk adrenalin. Dette er en medisin som kan redusere ødemet i slimhinnen ganske raskt, men effekten er ganske kortvarig. Dette er imidlertid bare sykehusbehandling, og brukes særlig hos alvorlig syke barn med astmaanfall og ved falsk krupp. Hos voksne er det lite brukt, og problemet er faren for hjerterytmeforstyrrelser. En slik behandling er derfor ikke noe man skal bruke hjemme på egen hånd. Anbefalingen blir derfor å sikre en best mulig grad av forebygging av astmaproblemer kombinert med CPAP, evt. BiPAP ved kraftige forverrelser.

 

 

Lunge

Er det lungebetennelse?

En ukes anamnese med redusert allmenntilstand, tungpust, feber på 38,1 og stemmeløshet, stemmen "forsvant" for to dager siden. CRP da 6. I dag er CRP øket til 36. Ikke mye, men...

Jobber på legekontor med 4 leger. Artig diskusjon ved lunchen i dag, om behandling eller ikke med tanke på lungebetennelse. En av legene, også min fastlege, lyttet på meg, hørte ikke spesille tegn som kunne indikere det, og mente det burde være en høyere CRP dersom det var lungebetennelse.

Den andre gikk ut fra tiden i sykdomsbildet, og mente snarere at CRP behøvde ikke i utgangspunktet å være høy, og han bemerket at denne var stigende. Han ville i så fall behandle meg med Doxylin.

Enden på visa var at jeg skulle se det an til mandag.. Hva mener lungelegen? Takknemlig for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. juni 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Ved lungebetennelse forårsaket av bakterier vil man forvente en ganske høy CRP og ofte også en høyere temperatur. Heshet er også vanligere ved virusinfeksjon. Jeg vil anta at forløpet primært kan forklares med en virusinfeksjon som jo gjerne affiserer mer generelt enn en bakterieinfeksjon. En lettere økning i CRP kan eventuelt skyldes en sekundær bakerieinfeksjon, selv om CRP-verdier opp mot ca. 40 også finnes ved virusinfeksjoner. Verdier over dette vil oftest indikere en bakterieinfeksjon. Ofte vil man også undersøke om det er en økning i antall hvite blodlegemer og måle SR for å få et mer fullstendig bilde. Klinisk undersøkelse av lungene gir ikke alltid korrekt svar, så rtg.bilde av lungene gir nok enda bedre tilleggsopplysninger. Men her må det kliniske bildet og legens vurdering avgjøre hvor langt man vil gå mht undersøkelser.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening etter hjerneslag

Hvilket treningopplegg bør en som har hatt hjerneslag ha? Har sterkt nedsatt kraft i venstre ben og ingen kraft i venstre arm.

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 08. juni 2015
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei. Og takk for spørsmålet.

Du skriver lite om din situasjon, ut over hvilke fysiske utfall du har fått etter hjerneslaget, så det blir vanskelig å gi noen konkrete råd i akkurat ditt tilfelle. Men på et generelt grunnlag kan jeg si litt om trening etter et hjerneslag. Det er påvist at prognosene etter et hjeneslag bedres jo fortere en kommer i gang med opptrening i etterkant, helst så fort situasjonen er avklart og stabil - og behandlende lege har gitt grønt lys for at en kan sett i gang. Opplegget kan variere noe, men ofte dreier det seg å øve på funksjoner som "gir mening" for eksempel å reise/ sette seg, spise, gange- alt som er viktig for å fungere i hverdagen.

Etter hvert som en kommer ut i rehabiliteringsforløpet er det ikke uvanlig å komme i gang med mer "tradisjonell" trening slik som styrketrening, utholdenhetstrening, koordinasjon, balanse osv. Dvs alt som kan være med på å bedre funksjonen og gi overskudd til å mestre dagliglivets krav.

Rehabiliteringen etter et hjerneslag dreier seg ikke bare om å trene opp tapte funksjoner rent fysisk, men også andre funksjoner som vi gjerne kaller kognitive. Med det mener vi funksjoner som språk, tale, hukommelse etc. Derfor bør rehabiliteringen helst være tverrfaglig, og  rehabiliteringsteamene består ofte av både fysioterapeut, ergoterapeut, logoped og lege for å nevne noen faggrupper.

Hvis du ikke allerede er i kontakt med en fysioterapeut i forhold til treningsopplegg, , vil jeg anbefale deg å få en henvisning til en som kan gjøre en grundig undersøkelse av deg, og at dere sammen finner fram til et opplegg som bidrar til at du kan nå de målene dere setter sammen for treningen.

Lykke til med videre trening! Vennlig hilsen Margrethe

Hjerte/kar

Ung kvinne med tungpust, høy puls og effekt av metoprolol

Hei Er det noen hjertesykdommer/tilstander som ikke kan avsløres på Hvile- Ekg? Jeg er en ung jente I slutten av 20 årene .Mine utpregede symptomer er blandet annet tungpusthet særlig når jeg går og gjør lett tyngre og tyngre arbeid eller går i bakker,høy puls,bryststraminger,konstant kvalmenhet, av og til stramninger rundt anklene.Symtomene minsker ved bruk av metoprolol depo. Takker for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 07. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Målet må være at du som ung kvinne skal få slippe å gå og kjenne på ubehag og engste deg for hjertet! I følge statistikken er sjansene for at du skal ha alvorlig hjertesykdom meget små, men vi må ta alle symptomer på alvor.

Hvile-EKG gir begrenset informasjon og er bare en av flere undersøkelser som kan være aktuelle ved mistanke om hjertesykdom. Jeg forstår at du har fått utskrevet hjertemedisinen metoprolol, og har mye plager av ulik karakter. Alt i alt vil jeg foreslå at du blir vurdert av en hjertelege (enten ved henvisning fra fastlege eller ved at du kontakter et privat tilbud hvor henvisning ikke er nødvendig), der vil du få gjort ultralyd av hjertet ditt, en test av hvordan hjertet oppfører seg under belastning (arbeids-EKG) og eventuelt langtidsregistrering av hjerterytmen din. Mest sannsynlig er alt normalt med hjertet og du kan rolig sammen med fastlegen din jobbe videre med å finne andre, mindre farlige forklaringer på symptomene dine og etterhvert bli frisk.

Hjerte/kar

Farer ved for lavt kolesterol

Hvilke farer medfører for lavt kolesterol?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 06. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei!

De fleste retningslinjer for medisinsk behandling er klare på at kolesterolet ikke bør være for høyt, - dette er bygget på en rekke store forskningsstudier.

Noe forskning tyder imidlertid også på at svært lave kolesterolverdier kan settes i sammenheng med ulike sykdomstilstander som visse typer kreft, depresjon og angst. Det er også påvist tendens til lav fødselsvekt hos barnet hvis mor har svært lave kolesterolverdier. Ikke alle disse forskningsstudiene er like store/sikre, og man bør være oppmerksom på at en "tredje faktor" noen ganger kan forklare både det lave kolesterolet og sykdommen, f.eks har kan hende personer med "tredje faktoren" "svært lav kroppsvekt" både lavere kolesterol og høyere risiko for å få barn med lav fødselsvekt. Gode forskningsstudier kan til en viss grad ta høyde for slike "forstyrrende faktorer".

Dagens retningslinjer for kolesterolbehandling prøver å ta hensyn til mulige uheldige effekter ved for lavt kolesterol, og anbefaler ikke at kolesterolet skal senkes så lavt som mulig. I de pasientengruppene som har aller høyest risiko (f.eks gjennomgått hjerteinfarkt) anbefaler den europeiske hjerteorganisasjonen (ESC) at det dårlige kolesterolet (LDL) senkes til 1,8. Ved lite risiko kan LDL på 3,5 være en tilstrekkelig lav verdi.

 

Hjerte/kar

Tette årer etter hjerteoperasjon, kan ikke stentes

Er hjerteoperert i år 2000, skiftet 5 årer. Sjekket i år, er tett i en del årer. Det kan ikke settes stent. 2 årer er åpne ifølge lege. Jeg er 83 år gammel og er urolig, hvor lenge kan disse årene holde?.

Lever normalt, er noe tungpustet, tar hjertemedisiner + nitroglyserin.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 06. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet, jeg forstår din uro. I de fleste tilfeller holder slike årer seg åpne i årevis. Optimal bruk av hjertemedisiner og ikke minst en aktiv og sunn livsstil vil bidra til å forsinke åreforkalkningsprosessen. Noen hjertemedisiner bidrar effektivt til å beskytte innsiden av blodårene mot nye forkalkninger og blodpropper (statiner og blodplatehemmere), andre reduserer hjertets surstoffbehov slik at en trang åre får mindre å si for hjertets funksjon (betablokkere), atter andre utvider eksisterende blodårer og tilfører på den måten hjertet mer blod (som nitroglycerin).  I ditt tilfelle er det viktig å gå til regelmessige legekontroller, gjerne hos hjertespesialist, for å "skreddersy" medisinene og passe på blodtrykk, blodsukker og kolesterol. Hvis du fortsetter å leve normalt/sunt og sørger for god medisinsk oppfølging så har du de beste muligheter til å leve godt i mange år med dine to åpne årer i hjertet.