Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

EDTA behandling av åreforkalkning, ikke godkjent i Norge

Finnes det EDTA-behandling for hjerte/kar-sykdommer i Norge?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 06. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet.  Teorier knyttet til mulige effekter av EDTA på plakk/åreforkalkning går helt tilbake til 50-tallets USA, men fortsatt mangler vi store, gode studier/forskning som viser at produktet faktisk virker. Derfor har produktet ikke blitt godkjent for denne behandlingen hverken i USA eller i Norge, og jeg ville ha vært skeptisk til å bruke dette. Det foreligger intet godkjent behandlingstilbud her i landet.

EDTA står for ”etylendiamin tetraeddiksyre” og brukes i behandling av forgiftning av tungmetaller (kvikksølv, bly, kadmium) ved at EDTA binder seg til tungmetallene.  
På bakgrunn av denne behandlingen er det utviklet en teori som går ut på at EDTA også kan fjerne kalsium fra åreveggene, slik at årene blir smidigere. Denne behandlingen foregår hovedsaklig intravenøst (injeksjoner) men EDTA i tablettform har også blitt tilgjengelig.

Produktet er tilgjengelig i utlandet, men siden man ikke har klart å vise at EDTA virker, må vi fraråde å bruke denne behandlingen i stedet for annen behandling, - da kan man risikere å forverre sin helsesituasjon. 


 

Hjerte/kar

Fortsette med kolesterolmedisin når årene er åpne?

Kan jeg slutte med kolesterolmedisin når jeg har vært på ultralyd og fikk der vite at alle årer var åpne og fine? Har ikke høgt blodtrykk, er ikke overvektig , men har arvelige gener for hjertesykdom.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 05. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei!

Det kommer stadig ny forskning, informasjon og synspunkter rundt grensene for hvem som bør ha kolesterolmedisin eller ikke. Det finnes europeiske og andre retningslinjer som oppdateres regelmessig, men den enkelte leges skjønn i samtale med pasienten har betydning for valget. For å kunne gi et konkret råd i ditt tilfelle hadde det vært nyttig å vite hvor høyt kolesterolet ditt (og særlig det såkalte "dårlige kolesterolet" - LDL) var før du begynte med medisin. Du nevner arv som en risikofaktor, - her har det betydning om sykdommen hos familiemedlemmer oppstod i yngre aldersgrupper og om det var nære familiemedlemmer. Du nevner ikke om du røyker eller har røykt?

Dersom kolesterolet ditt ikke er spesielt høyt bør det være gode muligheter for at du kan avslutte kolesterolbehandlingen, særlig dersom du fortsetter å leve sunt.

 

 

 

Hjerte/kar

12 åring med høyt kolesterol

12-åring med høyt kolesterol Vår sønn på 12 år har fått målt kolesterolet til 6.2. Pappaen hans har også høyt kolesterol, så dette er nok arvet derfra. Gutten er sunn, slank og frisk og vi spiser rimelig sunt. Legen mener vi ikke behøver å forholde oss til dette før han er voksen. Hva mener dere?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 05. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Det høres ut som om dere er bevisst på en sunn og god livsstil. Dersom det ikke foreligger spesiell overhyppighet av hjerte-kar sykdom i slekten synes jeg ikke at dere skal bekymre dere for et kolesterol på 6,2 hos en 12-åring.

Dersom dere har overhyppighet av hjerte-kar-sykdom hos relativt unge familiemedlemmer kan kolesterolnivået hos barn ha betydning for planlegging av videre medisinsk oppfølging og eventuelt behandling. I en slik situasjon bør man også vurdere å gjøre en gentest av et voksent familiemedlem med sykdom og evt. barnet. Arveligheten av såkalt "familiær hyperkolesterolemi" er dominant, det vil si at barnet har 50% sjanse for å arve den høye risikoen fra mor eller far.  Den medisinske behandlingen for denne tilstanden er nå meget god, slik at når risikoen oppdages i tide og rett behandling blir gitt er prognosen utmerket.

Det er viktig å presisere at grensene for når moderat forhøyet kolesterol skal behandles er avhengig av andre risikofaktorer (arv, sukkersyke, høyt blodtrykk, røyking, etc). Dersom man kun har et moderat forhøyet kolesterol som eneste risikofaktor og ellers lever sunt er risikoen meget liten for hjerte-kar sykdom.

 

 

Hjerte/kar

Dement av statiner?

Er det tilfelle at man blir dement av medisinene Atorvastatin eller Simvastatin?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 04. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! De fleste får utskrevet atorvastatin eller simvastatin av en god grunn, - for å beskytte blodårene og senke kolesterolet og dermed redusere risikoen for hjerte/kar sykdom. Disse medisinene kan dessverre også ha bivirkninger, og noen typer bivirkninger er mer vanlige enn andre.

Øket glemsomhet er en sjelden, men registrert mulig bivirkning på begge disse medikamentene,-  kanskje noe mer ved simvastatin enn ved lipitor. Det foreligge en rekke rapporter om enkeltpersoner som har opplevd øket glemsomhet, men samtidig er det flere store forskningsstudier som ikke har funnet noen økning i demens ved bruk av statiner.

Alt i alt bør disse medisinene brukes i tråd med gjeldene retningslinjer som forebygging mot hjerte/kar sykdom, men ved øket glemsomhet eller andre mulige bivirkninger bør man kontakte lege for å vurdere skifte til annen type kolesterolenkende medisin.

Hjerte/kar

Mulige bivirkninger av pradaxa og lipitor etter hjerneslag.

Hei - Jeg ble rammet av hjerneslag august 2014. Ble 100% lam og mistet evnen til å tale skikkelig. Klarte å gjøre meg forståelig ved bruk av enkeltord (substantiver og verb), men maktet ikke å konstruere setninger.

Kom raskt til behandling, vellykket - går på Pradaxa (2x150 mg) samt Lipitor. Hadde endel småblødninger, synsforstyrrelser og ubehag i begynnelsen, men det har normalisert seg.

Men jeg har fått et slik utrolig høyt søvnbehov - kan sove opptil 10-11 timer i døgnet, mot 5-7 timer forut for hjerneslaget. - Jeg ønsker å komme i en normalisert situasjon, med 7-8 timers søvn.

- Skyldes søvnbehovet bivirkninger på medisinen, eller er det en kroppslig reaksjon etter hjerneslaget?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 04. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Flott at du har kommet deg såpass igjen etter hjerneslaget.

Som du er inn på, er det sannsynlig at noe ekstra trøtthet skyldes "reparasjonsprosessen" og den store omstillingen kropp og sjel har vært igjennom siden august. Slik sett er det er godt håp om at dette vil bedre seg etterhvert.

Det kan heller ikke utelukkes at medisinene spiller en rolle. Trøtthet er en ikke helt uvanlig bivirkning av lipitor, og jeg vil anbefale at du tar blodprøver hos fastlegen din relatert til denne medisinen (leverprøver, kolesterol og CK). Dersom det er mistanke om bivirkninger bør man vurdere å skifte til en av flere andre mulige medisiner med lignende effekt. Pradaxa har også trøtthet registrert som en sjelden bivirkning, og man må dette i "bakhodet" når man har sjekket ut lipitor. Det finnes også andre mulige årsaker til trøtthet som må vurderes når du skal ta blodprøver (f.eks lav blodprosent, stoffskiftet, vitaminmangel etc).

Fortsatt god bedring!

Hjerte/kar

Forsnevring på halspulsårene

Fikk hjerteinfarkt for snart 10 år siden. Fikk blokket flere kransårer. Var til doppler undersøkelse av halsarterie 25.03.15 der det ble påvist "proksimale segmenter ACI på begge sider, morfologisk stenose opptil 40% uten hemodynamisk betydning". Hvilken betydning har dette for meg? Finnes noen behandling som kan avhjelpe problemet?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 04. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei!

Svaret du fikk på undersøkelsen av halsarteriene er formulert på "typisk doktorspråk". 

Jeg skal prøve å forklare: Proksimale segmenter av ACI betyr et område nederst på en blodåre som heter "arteria carotis interna". Denne blodåren begynner i øvre del av halsen som en av to greiner etter at den store halspulsåren deler seg i to deler. Delingsområdet er særlig utsatt for avleiringer eller "plaques" på grunn av ekstra turbulens i blodstrømmen. 40% stenose betyr at 40% av hulrommet i blodåren er tett på grunn av slike "plaques". Dette kan høres skremmende ut, men fakta er at man som hovedregel må ha minst 60% stenose på begge sider før det går ut over blodstrømmen til hodet. Når dette er sagt er det dessverre slik at også små "plaques" kan øke risikoen litt for  "drypp" eller hjerneslag. Denne risikoen kan reduseres betydelig ved at man ta medisiner som "beskytter overflaten" på innsiden av blodåren, og/eller medisiner som motvirker at det danner seg blodpropp på overflaten av et "plaque". Siden du har hatt hjerteinfarkt bruker du ganske sikkert allerede albyl-E, som motvirker blodpropp og et såkalt statin (f.eks simvastatin, atorvastatin el.) som "beskytter overflaten" på innsiden av årene og samtidig senker kolesterolet. Det er viktig at du har god oppfølging hos legen din i forhold til blodtrykk, blodsukker og kolesterol (det dårlige kolesterolet, LDL, bør være <1,8). Dersom du også kan holde bevissthet på fornuftig livsstil og trim, er det godt håp om at forandringene i halspulsårene holder seg stabile i årevis uten å ha noen negativ påvirkning på din helse. Dessverre er det ingen etablert medisinsk behandling som på overbevisende måte får forandringene til å¨forsvinne. Operasjon vil heldigvis ikke være aktuelt i ditt tilfelle.

Hjerte/kar

Arvelig disposisjon for hjerteinfarkt

Hva er sjansen for å få infarkt når far fikk det når han var 58 år? På 80 tallet. Jeg har høyt blodtrykk under kontroll. Røyker ikke, er tynn, spiser sunt og trener flere ganger i uken. Moren min er 84 år, men opererte hjerteklaff når hun var i 70 årene. Stresser litt av og til.

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 04. juni 2015
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Hvis en av foreldrene har hatt hjerteinfarkt før 55 årsalder bør man kartlegge risikofaktorene sine hos lege. Selve arven kan man jo ikke få gjort noe med, men ved å leve "hjertevennlig " kan man motvirke de arvelige faktorene. Livsstilsfaktorer som forebygger infarkt er å være røykfri,være i fysisk aktivitet minst 30 minutter hver dag, spise sunt og ha en livvidde under 80 cm for kvinner og 94 cm for menn.
Det virker som du har en sunn livsstil i tråd med disse rådene Fortsett med det og og sørg for å sjekke blodtrykket og kolesterolverdiene dine med jevne mellomrom. 

Med vennlig hilsen

Inger Elling

Lunge

Prioritering ved lungetransplantasjon.

Har lungefibrose. Spørsmålet er om det noen medisinsk grunn til at man ikke får en transplantasjon pga. alder (67 år), eller er grunnen få donorer og/eller er kostnadene for store når man kommer opp i en viss alder.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 04. juni 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Den viktigste grunnen til avslag på transplantasjon er den betydelige mangel på tilgjengelige organer. Dette er et internasjonalt problem, og Norge deltar derfor i Eurotransplant som er et internasjonalt samarbeid for å sikre best mulig utnyttelse av organer over landegrensene. Konsekvensen av organunderskuddet er at man blir tvunget til å sette en aldersgrense. Den er nå på 60 år. Denne skjærer jo alle over en kam, mens det sikkert ville vært teknisk og medisinsk mulig å tilby flere over denne alder et organ. For øvrig avslås også transplantasjon i situasjoner hvor man ser at det foreligger forhold som gjør det sannsynlig at behandlingen ikke vil lykkes eller vil ha begrenset eller kortvarig effekt. Et aspekt i forbindelse med prioritering er å finne de personer som man antar vil ha best og lengst nytte av tilbudet. Den økonomiske siden har ikke vært avgjørende i denne sammenhengen.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Tracheobronchomalaci

Jeg ønsker mer informasjon om tracheobronchomalaci som jeg har. Litt om medisinering ved akutte forverrelser, for eksempel noe man kan sprøyte inn i maske. Jeg bruker C- papmaske, men det hjelper ikke nok ved akutte forverrelser.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 03. juni 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Tracheobronchomalaci er en tilstand som består i en svakhet, manglende stivhet, i veggen i deler av bronkier og/eller trachea (hovedluftrøret). Det kan medføre helt eller delvis sammenfall av luftrørsåpningen ved utpusting og blir særlig merkbart ved anstrengelser og infeksjoner. Noen ganger er det også samtidig obstruktiv lungesykdom (kols eller astma), og man kan da bedre situasjonen ved medisin som åpner, for eksempel betaagonist som kan tas som inhalasjon fra spray, eventuelt inhalert via forstøverapparat. Ved samtidig opptreden av bronkitt gis samtidig antibiotikabehandling. Imidlertid vil maskebehandling, der man puster mot en motstand, føre til at luftveiene åpner seg. Dette er også effekten ved CPAP hvor man puster i maske mot en luftstrøm som skaper overtrykk i luftveiene. Dette er den vanligste behandlingen for lette til moderate tilfeller. Noen ganger er sammenfallet så betydelig at man legger ned et plastrør (stent) som holder det åpent. I enkelte tilfeller gjøres operasjon, men det er sjelden.

Lunge

Bronkopulmonal dysplasi.

Flytte utenlands

Hei. Jeg har to kronisk lungesyke barn i barneskolealder som begge to er svært preget av sykdommen sin. De har diagnosen svært alvorlig bronkopulmonal dysplasi. Begge bruker oksygen og cpap/vpap/bipap om natten. De har nedsatt lungefunksjon og blir betydelig verre under infeksjoner (noe de får jevnlig hele tiden hele året). De bruker mye medisiner, sondes, bruker rullestol (i utelek), vokser dårlig, får daglig lungefysioterapi etc.

Midtsommers når vi reiser utenlands har de aldri infeksjoner, trenger verken pustehjelp eller oksygen, og de spiser atskillig bedre. Jeg har så vidt begynt å tenke på å flytte utenlands med dem, for å bedre deres livskvalitet. Hvor kan jeg finne/få informasjon om dette? Håper på et langt og positivt svar.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 03. juni 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Bronkopulmonal dysplasi er en tilstand som kan være ganske kompleks og krever ofte spesialkompetanse i oppfølgingen. Din beskrivelse gir et godt bilde av utfordringene som kan følge tilstanden. Infeksjoner i nedre luftveier er en stor utfordring fordi det øker pusteproblemene. Det er ikke mulig å forebygge helt, og er kanskje særlig vanskelig i samvær med andre barn. Luftveisinfeksjoner vil vanligvis dominere i vinterhalvåret, mindre om sommeren.  I forbindelse med astma hos barn er det mange som opplever en bedre situasjon når de oppholder seg i sydlige strøk. Men det varierer fra en person til en annen, og også der forekommer luftveisinfeksjoner som kan bli alvorlige og kreve sykehusbehandling. Da kan nærhet til et kompetent miljø være ønskelig og nødvendig i noen tilfeller.

Jeg har søkt, men dessverre ikke funnet undersøkelser som sier noe om effekten av klimaforandring ved bronkopulmonal dysplasi hos barn. Det betyr nok bare at dette ikke er undersøkt i stor skala. Der bør du nok søke mer spesifikke råd hos medisinsk personell, trolig helst på en barneavdeling som har lang erfaring med oppfølging av denne tilstanden.