Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Obstruktive lungesykdommer

Er lungeemfysem og kols det samme ?

Les svaret

Vår ekspert, Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut svarer

Besvart 03. juni 2015
Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut

Hei!

Takk for din henvendelse til kolslinjen. Kols står for kroniske obstruktive lungesykdommer. Det er på en måte en sekkebetegnelse på lungesykdommer som gjør at det oppleves trangt å puste. Oppe i den sekken kan det være ulike lungesykdommer som gir denne trangheten, som f.eks emfysem. Hvis du ønsker en mer utdypende samtale om temaet er du hjertelig velkommen til å ta kontakt på kolslinjens tlfnr 800 89 333.

Mvh Hilde

Er kols en samlebetegnelse?

Mine gode venn har store problemer med O2-opptaket. Ser ut som kols. Etter påske har han bare holdt senga. Aldri røkt eller anvendt nikotin. Sliter med å komme på WC. Han har jobbet mye i smie (metallsløyd i skolen), delvis med dårlig avtrekk. Kan det være noe av årsaken? Klart forverring etter påske. Er kols en samlebetegnelse over problemer med at O2 ikke kommer fra lungene og over i blodet?

Les svaret

Vår ekspert, Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut svarer

Besvart 02. juni 2015
Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut

Hei!

Takk for ditt spørsmål til kolslinjen. Kols er en samlebetegnelse på kroniske obstruktive lungesykdommer. Det er noen med kols som har problemer med at Oksygenet  ikke kommer  godt nok over fra lungene til blodet, men det er ikke alle med kols som opplever dette. For noen kan trangheten/obstruksjonen sitte høyere opp i luftveiene og ikke påvirke oksygenopptaket på samme måte som hvis trangheten /obstruksjonen sitter lenger ned i lungene.

Du er hjertelig velkommen til en mer utdypende samtale rundt situasjonen til din gode venn på kolslinjens telefon 800 89 333.

Mvh Hilde 

Inhalasjonsmedisiner

Var på Glittre fra februar til mars i år. Fikk da nye inhalasjonsmedisiner: Seretide, Atrovent og Ventoline. Alle spray som tas i kammer. Nå har jeg imidlertid fått nye medisiner av fastlege, nemlig RELVAR 184/22 og OXIS Turbohaler 9 mikrog. Er dette tilleggsmedisin eller erstatning?

Les svaret

Vår ekspert, Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut svarer

Besvart 02. juni 2015
Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut

Hei!

Takk for ditt spørsmål til kolslinjen. Det kan se ut som fastlegen har tenkt at det skal erstatte hverandre, men det er ikke helt synonymt. Relevar kan du trygt bruke isteden for Seretide for de to er i samme gruppe, men jeg er litt mere usikker på hva fastlegen har tenkt i forhold til Oxis og atrovent/ventoline. Oppfordrer deg til å høre med fastlegen, kanskje du kan ringe ham bare for å få oppklart hva han mener.

Ta gjerne kontakt med kolslinjen på telefon 800 89 333 for en mer utdypende samtale.

Lykke til!

Mvh Hilde

Rettigheter

Fra uføretrygd til alderspensjon

I forbindelse med å gå over fra uførepensjon til alderspensjon: Hvordan regnes det ut hvor mye man får i alderspensjon? Hvor mye mindre får man i alderspensjon, sammenlignet med uførepensjon?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 01. juni 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Alderspensjonen fra folketrygden blir levealdersjustert. Den vil derfor bli lavere enn uføretrygden. For årskullene 44-51 er det innført et skjermingstillegg på 0,25 prosentpoeng for virkningen av levealdersjusteringen. I praksis betyr det at du vil få noe høyere alderspensjon ved fylte 67 år enn om du med med samme sluttpoengtall hadde jobbet frem til du var 67 år uten å ta ut alderspensjon før. Men alderspensjonen blir uansett lavere enn uføretrygden. Hvor mye lavere må beregnes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Lunge

Utviklingshastighet på lungefibrose

Kan lungefibrose spre seg fort eller tar det flere år.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 28. mai 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Det fins mange former for lungefibrose, og det er mange forløp. Enkelte kan utvikle seg raskt, mens andre former går atskillig langsommere. Noen merker sykdommen ganske tidlig, men andre kan gå i flere år uten spesielle problemer. Enkelte ganger stopper utviklingen av sykdommen helt opp og kan stå stille over lang tid. Så variasjonen er stor, og det er vanskelig å forutsi det enkelte forløp og utviklingshastigheten.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

"Komplisert astma/kols"

Hei. Hva innebærer det å ha komplisert astmakols?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 28. mai 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Komplisert astma og/eller kols kan bety at det trengs et spesielt behandlingsopplegg som er utenom det vanlige eller at forløpet for eksempel er preget av store svingninger, hyppige luftveisinfeksjoner, eventuelt at det har oppstått andre sykdommer i tillegg til lungesykdommen. For eksempel kan det dreie seg om hjerte- eller karsykdom.

Hjerte/kar, Kosthold

Flerumettet fett, omega-6 og inflammasjon

Hei! Jeg lurer bare litt på dette om flerumettet fett. Det finnes slik jeg forstår i planteoljer, slik som raps og solsikkeolje. Disse har mye flerumettet fett i seg. Dette er noe som er sunt og man skal derfor få i seg 5-10 prosent fett fra denne kilden. Jeg lurer imidlertid hvordan forholder det seg med balansen mellom omega 3 og omega 6 i slike fettkilder?

Flermumettet fett slik jeg forstår, har høye mengder med omega 6, siden de er plantebaserte. Slik jeg forstår kan dette føre til inflammasjon. Stemmer det?

I tillegg står det at omega-3-fettsyrene skal utgjøre minst 1 %. Da vil fordelingen mellom omega 3 og omega 6, bli opp i mot 1:10, med mindre planteoljer inneholder noe omega- 3. Jeg er litt usikker på dette forholdet og det hadde vært kjempefint å få en liten oppklaring.

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 28. mai 2015
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Det er mange som lurer på dette for tiden. Anbefalingene om flerumettet fett er at det bør utgjør 5 til 10 prosent av det totale kaloriinntaket og ca. 1/3 av fettinntaket. 

Flerumettet fett finnes i både plantemat og animalsk mat, men i et vanlig kosthold vil plantefett være største kilde. I det norske kosholdet er de største kildene majones, margarin og matolje, brød, kjøtt og fisk. 

Du finner også omega-3 i planteoljer, rapsolje er spesielt rik på det. Når det gjelder balansen mellom omega-6 og omega-3 i ulike fettyper, ligger den på ca. 11:1 i olivenolje, 2:1 i rapsolje, 5:1 i smør og 7:1 i soyaolje. Men man kan ikke fastslå hvor sunn en matvarer bare ut fra denne verdien. 

Forholdet mellom omega-6 og omega-3-fettsyrer?

Av individuelle flerumettede fettsyrer finner vi i hovedsak fettsyrer i gruppene omega-3 og omega-6. Det er muligens viktig med en balanse mellom disse i kostholdet, men hvor viktig det er, og det nøyaktige forholdet mellom dem, er ukjent. Den eneste offisielle anbefalingen jeg kjenner til er fra Frankrike, hvor helsemyndighetene i 2001 anbefalte et forhold på 5:1. Undersøkelser av nordmenns kosthold har vist at balansen mellom omega-6 og omega-3-fettsyrer er mellom ca.  4:1 og 5:1, slik som i andre nordiske land. Det har ikke vært vist at dette forholdet er skadelig for mennesker. Men et ekstremt høyt og ubalansert inntak av enhver matvare eller næringsstoff kan naturligvis være skadelig. 

En av grunnene til at noen har fremhevet denne balansen er at omega-6 har vært ansett som inflammasjons-fremmende, mens omega-3 har vært ansett som anti-inflammatorisk, slik du nevner. Nyere tolkning av forskningen tyder imidlertid på at dette synet er overforenklet. Det har vært gjort et titalls kontrollerte forsøk på mennesker som ikke har klart å vise at den viktigste omega-6-fettsyren, linolsyre, fremmer inflammasjon, slik som i en svensk 10-ukers studie fra 2012 hvor en diett med mye solsikkeolje ble sammenliknet med smør. De fleste av disse studiene har derimot vist at linolsyre reduserer markører på inflammasjon. 

I store befolkningsstudier finner man videre at både omega-6-fettsyrer (i hovedsak linolsyre) og omega-3 er gunstig mot hjerte- og karsykdom, særlig dersom de erstatter mettet fett og "raske" karbohydrater, noe som delvis kan forklares med at linolsyre senker LDL-kolesterolnivåene.. 

Hjerte/kar, Lunge

Kols og hjertesykdom

Hei Jeg er en kvinne på 41 år som sommeren 2014 fikk beskjed om begynnende kols. I desember 2014 ble det tatt et røntgenbilde av meg med beskjed om at det viste klart og tydlig at jeg hadde kols. Sluttet å røyke på dagen. Men har blitt mye verre det siste halvåret, venter på time hos lungelege. Burde jeg ikke fått time raskere? Hvor lenge er det akseptabelt å vente? Jeg har vært storrøyker i over 20 år og har de to siste årene vært syk med nattesvette, vekttap, utmattet mm. Føler jeg ikke blir tatt på alvor. Min mor hadde begynnede kols, hun døde av hjertestopp 54 år gammel, kan dette skje meg?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 28. mai 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Det er et godt utgangspunkt at det er en begynnende kols. Da kan du oppnå mye, og røykeslutt er det aller viktigste og mest virkningsfulle tiltaket for å stoppe videre utvikling av sykdommen. Medisiner kan hjelpe til ytterligere på lungefunksjonen, men er ikke så viktige for å forebygge. Hvis du er blitt mye verre, kan du eventuelt be legen din purre på time hos spesialist. Det er erfaringsmessig lang ventetid, og prioriteringer i køen tar utgangspunkt i alvorlighetsgraden og graden av nedsatt lungefunksjon. Hjertesykdom følger ikke sjelden med kols, men hvis du ikke opplever smerter eller ubehag i brystet i forbindelse med anstrengelser og heller ikke har høyt blodtrykk, bør du ikke bekymre deg så mye for det. Røykeslutt er også her veldig positivt. Og det er veldig lurt å trimme litt regelmessig. 

Vennlig hilsen Olav Kåre Refvem

Rettigheter

Hvorfor har ikke uføretrygdede feriepenger?

Hvorfor har ikke uføretrygdede feriepenger? Vi har like stort krav på ferie og å komme seg bort.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 28. mai 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det har nok sammenheng med at uføretrygden utbetales 12 måneder i året.

Feriepengene er for de fleste slik at de utbetales i juni og at det ikke samtidig utbetales lønn. Isteden blir det ikke trukket lønn ved uttak av ferie.

Jeg gjør også oppmerksom på at det ikke trekkes skatt av uføretrygden i juni.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar, Lunge

Atrieflimmer og betennelse

Jeg er en 51 år gammel kvinne. Har psoriasis, lichen sclerosis. I flere år vært plaget av moderate/lette smerter i øvre rygg og bekken. Er normalvektig, røyker ikke, normalt aktiv. Mitt BT er 100/50 i hvile. Hatt episoder med hjertebank, opptil 12 timer - som har gått over av seg selv.

Aktuelt: Luftveisinfeksjon, startet for 3 uker siden. Mye nattlig hoste. Anfall av atrieflimmer som førte til elektrokonvertering, 1 uke siden. Ukomplisert, har nå sinusrytme. Ingen risikofaktorer for Afib, bortsett fra heriditet, så ingen medisinering. Symptomer på inflammasjon i iliosakralledd, smerter begge sider hofter, startet for 4 dager siden. Klarer ikke være uten sm.still, bruker Voltaren.

Spørsmål: Er det sannsynlig at atrieflimmeren kan ha blitt utløst av inflammasjonstilstand i kroppen? Kan mitt lave blodtrykk ha noen betydning? Hvor sannsynlig er det at Afib kommer tilbake? Har noen gode råd om videre plan?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 28. mai 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Atrieflimmer (Afib) er en tilstand som skyldes forstyrrelser i hjertets ledningssystem. Arv kan spille en rolle. Det er også sett en sannsynlig sammenheng mellom betennelsesreaksjoner i kroppen og atrieflimmer, men den eventuelle mekanismen er ikke kjent. Muligens er det slik at inflammasjon kan bidra til at Afib opptrer oftere, men ikke nødvendigvis er årsak til at Afib oppstår. Behandlingsopplegget må vurderes i hvert enkelt tilfelle av kompetent lege som kjenner pasienten godt. Blodtrykket ditt har nok ikke noen negativ effekt på dette. Afib kan komme tilbake, men sjeldnere hvis det ikke foreligger annen hjertesykdom.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem