Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Kosthold

Vitamin K2 og kortisonbehandling

Kan jeg ta vitamin K2 når jeg bruker Prednisolon, jeg har brukt det i 1 1/2 år og skal bruke det på ubestemt tid på grunn av en vevsykdom?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 16. mars 2015
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, det er ikke dokumentert om vitamin K2 og Prednisolon (kortikosteorider) påvirker hverandre eller ikke. Informer gjerne fastlegen din dersom du bruker K2 samtidig.

Rettigheter

Rett til sykepenger?

Jeg har fått innvilget 50 % AAP, og har inngått en avtale med arbeidsgiver om å redusere stillingen min fra 100% - 50 %. (har vært i 100% stilling lenge, men sykemeldt mellom 50 og 60% det siste året). Nå sier arbeidsgiver at jeg blir trukket i lønn hvis jeg blir syk/sykmeldt i mer enn 16 dager før det har gått 26 uker, siden NAV da ikke refunderer sykepengene. Kan de gjøre dette?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 16. mars 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Du er innvilget AAP fordi du har brukt opp dine sykepengerettigheter. For på nytt å få rett til sykepenger etter utløpet av arbeidsgiverperioden på 16 dager, må du ha vært helt arbeidsfør i 26 uker. Så lenge du mottar AAP anses du ikke som helt arbeidsfør og opptjener dermed ikke rett til sykpenger utover arbeidsgiverperioden. Blir du sykemeldt mer enn 16 dager får du 100 % AAP fra dag 17. 

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar, Rettigheter

Rett til hjelpestønad og grunnstønad ved fylte 18 år

Hei. Har et barn, snart 18 år, som må hjertetransplanteres. Hvordan er det med hjelpestønad, grunnstønad ? Tenker da på at han ikke kan begynne i jobb/ ekstrajobb med det første,han er jo skoleelev i videregående skole enda osv. Vet at vi som foreldre har forsørgelsesplikt, men hvordan er det i forhold til dekning av utgifter til nødvendige medisiner, transport fra og til fysioterapi osv. etter at han har fylt 18 år, så lenge han ikke kan være i jobb???

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 13. mars 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Dere opplyser ikke om dere har hjelpestønad og grunnstønad i dag. Men fra fylte 18 år gis det ikke lenger forhøyet hjelpestønad. Satsen på alminnelig hjelpestønad er 1171 kroner pr månded. Grunnstønad skal dekke ekstrautgifter han har på grunn av sin sykdom. Jeg vil tro at det særlig er grunnstønad til dekning av ekstra transportutgifter som er aktuelt. Grunnstønaden påvirkes ikke av at blir 18 år.

Han må på vanlig måte betale egenandel for medisiner til han når grensen for å frikort. Det samme gjelder for utgifter til transport til fysioterapeut.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Arbeidsavklaringspenger og rehabilitering

Hei, Må man melde fra til Nav når man skal på rehabilitering? Får Aap under påvente av uførepensjon.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 13. mars 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det skal ikke ha noen betydning for retten til AAP at du gjennomfører nødvendig medisinsk behandling, herunder er på rehabilitering.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Lunge, Fysisk aktivitet

Trening og røykeslutt ved kols

Er det mulig at min lungekapasitet kan ha økt fra 50 % til 70 % ved å slutte å røyke ? Jeg trente også litt hos fysioterapaut i samme tidsrom. Hvor mye lungekapasitet har man når man må ha pusteapparat ?

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 13. mars 2015
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei! 

Etter hvert som vi blir eldre reduseres lungefunksjonen med noen få prosent hvert år. Dette skyldes kombinasjonen av økt stivhet i brystkasse og lungene og redusert evne til gassutveksling(opptak av oksygen og utskillelse av karbondioksid, tidligere kalt kullsyre)

For personer med kols kan reduksjonen av lungefunksjonen bremses når de slutter å røyke, og det er en veldig viktig effekt, men den tapte lungefunksjonen kan dessverre ikke gjenvinnes. Hos lungefriske, kan lungekapasiteten øke med opptil 30 prosent etter to til tre måneder etter røykeslutt.
Lungekapasiteten vil som regel ikke øke ved trening, men vil gi bedre utholdenhet, økt livskvalitet og redusert opplevelse av tung pust. Trening sammen med røykeslutt er de to viktigste ikke- medisinske tiltakene i behandlingen av kols. Behov for tilførsel av oksygen, avhenger av alvorlighetsgraden av sykdommen og krever utredning hos spesialist. Dette kan du ta opp med din fastlege.    

 Lykke til!

 

Hjerte/kar

Hjerteoperasjon hos eldre pasienter

Min mor på 88 har kraftig aortastenose (1/3 av normal gjennomstrømning), hjerteflimmer, pacemaker og har hatt et lite hjerneinfark ( for et år siden). Etter siste ultralydundersøkelse av hjertet, ble hun fra legen på sykehuset oppfordret til å søke om vurdering for operasjon av klaffene ved Rikshospitalet. Vi støttet henne i dette, og i å følge rådet som ble gitt fra Rikshospitalet. I dag har hun imidlertid vært hos fastlegen sin, som ikke var så begeistret for operasjon. Mor er derfor nå i en svært vanskelig valgsituasjon. Hun er ellers en meget oppegående person, men har nå ikke krefter til selv de minste oppoverbakker. Som tidligere gymlærer med "behov" for daglige turer, er dette vanskelig å takle og svekker livskvaliteten sterkt. Hun er ikke redd for selve operasjonen, men det å bli sittende som "grønnsak" i ettertid. Noen synspunkter på en slik operasjon, relatert til alder?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. mars 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dere tar opp et svært viktig og komplisert tema. Skal man akseptere de plagsomme symptomene, eller gjennomgå en risikabel operasjon? Det finnes ikke noe fasitsvar, og hver pasient på vurderes individuelt. 88 år er en høy alder, noe som gjøre operasjon noe mer risikabelt. Jeg kan ikke gi et sikkert svar da jeg ikke har alle deltaljene. Men det går fint an å si ja til en utredning og vurdering ved Rikshospitalet. Når moren din kommer dit, vil hun i første omgang kun bli undersøkt grundig. Deretter vil det ble en grundig felles diskusjon mellom legene. Her blir alle aspekter vurdert. Både de faglige og de etiske. Legene vil så komme med et, men det er opptil pasienten selv å bestemme hva hun vil gjøre. Derfor kan dere trygt si ja til en vurdering, og heller bestemme dere senere.

 

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Utposing på hovedpulsåren 2

Eg har ca:4,4cm utposing på hovudpulsåren i buen ut fra hjerte. når må de behandles- opereres-stent?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. mars 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Her har jeg nylig besvart et lignende spørsmål:

http://lhl.no/spor-eksperten/

"Utposing på hovedpulsåren"

Som sagt så opereres ikke slike utposninger før de når 5,5-6,0 cm. Metode/teknikk for operasjonen må bestemmes av kirurgen. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høy puls

Hei jeg er en 33 år gammel kvinne som har høy puls, jeg er veldig plaget med feber på grunn av en veldig aktiv ulcerøs kolitt og når jeg har feber er pulsen på mellom 130-160. Når jeg ikke har feber ligger pulsen på mellom 100-130, oftest nærmere 130 enn 100 Har tatt ekg og ultralyd av hjertet som var fine, hadde bare en liten lekasje som mest sannsynlig er medfødt. Den høye pulsen er veldig plagsom til tider, og jeg er mye plaget med svimmelhet, spesiellt når jeg røyser meg opp, men også ellers. Er det noen flere tester jeg bør be fastlegen min ta?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. mars 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

En høy puls kan ha mange årsaker. Det kan være en normal respons på en infeksjon (slik du opplever til tider), men det kan også skyldes mange andre årsaker. Det er viktig å finne om det er en underliggende årsak, eller om dette bare er normalt for deg. 

Stoffskiftesykdommer kan gi høy puls, og dette kan undersøkes med blodprøver. Også lavt blodprosent (feks grunnet blødning i tarmen, eller jernmangel) kan gi høy puls. Dette er også ting som kan avklares med blodprøver. Også andre sjeldne sykdommer kan gi høy puls. 

Det er også viktig å undersøke om den høye pulsen din skyldes en evt hjerterytmeforstyrrelse. Dette kan undersøkes med et langttids-EKG. 

Hvis man etter utredning kommer til at det ikke finnes noen underliggende årsak, og den høye pulsen er plagsom, kan man gi behandling som roer ned hjertet. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Onani og hjertesykdom

Hei , vil onani kunne føre til hjerteinfarkt hvis man er i dårlig form eller har en hjertefeil ? Jeg får veldig hjerteklapp og syns det er veldig ubehagelig og blir redd jeg skal få problemer med hjerte av det. Jeg har fått sjekket hjerte, både EKG og blodprøver uten at de finner noe galt med hjerte, men kan det være at hjerte ikke tåler "stresset" ved å onanere ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. mars 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Onani fører ikke til hjerteinfarkt hos friske mennesker. Også for hjertepasienter er det nesten alltid trygt å onanere. Ved onanering er det økning av flere hormoner i kroppen, og dette gir høy puls og følelse av hjertebank. Det er helt normalt og ufarlig, og hjertet tåler både dette, og annen seksuell aktivitet uten problemer. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Plager etter stenting

Den 10.10.14 ble det satt inn 4 stentinn. Natt til 11.10.14 hadde jeg mye vondt i brystet, men trodde det skulle være slik. Nå jeg leser epikrisen jeg at troponin t hadde steget til 56. Det var kanskje grunnen til mine smerter? Jeg synes ikke jeg har blitt noe bedre etter inngrepet. Jeg angrer på at jeg ikke spurte mer.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. mars 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er ikke unormalt å ha litt smerter i brystet i dagene etter en stenting. En del pasienter opplever det, og vi kaller det gjerne for "stentsmerter". Slike smerter er ufarlige og går over etter hvert. 

Hvis en pasient har mye kransåresykdom, og stentingen er omfattende, kan det i blant forekomme litt skade på hjertemuskulaturen i forbindelse med stentingen. Dette kan også forårsake smerter. En slik skade vil gi økning av troponin. Men en stigning av troponin til 56 er ganske lavt, og er ikke uttrykk for noen skade av betydning, selv om det kan være nok til å gi smerter. 

Hvis du opplever at du ikke har blitt noe bedre av behandlingen, er det viktig at du snakker med legen din om dette. Han vil gjøre en vurdering av årsakene, og kan også snakke med hjertespesialisten som utførte behandlingen for å høre om hva som kan gjøres for deg. 

Mvh

Wasim Zahid