Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Plagsomme ekstraslag

Hei. Jeg har de siste 5 - 6 årene vært plaget med ekstraslag i hjertet. EKG hos lege og kardiolog har vist at det er snakk om ventrikulære ekstraslag (VES). Jeg har vært til utredning hos hjertespesialist to ganger og gjennomført 24 timers holter-monitorering, ultralyd og sykkeltest. Jeg var sist hos hjertespesialist for ca 18 mnd siden. Sykkeltesten viste da at ekstraslagene forsvant under belastning, men at de var relativt hyppige i oppstartsfasen og i restitusjonsfasen. Holter-testen viste 84 ventrikulære ekstraslag på 24 timer. (jeg var i en god periode da undersøkelsen ble gjennomført) Jeg har ved begge konsultasjoner fått beskjed om at ekstraslagene mine er ufarlige, og at jeg er hjertefrisk. Problemet er at jeg ikke har klart å slå meg til ro med at disse ekstraslagene er ufarlige for meg fordi plagene er så tydelige. Ekstraslagene har dessuten økt kraftig i omfang siden forrige gang jeg var hos hjertespesialist, og jeg har dem nå hver dag flere perioder om dagen. Ekstraslagene kommer typisk i forbindelse med måltider, etter fysisk aktivitet, under gange, og når jeg slapper av om kvelden. De kommer anfallsvis, slik at jeg kan ha annet hvert og tredje hvert slag som ekstraslag i en begrenset periode. (kanskje en times-tid før ting roer seg igjen) Disse problemene er nå i ferd med å bli et stort problem for meg. Jeg har alltid vært i fysisk aktivitet og hatt stor glede av trening, men kvier meg nå bare for å gå en tur. Jeg har også alltid gledet meg over god mat, men gruer meg nå til hvert måltid fordi jeg vet at mat setter i gang en dårlig periode. Spørsmålet mitt til deg er om at jeg bør slå meg til ro med at jeg er hjertfrisk og akseptere at jeg er plaget med ekstraslag, eller bør jeg kontakte kardiolog for en tredje undersøkelse? Jeg klarer ikke helt kvitte meg med frykten for underliggende hjertesykdom som ARVC eller lignende. Hva med medisinering? Jeg går nå på en lav dose betablokker (20 mg pranolol hver morgen). Kan en økt dose hjelpe på ekstraslagene eller bør jeg eventuelt vurdere en annen type betablokkere? Selv en såpass lav dose som 20 mg sender hvilepulsen min ned til ca 50 slag i minuttet, men de har en viss positiv effekt på ekstraslagene. Hva med kondisjonstrening? Vil jevnlig kondisjonstrening kunne ha en positiv effekt mot ekstraslag, eller vil tilstanden kunne forverres? Jeg var som sagt i meget god form tidligere, men har helt slutt å trene de to siste årene pga plagene ekstraslagene gir meg. Som sagt er disse plagene blitt et stort problem for meg og jeg er takknemmlig for svar. mvh Mann 34 år.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. februar 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Takk for detaljert spørsmål

Det er svært sjeldent at ekstraslag er et tegn på alvorlig sykdom. Dette avhenger blant annet av hvor i hjertet ekstraslagene oppstår. Ved å studere EKG'et ditt (som har fanget opp et ekstraslag) kan en kardiolog enkelt si hvor i hjertet ekstraslaget kommer fra, og således si noe om evt. fare. Hvis legene dine sier at ekstraslagene dine er ufarlige, har de sikkert god grunn til å si det, og det er grunn til å stole på vurderingene deres. 

Har man svært hyppige ekstraslag, kan det bli svært plagsomt. Når det gjelder medisinering, har vi flere alternativer. Både innenfor klassen betablokkere, og andre typer medisiner. De som ikke får hjelp av betablokkere, blir ofte anbefalt et middel som heter flekainid. Det finnes også andre medisiner. 

Noen pasienter opplever ikke tilfredstillende effekt til tross for all mulig medisinering. For disse er ablasjonsbehandling en mulighet. Dette innebærer at spesialiserte kardiologer kartlegger innsiden av hjertet ditt for å finne hvor ekstraslagene kommer fra, for så å brenne bort dette området.

Min anbefaling til deg er å få gjort en ny 24-timers måling for  se nøyaktig hvor mye plager du har nå. Du bør også kontakte en kardiolog for å vurdere andre behandlinger.

Mvh

Wasim Zahid 

Hjerte/kar

Symptomer på hjertesykdom?

Hei ! jeg har et spørsmål om smerte i hals regionen, dette kom for ca. et år siden, kom sakte og økte i smerte hver gang jeg trente, har fått undersøkt hjertet ved flere anledninger, men ingen tegn til dårlig eller tette årer, fungerer utmerket, blodtrykket er normalt 140/80 men jeg er litt plaget med hjertebank av og til og de smertene jeg får når det pågår er veldig lik det jeg får hvis jeg anstrenger meg litt. Har blitt undersøkt i trommel (MR tror jeg det heter det ) men ingen funn. Har forsøkt å få min lege til å foreta andre undersøkelser, men han henviser til at hjertet og min fysiske form er meget god, men det hjelper ikke når jeg ikke lenger får trent for å holde meg i form. Av medisiner bruker jeg Levaksin 75 mgr. ellers ingen andre medisiner, har normal vekt, er det noe håp om å få hjelp til dette, plager meg voldsomt....

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. februar 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Halssmerter ved anstrengelse kan være et tegn på hjertesykdom. Du sier at hjertet har blitt sjekket allerede, og funnet friskt. Jeg vet ikke hva slags undersøkelser du har vært på, men ved mistanke om hjertekarsykdom er arbeids-EKG (AEKG) det første man utfører. Testen viser hvor god treningskapasitet du faktisk har, og på hvilket nivå du utvikler symptomer. Denne testen bør du også få utført. 

Hvis du plages av hjertebank, er det viktig å få kartlagt hva slag hjertebank det er. Eller rettere sagt hva slags hjerterytme du har mens du har symptomer. Du kan be om å bli henvist til en 24-timers EKG. Da blir hjerterytmen din monitorert et helt døgn, og evt rytmeforstyrrelser vil vise seg. En ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) kan også være aktuelt senere. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Bivirkninger

kan stopp på medisin for høyt kolesterol ,føre til plutselig sine og mye iritasjon på en 50 åring

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. februar 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Medisiner mot høyt kolesterol kan ha bivirkninger. De fleste av disse har med fordøyelse og muskler å gjøre. Svært sjeldent kan pasienter oppleve psykiske plager i form av mareritt. 

Men jeg har aldri lest eller erfart at stopp av slike medisiner gir psykiske symptomer som sinne og irritasjon. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Arvelig belastet?

Arvelig belastet? Min onkel, farmor og farfar døde alle av hjerteproblemer (alle i aldersgruppen 70-85). Min mor har blodpropp og kommer til å gå på blodfortynnende resten av livet. Jeg mistet nylig min far (71) pga hjerteinfarkt. Jeg kjenner daglig på angsten for at jeg bærer på ett ufordelaktig gen. Prøver å fokuserer på ett kosthold uten salt og sukker. Røyker selvsagt ikke. Drikker minimalt alkohol. Trener ikke, men går mye. Finnes det blodprøver jeg kan ta? Genetiske tester jeg kan få gjort? Andre ting jeg bør være obs på?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. februar 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for viktig spørsmål!

Når det gjelder hjertesykdom, snakker vi om risikofaktorer for utvikle sykdom. For å vurdere om en gitt person (feks deg) har økt risiko for få hjertesykdom, vurderer vi hvor mange risikofaktorer den personen har. De viktigste risikofaktorene er:

Røyking, arv, diabetes, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, og fedme. 

Når det gjelder arv/genetikk, er det ikke slik at det er ett spesielt gen som øker faren for hjertesykdom. Det er snarere et samspill mellom mange ulike gener. Det er per i dag ikke mulig å gjøre en gentest for å finne ut av om man er disponert for hjertekarsykdom. 

Det vi vet er at risiko for hjertekarsykdom øker dersom man har førstegradsslektninger (mor, far, eller søsken) som har fått hjertekarsykdom før 65 årsalder. 

Genene sine kan man uansett ikke gjøre noe med, og  da må man sette inn tiltakene der det hjelper. At du ikke røyker er veldig bra. Har du diabetes, er det viktig at den behandles godt. Har du ikke diabetes, er det viktig at du gjør det du kan for å forebygge diabetes. Her gjelder de samme gode reglene som sunt kosthold, og fysisk aktivitet, og unngå overvekt. Spesielt er det viktig å unngå å utvikle fett rundt buken. 

Du bør kontakte legen din for å måle kolesterol, og måle blodtrykket. Legen din kan også ta andre blodprøver som sier noe om risiko for å utvikle hjertesykdom. Du bør også diskutere med legen hvorvidt du bør ha forebyggende medisiner. 

Lykke til!

Wasim Zahid

Kosthold

Rug som alternativ til hvete eller bygg

Hvordan er det med rug-ris som alternativ til hvetebaserte produkter eller byggris. Er rugris sunnere? Har vært hos dere etter et infarkt. Har lagt om kostholdet (ned 30 kg) og sluttet med røyken.

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 20. februar 2015
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Rug hører til samme familie som hvete og bygg. Ernæringsmessig sett er det ikke store forskjeller mellom hele gryn av bygg, hvete og rug - rug har litt mer fiber og litt mer protein enn bygg, men når det gjelder vitaminer og mineraler er innholdet veldig likt.

Et fiberrikt kosthold med bl.a. rugbrød forbedrer risikoprofilen og er knyttet til lavere risiko for type 2-diabetes, og rug er mer mettende enn fint hvetemel. På den annen side har bygg godt dokumenterte, gunstige effekter på kolesterolverdier og regulering av blodsukker, så jeg tror ikke man kan hevde at det ene er bedre for helsa enn det andre. Hva du velger må nok bli et spørsmål om smak og behag.

Rettigheter

Atrieflimmer og reiseforsikring

Hei. Jeg har atrieflimmer som oppstår akutt en gang hvert 3 år i snitt. Jeg skal reise til USA, og sjekker ut reiseforsikring. I følge forsikringsselskaper er det ingen reiseforsikring for meg, når det gjelder atrieflimmer. For meg er det akutt, siden jeg ikke har det hele tiden. Jeg har vært igjennom to abslasjoner og det er planlagt en tredje ablasjon på Rikshospitalet en gang i år. Har dere noen forslag på hva jeg kan gjøre, eventuelt noen tips på hva/hvem som kan hjelpe meg? Tusen takk for hjelpen.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 20. februar 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Jeg forstår det slik at ingen av forsikringsselskapene du har kontaktet vil gi deg en reiseforsikring som dekker atrieflimmer. Dette er i så fall basert på en risikovurdering. Du kan få denne vurdert av Finansklagenemnda. Finansklagenemnda

Med vennlig hilsen Atle Larsen

 

Rettigheter

Stønad til klimareise

Hei Jeg har astma og allergi, samt familiært høyt kolesterol. Det jeg lurer på er om jeg har rett på å få dekket ferie til varmere strøk nå på vinteren? Fastlegen min mente at jeg burde reise til varmere strøk pga astmaen Hvor søker jeg isåfall?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 20. februar 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det finnes dessverre ingen offentlige stønadsordninger til dette formålet for voksne med astma/allergi eller familiært høyt kolestrol.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Ny uføretrygd

Etter at den nye uføretrygden kom så har det til dels blitt store endringer for mange. Svært mange har fått mye mindre utbetalt. Selv var jeg i kontakt med NAV i dag etter å fått avslag på klage. De sa at det var forventet omkring 1000 klager, hittil så hadde de fått inn over 60 000 klager til nå. Det er mer en 20 % av de som mottar ytelsen sa de. De mente at noen sentrale grupper burde ta dette opp med myndighetene. Er dette noe for LHL, i og med at det helt sikkert gjelder mange av medlemmene. Min mann har 7, 09 % nedgang i utbetaling. Da er det medtatt at det er skattefritak i juni og halv skatt i desember.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 20. februar 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Foreløpig foreligger det ikke et godt nok tallmateriale til å trekke noen endelige konklusjoner. Departementet har hele tiden vist til at 8 av 10 vil komme ganske likt eller bedre ut enn før. Men de har da kun snakket om uføretrygden fra folketrygden og ikke tjenestepensjone som ikke er økt brutto. Hvorvidt dette tallet stemmer er altså for tidlig å si.

Forklaringer på at noen kommer mer enn ubetydelig dårlig ut, er i hovedsak gjeld. Etter de skattereglene som gjaldt i 2014 var effekten av rentefradraget opp mot 55 %, mot normalt 27 %. Det er innført et eget skattefradrag som skal kompensere for dette. Men det kompenserer kun for tap som overstiger 6000 kroner i året.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), hvor LHL er en av medlemsorganisasjonene, arbeider aktivt for tiden med denne problemstillingen. Et spørsmål er om skattefradragsordningen må forbedres og tidsperioden forlenges. LHL vil også vurdere egne utspill i saken.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

 

 

Rettigheter

AAP og ferie i utlandet

Hei, mottar arbeidsavklaringspenger under behandling av uføresøknad. Er det slik at jeg da må ha tillatelse fra NAV for å kunne dra en uke til syden?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 20. februar 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Når du mottar AAP er det de samme reglene for reise til utlandet som gjelder for sykepenger. Du trenger derfor en godkjennelse av Nav. Men AAP i ventetid på uføretrygd er en passiv ytelse. En godkjennelse burde derfor ikke være noe problem.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Uføretrygd og skattefradrag

Spørsmål om ny uføretrygd og konkrete skattefradrag. Den politiske reklamen sier at “De fleste skal få utbetalt det samme som i dag" osv.. Men særfradragene er fjernet og resultatet er at jeg (75% ufør etter hjerteoperasjon) trekkes 40% skatt i 2015, mot 30% i 2014. Siden det kun egentlig er resultatet etter endelig skatteoppgjør som betyr noe er spørsmålet: Hvilke fradrag er aktuelle? Vennligst angi med postnummer i selvangivelsen. På forhånd takk! Mvh Carl

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 18. februar 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei, 

Dette er skatterfradrager du sikter til:

Skatteetaten

De aller fleste vil komme om lag likt eller bedre ut som følge av den nye ordningen. De som hadde store renteutgifter og skattebegrensning i 2014 kan likevel få mindre utbetalt enn tidligere. Det er derfor vedtatt en treårig overgangsordning for å lette overgangen til ny uføretrygd og lønnsbeskattning for en nærmere angitt gruppe uførepensjonister som får en betydelig nedgang i inntekten etter skatt.

Reglene er fastsatt av Finansdepartementet i forskrift om skattefradrag for uføre 19. desember 2014. Overgangsreglene gjelder fra 1. januar 2015.

Overgangsreglene kan gjelde deg hvis du:

  • Har uføregrad på 2/3 eller mer og mottok uførepensjon fra folketrygden i 2014 og vil motta uføretrygd fra folketrygden i 2015 

ELLER

  • Har uføregrad på 2/3 eller mer og mottok uførepensjon fra Statens pensjonskasse (SPK) i 2014 og 2015, men ikke har eller har hatt rett til uførepensjon/uføretrygd fra folketrygden

I tillegg må du:

  • Ha fått skattebegrensning i 2014 og ville fått skattebegrensning i 2015 (hvis dagens regler også gjaldt i 2015) 

OG

  • Ha negativ kapitalinntekt i både 2014 og 2015 (for eksempel større renteutgifter enn renteinntekter). Er du gift tas det utgangspunkt i dine og din ektefelles kapitalutgifter og kapitalinntekter. Du og din ektefelle må til sammen ha minst en krone mer i kapitalutgifter enn i kapitalinntekter.

Hvis du er i denne gruppen, kan du ha rett til et skattefradrag. Beregningen av fradraget gjøres ved å sammenlikne hva din inntekt etter skatt ville blitt i 2015 hvis de gamle reglene fortsatt gjaldt, med inntekt etter skatt beregnet etter de nye reglene. Hvis nedgangen i inntekt etter skatt er på mer enn 6 000 kroner, gis det et skattefradrag lik nedgang i inntekt etter skatt minus 6 000 kroner. Maksimalt skattefradrag for 2015 er 100 000 kroner. Du kan ikke få høyere skattefradrag enn summen av din inntektsskatt og trygdeavgift. Skattefradraget trappes ned for inntektsårene 2016 og 2017. For 2016 og 2017 utgjør fradraget henholdsvis 67 prosent og 33 prosent av det skattefradraget som er gitt i 2015. Når Skatteetaten beregner skatten din for 2015 vil vi ta hensyn til opplysningene vi har mottatt fra Nav og andre. Dersom du blir omfattet av overgangsreglene vil Skatteetaten også ta hensyn til dette når vi beregner skatten din for 2015, 2016 og 2017.

Med vennlig hilsen Atle Larsen