Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Redusert hjertekapasitet

38% hjertekapasitet er det lite og hva skjer da etter hvert

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. november 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er litt vanskelig å forstå hva du sikter til. Hjertekapasitet kan måles gjennom ulike metoder. Det vanligste er kanskje venstre hovedkammers pumpeevne, det vi kaller ejeksjonsfraksjon eller EF. Dette måles med ultralyd (ekkokardiografi) og sier noe om hvor hvor stor andel av blodet i venstre hovedkammer blir pumpet ut til kroppen ved hvert slag. Normal EF er på 55-75%. Har du en EF på 38%, betyr det at pumpeevnen er redusert. Vi sier gjerne at pasienten da har en hjertesvikt. Symptomer på hjertesvikt er tretthet, tungpustenhet ved anstrengelser og væskeansamling i kroppen. 

Det er mye man kan gjøre for å behandle hjertesvikt. Det første man må gjøre er å finne underliggende årsak. Dette kan være genetiske hjertemuskelsykdommer, kransåresykdom, rytmeforstyrrelser, klaffefeil, eller høyt blodtrykk. Når korrekt årsak er funnet, behandler man denne underliggende årsaken. Dette kan bedre hjertets pumpeevne. Det finnes også medisiner som gis for å bedre selve svikten, og som kan redusere plagene. 

Behandling av hjertesvikt skjer i samarbeid mellom spesialist og fastlege. For videre utredning og behandling må du kontakte fastlegen din, som kan henvise deg videre til spesialist. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Trykk i brystet ved trening

Hei, fikk for 2 år siden satt inn en stent 15.11.2012 og det har fungert veldig bra, har kunnet trene mye og hardt, nesten som før infarktet. Men for tiden kjenner jeg litt trykk i brystet og lurer på om jeg bør sjekke dette med legen? Det er ikke store smerter men mer et ubehag, trener også mindre nå da jeg er litt usikker / nervøs.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. november 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Siden du allerede er stentet, betyr det at du har kransåresykdom, selv om de trange partiene ble behandlet i 2012. Ubehaget/trykket du opplever under trening nå kan være et uttrykk for nye trange partier. Jeg synes du skal oppsøke legen din for en sjekk så snart som mulig. Du bør avstå fra hard trening til dette er avklart.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Rask hjerterytme

Hei! Jeg har IST og AVNRT. Jeg tok en radiofrekvensablasjon for 8 måneder siden for å bli frisk av AVNRT, men fikk flere anfall på rad med ca 250 og 170 i puls for en uke siden. Er det mest sansynlig AVNRT jeg har fått tilbake? Eller er det mer sansynlig at jeg har enda en hjerterytmeforstyrrelse? Jeg er klar over at AVNRT og IST er regnet som godartede artymier. Men hva når man har begge to? Kan dette føre til hjertesvikt? Er en hjertefrekvens på 270 farlig dersom det er AVNRT? Hvor lenge kan man i så fall gå med så høy puls før det blir farlig?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. november 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

For å kunne fortelle hva skals hjerterytmeforstyrrelse du har, er det helt avgjørende å studere EKG'et ditt. Jeg synes uansett at du bør oppsøke lege snarest mulig. Hvis hjertefrekvensen din virkelig kommer opp i 270, kan det være farlig. Oppsøk legevakt idag!

Mvh

Wasim Zahid

Lunge

"Hyperinflaterte lunger"

Heisann. Etter gjentatte infeksjoner i luftveiene over flere år ble jeg sendt til lungerøntgen av fastlegen min. Dette fordi jeg ønsket videre utredning. Utenom de perioder hvor jeg har hatt lungebetennelse eller andre luftveisinfeksjoner har jeg ingen irritasjon (hoste, slim o.l) fra luftveiene. Svaret vi fikk tilbake var vel så og si normalt, men i en kommentar fra røntgenlegen står det "lett hyperinflaterte lunger". Hva betyr dette? Fastlegen kunne ikke gi meg noen forklaringer eller begrunnelser.

Hos fastlegen ble det også gjennomført spirometri, denne viste flotte resultater - her var ingenting galt. Først nå etterpå, etter å ha søkt litt rundt på nettet kjenner jeg at bekymringene mine kommer.

Kan du gi meg flere svar? Er dette en reversibel tilstand? Jeg er 42 år og tidligere røyker, men har aldri vært noen storrøyker.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 06. november 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei og takk for spørsmålet!

Lett hyperinflaterte lunger er en betegnelse man bruker på røntgenbilder hvor mellomgulvet står lavt og er mer avflatet enn vanlig. I tillegg kan man få inntrykk av at forsiden av brytkassen buker litt mer frem enn vanlig. Hvis lungefunksjonen er normal, virker kan dette i beste fall bare være et tilfeldig og ufarlig funn. Eventuelt kan det være tegn på noe redusert elastisitet i lungen, slik man kan se hos noen etter noen års røyking og med økende alder. For å få et best mulig inntrykk av dette må man eventuelt få utført en HRCT-undersøkelse av lungene (røntgenundersøkelse) som kan si mer om lungene er skadet eller ikke. Det viktigste er imidlertid at du ikke lenger røyker. Det er ingen behandling som er bedre. I seg selv er tilstanden ikke reversibel, men røntgenbildet er ikke det viktigste hvis funksjonen er bevart. 

 

Lunge

Lungebetennelse ved mat i luftveiene

Hei Hvis man får lungebetennelse av å ha fått matbiter i luftrøret som man ikke får hostet opp, er en slik type lungebetennelse en kjemisk lungebetennelse? Vil en slik lungebetennelse gi utslag på blodprøve (crp) og evt andre prøver? Er behandlingen av en slik lungebetennelse, den samme som ved lungebetennelse forårsaket av bakterier? Vennlig hilsen C.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 06. november 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei og takk for spørsmålet!

En matbit som lander i luftrøret vil normalt bli hostet opp i løpet av kortere eller lengre tid. Imidlertid kan matbiter og nøtter være årsak til at luftrørsgrener blir lukket slik at de ikke får kvittet seg med sekretet på normal måte. Da kan det oppstå en infeksjon i området pga vekst av bakterier som alltid vil finnes i små mengder i bronkiene. Da er det tale om en vanlig infeksjon som vil gi høy CRP og SR samt økning av antall hvite blodlegemer. Behandlingen vil være som ved vanlig lungebetennelse, men hvis ikke fremmedlegemet kommer opp på natulig vis, må man hente det opp med bronkoskop.

Kjemisk lungebetennelse oppstår hvis man gulper opp magesekret og får mageinnhold ned i lungene. En annen måte er hvis man får irriterende/etsende væske ned i luftveiene. Det vil også gi reaksjon i lungevevet som kan gi feber og tilsvarende forandringer i blodprøver etterhvert. Men behandlingen blir i første omgang å prøve å suge opp og skylle via bronkoskop for å begrense reaksjonen. I tillegg vil det være vanlig å gi antibiotika og følge opp pasienten på best mulig måte. I så måte er en kjemisk lungebetennelse mer komplisert enn en vanlig lungebetennelse.

Lunge

Behandling av idiopatisk lungefibrose

Hvordan blir jeg kvitt idiopatisk lungefibrose? Jeg har fått vite jeg har bare 6 måneder igjen å leve! Hvor mange muligheter er det å velge mellom. ( Velger å håpe det er muligheter for meg). Hilsen håpefull

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 06. november 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei og takk for spørsmålet!

Idiopatisk lungefibrose har et ganske forskjellig forløp hos forskjellige mennesker. Det vil si at sykdomsaktiviteten kan variere mye, også hos den enkelte. Prognosen med hensyn til levetid er derfor vanskelig å fastsette. Man blir dessverre ikke kvitt denne tilstanden, men i noen tilfeller kan utviklingen bremses av medisiner. Dette er medisiner som bare igangsettes av spesialister med kompetanse på området. I praksis ved en lungeavdeling som har mulighet for å definere diagnosen så nøyaktig som mulig. Hvis behandling med medisiner ikke virker, er nok den eneste måten å søke om lungetransplantasjon hvis lungefunksjonen er blitt svært dårlig.

 

Hjerte/kar, Rettigheter

Hyperkolesterolemi og grunnstønad

Hei, finnes det noen rettigheter hos NAV i forhold til utlegg til kosthold? Det jeg tenker på er: Jeg har familiær hyperkolesterolemi, og bruker en del penger på å spise riktig. I går oppdaget jeg at de som har diagnosen Cøliaki har krav på kr. 1928,- i måneden fra NAV grunnet økte matutgifter. Dette føltes urettferdig!

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 05. november 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hyperkolesterolemi kan gi rett til grunnstønad til dekning av matutgifter. Regelverekt er komplisert. Gjengir derfor i sin helthet det som står i Nav`s rundskriv:

Arbeids- og velferdsdirektoratet har på bakgrunn av ny konklusjon fra medisinsk hold, vedrørende vurderingen av fordyret kosthold ved Familiær Hyperkolesterolemi, funnet at diagnosen kan være stønadsberettiget. Kostholdskravene som følge av diagnosen vil kunne være å anse som en diett. I forhold til tidligere brev fra 2008 går altså direktoratet tilbake på at diagnosen i seg selv ikke kan være stønadsberettiget.

FH er en arvelig tilstand som forekommer hos 1 av 300 personer og som medfører økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Den viser seg ved markert forhøyet nivå av LDL-kolesterol i blodet.

Tilstanden arves vanligvis fra en av foreldrene (50 % risiko for arvelig overføring). I sjeldne tilfeller arves genfeilen fra begge foreldrene (homozygot FH). Hos disse er kolesterolnivået særdeles høyt og risikoen for hjertesykdom enda høyere.

Formålet med behandlingen ved FH er å redusere risikoen for fremtidig sykdom. Behandlingen består i å følge kostholdsråd, redusere evt. andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og bruk av kolesterolreduserende medikamenter.

Personer med FH  kan  i noen tilfeller få grunnstønad på grunn av fordyret kosthold, men hvert tilfelle må vurderes individuelt med hensyn til om dietten er så vidt kostbar at vilkårene for grunnstønad er oppfylt. I denne vurderingen kommer det inn helt individuelle forhold. Ved fremsettelse av krav om grunnstønad til diett første gang må det foreligge erklæring fra relevant spesialist som bekrefter diagnosen, og opplyser om bruk og virkning av kolesterolreduserende medikamenter. Det må av erklæringen fremgå at det er viktig at en  streng diett følges på grunn av tilstandens alvorlighetsgrad.   Enkelte vil også måtte spise mer for å opprettholde energinntaket for å unngå uønsket vektreduksjon.  Dette må i så fall dokumenteres.

Det vil på bakgrunn av opplysningene over, og etter en samlet vurdering, kunne være aktuelt å tilstå grunnstønad til diett ved denne diagnosen..

Spesielt i følgende tilfeller må en anta at det er nødvendig med mer omfattende kostholdsomlegginger:

- Homozygot FH

- FH-personer som ikke kan bruke kolesterolreduserende medikamenter, for eksempel på grunn av bivirkninger

- FH-personer som oppnår ingen eller liten reduksjon i kolesterolnivået i blod ved hjelp av medikamenter

- FH-personer med særlig forhøyet sykdomsrisiko, ut fra familiær historie eller andre forhold

Det presiseres at ovennevnte tilfeller er ment som eksempler der det er mer sannsynlig at kostomleggelsen er særlig viktig. Hvert tilfelle, også øvrige tilfelle av FH, må imidlertid vurderes individuelt hvor det foretas en vurdering av om de nødvendige ekstrautgiftene kan anses å overstige sats 1. Dette fremkommer også i trygderettskjennelse av 21. des. 2012, ankesak 12/01624.

Diagnosen er livsvarig, men ved eventuelle betydelige medisinske fremskritt , spesielt hva gjelder medikamentell behandling, kan det åpnes for revurdering av saken.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Barnetillegg

Hei Ekteparet med felles barn under 18 år .mann hjerte operet fikk nyllig uførepensjonen etter en lang strid.Ekteffellen i arbeid.uførepensjonen ble utbetalt uten barnetillegget. Han fikk beskjed om å søke om dette.Er det slik det fungerer eller er dette et unntak. På forhånd takk

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 05. november 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Dere kan ikke legge til grunn at Nav uten videre tar stilling til om det skal innvilges barnetillegg. Nav vil ha behov for en del opplysninger når de skal vurdere om vilkårene er oppfylt. Særlig gjelder dette inntektsopplysninger. Dere bør derfor selv ta kontakt med Nav.

 

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Tannlegebehandling for barn under 18 år

Hei Atle

Er 100% uføretrygdet og eneforsørger for familien. Spørsmål om dekning av tannlegebehandling for barn under 18 år. Har man rett å søke om tilskudd? Hvor og hvordan?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 05. november 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Barn har til og med året de fyller 18 rett til gratis tannbehandling i den offentlige tannshelsetjenesten. Dette følger av tannhelsetjenesteloven.

Rettigheter

Uførepensjon og ektefelletillegg

Hei, hva menes det med overgangordning vedr. ektefelletillegget når man er 100% uføretrygdet og eneforsørger for ektefellen?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 05. november 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det er korrekt at ektefelletillegget ikke videreføres i ny uføretrygd. Men det blir en overgangsordning for de som mottar ektefelletillegg i dag. De skal få beholde det den perioden de har fått vedtak om, men maksimalt i ti år etter at det nye regelverket har trådt i kraft. Størrelsen på ektefelletillegget etter skatt blir omtrent som i dag. Men det vil holdes nominelt fast. Det betyr at ekefelletillegget ikke vil bli regulert opp med den prosenten grunnbeløpet øker med hvert år.. Men det skal heller ikke endres som følge av endringer i mottakerens inntekt.

 

Med vennlig hilsen Atle Larsen