Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Rettigheter

Ektefelletillegget i ny uføretrygd

Ifølge nye regler vedrørende uføretrygden,skal ektefelletillegget bort faller for de som mottar uførepensjon.Gjelder dette alle som lever av uførepensjon eller finnes det unntak,itilfelle ja, hvilke?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 30. september 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det er korrekt at ektefelletillegget ikke videreføres i ny uføretrygd. Men det blir en overgangsordning for de som mottar ektefelletillegg i dag. De skal få beholde det den perioden de har fått vedtak om, men maksimalt i ti år etter at det nye regelverket har trådt i kraft. Størrelsen på ektefelletillegget etter skatt blir omtrent som i dag. Men det vil holdes nominelt fast. Det betyr at ekefelletillegget ikke vil bli regulert opp med den prosenten grunnbeløpet øker med hvert år.. Men det skal heller ikke endres som følge av endringer i mottakerens inntekt.

 

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

9-åring med høy puls og uvelhet

Gutt 9 år i god fysisk form (spiller fotball på sommeren og går langrenn på vinteren)fikk forleden plutselig høy puls, smerte i brystet ble blek og følte seg uvel. Gikk over etter noen minutter. Har også kjent dette tidligere. Oppsøkte så det lokale legesenter hvor det ble tatt EKG, men da virket det som alt var normalt igjen, hadde puls i 85. Er det noe man bør være OBS på når dette skjer i så ung alder? Bør man henvises til noen spesialister? Mvh morfar (hjertepasient på Feiring flere ganger)

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 26. september 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål.

Jeg vil anbefale at han blir vurdert noe grundigere med sykehistorie/symptomer og undersøkelse hos fastlege. Og ut fra det du beskriver kan det f.eks være aktuelt å henvise videre for nærmere rytmeregistrering av hjertet. Det behøver ikke være noe galt med hjertet el hjerterytmen til barnebarnet ditt, kanskje har symptomene han har hatt en naturlig forklaring. Hvis sykehistorie og undersøkelse hos fastlegen skulle tilsi at det kan være noe med hjertet, så er det viktig å få undersøkt det nærmere.

Lykke til!

Hjerte/kar

Hjerteinfarkt og smerter under beina

Hei. Jeg er en kvinne på 46 år, som nylig har hatt et hjerteinfarkt. Måneder før infarktet fikk jeg smerter under beina. Spurte min lege om det hadde noen sammenheng med stikking som jeg hadde , og har enda, i brystet. Han kunne ikke gi noen forklaring på dette. Nå viser det seg at min venninne har akkurat samme problemet, og har også hatt det en lengre periode. For to dager siden fikk hun påvist feil med hjertet. Hjertestans på natta, og skal nå utredes videre. Det er fryktelig vondt å sette beina i golvet på morgenen, og ta de første stegene. Likedan når man sitter stille ei stund, og skal reise seg igjen. Har dette noen sammenheng ? Vi er begge to aktive, ikke overvektige kvinner.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 26. september 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål.

Smertene du beskriver i beina/føttene er ikke typisk ledsagende symptomer i forbindelse med hjertesykdom eller hjerteinfarkt. Ut fra det lille jeg vet om dine symptomer og sykehistorie er det vanskelig å foreslå alternative forklaringer. Dersom symptomene vedvarer eller øker vil jeg anbefale at du får en ny sjekk hos legen din.

Lykke til og god bedring etter hjerteinfarktet!

 

Lunge

Begynnende kols og pust

Hva kan man gjøre for og få bedre pust,når man har begynnende kols ?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 25. september 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen din. Det viktigste du kan gjøre selv, er å slutte å røyke hvis du gjør det. Det finnes også medisiner som utvider bronkiene slik at det blir lettere å puste.Mange tror at det er farlig å trene når man har dårlig pust, men jevnlig trening gir bedre funksjonsevne og livskvalitet hos personer med kols, uansett alder og sykdomsgrad. Kanskje vil du ha nytte av et rehabiliteringopphold ? Der vil du vil få råd og veiledning om hvordan du skal leve best mulig med kols.Ta kontakt med fastlegen din.Lykke til!

Hilsen Inger Elling

Kosthold

Kan jeg spise mørk sjokolade hver dag?

Hei! Har arvelig høyt kolesterol og er medisinert for dette, er slank og blodsukkerverdier er veldig bra. Har hatt 2 hjerteinfarkt og har siste 3 uker vært på hjerterehabilitering, oppholdet var svært lærerikt og nyttig og føler jeg kan stole på det som ble lært der.

Var rett etter oppholdet til oppfølging hos annen hjertelege og sitter, atter en gang,med motstridende informasjon. Veldig frustrerende. En sier at mørk sjokolade (70% eller over) kunne man trygt spise og gjerne litt hver dag, oppmot 50g. En annen sier NEI, at en kan spise litt, max 1 gang per uke og at pga. kakaosmøret kan kan like gjerne spise vanlig sjokolade (med melkefett)... så,hvem har (mest) rett??

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 23. september 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, dette er en veldig interessant problemstilling. 

Personer som har arvelig høyt kolesterol anbefales som regel å spise lite mettet fett som en del av en kolesterolsenkende kost. Mettet fett generelt øker kolesterolet.

Mettet fett utgjør ca. 40 % av kaloriene i mørk sjokolade, mens melkesjokolade har noe mindre mettet fett. En stor andel av de mettede fettsyrene i sjokolade er imidlertid av en type som heter stearinsyre, og den øker ikke kolesterolet. Sjokolade inneholder også en del enumettet fett som ikke øker kolesterolet, samt en del fiber som kan senke kolesterolet.

Det finnes flere studier som viser at mørk sjokolade ikke øker kolesterolet, men disse studiene er kun utført med friske mennesker.

Jeg har forhørt meg med Nasjonal kompetansetjeneste for barn og voksne med familiær hyperkolesterolemi ved Oslo Universitetssykehus. De anbefaler å begrense mengden sjokolade til et minium, og aller helst velge annet godteri. Dersom man likevel vil spise sjokolade, oppfordrer de til å velge sjokolade som også inneholder nøtter eller gelé. Det har under halvparten så mye mettet fett som mørk sjokolade. Et annet alternativ er marsipan med sjokoladetrekk, fortrinnsvis uten tilsatt sukker.

Til syvende og sist er den avgjørende faktoren hvor mye man spiser. Selv om media ofte gir inntrykk av at sjokolade er veldig sunt (det er jo det folk vil høre), bør en fortsatt se på det som snop, og ikke et daglig "tilskudd" man absolutt må ta hver dag. Hvis du begynner å spise litt hver dag, bør du få målt kolesterolverdiene dine igjen, f.eks. etter noe måneder. 

Lunge

Blod i spyttet

Hei Jeg har i en periode på ca 8 mnd hatt blodig oppspytt (lyst rødt, ikke mye) etter at jeg f.eks har trent med middels intensitet, bært tungt osv osv. Har vært hos lege gjentatte ganger. Tatt gastroskopi (har en spiserørsbetennelse som er fryktelig ubehagelig, med klumpfølelse i halsen og lignende) Fikk beskjed om at dette og det blodige oppspyttet ikke har noen sammenheng. Har også tatt en hemofectest som det ikke var noe galt med. Nå har jeg blitt henvist til ct av lungene (jeg har mye allergier og vært plaget med hoste, trøtthet, vanskelig for å trekke pusten helt inn bla) Jeg er skeptisk til ct pga strålefaren... Kan dette ha en annen forklaring enn at det er noe i lungene? Og er virkelig faren ved å ta ct så stor som det sies?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 18. september 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Blodig oppspytt  kan skyldes blødninger i svelg eller i luftveier. Hvis det er blødning i spiserøret vil det vanligvis komme som blod man gulper opp. Da vil som regel også test på blod i avføring slå positivt ut. Det er god grunn til å undersøke dette nærmere. CT-undersøkelse kan gi en indikasjon, men ofte vil man primært anbefale bronkoskopi for å kikke ned i luftrøret og få inntrykk av hvor blodet kommer fra. CT-undersøkelsen gir naturlig nok en stråledose, men er sjelden noe man bør avstå fra hvis man ellers har en god grunn for å gjøre det. I denne situasjonen vil man nok heller ikke komme unna en bronkoskopi. Da må du få henvisning til en lungepoliklinikk.

Hjerte/kar

Hjerteflimmer og ablasjon

1. Kor mange personar får registrert hjarteflimmer pr. år ? 2. Kor mange av desse vert behandla med ablasjon pr. år i tal eller prosent ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. september 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg har dessverre ikke disse tallene. Du må nok kontakte de ulike institusjonene som utfører slik behandling for å få svaret. Hør feks med hjerteavdelingen på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.  

Det jeg kan si er at hjerteflimmer, eller atrieflimmer (AF) som er den korrekte betegnelsen, er ganske vanlig. Det finnes ulike typer AF. Noen pasienter har kun sjeldne og kortvarige anfall med AF, mens andre har både lengre og mer plagsomme perioder. Noen har konstant AF. Mange pasienter er ikke plaget av AF i det hele tatt, mens andre er veldig plaget. Mange pasienter kan klare å kontrollere både sykdommen og plagene med medisiner, mens andre er plaget til tross for å ha prøvd all mulig behandling. 

Derfor sier det seg selv at ablasjon ikke er egnet for alle pasienter med AF, og de som trenger slik behandling må velges ut nøye. Videre er det også viktig å presisere at ablasjon ikke er noen endelig behandling. En god del pasienter vil fortsette å ha anfall, også etter ablasjon. 

Til slutt er det viktig å være klar over at ablasjon kun er en symptombehandling og har ikke vist seg å være livsforlengende. 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Kosthold

Kosthold og magefett

Hvor farlig er det å legge på seg på maven? Jeg har dessverre den disposisjonen at jeg legger på meg på maven. Og selv om jeg lever normalt sunt har jeg for mye mavefett. Nå har jeg fått hjerteinfarkt og lurer på om magefettet kan være hovedårsaken til at jeg fikk hjerteinfarkt? I tillegg hva kan jeg så gjøre med dette fettet. Jeg har virkelig strevd med lavkarbo og riktig kost, men magefettet består.

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 15. september 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei. Hvor på kroppen fettet er spiller en rolle, og mye fett rundt magen er skadelig. Det indikerer at det er mye fett rundt organer som hjertet og leveren. Ideelt sett bør livvidden for en kvinne være høyst 80 cm, mens en livvidde over 88 cm antyder et høy risiko for følgesykdommer. For menn er under 94 cm ideelt, mens over 102 cm angir høy risiko.

Kondisjonstrening med middels-høy intensitet kan redusere mengden fett rundt organene uavhengig av hvor mye vekt du går ned. Trening med vekter kan også bidra til å redusere magefettet. Røykere har også oftere mer magefett, selv om de kan være normalvektige. Hvorfor noen får mer magefett enn andre kommer også an på faktorer man ikke kan gjøre noe med, slik som alder og genetikk. 

Det er lite bevis for at bestemte typer mat fører til mer eller mindre magefett. Aller viktigst er det at du følger et kosthold du klarer å holde deg til. Hvis du utelukker en stor gruppe matvarer kan det bli lett å miste motet og gi opp.

På den annen side er det en fordel å spise mat du blir mett av uten å spise for mange kalorier (les mer om kalorier på våre nettsider her). Fyll opp med fibberike matvarer som grønnsaker og frukt, og magre proteinrike matvarer som ren fisk, rent kjøtt, melkeprodukter og/eller belgvekster (bønner og linser). Les mer om fiber her: Kostfiber - mer enn bra for magen!

Begrens inntaket av raske karbohydrater i form av:

  • ·         søte drikker (brus, saft juice)
  • ·         søtsaker
  • ·         frokostblandinger med mye sukker og lite fiber
  • ·         lyst brød og andre bakevarer laget på finmalt mel
  • ·         hvit ris
  • ·         hvit pasta

 

 

 

 

 

 

·          Velg heller langsomme karbohydrater i form av:

 

 

  • ·         grønnsaker
  • ·         grovt brød og knekkebrød
  • ·         frokostblandinger med mye fiber og lite sukker
  • ·         belgfrukter (bønner, erter og linser)
  • ·         bær og frukt

Det er også viktig å huske at å gå ned så lite som 5-10 prosent av kroppsvekten er gunstig for helsa.

 

 

 

 

 

 

 

Her finner du flere kostholdsråd som kan være relevant for deg: http://www.lhl.no/hjertesykdom/metabolsk-syndrom/, 

Kosthold

Anti-inflammatorisk mat?

Hvilke råd vil du gi om mat/kost som virker anti inflammatorisk? Noen spesielle matvarer med ekstra god effekt. Omega 3 har vel en slik effekt? Dosering? Er det matvarer som øker inflammasjon? Takker for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 15. september 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Først må jeg påpeke at inflammasjon (kronisk betennelse) er komplekst. Inflammasjon kan være både uønsket og uønsket og livsnødvendig på samme tid! Vedvarende, lavgradig inflammasjon er imidlertid forbundet med hjerte- og karsykdom. Aterosklerose, eller åreforkalkning, kalles ofte for en inflammasjonssykdom, da inflammasjon bidrar til bl.a. avleiring av fettstoffer og til dannelse av blodpropp. Men det er fortsatt uklart om det å redusere inflammasjon faktisk reduserer risikoen for hjertesykdom, selv om en del taler for det.

Inflammatoriske stoffer i blodet produseres av bl.a. leveren og hvite blodlegemer, men også av fettvevet. Derfor er overvekt og fedme forbundet med mer inflammasjon. For å redusere inflammasjon er derfor varig vektreduksjon viktig dersom man er overvektig, spesielt om man har mye fett rundt magen. 

Kosthold med mye grønnsaker og frukt, fullkornnøtter moderate mengder enumettet fett (fra "extra virgin" olivenolje) og fiskeolje (omega-3-fettsyrer) til fordel for raffinerte, karbohydratrike matvarer med lite fiber, mettet fett og transfett, er knyttet til lavere nivåer av markører på inflammasjon. Studier har også vist at matvarer som er rike på visse plantenæringsstoffer - slik som mandler, soyaprotein og løselig fiber fra grove kornprodukter - har gunstige effekter på inflammatoriske markører. 

Hjerte/kar

Hjerterytmeforstyrrelse

Hei. Jeg er plaget av varierende hjerterytme. Det kan slå svært raskt og så ta opphold før det setter i gang igjen. Jeg har dette periodevis, i noen perioder kan det være ganske ofte (daglig), men så kan det gå flere uker uten at jeg merker noe. Det kan vare i noen minutter, men også et par timer. Når jeg opplever det, blir jeg svimmel, får tungt for å puste og merker ubehag i brystet. Jeg har snakka med min lege om det, og vært på EKG-undersøkelse på Diakonhjemmet sykehus, men hadde da ingen symptomer, og dermed ble det ikke gjort noe mer. Jeg har fått beskjed om å dra til legevakta når sånt skjer, men i og med at dette varer så kort, så har jeg ikke gjort det. Regner med at det vil være over innen jeg kommer inn der. Begge mine foreldre døde av slag, men de var + - 80 år. Min søster har også hatt slag, som 60-åring. Hva anbefaler dere at jeg gjør - glemmer det inntil det blir værre eller går videre med det?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 11. september 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål.

For å vite hvordan man skal håndtere en hjerterytmeforstyrrelse må man vite hva slags rytmeforstyrrelse det dreier seg om. Derfor er det helt essensielt å få undersøkt hjerterytmen når den er unormal. Dersom episodene med rytmeforstyrrelse er kortvarige rekker man ofte ikke å komme seg til legen før det hele er over. Når du kjenner en unormal hjerterymte bør du reise til lege/legevakt for å prøve å få registrert rytmen, sånn som du har fått beskjed om tidligere. Alternativet kan være å gå med en rytmeregistrator over lengre tid, som kan fange opp og registrere en eventuell rytmeforstyrrelse om den kommer. Ved ledsagende symptomer som svimmelhet, brystsmerter eller tungpust under en rytmeforstyrrelse skal man alltid kontakte lege for nærmere undersøkelse selv om anfallet går raskt over. Det kan hende det du kjenner er helt ufarlig, hjerterytmen vår er lett påvirkelig. På den annen side er det viktig å finne ut om det kan være en rytmeforstyrrelse som bør behandles på en eller annen måte. Om du fortsatt har episoder med rytmeforstyrrelser med ledsagende symptomer anbefaler jeg deg å ta ny kontakt med legen din for å få vurdert om du bør henvises til å gå med en rytmeregistrator over lengre tid.

Lykke til! Mvh Ellen H. Julsrud