Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Svekket pumpefunksjon i hjertet

hey. når ultralyd undersækelsen viser redusert pumpefjunksjon på venstre hjertekammer..EF 35-40 prosent. er spørsmålet . kan det bli bedre og kan jeg driver med fly hobby fremdeles. takk

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Svekket  pumpefunksjon (hjertesvikt) kan ha mange årsaker. Alt fra kransåresykdom, hjerterytmeforstyrrelser, høyt blodtrykk, klaffefeil til genetiske sykdommer. Om pumpefunksjonen kan bli bedre kommer ofte an på underliggende årsak, og hvor godt denne lar seg behandle. Medisiner kan også bedre hjertets pumpefunksjon. Pasienter med hjertesykdom må ha en spesialisterklæring for å kunne fly. 

Mvh

Wasim

Lunge

Hvordan skaffe oksygen ved flyreiser

Hvordan anskaffe, kjøpe eller leie oksygenutstyr som skal brukes ved flyreiser? Har hatt flere hendelser ved flyreiser med "høydesyke" og blitt gitt hjelp om bord, men dette er begrenset.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

En lege må avgjøre at du har behov for oksygen ved feks flyreiser og rekvirere dette. Ulike kommuner løser utdeling på ulike måter. Noen steder er det sykehus som leverer ut oksygenet, andre steder hjelpemiddelsentraler. Snakk med fastlegen først. 

Mvh

Wasim

Hjerte/kar

For høy puls av pacemaker?

Etter en hjerteoperasjon (skiftet aortaklaff og del av aorta) fikk jeg AV blokk og måtte derfor få operert inn en pacemaker, Medtronic sensa, i feb. 2014. Jeg har et rart spørsmål, jeg lurer på dersom man får innstillt pulsen for høyt ved en kontroll, kan man dø av for høy puls hvis noe slikt skjer ? Dette er et hypotetisk spørsmål, men undres om det er mulig? Håper å få et svar fra dere.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dagens pacemakere er svært avanserte makiner og kan programmeres på mange ulike måter. En pacemakers hovedfunksjon er å forhindre at pulsen blir for lav. 

Noen pacemakere fungerer slik at de leser frekvensen i forkamrene, og overfører signalet til hovedkammeret. Det er frekvensen i hovedkammeret som avgjør pulsen. Teoretisk kan man tenke seg at en pasient får en hjerterytmeforstyrrelse i forkammeret og får en svært høy frekvens der. Pacemakeren vil da kunne lede denne frekvensen ned til hovedkammeret og gi høy puls. Men dette er altså teoretisk. For i praksis har pacemakere en innebygget funksjon for å forhindre nettopp en slik situasjon. Hvis pacemakeren merker at frekvens er for høy i forkamrene, leder den ikke signalene ned til hovedkammeret. 

Jeg har ikke opplevd at en pasient har dødd grunnet for høy puls fra en pacemaker. 

mvh

Wasim

Hjerte/kar

Bypass og PCI flere ganger?

Finnes det noen begrensinger for hvor mange ganger samme person kan få utført PCI / utblokking? Og kan samme person bli bypass operert flere ganger? Søker jeg på nettet ser det alltid ut som om en person er ferdig behandlet etter en vellykket utblokking, men i virkeligheten utvikler jo sykdommen seg videre..

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er i prinsippet ingen begrensning hvor ofte en pasient kan få utført PCI/utblokking av trange årer på hjertet. Sålenge pasienter har plager og det er teknisk mulig, blir slik behandling vurdert. Jeg opplever daglig pasienter som har hatt flere PCI-behandlinger. 

En person har blitt PCI-behandlet kan på et senere tidspunkt også blir bypass-operert dersom det er grunn til å gjøre en slik operasjon. Og en person som har blitt bypass-operert kan også bli PCI-behandlet senere, dersom han eller hun fortsatt har symptomer. 

Imidlertid er det sjeldent at en person som har blitt bypass-operert får ny bypass-operasjon (teknisk vanskelig). 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lavgradig aortastenose

Hei. Min samboer på 63 år har hatt en kjent lavgradig aortastenose. Siste gang kontrollert i 2010, da med funn av en middelgradient på 27 mmHg og en aorta ascendens med diameter på 4 cm uten at dette sier meg så mye. Er behandlet for høyt blodtrykk og har høy hemoglobin på over 18. Er behandlet med atacand plus og albyl e 75 mg. Han har slitt med smerter i brystet idet han begynner fysisk aktivitet i en lang periode, men som går over etter en stund. Lever ellers sunt og røyker ikke, og mosjonerer.

I april i år fikk han et illebefinnende med besvimelse og ble langt inn på sykehus, der de var innom flere forskjellige diagnoser, deriblant TIA (noe de i ettertid antyder muligens ikke stemmer).

Etter denne hendelsen i april ble han satt på venting og fikk time i juli hos hjerte/kar poliklinikk med tanke på angina. Der finner de at han har alvorlig hjerteklaff-feil (alvorlig aortastenose) som bør opereres innen få uker og får beskjed om å ikke være fysisk aktiv inntil da. Altså har den tidligere diagnosen i 2010 blitt betydelig forverret.

Mitt spørsmål er: Burde ikke min samboer vært fulgt opp hvert år etter han fikk diagnosen lavgradig aortastenose for å følge utviklingen? Han har ikke vært på noen kontroll siden 2010. Personlig synes jeg ikke min samboer er fulgt opp slik han burde, og noe er oversett på veien i sykdomsbildet hans. Vi er svært engstelig og dette tar på psykisk, samt gå å vente på time for operasjon som vi synes trekker ut. Har også en datter som er kjemperedd for sin pappa. Takker så mye for tilbakemelding

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Aortastenose er den vanligste formen for klaffefeil. Det er klaffen mellom venstre hovedkammer og hovedpulsåren som rammes. Tilstanden graderes fra mild, via moderat, til alvorlig, avhengig av hvor trang klaffen er. Tilstanden er som regel progressiv, og klaffen blir gradvis trangere. Men denne prossessen vil for de fleste pasienter ta mange år. De fleste merker verken symptomer eller begrensninger i sin fysiske yteevne før den har blitt svært trang (alvorlig grad). Den endelige behandlingen er operasjon, hvor den ødelagte klaffen skjæres ut og erstattes med en klaffeprotese. 

Hvis en pasient får påvist en lavgradig aortastenose (mild grad) er det vanligvis ikke nøvendig med noen ny kontroll før 2 år. Dette fordi utviklingen går tregt for de fleste. 

Jeg har stor forståelse for deres bekymring. Samtidig er det betryggende å vite at dere nå er i systemet, og at han snart vil få behandling. I og med at dere har fått ventetid på noen uker, vil jeg anta at dette er medisinsk sett forsvarlig, og at beslutningen er tatt etter en nøye vurdering av tilstanden til mannen din. Men dersom han skulle bli verre, er det viktig at dere tar kontakt med legen deres, slik at evt fremskynding av operasjon kan vurderes. Jeg ønsker dere lykke til.

Mvh

Wasim

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening med artostenose

Hei! Jeg fikk påvist aorta stenose etter en strepptokokk infeksjon for 6 mnd siden. Jeg lurer på om det ligger noe begrensninger i forhold til trening. Er ingen treningsnarkoman men liker å sykle, gå på ski, svømme osv. Stiller gjerne opp på et sykkelritt i ny og ne. Har blitt litt bekymret for å presse hjerte for mye etter dette. Har ikke merket noe når jeg har vært ute og trent så langt. I følge lege som satte diagnosen, var innsnevringen minimal og jeg fikk beskjed om å komme tilbake om ett til to år for å ta en ny ultralyd for å sikre at det ikke er blitt verre.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Aortastenose er den vanligste formen for klaffefeil. Det er klaffen mellom venstre hovedkammer og hovedpulsåren som rammes. Den graderes fra mild, via moderat, til alvorlig, avhengig av hvor trang klaffen er. Tilstanden er som regel progressiv, og klaffen blir gradvis trangere. Men denne prossessen kan ta mange år. De fleste merker verken symptomer eller begrensninger i sin fysiske yteevne før den har blitt svært trang (alvorlig grad). Den endelige behandlingen er operasjon, hvor den ødelagte klaffen skjæres ut og erstattes med en klaffeprotese. 

Du trenger ikke å være redd for å presse deg i treningen. Det vil ikke forverre tilstanden din. Du bør leve så normalt som mulig, følge rådene til legene dine angående kontroller og videre behandling. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Kosthold

Plantebasert kosthold

Hei!

Jeg har nå lest gjennom samtlige av artiklene som er lagt ut på ernæring og helse-siden (http://www.lhl.no/kosthold/ernaring-og-helse1/). Der opplever jeg at det er mye god informasjon, men at det er for mye detaljer til at hovedbudskapet blir klart nok. Hovedrådet er rett og slett alt for diffust, tvetydig og generelt: "Det beste kostrådet er å spise alt med måte." Hva dette betyr er vanskelig å si, hvis man ikke vet hva "med måte" innebærer (uprossesert/hel belgfrukt, korn, nøtter, frukt, grønnsaker og vann har vel f.eks. større "med måte"-toleranse – iaf målt i antall gram pr dag – enn f.eks. salt, sukker, mettet fett og alkohol?).

Derfor blir spørsmålet mitt: Hva er årsaken til at LHL ikke simpelthen anbefaler et 100 % plantebasert, helt og naturlig kosthold, uten tilsatt (prosesserte) karbohydrater, fett og alkohol, som det beste kostrådet? Det er etter min mening konkret, lett å forholde seg til, og oppnår – så vidt jeg kan se – samtlige av de elleve kostholdskomponentene du skrev om at forskerne ved Harvard Medical School har kunnet måle med harde tall (http://www.lhl.no/kosthold/ernaring-og-helse/bedre-kosthold-etter-hjerteinfarkt-kan-gi-lengre-liv/), med unntak av komponent nummer seks ("omega-3-fettsyrer fra fisk").

Bortsett fra vitamin b12, vitamin d og nettopp omega-3 – som befolkningen (i USA, jeg har ikke slått opp Norge) uansett burde ta tilskudd av, fordi de fleste får i seg for lite – er vel samtlige av næringsstoffene vi trenger godt dekket av et slikt allsidig, 100 % plantebasert, helt og naturlig kosthold?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 11. august 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for et godt innspill og en interessant problemstilling.

Jeg kan godt forstå at råd om “moderasjon” og “balanse” virker abstrakt og upresist. Men det er fordi vi vet mest om det grunnleggende, selv om det finnes en rekke måter å variere dette på etter individuelle behov og preferanser.

LHL anbefaler et plantebasert kosthold, i betydningen et kosthold hvor hovedtyngden utgjøres av næringstett mat fra planteriket. Vi forholder oss til målene i den nasjonale og nordiske ernæringspolitikken, som innebærer et redusert inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, og et økt inntak av fisk og sjømat.

Men jeg antar at du med “plantebasert” mener et kosthold som ekskluderer all animalsk mat, inkludert fisk, egg og meieriprodukter. Dette ble tidligere sett på som eksentrisk og sært, men vi ser at det begynner å bli mer anerkjent (for eksempel gikk den nye presidenten av American College of Cardiology ut og anbefalte pasienter å spise et vegankosthold).

Et godt planlagt og balansert vegetarkosthold kan være ernæringsmessig adekvat, helsefremmende og bidra til å forebygge bl.a. hjerte- og karsykdom og metabolsk syndrom. Lakto-ovo-vegetariske kosthold (som inkluderer melk- og eggeprodukter) er forbundet med høyere levealder og mindre dødelighet av hjertesykdom, samt lavere kolesterol og blodtrykk.  Det har til og med vist seg å kunne bidra til å reversere koronarsykdom.

Næringsstoffer

På den annen side er det en viss risiko for at det å utelukke flere store matvaregrupper fører til et ubalansert og utilstrekkelig kosthold, dersom man ikke setter seg godt inn i det man gjør og velger riktig. I et typisk norsk kosthold står eksempelvis melk/yoghurt, kjøtt og ost for ca. 50 prosent av vitamin B2-inntaket, melk og ost står for 65 prosent av kalsium. Dette er riktignok næringsstoffer man kan få i seg fra plantemat alene. Slik er det imidlertid ikke med vitamin B12 og vitamin D, som du påpeker. Fisk og kjøtt er også viktige kilder til selen.

Andre næringsstoffer finnes i relativt store mengder i plantemat, men tas ikke like godt opp i kroppen som når de kommer fra animalsk mat (eksempler er jern og sink).

En pragmatisk holdning

Det finnes med andre ord utfordringer knyttet til et rent vegetarkosthold, noe som gjør at det ikke passer for alle. En annen ting vi må ta hensyn til er om kostholdet er kulturelt og sosialt akseptabelt. Ofte er det lite bærekraftig å endre kostholdet dersom man blir nødt til å spise og leve annerledes enn alle andre man omgir seg med, eller man må spise mat som er vesentlig forskjellig fra det som er lett tilgjengelig. Dette skaper enda en barriere mot å anbefale alle et 100 % vegetarkosthold.

Jeg vil også påpeke at LHLs kostholdsråd ikke bare skal gjelde for hjertesyke. I vår målgruppe finnes også de som er i ernæringsmessig risiko på grunn av sin alder og/eller sykdom, og som har som største utfordring å få i seg nok mat. Vi ønsker heller ikke bare å gi “terapeutiske” kostholdsråd, men også fremme et kosthold som er helsefremmende og positivt for majoriteten av befolkningen. Dette må selvsagt til enhver tid vurderes i lys av ny forskning. 

Vekt på helheten

Som sagt kan et fullstendig plantebasert kosthold være et veldig godt valg, men vi mener det ikke finnes et overbevisende grunnlag for en sort/hvitt-tilnærming mht. animalsk mat. Kjøtt er ikke kategorisk "bra" eller "farlig", men noen typer kjøtt er bedre enn andre. Et middelhavskosthold, eller et sunt nordisk kosthold, er for eksempel ernærings- og helsemessig sett vel så bra som et vegetarisk kosthold, og disse inneholder fisk og mindre mengder kjøtt - men mye mer frukt og grønnsaker enn det de fleste i dag spiser. Vårt hovedbudskap er at helsa blir mest påvirket av summen av det totale kostholdet, fremfor av enkeltvise matvarer og næringsstoffer.

Lunge

Oksygen på reise

Min Mor skal til Florida i oktober og har tidligere fått levert tank med flytende oksygen i Sebring fra Lincare. Har fått beskjed om at det er vanskelig i år. Hva må til for å få dette til også i år?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 08. august 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen din. Jeg synes det er rart at hun ikke får det i år når hun har fått det tidligere. Flytende oksygen brukes sjelden i Norge, kanskje dette er tilfelle i Florida også? Kan det være en løsning å bruke portabel oksygen konsentrator?

Jeg råder dere til å ta kontakt med Helfo på hjemstedet. I følge Folketrygdloven §5-24 har man rett til å få dekket utgifter til oksygenbehandling i utlandet.

Lykke til og god reise!

Hilsen Inger

 

 

Hjerte/kar

Aspirin ved hjerteattakk

Hei. Er det riktig at ved ett hjerteattakk kan en ta dispril , aspirin el.l.? Er det fordi dispril er blodfortynnende at dette kan ha en evt. effekt? Evt. hvor mye skal en ta?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 07. august 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen din. Acetylsalicylsyre (Aspirin, Dispril) har i de siste 15 årene inngått i rutinebehandlingen av hjerteinfarkt både i akuttfasen og oppfølgingsfasen. Acetylsalicylsyre reduserer blodplatenes evne til å klumpe seg sammen og hemmer dannelsen av nye tromber.Ved akutt hjerteinfarkt er det vanlig å ta 300 mg i form av et hurtigvirkende preparat,for eksempel Dispril, som er en oppløselig tablett.

Vennlig hilsen

Inger