Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Rettigheter

Rett til sykemelding når jeg skal på rehabilitering?

Hei.
Jeg har nettopp fått diagnosen kols og legen min skal søke meg inn på glittreklinikken. Får jeg sykemelding under dette oppholdet på 4 uker?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 28. mai 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Du har rett til sykemelding når du skal til rehabilitering på Glittreklinikken.

Med vennlig Atle Larsen

Lunge, Rettigheter

Erstatning for sykdom pga. alfa-1-antitrypsinmangel?

Hei,

Jeg har Alfa A1 og kraftig Kols. Jeg er 46 år, har jobbet i tungindustri i 26 år og er eks-røyker. Nå uføretrygdet siden 2009.

Jeg har ett spørmål her. Er det noen med Alfa A1 som har søkt Staten for erstatning fordi prøver som påviser Alfa A1 ikke blir tatt ved fødselen eller tidlig barnealder Prøver på Alfa A1 blir ikke i Norge tatt før du allerede er alvorlig lungesyk.

Jeg fikk påvist Kols i 2004, og på et opphold på Glittre i 2006 ble det tatt en blodprøve som påviste Alfa A1 - Antitrypsinmangel hos meg. Jeg vet at i andre land er dette innført med prøver av nyfødte barn. Og i Norge har ikke helsepolitikerne forstått fordelene med tester av Alfa A1 i tidlig alder, som et stort forebyggende og kostnadsbesparende tiltak.

Håper dere kan svare meg på dette. På forhånd takk.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 28. mai 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Alfa-1-antitrypsinmangel er medfødt og arvelig. Det er i Norge ikke bestemmelser som sier at dette bør tas rutinemessig, og det tas derfor bare i bestemte situasjoner på klinisk grunnlag. Bakgrunnen er nok blant annet at det i dag ikke er anerkjent effektiv behandling for dette. Men tilstanden disponerer for utvikling av emfysem og kols. Faren for dette øker ytterligere ved røyking og eksponering for skadelige stoffer og støv som også disponerer for kols til vanlig.

Jeg kjenner ikke til at noen har prøvet en slik sak mot Staten. Om det vil føre frem er et juridisk spørsmål. På den annen side blir det en avveining fra Staten om den ønsker å innføre en slik rutine. En slik sak ville nok etterhvert ende opp i Prioriteringsutvalget for vurdering.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hvorfor bare én enhet alkohol per dag?

Hvorfor skal jeg bare kunne drikke en enhet alkohol om dagen?
Hva blir konsekvensene om jeg drikker litt mer?
På forhånd takk.

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 24. mai 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, det er et godt spørsmål!

Én enhet tilsvarer 10-12 gram alkohol, noe man finner i f.eks. en flaske øl (0,33 l), et lite glass vin (120 ml) eller et lite glass brennevin/sprit (40 ml). 

Rådet om at kvinner ikke bør drikke mer enn én enhet alkohol per dag (to enheter for menn) er basert på en veiing av både fordeler og ulemper ved alkohol. 

Alkohol er et stoff som påvirker alle kroppens organer, og har både umiddelbare og kroniske effekter. For folkehelsen bidrar alkohol derfor betydelig til sykdom og tidlig død. De negative effektene kommer selvsagt an på den totale mengden man drikker, men også på drikkemønsteret. 

Med tanke på hjertesykdom har det vært vist i mange studier en potensielt gunstig effekt av alkohol i moderate mengder (spesielt for menn). Men det er nok en dårlig idé å prøve å drikke seg fra hjerteinfarkt ettersom et høyt inntak kan gi andre negative konsekvenser i stedet. 

Ernæringsmessig sett er det en bekymring om at å drikke mye alkohol kan gi risiko for feilernæring, ettersom alkoholholdige drikkevarer (som inneholder svært lite av nødvendige næringsstoffer) kan fortrenge andre mat- og drikkevarer i kostholdet. Et høyt alkoholinntak kan også føre til svekket opptak av næringsstoffer fra maten.

Andre kjente negative effekter ved store mengder alkohol er blant annet økt risiko for hjerteflimmer, hjerneslag, leversykdom, benskjørhet, bukspyttkjertelbetennelse, brystkreft, mage- og tarmkreft, urinsyregikt, ulykker og vold. 

Et stabilt inntak av opptil 10 gram alkohol per dag (tilsvarer nesten én enhet) for kvinner og 20 gram per dag for menn er ikke vist å være skadelig med tanke på hjertehelsen, i alle fall ikke blant godt voksne som ikke drikker store mengder på én gang. Men fra rundt 25 gram alkohol og oppover er det muligens økt risiko for høyt blodtrykk og hjerteflimmer. Du kan lese mer om dette på våre nettsider: Mye alkohol øker risiko for hjerte- og karsykdom

I en stor undersøkelse fra 2006 av over 1 million kvinner og menn, så man at kvinner som drakk 1-2 enheter alkohol per dag hadde lavere dødelighet, men høyere inntak var knyttet til økt dødelighet. (Studien kan leses her.)

Men det er viktig å huske at slik forskning har svakheter, så for å være "føre var", anbefales det altså opptil én enhet for kvinner.

Hva som blir konsekvensene for deg som individ hvis du drikker mer er veldig vanskelig å si da det kommer an på din generelle helsetilstand. Nedbrytningen av alkohol i kroppen varierer fra person til person, men den blir saktere med alderen og hvis man tar visse medisiner, slik at det skal mindre alkohol til for å gi høy promille og skader. 

Smertebehandling ved inngrep

Hei, jeg er en kvinne på rett over 40 - hadde en ablasjonsbehandling (flimmer, flutter) i fjor og skal ha en til nå snart. Jeg var overhodet ikke redd sist, men syntes jeg hadde svært dårlig effekt av de beroligende medisinene - følte meg vel heller litt mer årvåken enn vanlig. Jeg synes også det var veldig vondt deler av tiden (deler av tiden da de brant i venstre atrium, og da de gikk gjennom hjerteveggen). Det var også en episode med popping hvor jeg skvatt temmelig kraftig av smellet og hoppet til, det var litt ekkelt og uventet. De sa jeg fikk maks av det de ville gi meg av både smertestillende og avslappende så det "var ikke mer å hente". Jeg har vanligvis høy smerteterskel (har f.eks født mine barn overhodet uten smertestillende og syntes det var greit). Jeg drikker ikke alkohol og bruker ikke andre rusmidler, er nokså overvektig (rett over 30 BMI) men veltrent så har mye kompakte muskler, om det har noe å si for hvordan kroppen tåler medisinene som blir gitt. Det synes også uvanlig lite på meg at jeg har smerter eller er dårlig, dette får jeg stadig tilbakemelding på fra ambulansepersonell og sykehuspersonell ifm akuttinnleggelser ift hjertet. De ier er lett å "lese meg feil" fordi jeg har så stor egenkontroll og ikke blir redd, og at det ser ut som jeg er friskere enn jeg egentlig er. Uansett - hvordan kan jeg henvende meg til legene ved sykehuset ved neste ablasjon for å få forklart at dette faktisk var veldig vondt sist, få dem til å forstå at jeg er hverken redd eller pysete, men rett og slett ikke ønsker den samme temmelig intense brennesmerten igjen. Og om det er noe annet de kan gi meg eller gjøre? Føler jeg ble litt avfeid sist med "jadda, alle tåler smerte forskjellig" men det er jo ikke dermed sagt at jeg skal ligge der og gjennomleve en ganske traumatisk og fæl smerteopplevelse i flere timer under en planlagt prosedyre i timesvis (5 timer sist). Er det noen "magiske ord" jeg kan bruke? På forhånd takk :)

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. mai 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er beklagelig at du ikke fikk adekvat lindring i forbindelse med inngrepet. 

Jeg har ikke forslag til noen magiske ord, men god kommunikasjon er nøkkelordet. Jeg synes du forklarte følelsene din fint i dette innlegget, og jeg vil anbefale deg å kommunisere på liknende måte med legene på sykehuset i forkant av inngrepet. Det er vanlig at du blir tatt i mot av lege dagen før, eller samme morgen som inngrepet. I denne samtalen er det viktig at du forklarer godt hvor ubehagelig det var sist gang og at du ønsker bedre smertelindring. 

Jeg håper du får god hjelp.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

PCI i Norge

hvor mange pci-inngrep ble foretatt i Norge år 2000, 2004, 2008 og 2012.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. mai 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det tallet har jeg dessverre ikke klart å finne. Det jeg vet er at det har vært en formidabel økning de siste ti årene og at det gjøres mange tusen PCI-behandling i Norge årlig. I Norge er PCI-virksomheten samlet på få sentra, slik at de som gjør behandlingene, gjør mange. Dette sikrer høy kvalitet.

Det er mulig du kan få de eksakte tallene fra Norsk Cardiologisk Selskap:

http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-cardiologisk-selskap/

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Intervalltrening og pulsdempende medisiner

Fikk inoperert hjertestarter i 2001. Har atrieflimmer og går på "pulsdempende medisiner".
Trener mye, intervalltrening, men får jo ikke pulsen over 90-95 slag. Hvor effektiv er egentlig denne kondisjonstreningen da?
Har dere tips hvor jeg kan finne noe å lese om temaet?

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 15. mai 2014
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og tusen takk for et godt og relevant spørsmål. Det er mange som er i samme situasjon som deg, og som sikkert lurer på det samme. Og du har helt rett: det er vanskelig å finne ut hvor en kan lese om dette temaet.

For det første: det er kjempebra at du trener regelmessig. Det er påvist at trening har en gunstig effekt ved hjerterytmeforsyrrelser. Du skriver også at du går på "pulsdempende medisiner". Jeg antar at det her dreier seg om såkalte betablokkere, som brukes blant annet ved høyt blodtrykk, hjertesvikt, angina pectoris og hjerterytmeforstyrrelser. Betablokkere reduserer hjertets arbeidsbelastning ved å senke hjertefrekvensen og blodmengden som pumpes ut ved hvert slag.

Det har vært og er mye fokus på de gunstige effektene av intervalltrening generelt og ved hjertelidelser spesielt. En kan fint drive intervalltrening, med god treningseffekt, selv om en behandles med betablokker. Men da kan en ikke registrere og styre belastningstoppene i forhold til puls. Hvis en følger med i diverse treningsforum på nett, og leser annen litteratur om intervalltrening er det mye fokus på pulsmåling og hvor mange prosenter av makspuls en bør ha i intervalltoppene. For de aller fleste, også friske, holder det lenge å kjenne sin egen kropp nogenlunde, og styre aktiviteten ut fra opplevd belastning og pust.

I den sammenhengen kan det være nyttig å kjenne til Borgs skala. Dette er en belastningsskala som går fra 1-20, hvor 1 er ingen belastning og 20 er maksimal belastning. Ved intervalltrening skal belastningen ligge rundt 15-16, altså 75-80% av maksimal belastning.

Kort oppsummert: Du vil ha god effekt av intervalltrening, selv om du ikke kommer opp i høy puls. Intervalløktene styres etter opplevd belastning/pust i stedet for puls. Kombiner og varier gjerne treningen med langkjøring og annen lystbetont aktivitet som utfordrer både styrke, balanse og smidighet. Og husk: god og lang oppvarming!

Lykke til med videre trening!

Vennlig hilsen Margrethe

 

Fysisk aktivitet etter stenting (PCI)

Hei.Fekk satt in stent i ei åre på mandag.
Gjekk gjennom pulsåre i høgre armen og gjorde jobben.
Kan eg bruka armen under full belastning?
Tenkte og ta meg ein padletur på Søndag.
Det er nokså anstrengende både på armane og hjertet.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 15. mai 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei.

I forhold til armen man har stukket i anbefaler man generelt at man unngår hard fysisk aktivitet de første 2 dagene etter undersøkelsen/behandlingen. Dette for å unngå at det begynner å blø fra innstikksstedet. Etter to dager kan man prøve seg fram med aktivitet. Dersom en aktivitet medfører betydelig smerter eller ubehag bør man unngå dette, og kontakte lege om det vedvarer.

En annen sak er i hvilken grad hjertet tåler hardere fysisk belastning. Anbefaling om fysisk aktivitet avhenger av om man har hatt et hjerteinfarkt eller ikke, om hjertet har normal funksjon eller ikke. Etter et hjerteinfarkt bør man de første ukene kun drive fysisk aktivitet på lett til moderat intensitet (man kan snakke uanstrengt under aktiviteten). Uten hjerteinfarkt er man mindre restriktiv og man kan belaste hardere. Det er i begge tilfeller viktig å varme opp før en aktivitet, starte rolig og øke intensiteten gradvis under en enkelt aktivitet. Det er også viktig å trappe gradvis ned ved avslutning av aktiviteten. Når man skal starte å være fysisk aktiv igjen er det uansett lurt å begynne forsiktig med korte og lette økter. Så kan man etter hvert gradvis øke lengden og intensiteten på øktene, og øke den totale mengden med aktivitet. Dette er veldig generell informasjon, så du må selv vurdere om en padletur er for tidlig å gjennomføre for deg. Flott at du er opptatt av å være fysisk aktiv, det er, med få unntak, bra for hjertet!

Lykke til!

Tilskudd av vitamin K

Hei Wasim, Jeg lurer på om du har noen erfaring med å bruke k2 vitamin når jeg har diabetes og høyt blodtrykk og forhøyet kolesterol? Jeg vurderer å bruke dette, men vet ikke om det har noen nytte for seg? Mvh Dame 42

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. mai 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg har ingen personlig erfaring med bruk av vitamin K2 hos pasienter med diabetes, høyt blodtrykk eller høyt kolesterol. 

Jeg har lest at det finnes undersøkelser om antyder at vitamin k-status kan spille en rolle i karsykdom, men dette er ikke vist i gode forskningsstudier blant mennesker. 

Siden det ikke finnes noen klar forskning som støtter tilskudd av vitamin K2, anbefaler jeg det ikke til pasienter. 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Utredning av hjertesykdom

Heisann

Jeg er 32 år gammel og skal utredes for hjerteproblemer.

Min bror døde da han var 32 - og fikk diagnosert Aterosklerose som var forværret av diabetis - min far har allerede hatt 3 utblokkninger fra han var 45 år.

Da min bror døde for 6 år siden - gjennomgikk jeg en tilsvarende utredning med arbeids EKG. Da fikk jeg konstatert AV-blokk1. Utover det viste prøve ingenting. - men det jeg syntes var rart var at jeg hadde et vasovagal synkope-anfall under aekg-en. Altså et sterkt blodtrykksfall som gjorde at jeg gikk i dørken. Dette ble ikke tatt note av. Burde ikke dette allerede da ha utløst videre utredninger?

Jeg har siden den gang slitt med mye forskjellig; energiløshet, søvnproblemer, nummen i armene osv. og er delvis sykemeldt. Jeg skal nå utredes igjen for hjertefeil. Men det jeg lurer på er om aterosklerose vil kunne vises på en arbeids-ekg? I tillegg lurer jeg på om det var feil av dem sist gang å ikke ta synkope-anfallet under aekg-en på alvor. Sett at jeg også har innsnevring å blodårene - som gjør at jeg får lite blod ut i kroppen, vil det også kunne utløse de symptomene jeg har. Det siste halvåret er blitt værre. Jeg har alltid klart å holde meg i arbeid - men er nå altså delvis sykemeldt. Så håper dere har noen svar til meg.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. mai 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du har betydelig opphopning av hjertesykdom i nær slekt, noe som gjør at din risiko for å få sykdom kan være forhøyet. 

Symptomene du beskriver er ikke klassiske hjertesymptomer, men tatt alt i betraktning synes jeg det er helt riktig at du utredes. AEKG er riktig sted å begynne. Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) kan også være nyttig. Legen din kan også henvise deg til en myocardscintigrafi, som vil kunne avdekke aterosklerose i større grad enn AEKG. En annen mulighet er å gjøre CT koronarangiografi. Legen din kan henvise deg til dette.  

Det er vanskelig for meg å si noe om hvorfor blodtrykksfallet under forrige AEKG ikke ble fulgt opp da jeg ikke har deltaljene. Generelt vil jeg si at blodtrykksfall og/eller besvimelse under AEKG er en god grunn til å gå videre med utredning. 

Lykke til!

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjertebank, svimmelhet og tretthet

Hei. Jeg har siden 2010 slitt med hjertebank, svimmelhet, trøtthet og kvalme, prikkinger i kroppen, lamhetsfølelse, tung i kroppen, vondt i ledd og for å bevege meg, vondt i rygg, hode osv... Har gått til mange forskjellige leger og forsøkt å finne ut hva det er med meg. Ting jeg orket før, klarer jeg ikke lenger i dag like kjapt og må ta meg pauser gjennom dagen. Gjerne sove litt. Dette begynte i forbindelse med en bihulbettennelse, siden den gang har jeg vært syk av og på. Nå i våres har jeg hatt kyssesyke og er blitt sendt videre til Kardiolog, da min nye lege oppdaget litt lavt blodtrykk og en bi lyd på høyre side av hjerte. Kardiologen sa alt var ok, men at vi ikke er ferdige, så jeg skal ha en 72 timers ekg måler på meg i en helg. Men at en lege finner noen feil, og hjertespesialisten sier alt er ok forstår jeg ikke. Jeg føler det på meg at noe er galt, men alle leger sier alt er ok til syvende og sist. Hva kan jeg gjøre? Hjelp meg. Jeg er sliten av å være sliten å ikke finne ut av dette. Hilsen frustrert alene mamma

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. mai 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Takk for spørsmål. 

Jeg har stor forståelse for den frustrasjonen du opplever over å ha symptomer, og samtidig ikke finne noe galt. Jeg kan ikke diskutere din sykehistorie i deltalj, men kan si noe fra et hjerte-ståsted. 

Symptomene dine kan skyldes mye forskjellig. Det viktigste er å utelukke alvorlige årsaker, noe jeg føler legen din er godt i gang med. 

Du spør hvorfor én lege kan finne noe feil, mens hjertespesialisten kan si at alt er i orden. Det er ikke rart i det hele tatt. Legen din fant lavt blodtrykk og bilyd på hjertet. Dette er ikke nødvendigvis en feil, men KAN representere noe feil. Derfor fant legen din det riktig å få "en fasit" fra kardiologen. Kardiologen undersøkte deg og konkluderte med at det ikke var noen spesiell årsak til det lave blodtrykket og bilyden. 

For å utelukke hjertemessige årsaker til plagene dine er ultralyd, 72-timers EKG og arbeids-EKG nødvendige undersøkelser. Hvis disse er normale ligger årsaken til plagene dine sannsynligvis ikke i hjertet, og legen din må lete blant andre årsaker.

Lykke til!

Wasim Zahid