Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Lunge

Lungefibrose og stivhet i brystkassen

Hei,
Har diagnose lungefibrose. Sliter med stivhet i brystkassen - dette er til tider veldig plagsomt.
Er det noen medisin som kan hjelpe på denne stivheten? Det hender jeg må ta Paracet.
Tar til daglig 10 mg kortison, og trener og får massasje hos fysioterapeut.

På forhånd takk for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 20. mars 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Lungefibrose kan arte seg ganske forkjellig hos den enkelte som har det. Det har blant annet å gjøre med graden av arrdannelse som trekker lungen sammen. Det gir også drag på selve brystkassen, slik at den kan oppleves stiv, særlig ved innpust og når man er andpusten. Det er viktig som du gjør å følges opp hos fysioterapeut som må gjøre så mye som mulig for å myke opp muskulaturen omkring og i brystkassen, slik at muskelstramninger ikke forverrer symptomene. Det er flott at du trener, for det hjelper mye på pusten å være i best mulig fysisk form, samtidig som det reduserer muskelproblemer. Paracet er et enkelt og velprøvet smertestillende middel som gjerne kan brukes så lenge du ikke overstiger maksdosen per døgn. Prednisolondoseringen synes også fornuftig dosert for å unngå for mye bivirkninger på sikt.

Jeg kan dessverre ikke gi deg noe bedre forslag til medisin. Selve lungfibrosen er sjelden påvirkelig av medisiner, men symptomene kan reduseres noe med Prednisolon og smertestillende som du bruker. Dette er medisiner som må tilpasses individuelt av den legen som kjenner deg og din tilstand best.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Medisiner, vektøkning og tretthet

Hei, jeg er en kvinne på 66 år, bypass-operasjon i jan 2007.
Jeg har også lymfødem, siden 1991, får behandling en gang i mellom.
Jeg vet det er viktig å trene og holde vekten. Jeg trener 2 ganger i uken, men likevel kommer bare kg på. Lurer på om tablettene jeg tar har noe av skylden. Disse tablettene tar jeg: Metoprolol 50mg, Albyl E 160 mg, Centyl m/kaliumklorid 2,5 mg, Valsartan 80 mg Lipitor 80 mg, Ezetrol 10mg (1 tabl daglig) Jeg føler meg trøtt og slitten om ettermiddagen. Får jeg riktig medisin for hjertet og lymfødem?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 19. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmålet ditt

Vekt

Det er generelt ganske sjelden at medisiner gir vektoppgang, men noen medikamentgrupper er mer kjent for det enn andre. Av de medisinene du bruker er det ingen som har som vanlig bivirkning at vekten går opp. Men det er registrert som mindre vanlig ved bruk av Metoprolol og Lipitor. Oftere er det sammensetningen av kostholdet og mengden mat i forhold til trening/fysisk aktivitet som  påvirker vekten mest.

Tretthet, slapphet

Mer vanlig er det at medisiner kan gi bivirkninger i form av tretthet og slapphet. Noen av dine medisiner kan gi slike symptomer, som f.eks Centyl m/kaliumklorid, Metoprolol og Ezetrol. De fleste tåler imidlertid disse medisinene godt, også i kombinasjon, og symptomene er forbigående. Ved hjertesykdom er det bl. a. viktig å ha et velregulert blodtrykk og kolesterolnivå og disse medisinene medvirker til dette. Jeg vil anbefale deg å ta opp med fastlegen, som kjenner din sykehistorie best, om det er rom for bytte av eller justering av dine medisiner.

Lymfødem

Vanndrivende medisiner (som Centyl m/kaliumklorid) er vanligvis ikke anbefalt ved hevelser som følge av lymfødem, men brukes ofte dersom man har hevelser i beina på grunn av hjertesykdom eller høyt blodtrykk. Ta dette nærmere opp med fastlegen din. Det kan være gode grunner til at du har medisineringen du har, som jeg ikke kjenner til.

Generelt sett er det viktig at dersom man skal gjøre endringer i medisiner at man gjør det i samråd med fastlege.

Håper du har fått svar på det du lurte på

Lunge

Hypersensitivitetspneumoni

Hei,
Har i mange år slitt med lungefibrose. Nå er det påvist kronisk hypersensivitetspneumoni av ukjent årsak. Er dette noe som man må slite med resten av livet?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 17. mars 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Hypersensitivitetspneumoni eller allergisk alveolitt er utløst av inhalerte partikler. Noen ganger er det kjent hva som er årsaken, og man kan da enklere unngå fremtidig kontakt med dette. Imidlertid er det også tilfeller hvor dette ikke er så lett å påvise. Det utløses en betennelse som kan skade lungevevet slik at det etterhvert kan oppstå bindevevsdannelse i lungevevet. Da oppstår lungefibrose. Lungefibrosen er en arrdannelse som ikke kan repareres. Kortisonbehandling (Prednisolon) kan være en hjelp i de mest akutte faser av sykdommen, men det er ikke anbefalt å fortsette med store doser av dette over lang tid på grunn av muligheten for flere uønskede bivirkninger. Det er heller ingen helbredende effekt av Prednisolon. Aktiviteten i hypersensitivitetspneumonien kan avta med årene, men det er dessverre ikke mulig å si noe sikkert om hvor lenge aktiviteten og arrdannelsen vil fortsette.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem 

Hjerte/kar

Prognose ved lungefibrose

Hvor lenge kan man leve med lungefibrose i beste fall? Har nå brukt espiret i 10 maneder.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 12. mars 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Du stiller et vanskelig spørsmål, og det finnes mange svar. Det er mange former for lungefibrose og tilstanden utvikler seg med ulik hastighet fra en person til en annen. Derfor blir også overlevelsen svært individuell. Noen lever kort hvis tilstanden er svært aktiv. Andre ganger kan man leve i mange år hvis aktiviteten i sykdommen er lav eller man er heldig å få en behanndling som virker gunstig på tilstanden. Man må gjennom en omfattende utredning for å finne ut hvilken type fibrose som foreligger. Det kan være nødvendig for å kunne finne ut om hvilken effekt man kan forvente å få av en medisin. Likevel er det ikke alltid slik at medisiner stopper sykdommen. Men i enkelte tilfeller kan sykdomsutviklingen bremses ved bruk av en slik medisin.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Rettigheter

Søknad om yrkesskadeerstatning

Hvem kan hjelpe meg med å søke på yrkesskadeerstatning ved kols ? evnt hvor finner eg søknadskjema. Har prøvd fastlegen, men han hadde lite kjenskap til dette.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 12. mars 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det er to yrkesskadeerstatningsordninger. Den ene ligger i folketrygden. Her er det Nav som har søknadsskjema. Den andre ordningen er arbeidsgivers lovpålage yrkesskadeforsikring. Her må du høre med arbeidsgiver hvilket forsikringsselskap du skal ta kontakt med. Er du ikke lenger i arbeid er det forsikringsselskapet til din siste arbeidsgiver som er ansvarlig.

Nav kan hjelpe til med å fylle ut søknaden som skal til dem. Ellers er det slik at mange av opplysningene blir samlet inn i forbindelse med saksbehandlingen. For eksempel vil Nav i mange tilfeller henvise til en yrkesmedisinsk utredning. Der vil yrkeshistorikk, yrkespåvirkning og andre mulige årsaker til din kols bli kartlagt.

Forsikringsselskapet vil ofte vente med å treffe en avgjørelse til saken er ferdigbehandlet i Nav eller Trygderetten. De vil som oftest legge til grunn de samme vurderingene som Nav/Trygderetten.

Hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Hjelp ved kompleks hjertesykdom

Hei. Jeg er en kvinne på 63 år. Jeg fikk infarkt som 32-åring, men ble ikke trodd. Ble sendt på psykriatisk sykehus, ikke der heller fikk jeg den hjelpen jeg trengte. Så i 1986 skulle jeg opereres for noe annet, men måtte da gjennom en hjertetest på sykkel. Resultatet var at jeg måtte dra til England i hu å hei, ble så bypass-operert. Fikk da vite at jeg hadde veldig dårlig kransarterier, skiftet 3 årer, den fjerde klarte dem ikke. Kom hjem, var bra i ca 3mnd, så var det pån igjen. Fikk et nytt infarkt i 99, ny bypass-operasjon på Feiringklinikken. Har så mye plager nå igjen med ekstrasystoler, delvis også arytmi, har lekkasje i en klaff. Føler ikke at jeg når frem, dessverre. Hva kan jeg gjøre? Har det meste av sykdommer, flere alvorlige, men dette med hjertet plager meg, orker nesten ikke å gå, får ikke nok luft.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 11. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for henvendelsen

Dine nåværende hjerteproblemer og symptomer tyder på at du bør få en vurdering og evt oppfølging hos en hjertespesialist. Det fremgår ikke av det du skriver om du har slik oppfølging. Dersom det ikke ikke er tilfelle vil jeg anbefale deg å ta kontakt med fastlegen for å legge fram hvilke plager du har og evt etterspørre henvisning til spesialist. Det kan kanskje også være aktuelt for deg å søke om et rehabiliteringsopphold. LHL har flere rehabiliteringstilbud rundt om i landet, fastlege kan henvise deg. Se her for mer informasjon.

Ønsker deg lykke til!

Rettigheter

Reisetid ved øyeblikkelig hjelp

Ved akutt behov av helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, er det bestemmelser i pasientrettighetsloven hvor pasientens transporttid (maks)er ivaretatt? Ved f. eks. hjerteinfarkt - ikke er mulig å nytte helikopter,transporttid 2,5 timer til nærmeste akuttsykehus? Ved endring av sykehusstrukturen kan reiseavstanden øke og dermed reisetiden enda lengere. Lunge og hjertepas. vil lide under dette. Gjelder alle aldergrupper.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 10. mars 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Pasient- og brukerrettighetsloven inneholder ingen bestemmelser om hva som er akseptabel reisetid ved øyeblikkelig hjelp. Det er ikke fastsatt nasjonale normer for hva som skal være maksimal transporttid. Men det følger av forsvarlighetskravet i helselovgivningen at det i hvert enkelt tilfelle må vurderes hvilken tranportmåte som skal brukes. Er det høy hastegrad og lang reiseavstand, kan det være uforsvarlig å benytte ambulanse isteden for ambulansehelikopter.

Hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Risiko for nytt infarkt

Hei
Er gift med ein mann som har hatt 2 hjerteinfarkt, mars 2013 og feb 2014. Er liten skade på baksida av hjertet, noko som ikkje skulle påvirke han i kvardagen. Siste hjerteinfarkt meiner dei (så langt..) at skjedde pga ein feil med den stenten han fekk sett inn i mars 2013. Utskrivande lege sa at dei hadde heller ikkje sett fett/åreforklakningar i årene, og han har no fått inn ny stent på same plass som sist. Han tar lipitor, brilique x 2(ny feb 2014, tok plavix før) , albylE, selozok (ny feb 2014). Han har alltid hatt lågt/bra blodtrykk, røyker ikkje, er slank, gått på kolesterolsenkande (lipitor) sidan tenåra. Er høgt kolesterol/hjerteinfarkt i familien. Vi prøver å ete sunt, men kan alltid bli flinkare, han skal bli flinkare til å trene/vere i aktivitet. Det eg lurer på er kva er sjangsen for eit nytt infarkt? ( veit jo at det ikkje fins noko fasitsvar eller garantiar, men ein liten peikepinne hadde vert ok ;) ) Og er det dette han eventuelt kjem til å dø av eller kan han like gjerne dø av alderdom?
Og bør han gå til årlege kontrollar? som blodprøvar,arbeidsekg,ul av hjertet? Og kor opphengt skal vi vere i kosten? Vi vil jo gjerne ete sunt uansett, men er det sånn at ein skal sitte å ete med dårlig samvittigheit vis ein har saus med smør i på middagen 1 gong i veka? og om han et "lørdagsgodt"? han har forhøga lipoprotein(a) verdiar, og vi har tidlegare fått beskjed om at "han kunne ete gras, og det ville ikkje hjelpe", altså at kosthold ville ikkje hjelpe på dette. Vi har barn så vi prøver jo uansett å ete sunt :)
Og skal ein heile tida ha det i bakhode, dette med hjertesjukdom og hjerteinfarkt, eller skal vi berre prøve å leve som før? Kjenner at eg tenker mykje meir på dette og er mykje meir bekymra no etter det andre hjerteinfarktet, for første gong fekk vi beskjed om at no var han "friskare enn folk flest" og at det var større sjangse for at alle andre skulle få eit infarkt enn at han skulle få det ein gong til...

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål. Jeg besvarer de i tur og orden under.

1. Det er umulig å si hva hans risiko for å få et nytt infarkt er. Han har ikke mange risikofaktorer, men på den andre siden har han allerede hatt hjerteinfarkt. Det beste han kan gjøre for å unngå nye infarkter er å bruke medisinene som anbefalt og fortsette med den fine livsstilen (kost og trening). Med moderne behandling lever mange hjertepasienter like lenge som hjertefriske.

2. Han bør gå til jevnlige kontroller ja. Til fastlegen bør han nok gå 2-3 ganger i året for å kontrollere blodtrykk og blodprøver. AEKG er ikke nødvendig årlig, men kanskje hvert annet eller hvert tredje år hadde vært lurt? Jeg har ikke noe vitenskapelig belegg for å hevde dette, men rent logisk virker det lurt. Ultralyd av hjertet er ikke nødvendig med mindre fastlegen mener det er noe spesielt som bør sjekkes.

3. Man skal overhodet ikke være for opphengt i kosten. Det viktigste er at man stort sett prøver å være fornuftig, men selvsagt må mans også få kose seg inni mellom. Både med litt god saus og godteri. Det er ikke så viktig hva du gjør iblant, men hva du gjør hver dag.

4. Jeg kan forstå at man tenker mer på sykdom når man har vært gjennom et infarkt, men det er også viktig å ikke la det bli dominerende. Man skal tross alt leve livet. På meg virker det som om dere har en svært fornuftig tilnærming til behandling og livsstil, og at dere gjør det riktige. Han var selvfølgelig uheldig med den første stenten, så vi får håpe de nye medisinene holder den ny åpen.

Ønsker dere all hell og lykke!

Hjerte/kar

Hjertesykdom i ung alder og arvelighet

Hei. Min far fikk hjerteinfarkt og ble operert før han fylte 45 år. Vi fikk vite at vi barna hadde rett på en hjerteundersøkelse med hjertespesialist for å ta en kontrast test (eller noe sånt) av hjertet gratis i og med at far fikk hjerteinfarkt i så tidlig alder. Men når jeg etterspør dette med min fastlege, og andre leger på legesenteret, så har de aldri hørt om en slik ordning. Noen slektninger av meg tok en slik sjekk under denne ordningen. Eksisterer den ikke lenger?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 08. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmålet.

Jeg er ikke kjent med at det eksisterer eller har eksistert en slik ordning. Alle undersøkelser som tilbys av offentlige helseinstitusjoner er gratis for alle. Men undersøkelser hos spesialister i sykehus krever henvisning fra fastlege. 

Din far har fått kransåresykdom med hjerteinfarkt i ung alder og det kan da være økt risiko for å utvikle tidlig kransåresykdom hos deg og dine søsken. Noen ganger kan det dreie seg om en arvelig kolesterolforstyrrelse som har ført til sykdomsutviklingen, da vil ofte flere andre bakover i slekten også ha fått kransåresykdom i ung alder. Slike genetiske  fortsyrrelser kan man testes for med en enkel blodprøve. Oftest skyldes sykdomsutviklingen ugunstig påvirkning av flere av risikofaktorer over tid. 

Alle personer har rett til å få en vurdering hos fastlegen av egen risiko i forhold til å utvikle kransåresykdom som f.eks hjerteinfarkt, jmf Nasjonale retningslinjer for primærforebygging av hjerte-/karsykdom. Da kartlegges alle risikofaktorer for kransåresykdom som arvelig disposisjon, blodtrykk, kolesterolnivå, blodsukkernivå, vekt, røykestatus og fysisk aktivitetsnivå og evt symptomer personen måtte ha. Dersom en person har symptomer som kan tyde på hjertesykdom bør denne utredes videre. Standard er å først utføre en arbeidsbelastningstest på ergometersykkel/tredemølle med samtidig EKG-registrering, puls og blodtrykksmonitorering. Dersom testen er positiv går man videre med slik undersøkelse du beskriver; røntgenundersøkelse av kransårene der man bruker kontrast (koronar angiografi). Det vil si at kontrastundersøkelse av kransårene er noe man gjør først når man har mistanke om at man kan finne sykdom. Alle undersøkelser som innebærer at man stikker gjennom huden og/eller blodårer kan medføre risiko for komplikasjoner, og man skal derfor ha gode grunner for å utføre det på antatt friske mennesker.

Jeg vil anbefale deg og søsknene dine å ta kontakt med fastlegen for å få en vurdering av risiko for fremtidig kransåresykdom. Å komme tidlig i gang med forebyggende tiltak dersom det er nødvendig er både viktig og effektivt. For personer som har økt risiko for bl.a. kransåresykdom finnes det et forskningprosjekt om forebygging av hjerte-/karsykdom som heter Hjerteløftet, det drives ved Feiringklinikken. Det kan kanskje være av interesse.

Håper du har fått svar på det du lurte på.

Hjerte/kar

Normal hjerteutredning

Jeg var til hjerteutredning for ett år siden, men de fant ingen tette årer. Ble satt på forbyggende medisin av forskjellige typer, men jeg har mye vondt i brystet og de mener det kan være spasmer. Men det jeg lurer på er om jeg kan få hjerteinfarkt nå så kort tid etter utredningen. Kan årene bli tette på så kort tid?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 08. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvis du var på en såkalt angiografi, og den viste åpne årer, så er det svært usannsynlig at du får hjerteinfarkt så kort tid etter. Det tar som regel mange år før hjertekarsykdom utvikler seg. Du bør følge legenes råd og bruke de medisinene du har fått anbefalt. Dersom du fortsatt er plaget med smerter bør du kontakte din fastlege for å finne ut av hva som kan være årsaken, og hva som kan gjøres for å lindre dine plager.

Lykke til!