Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar, Kosthold

Spise sunt ved fruktosemalabsorpsjon?

Noen ganger er det vanskelig å følge råd om riktig, hjertevvennlig kosthold når en har flere diagnoser. Hva gjør en hvis en har fruktosemalabsorpsjon og ikke kan spise hverken frukt/grønt eller grovt brød - med mere? Da må det jo bli sånn at "hjertevennlig" må vike plass. Eller har du en adekvat løsning på et slikt problem?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 06. mars 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei,

De generelle kostholdsrådene passer som du sier ikke for alle. Fruktosemalabsorpsjon krever helt klart mange tilpasninger. Jeg går ut ifra at du med det ikke mener den meget sjeldne tilstanden arvelig fruktoseintoleranse (fruktosemi), en genetisk sykdom som gir for mye fruktose i blodet, men at du får plager i mage-tarmsystemet av fruktose, slik som magesmerter og oppblåsthet. Den sistnevnte tilstanden er ikke så uvanlig, men mange har det uten å få utpregete symptomer. Omtrent halvparten av befolkningen får derimot symptomer ved et høyt inntak av fruktose (ca. 50 gram) på én gang. 

Frukt, honning og matvarer med tilsatt sukker er kilder til fruktose. Å unngå alt dette, særlig frukt, er helt klart en byrde. Det forskes derfor en del på strategier som reduserer behovet for å begrense fruktoseinntaket helt. 

Det har for eksempel vært vist kliniske studier at fruktose tåles bedre av personer med fruktosemalabsorpsjon dersom maten også inneholder nesten like mye glukose. I noen frukter, som bananer, nektarin og jordbær, er det omtrent like mye fruktose som glukose (eller litt mer glukose), og de forventes derfor å tåles bedre. Appelsin, vannmelon, dadler, epler og pærer tåles ofte dårligere fordi de har mye fruktose i forhold til glukose, og i tillegg inneholder sorbitol som er et sukkeralkohol som fordøyes dårlig. 

På en helt fruktosefri diett kan man som regel spise passe mengder med brød og kornvarer, så lenge de ikke er søtet med sukker, fruktose og/eller sorbitol. Fullkornsmel inneholder litt fruktose siden det er noe sukker i kimen og kliet. Dessuten er det mange grønnsaker som skal tåles bra, deriblant avocado, blomkål, paprika, bladsalat, spinat og de fleste stivelsesrike rotgrønnsaker utenom gulrot (rå). Kokte grønnsaker inneholder mindre fruktose enn rå. 

Fruktose finnes som nevnt ofte i matvarer som også har andre karbohydrater som fordøyes dårlig. Disse kalles fermernterbare olisakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler (sukkeralkoholer),forkortet FODMAP. Et kosthold med lite FODMAP har i flere studier vist seg å være gunstig med tanke på symptomer hos personer med irritabel tarmsykdom. Men selv om man spiser lite FODMAP kan man fortsatt spise frukt; bananer, blåbær, druer, kiwi, bringebær og sitrusfrukter har lite FODMAP. Mange kan spise en viss mengde fruktose uten å få symptomer. Jeg vil anbefale  oppsøke en klinisk ernæringsfysiolog for spesifikk veiledning.

Les mer om FODMAP hos NHI.no.  

Hjerte/kar

Aortaaneurysme og fysisk aktivitet

Jeg fikk oppdaget aneurysme av aorta ascendens på 4,5 cm ved et sykehus i Tyskland for 2 1/2 år siden. Var lagt inn pga brystsmerter som viste seg å være pericarditt. Siden har jeg gått til kontroll først på Drammen sykehus, nå på Tønsberg. Juni 2013 var den vokst til 4,7 cm på et snaut år. Det jeg får lite opplysninger om er hvordan jeg skal "leve" hver dag, aktivitetsnivå etc. Vet at jeg kan fly. Jeg er i ganske god form,men blir fortere sliten enn før. Når bør jeg opereres? Er ca 158 cm og 66 kg.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 05. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for din henvendelse

Man legger særlig vekt på velregulert blodtrykk og at blodtrykket ikke ligger for høyt over tid og under trening/aktivitet hos personer med utvidelse av hovedpulsåren (aneurysme). Blodtrykket bør derfor jevnlig følges opp hos fastlegen. Vanlig aktivitet i dagliglivet er som regel helt uproblematisk, og ofte kan man drive med lett til moderat kondisjonstrening. Jeg vil anbefale deg å be spesialisten som følger deg opp om å gi deg mer spesifikke råd om hvor hardt du kan belaste deg og evt om det er noen typer aktivitet du bør unngå. Spesialisten kjenner best til din sykdomssituasjon og utvikling over tid. En del statiske aktiviteter og styrkeøvelser der man har lett for å holde pusten gir ofte høy blodtrykksstigning og bør unngås. Det er også viktig å ta hensyn til signaler kroppen gir ved aktivitet.

Det er mange aspekter som vurderes i forhold til operasjonstidspunkt av et aneurysme i aorta ascendens (utvidelse av første del av hovedpulsåren), bl.a. størrelse, hvor raskt aneurysmet øker i størrelse, symptomer og påvirkning på hjertet. En stor økning i størrelsen av aneurysmet el annen negativ utvikling i fht hjertet vil medføre hyppigere kontroller hos spesialist som fortløpende vurderer om det nærmer seg tid for operasjon.

Lykke til videre!

Rettigheter

Delvis medhold i Trygderetten. Hva nå?

Jeg har hatt en ankesak mot NAV. Denne ble nå avgjort i Trygderetten.
Noe fikk jeg gjennomslag for, men er ikke fornøyd. Vanskelig å forstå alle formuleringene, en det virket som en videre anke var til Lagmannsretten. Kan dette stemme? Hvordan går jeg da frem?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 05. mars 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

En kjennelse i Trygderetten kan ankes videre til lagmannsretten. Da blir saken gjenstand for en alminnelig domstolbehandling. Det vil normalt også påløpe saksomkostninger om du taper saken.Du løper derfor en økonomisk risiko ved å anke saken til lagmannsretten. Vil du gå videre med saken, er neste skritt å ta kontakt med en advokat. Denne kan vurdere om det er grunnlag for anke videre og representere deg i ankesaken.

Hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Kransåresykdom- forstadier

Hei. CT viste proksimal LAD stenose. Så; selektiv koronarangiografi som viste åpne koranarkar. EKG: Sinusrytme frekvens: 52, normal. Det er påvist Plaque ved CT. Var inne på hjertemedisinsk avdeling på Ullevål og fikk disse opplysningene. Jeg er satt på blodfortynnende og kolesteroldempende. Legen sa det er en alvorlig sykdom, men at medisinene, et sunt liv, vil kunne føre til at jeg ikke behøver oppleve tidlig død. Jeg har googlet litt om diagnose Plaque, og kan bli noe skremt av det jeg leser. Jeg sluttet å røyke for tre måneder siden, og forsøker å leve så sunt jeg kan. Skulle gjerne hatt mest mulig info om min situasjon. Legen var høfflig og tok seg god tid, men lettere paff var det ikke så lett å motta alle beskjeder. Håper på svar fra dere.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 04. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for forespørsel

Ut fra det du skriver om undersøkelsessvarene dine så høres det ut som man har funnet forstadier til kransåresykdom.

Kransåresykdom

Kransårene er blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod. Åreforkalkning er årsaken til kransåresykdom. Det er en prosess der det over tid dannes plakk inne i åreveggen som kan føre til forsnevringer av årene og nedsatt blodtilførsel. Avhengig av hvor mange plakk, hvor store de er og hvor i kransårene de sitter vil en større el mindre del av hjertemuskelen få nedsatt blodtilførsel. Det kan gi symptomer i form av brystsmerter i forbindelse med en fysisk anstrengelse (angina pectoris), og det øker faren for at man får hjerteinfarkt. Ved et hjerteinfarkt skjer det en rask tilstopping av en trang kransåre pga en blodpropp, og det kan medføre en varig skade på hjertemuskelen. Kransårene, blodårene til hals/hode og blodårene til beina er mest utsatt for åreforkalkningsprosessen.

Risikofaktorer for kransåresykdom og forebygging

Mange faktorer er funnet å kunne fremskynde åreforkalkningsprosessen og dermed utvikling av kransåresykdom. Risikofaktorer man ikke kan påvirke er kjønn (menn har noe høyere risiko for kransåresykdom enn kvinner), arv og alder (jo høyere alder jo lenger har åreforkalkningspresessen fått pågå). Påvirkelige faktorer er røyking, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, fysisk inaktivitet, overvekt, høyt blodsukker og sukkersyke, usunt kosthold og stress. Forebygging handler om å justere de påvirkelige risikofaktorene i gunstig retning for å utsette og helst hindre utvikling av angina pectoris og hjerteinfarkt. Det er viktig med forebygging både hos friske med mange risikofaktorer, hos personer med påviste forstadier (som hos deg) og hos personer med etablert kransåresykdom for å hindre nye tilfeller.

Livsstiltiltak i form av regelmessig fysisk aktivitet, hjertevennlig kosthold, røykeslutt, vektnedgang og evt stressmestring er anbefalt hos alle. Ved påviste forstadier, ved etablert sykdom og hos personer med særlig høy risiko bruker man også forebyggende medikamenter. Vanlig er da kolesterolsenkende medisin, medisin som hindrer blodproppdannelse og evt blodtrykksenkende medisiner og blodsukkersenkende medisiner ved sukkersyke. Fortsett med en sunn livsstil og kjempeflott at du har greid å slutte å røyke! Her finner du flere gode faktaark om kosthold. Tips til hjertevennlig kosthold finner du her. Tips til fysisk aktivitet og trening finner du her.

Det anbefales at kolesterolverdier, blodtrykk og blodsukker følges opp jevnlig hos egen lege. Be gjerne også fastlegen om en ta en gjennomgang av undersøkelsene dine sammen med deg. 

Lykke til!

Hjerte/kar

Lipoprotein (a)

Hei! Jeg har fått vite at mitt Lpa-nivå er noe forhøyet. Det befinner seg på 500-tallet. Prøven ble ikke tatt fastende. Er det nødvendig? Hvordan følges forhøyede verdier av Lpa opp? Mitt kolesterolnivå er OK, røyker ikke, er 41 år og trener. Det er hjerte- og karsykdom i slekta. Takk!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Lp(a) brukes for å vurdere risiko for hjerte- og karsykdom, spesielt hvis det eksisterer sykdom blant slektninger. Du trenger ikke å faste for å ta prøven. 

Statistisk sett er verdier over 250 er forbundet med høyere risiko for å utvikle sykdom. Det trenger ikke å bety noe for den enkelte, men kan likevel indikere at man er arvelig mer belastet i forhold til å utvikle sykdom. 

Prøven i seg selv skal ikke følges opp, da den ikke kan påvirkes noe særlig av medisiner eller diett. Prøven er kun et av flere verktøy legen din har for å vurdere din risiko. Legen din må gjøre en helhetlig vurdering av deg og gi deg råd om livsstil. 

Det viktigste for deg er å gjøre det du kan av livsstilsendringer for å redusere din risiko for hjerte- og karsykdom. Du røyker ikke og trener, det er bra! Videre bør du ha et hjertegunstig kosthold (middelhavsdietten anbefales av mange). Det er opptil legen din å vurdere om du også trenger medisiner for å forebygge sykdom ytterligere. 

Lykke til!

Hjerte/kar

Hvilepuls/maksimalpuls

Hei
Lurer på hvorfor jeg har så lav hvilepuls - 46? Jeg trener flere ganger i uka, men den har alltid vært lav. Kan en finne makspuls ved hjelp av hvilepuls? Har aldri hatt puls over 155.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 04. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål

Hvilepulsen varierer mye fra person til person og påvirkes av f.eks kondisjonsnivå og medikamenter. Noen medikamenter senker pulsen. Vanlig hvilepuls er 60-80 slag per minutt, hos godt trente er hvilepuls helt ned under 40 slag per minutt mulig. Noen har naturlig lavere hvilepuls enn andre og jo bedre kondisjonsnivå man har jo lavere blir hvilepulsen. Det vil si at hjertet ved en hvilepuls på 40 slag per minutt pumper mer blod per hjerteslag enn et hjerte med hvilepuls på 60 slag per minutt. Hjertefrekvens hos trente vil under en gitt treningsintensitet ligge noe lavere enn hos utrente fordi hjertet pumper en større blodmengde per hjerteslag.

Maksimal puls/hjertefrekvens er genetisk bestemt og blir noe lavere ettersom man blir eldre, men endrer seg lite i forhold til endring i kondisjonsnivå. Man finner maksimal pulsfrekvens ved å utøve en maksimal fysisk belastning, f.eks gå i motbakke eller løpe til man ikke oppnår ytterligere pulsstigning som man kan registrere på f.eks en pulsklokke. Man kan beregne egen maksimalpuls ved å bruke ulike regneformler som gir et ganske upresist estimat. Mye brukt er 220-alder= maksimal hjertefrekvens. Eks: En person på 40 år vil ha en estimert maksimalpuls på 220-40= 180 slag per minutt.

Håper du har fått svar på det du lurte på. Stå på videre med treningen!

Hjerte/kar

Brystsmerter etter hjerteoperasjon

Hei Wasim. Jeg er bypass operert, har plager med periodisk moderate smerter midt i brystet i høyde med brystvortene og oppover. Smertene opptrer i hvile, og kan reduseres ved å rape luft. Stress testing på ergometersykkel viser høy ytelse uten symptoner, puls og trykk helt ok. Ultralyd av hjerte og blodårer, collum/abdomen/lysker fint resultat nylig. Går på forebyggende hjertemedisin. Mistanke om at plage kommer fra fordøyelsesystemet, byttet til Plavix for å minske syreproduksjon og oppstøt. Har påvist sår tolvfingertarm nylig v/gastroskopi og bruker Somac for lindring. Noe forbedring men smerter kommer fortsatt tidvis, og synes å ligge midt i arret fra bypass operasjonen. Har fått forslag om undersøkelsen "Myocardscintigrafi farmakologisk stress". Kan du uttale deg om hensiktsmessighet, erfaring og evnt fare ved en slik undersøkelse? Har du andre forklaringsvariabler? Bør undersøkelsen gjennomføres?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmålet

Dersom en pasient får brystsmerter selv etter å ha gjennomgått en bypass-operasjon, er det viktig å slå fast om smertene skyldes hjertesykdom eller ikke. Ut i fra det du beskriver, har legene dine tenkt nettopp på dette og du har blitt svært godt undersøkt. Funnene taler ikke i retning av at smertene skyldes tette eller trange blodårer nå.

Du spør spesielt om myocardscintigrafi. Dette er en av flere metoder som kan brukes i utredning av årsak til brystsmerter. Myocardscintigrafi er en robust undersøkelse som kan si noe om det er deler av hjertemuskelen som får for lite blodforskyning (pga trange eller tette blodårer). Hos pasienter som har gjennomgått behandling av trange årer (slik du har) regnes scintigrafi som sannsynligvis den beste metoden for å undersøke tilbakevennende smerter.

Myocardscintigrafi kan gjøres både med sykkel eller farmakologisk. Forskjellen er at på sykkelen er syklingen som får opp pulsen og belaster hjertet, mens det ved farmakologisk belastning er et medikament som får opp pulsen. Metodene regnes som sikre og trygge.

Spørsmålet er om du skal gjennomføre en slik test. Som sagt, ut i fra det du forteller, virker det ikke som om du har noe flere tette eller trange årer. Kanskje skulle du derfor si deg fornøyd. På den annen side, hvis dette er noe du stadig går rundt og tenker på og engster deg over, kan scintigrafi være en bra avklaring.

Når det gjelder andre forklaringer på brystsmertene, er det veldig vanskelig. Det kan være veldig mange ulike årsaker, som ikke har noe med hjertet å gjøre i det hele tatt. Her må nok fastlegen din gå metodisk til verks, sannsynligvis undersøke deg over tid, for å finne den egentlige årsaken.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Hjerte/kar

LDL-kolesterol

Hei! Jeg har en del onkler på min fars side som har hatt åreforkalkninger og blitt operert for dette. Min far hadde også et alvorlig hjertesvikt. Alder på disse var alle over 55 år, men under 65. Det skal forøvrig sies at min far har røykt i alle år. Uansett så anser jeg dette slik at det ligger arvelig genetisk for min del å få tilsvarende problemer.

Jeg røyker ikke, er forsiktig med alkohol (tar en fest i ny og ned), spiser forholdsvis sunt og trener utholdenhet av og til. Likevel syntes jeg å ha et urovekkende høyt LDL nivå?

Blodprøver viste ved 25 år et LDL nivå på 3.9

Nylig test tatt ved 26 år hvor LDL har økt til 4.1 (!)
Øvrig nivå ved 26 år: HDL: 1.6, Triglyseride: 1.03. Generell kolesterol 6.0

Dette er vel for høyt i forhold til at det kan ligge arvelig i familien? Burde jeg behandles?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Om du skal behandles for høyt kolesterol, avhenger av din totale risiko for å utvikle hjerte og karsykdom de kommende årene. Det finnes flere kalkulatorer på nettet som beregner denne risikoen. Du skriver ikke noe om røyking og blodtrykk, så jeg antar at du har normalt trykk og at du ikke røyker. I så fall kommer du ut med en veldig lav risiko for å utvikle hjertesykdom og skal således generelt sett ikke ha medisiner for kolesterolet. Imidlertid vil jeg råde deg til å diskutere dette med din fastlege som antageligvis har en mye bedre oversikt over helsen din. 

Lykke til!

Lunge

Astma, vær og hjelpemidler

Hei.
Jeg er en kvinne på 43 år. Har påvist astma med kronisk bronkitt. Men har den senere tid oppdaget mange allergier og matvareinntoleranser som kanskje påvirker astmaen.Vet også at når det er fuktig luft så får jeg veldig mye mere slimdannelser i lunger og sliter veldig med pusten. Går hver uke til fysikalsk behandling pga dette, og rett før jul var jeg også innlagt på sykehus. Merker at det å bruke badstu har en veldig god effekt. Vet at det å reise på ferie i sydligere strøk om sommeren også har en god effekt. Har tenkt jeg skal prøve sydligere strøk på vinteren, men hører at det mange steder er veldig fuktig og da vet jeg ikke om jeg tør. Vi har også kjøpt inneavfukter som brukes i hytte og hus, slik at jeg skal ha et bedre inneklima. Men så lurere jeg på om jeg har noen andre rettigheter eller om det finnes andre hjelpemidler, som kan gjøre at jeg kan puste optimalt enten det er ute eller inne?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 03. mars 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Ved astma er det mange ting som kan påvirke tilstanden. Vanligvis er det slik at væromslag kan ha betydning, og mange vil oppleve et opphold i Syden som positivt. Men man har ingen garanti for dette før man har prøvet det selv. Dette må man betale selv. Et viktig punkt uansett er at man må sikre seg at behandlingen for sykdommen til enhver tid er tilpasset best mulig, og at medisinene brukes riktig. Hvis ikke er man mer utsatt for variasjon i sykdommen. Det er også viktig at man ikke utsetter seg for påvirkninger av stoffer som man vet kan fremkalle forverringer i tilstanden.  Det kan fås varmemaske til utendørs bruk på kalde dager. Det er usikkert om andre behandlingshjelpemidler kan bedre tilstanden ytterligere. Anskaffelse av luftrenser hjemme kan være effektivt for noen, men erfaringene er svært forskjellige.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

 

 

Hjerte/kar

Lav puls

Hei! Har gjennomført 24 timers EKG flere ganger pga uregelmessig puls og mange ekstraslag. Laveste puls målt var 31 og gjennomsnitt pr døgn har vært ca 60. På dagene jeg har hatt EKG har jeg hatt normal aktivitet med jobb, barn, fritidsaktiviteterog en lett treningsøkt på ettermiddag. Er det normalt å ha så lav puls som det er målt her og kan det ev forklare at jeg blir veldig trett og sliten i perioder i løpet av dagen?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvilepulsen varierer fra person til person og lav puls kan være helt normalt. Noen medisiner kan gi lav puls (bl.a. betablokkere). Noen ganger kan den lave pulsen være et tegn på en feil i det elektriske ledningssystemet til hjertet. Men hvis det er tilfellet, kan man enkelt se det på et EKG. Siden legen din ikke har sagt noe spesielt om ditt 24-timers EKG, har du nok ikke en slik feil. Lavt stoffskifte er en annen årsak til lav puls. Dette kan du få undersøkt hos legen din. Lavt stoffskifte kan også gi tretthet og slapphet.

Men det kan også hende at den lave pulsen er helt normalt for deg og at den ikke har noe med din tretthet å gjøre.

Håper du og legen din finner ut av om det er noe spesielt som ligger bak eller ikke.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid