Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Bilyd på hjertet

Hei. Jeg er 41 år og har de siste fire månedene opplevd tungpustethet. Sist uke da jeg var til lege fant han en bilyd på hjertet. jeg opplever også fra tid til annen at hjertet "slår hardt". Jeg blir henvist for videre undersøkelse hos hjertespesialist. Men mitt spørsmål er; kan jeg trene som normalt inntil jeg får time for videre undersøkelse? Trener 4-5 ganger i uka og to av disse øktene er intervalltrening i sone 4. Er det bra/trygt å trene eller bør jeg la være inntil jeg vet hva som feiler meg?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Bilyd på hjertet kan skyldes flere ulike tilstander, men det er også viktig å huske at helt hjertefriske også kan bilyd, uten at det er noe feil.

En vanlig årsak til bilyd er at det lekker i en av hjerteklaffene. Lekkasjen kan være stor eller liten. En annen årsak kan være at en klaff er for trang. Noen ganger kan årsaken være et hull i veggen mellom to forkamre eller hovedkamre.

Det er fint at du er henvist til hjertespesialist, for da får du et sikkert svar på hva årsaken er. Jeg mener det må være greit for deg å trene. Så lenge du tåler treningen godt, er det et bra tegn at hjertet fungerer fint. Opplever du derimot symptomer som ekstra tungpustenhet, brystsmerter eller svimmelhet under trening, bør du la være inntil tilstanden er avklart. At hjertet iblant slår litt ekstra hardt, er ikke i seg selv nødvendigvis et tegn på sykdom.

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Marevan, malaria og malariamedisiner

Hei. Jeg ble klaffoperert hos dere i 2010 og går på marevan. Utsetter jeg meg for større risiko dersom jeg deltar på reise til Afrika eller i område med Malaria?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 02. mars 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Ved reiser kan endringer i livsstil og klima påvirke INR og warfarineffekten. Ved langvarige reiser er det fint om du kan få målt INR verdiene under oppholdet. Du må sjekke om det er nødvendig å ta malariamidler dit du skal, men hvis du må det, bør du starte opp med malariamidlene  minst en uke før avreise. INR verdiene  bør måles før du starter med medisinen og en uke etterpå, slik at du kan justere doseringen av marevan. Husk å ta med deg nok medisiner hjemmefra.

God tur!

Hilsen Inger

Hjerte/kar

Stents and blood thinners/stenter og blodfortynnende behandling

I've been referred to Feiringklinikken for angioplasty procedure, and would like to know if they employ titanium stents when stents are appropriate. A cardiologist from the USA recently mentioned he would personally request a titanium stent if he needed a stent at any time, as opposed to a drug-eluding stent, to avoid the need for Plavix or similar blood thinners long-term. So my question is: can I request a titanium stent if I need a stent when I'm at Feiring? If not, what is the reason? Thanks for your response!

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 01. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Thanks for your question

Both bare metal stents (BMS) and drug eluting stents (DES) are being used at Feiringklinikken in angioplasty procedures/percutaneous coronary intervention. The cardiologists consider which type of stent would be the most appropriate during each procedure, DES are most frequently used. DES requires 9-12 months of ekstra treatment with a blood thinner, while BMS often, but not always ,require shorter time with ekstra blood thinner. There are many different aspects the cardiologists consider before they make a decision of which type of stent to choose. You are free to have a discussion with your cardiologist at Feiringklinikken about this if it turns out that you need a stentimplantation.  

Good luck with your angioplasty procedure!

Hjerte/kar, Kosthold

Kosttilskudd o.l ved hjertesykdom

Hei!

Jeg fikk inn stent på hovedåren for 9 år siden. I dag så florerer det av reklame for produkter som skal være "helsegode". Samtidig så hører jeg at personer som har fått inn stent i den senere tid blir advart mot å benytte Vitaepro o.a. Hva er riktig, jeg fikk ikke noen advarsler for annet enn en del matprodukter. Nå er det Medox som er vidundermedisin, spesielt er den gode effekten for hjerte fremhevet.
Imøteser svar.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 01. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål

Du oppgir å ha fått innsatt stent for 9 år siden. Det betyr at din stent for lenge siden har blitt inkorporert i blodåreveggen og at den ikke vil påvirkes av substanser i blodbanen, fra f. eks helsekostmidler. 

Riskofaktorer for hjerte-/karsykdom

Alle pasienter som har påvist og evt behandlet hjerte-/karsykdom med stent, f.eks kransåresykdom (trange blodårer til hjertet) anbefales videre forebyggende behandling og egentiltak for å hindre at det kommer nye forsnevringer i blodårene. Tiltakene retter seg mot å redusere den ugunstige virkningen av kjente modifiserbare risikofaktorer for kransåresykdom som røyking, høyt kolesterolnivå, høyt blodtrykk, høyt blodsukker, lite fysisk aktivitet, overvekt, usunt kosthold og stress.

Medikamentell behandling og kosttilskudd o.l.

Det betyr at pasienter som er stentet ofte bruker flere typer medikamenter, som et viktig ledd i å forebygge ny sykdom. Medisiner kan potensielt interagere med helsekostpreparater, naturmidler, kosttilskudd ol.l på en ugunstig måte, for eksempel gjøre medisinene mindre virksomme el øke faren for bivirkninger fra medisinene. Denne interaksjonen kan være vanskelig å forutsi, og en del av disse reseptfrie preparatene har mangelfull dokumentasjon i forhold til virkestoffer og virkning. Dersom man bruker medikamenter anbefaler jeg at man undersøker med fastlegen før man starter for å finne ut om det er trygt.

Forebygging med sunt kosthold vs. kosttilskudd o.l

For å forebygge ny kransåresykdom er egentiltak mot risikofaktorene nevnt over viktig. Et variert hjertevennlig kosthold med fokus på fettinntak (mengde og type fett), høyt inntak av frukt, bær og grønnsaker samt fiber  ("Middelhavskosthold") er anbefalt. Særlig grønnsaker, bær og frukt inneholder mye antioksidanter, stoffer som er viktig i kroppens immunforsvar bl.a. i betennelsesprosesser. Betennelse er funnet å være en essensiell del av åreforkalkningprosessen som fører til innsnevringer i blodårer. Mange reseptfrie preparater på markedet inneholder antioksidanter og reklamerer med god effekt på hjertet, inkl. Medox. For mange preparater er imidlertid dokumentasjonen på den hjertemessige effekten dårlig el upålitelig, og jeg vil anbefale å ha sunn skepsis til slike preparater, de er ofte også dyre i bruk. Tidligere forskning på flere slike antioksidant-produkter har ikke kunnet påvise en sikker gunstig effekt. Jeg kjenner ikke godt nok til dokumentasjonen på Medox og vil anbefale deg å ta kontakt med de som har bidratt til forskningen på preparatet. Medox har egen nettside. Et kosthold rikt på bær, frukt og grønt vil gi rikelig med antioksidanter. Kroppen produserer også selv antioksidanter, særlig i forbindelse med at vi er fysisk aktive/trener.

Håper du har fått svar på det du lurte på.

Lunge

Oksygenbehandling ved lungesvikt

Hei! Jeg er en intensivsykepleierstudent som skal skriver en prosjektprotokoll om hvilke erfaringer intensivavdelinger har med bruk av high flow nesekateter (oksygenterapi) til voksne pasienter med respirasjonssvikt type I.

Jeg finner en del studier /artikler fra utlandet om effekten av bruk av denne metoden, SpO2, respirasjonsfrekvens, PaO2, PaCo2 samt økt komfort hos pas, men vet du om hvilke erfaringer vi har med denne behandlingsmetoden i Norge? Har ikke funnet noen artikler om temaet fra Norge/Norden - tips til hvor jeg burde lete etter dette dersom det skulle finnes?

Til slutt lurer jeg på hvor kan finne statistikk om denne pasient gruppen (respirasjonssvikt type I)- blir pasientgruppen for uspesifikk, eller er det andre måter de kan klassifiseres på?
Tar gjerne i mot tips til referanser og andre nøkkelord.

På forhånd tusen takk for hjelpen :)

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 28. februar 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Jeg kjenner ikke til hva som er gjort i Norge/Norden på dette området. Har du søkt på PubMed? Alternativt ville det trolig være nyttig å forhøre seg med anestesileger der du jobber, eventuelt på en universitetsklinikk.

Dette er registreringer som foretas ved diagnosesetting når pasienten skrives ut fra sykehus. På det enkelte sykehus vil det kunne foreligge data som kan trekkes ut av pasientjournalsystemet. Men det er usikkert om alle sykehus tar utt rapporter på dette. Alternativt kunne du kanskje forhøre deg ved kontakt til Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret?

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar

Symptomer før hjerteinfartk

Hei. Jeg lurer på hvor lenge før et infarkt enn kan kjenne symptomer? F.eks. Sykdomsfølelse, magesmerte og svimmelhet. Eller andre diffuse smerter.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 27. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for godt spørsmål

Hvilke symptomer og hvor lenger før et hjerteinfarkt man kjenner dem er helt individuelt. Noen pasienter kan ha milde, men økende symptomer i flere måneder eller til og med år før de får et hjerteinfarkt. Andre kan merke symptomer i ukene eller dagene før et infarkt, mens noen er helt uten symptomer helt inntil de får infarktet. Det vanligste symptomet er brystsmerter ved fysisk anstrengelse, som gjerne går over når man roer ned aktiviteten eller kroppen. Andre symptomer mer tungpustenhet, kvalme eller tretthet. Noen kan også oppleve magesmerter, kjevesmerter eller kun smerter i armene. Spesielt kvinner får oftere atypiske symptomer.

Noen pasienter får slike smerter også uten at de anstrenger seg fysisk. Det kan være et tegn på mer alvorlig sykdom, og da må man søke legehjelp raskt.

Hvis du har noen av disse symptomene eller er engstelig for mulig hjertesykdom, er det viktig at du kontakter fastlegen for å få utredning.

Med vennlig hilsen,

Hjerte/kar

EKG-forandringer

Har tatt EKG. Fikk dette svaret. Uspesifikke ST/T forandringer og inkomplett h. grenblokk. Er dette farlig?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 27. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

EKG-funn, og andre prøvesvar, må alltid sees i en helhetlig sammenheng. Da er det viktig med informasjon om tidligere helse og sykdommer, symptomer og medisinbruk.

Siden du ikke gir opplysninger om andre sykdommer, medisinbruk eller symptomer, antar jeg at du er frisk. I så fall vil et slikt EKG kunne være et tilfeldig funn.  Høyre grenblokk forekommer hos viss andel friske hjerter.

Imidlertid kan høyre grenblokk også være tegn på underliggende hjertesykdom, og jeg synes du skal diskutere dette med fastlegen din.

Lykke til,

Hjerte/kar

Arvelig risiko for hjertesykdom

Hei!
Er en mann på 37 år som ligger på sykehus etter hjerteinfarkt nr 2 på ett år. Har siden 18 årsalderen gått på kolesterolsenkende medisin. har siden mars 2013 i tillegg tatt albylE og plavix. Har tatt gentest, men ingen utslag på denne. Men lege sier der er klinisk funn som tilsier genfeil/problem? på fars side er der to brødre som døde av hjerteinfarkt ved 26 år og 30 år. En søster og 2 av 4 av hennes barn har fått påvist en mutasjon. vet ikke så mye om dette, men det innebærer at de går på kolesterolsenkende og blodfortynnende og at diett ikke har noen innvirkning på nivået.
Lege tilskriver vel det første hjerteinfarket til forhøyet lipoprotein(a) verdier. Men kunne ikke si med sikkerhet hvorfor det nå kom ett nytt aktakk. Om det var pga lipoprotein(a) eller problemer med den stenten de satte inn første gang. Dette var vist en ny type som skulle absorberest av kroppen innen ett år. har nå fått satt inn "vanlig" stent.
Føler at jeg ikke får grundig nok informasjon, og lurer på om dette er noe en kan teste videre på? og en test en bør ta av mine 5 barn? (er det arvelig?)tror også at det foreligger høyt kolesterol på min morsside, men er noe usikker. Hvor kan jeg henvisest til å få best mulig informasjon,oppfølging og hjelp? og kan den første testen ha gitt ett feil resultat/testen utført feil? (med tanke på min tante og kusiner og påvist mutasjon)

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

1. Gentester er ikke 100% sikre og gir ikke nødvendigvis utslag. Det betyr at genprøver  kan være normal, men du kan likevel ha en genetisk forhøyet risiko for hjertesykdom. Ut i fra det du forteller om deg selv, og din slekt, er det opplagt at dere har en arvelig forhøyet risiko for hjertesykdom. Det er det viktigste. 

2. Det er feil å si at infarktet kan tilskrives lipoprotein(a). Lipoprotein(a) er kun en prøve som sier noe din arvelige risiko for sykdom. Stoffet er kun en markør, ikke i seg selv farlig. Grunnen til at du fikk både det første og det andre hjerteinfarktet er at du har en betydelig forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom. 

3. I det videre forløpet er det viktig at man er aggressiv med behandlingen og prøver å redusere din risiko så mye som mulige, både med medisiner og med livsstil. For deg er det ekstra viktig at du følger den medisinske behandlingen nøye. 

4. Jeg synes det er grunn til å får undersøkt barna dine. Begynn hos fastlegen. Han/hun kan gjøre en del av utredningen, og skulle det være behov vil han/hun henvise til en genetiker på et sykehus. 

Lykke til!

Lunge

Oljedamp på arbeidsplassen

Hei! Hvordan vil dere si at oljedamp fra type oljer som Brayco og Oceanic wh443 påvirker respirasjonsystemet vårt? Jeg jobber i et verksted hvor disse oljene brukes en god del. Det står en del oljefat(åpne) med denne type olje i som damper. Man kan kjenne hydralikkolje dampen i lokalet når man kommer om dagene. Enkelte har reagert med neseblod og utslett, men det er når det er skikkelig ille, og de er ganske så ømfintlige for sånt. Lokalet holder ca 20 grader jevnt over. Hva gjør denne dampen med helsa vår?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 25. februar 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Det skal finnes tilgjengelige dataark for alle kjemikalier som brukes på en arbeidsplass. Det er et krav fra Arbeidstilsynet og finnes sikkert der du jobber. Her står det angitt sammensetningen og mulige farer ved bruk. I det som jeg har kommet over av dataark (via Google)for de aktuelle oljer du nevner, er det nevnt at de blant annet kan virke irriterende på hud og slimhinne, og det kan jo passe med de plagene du forteller om blant arbeidskolleger. Skadeeffekter av oljedampen er for øvrig avhengig av konsentrasjon i luften og derved også av hvor god ventilasjonen er i lokalet. Bedriftshelsetjenesten skal være orientert om slike forhold. Det beste vil nok være å gå veien om verneombudet eller tillitsvalgte for å få belyst saken nærmere.

Håper svaret kan være til litt hjelp!

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar

Medisiner etter stenting (PCI)

Hei.
Jeg er en mann på 58 år, har hatt brystsmerter/høyt blodtrykk de siste 7 år. Går på RxForge, Metoprolol, Albyl E og nitromex. Skal til Feiringklinniken i April for angiografi. Spørsmål: Hvis angiografien fører til stent behandling, vil mitt behov for medisin bli redusert?

Takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei!

Brystsmerter kan ha mange årsaker. En av dem er trange kransårer. Da får hjertemuskelen for lite oksygenrikt blod og pasienten kan oppleve trykk i brystet, som også kan stråle til hals, kjeve, rygg, skuldre og armer. Dette kalles anginasmerter, angina pectoris, eller kun angina. Kvinner kan oftere ha andre symptomer på trange årer, som kvalme, tungpust, ryggsmerter og uvelhet.

Hvis angiografien din viser at du har trange årer, vil man ofte i samme sekvens prøve å åpne opp de trange årene, og sette inn stenter. Hensikten er at du skal bli kvitt smertene. Dersom behandlingen er vellykket, kan behovet for medisiner bli redusert. I ditt tilfelle gjelder det spesielt Nitromex og muligens også metoprolol (sistnevnte brukes både for angina og for høyt blodtrykk, og om den kan fjernes avhenger av hvorfor du bruker den. Spør legen din!).

Imidlertid må du være klar over at stenting også medfører bruk av andre medisiner. Dette gjelder blodfortynnende medisiner. Etter stenting må man bruke to typer blodfortynnende medisin, ofte i minst 12 måneder. Albyl-E, som er det en typen blodfortynnende, brukes livslangt, mens den andre typen (finnes ulike alternativer) kan avsluttes etter 12 måneder.

Lykke til!