Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar, Kosthold

Vitamin K2 bra for hjertet?

Jeg har en sterkt forhøyet arvelig lipoprotein(a). Normalt kolesterol og blodtrykk ellers. Normal vekt. Det snakkes mye i dag om K2 vitamin som skal være så bra både for hjerte-karsykdommer og benskjørhet. Er dette noe dere vil anbefale??

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 24. februar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei! Vitamin K2 er en type K-vitamin som produseres av bakterier, deriblant bakterier i tarmene. Mørkegrønne grønnsaker, frø, nøtter osv. er rikt på den andre typen, vitamin K1, mens K2 finnes i noen melkesyrnede matvarer, slik som enkelte typer ost.

Vitamin K er blant annet nødvendig for koaguleringen av blodet, og lave nivåer av K-vitamin i blodet er også forbundet med lav bentetthet og økt risiko for hoftebrudd. 

Vitamin K er med på å danne et protein i kroppen (Matrix Gla Protein) som blant annet regulerer forkalkning og fjerner kalsium fra åreveggene. Mangel på vitamin K kan derfor teoretisk sett føre til økt åreforkalkning (det har vært vist i dyrestudier). De få studiene som har testet dette på mennesker, gir imidlertid ingen klare svar på om K-vitamintilskudd fører til mindre åreforkalkning. Det har vært vist at et høyt inntak av K-vitamin fra mat har sammenheng med mindre forkalkninger, men det er ukjent om det dermed er positivt å ta tilskudd av vitamin K2. 

Ingen studier tyder på at det er gunstig for kolesterolverdiene  eller andre risikofaktorer. Jeg vet at det for tiden foregår flere studier internasjonalt, men disse er ikke ferdige før om minst 2-3 år. 

Hvorvidt tilskudd av K-vitamin er nødvendig, synes jeg uansett drøftes med fastlege. Det er også svært viktig å huske at K-vitamin hemmer effekten av Marevan.

Lunge

Undersøkelser ved kols

Hei,
Jeg sitter å skriver en innleveringsoppgave på sykepleierstudiet, men trenger litt hjelp. Jeg skal skrive om aktuelle blodprøver og undersøkelser en kan gjøre på pasienter med alvorlig KOLS, men dette er undersøkelser og blodprøver etter at pasienten er diagnostisert med KOLS. Det hadde vært veldig fint om dere kunne ramset opp en del punkter som jeg kunne sett nærmere på når det kommer til dette. Det eneste jeg har klart å finne ut av til nå er blodprøver for å finne ut av oksygeninnholdet i blodet.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 24. februar 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, takk for spørsmålet!

Jeg synes det kan være lurt å se på alfa-1-antitrypsin i blodprøve for å sjekke om det finnes arvelig enzymmangel som medvirkende årsak til utvikling av emfysem ved kols. Da vil lungefunksjonen kunne bli ganske dårlig etterhvert. Ellers vil blodprosent/hemoglobin være sentral for å se om den kan være patologisk forhøyet på grunn av for lavt surstoffnivå i blodet. Du har allerede nevnt blodgass undersøkelse i arterielt blod for å vurdere oksygeninnhold og kullsyreinnholdet samt pH. Av undersøkelser forutsetter jeg at spirometri er gjort for å stille diagnosen. Det kan også være nyttig å foreta reversibilitetstesting på spirometeret etter inhalsjon av medikament som man ønsker å vite effekten av. I tillegg kommer TLCO-undersøkelse og body-box-undersøkelse. Rtg.bilde av lungene og etterhvert også CT (HRCT) for å vurdere graden av emfysem er vanlig for å gi en best mulig vurdering. I forbindelse med forverrelser tas gjerne infeksjonsstatus (blodprøve med bl.a. CRP,SR,hvite).

Dette er nok det viktigste. Håper du kan bruke det, og lykke til med oppgaven!

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge, Fysisk aktivitet

Bronkiektasier og trening

Hei, jeg fikk for få år siden påvist bronkiektasier. Prøver å leve aktivt og trene en del. Jeg lurer på hva som er den beste treningsintensiteten og treningen i forhold til diagnosen min. Jeg er 41 år.

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 24. februar 2014
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og takk for spørsmålet!

Så flott at du allerede lever aktivt og trener jevnlig! Det er en av de viktigste tingene du kan gjøre for din egen helse. Du forteller at du har fått påvist bronkiektasier. Men du sier ikke om du har noen annen underliggende lungesykdom, eller hvilken lungefunksjon du har. Så mitt svar vil nok derfor bli noe generelt.

Alle, men særlig de som blir begrenset av lungekapasiteten under trening, bør legge inn en lang og god oppvaming før "hovedøkten". Da vil opplevelsen av åndenød bli mindre, og en kan yte mer og dermed få bedre treningseffekt under selve treningsøkten. Oppvarmingen kan gjerne vare så lenge som 10 - 15 minutter.

Det finnes mange måter å trene på, men de generelle rådene går ut på at man bør trene allsidig, og da gjerne både utholdenhetstrening (kondisjonstrening) og styrketrening. Utholdenhetstrening kan gjøres enten som langkjøring eller etter intervallprinsippet. Mange lungesyke opplever at det ved langkjøring kan være vanskelig å opprettholde høy nok intensitet over en lengre periode. Så derfor vil mange ha bedre nytte av å trene kondisjon etter intervallprinsippet; 1 - 4 minutters arbeid med relativ høy intensitet, med innlagte pauser på 30 sekunder - 2 minutter. Intervalltrening kan gjøres gående, løpende, syklende, svømmende etc.

Styrketrening kan gjøres på mange forskjellige måter. Et grunnprinsipp ved funksjonell styrketrening er å ha såpass tung belastning at en orker 6-10 repetisjoner X 3 runder med korte pauser mellom. Når en trener styrke en gang per uke opprettholdes styrken. Skal en øke muskelstyrken bør en trene minst 2-3 ganger per uke.

Jeg vil også anbefale deg å trene bevegelighet i kombinasjon med pusteøvelser, for eksempel Yoga eller Qi-gong. God bevegelighet i brystkassen kombinert med dyp og god pust, vil hjelpe deg med å fjerne eventuelt sekret som hoper seg opp i luftveiene. Dermed vil du også kunne forebygge infeksjoner i luftveiene.

Håper fikk noen tips og kanskje litt inspirasjon i forhold til videre trening. Lykke til!

Vennlig hilsen Margrethe

Hjerte/kar

Hjerteundersøkelse

Hei.
Har vært i kontakt med privat klinikk som foretar hjerteundersøkelse med følgende innhold:
Konsultasjon hos hjertespesialist
Hjertespesialisten foretar en grundig utredning med fokus på hjertehelse. Konsultasjonen vil starte med en grundig og åpen samtale for å få god forståelse og oversikt over din situasjon. Flere undersøkelser vil kunne inngå i utredningen. På bakgrunn av resultatene tilbyr vi nødvendig oppfølging og behandling. Legen vil også ta blodprøver.
Arbeids-EKG
Foretas på ergometersykkel for å undersøke hvordan hjertet reagerer på fysisk
anstrengelse. Denne undersøkelsen gir informasjon om hjertekransårene og hjerterytmen.

Ultralyd av hjertet
Her undersøkes hjertets anatomi, samt pumpe- og klaffefunksjon.

Har ikke spesielle symtomer,men alder (60 år) og hadde bla en far med hjerteinfarkt og angina gjør at jeg kunne tenkt meg å få en undersøkelse.var på tilsvarende undersøkelse for 13 år siden.Alt ok da. En slik undersøkelse koster ca. 6000.Er det anbefalt å få tatt en slik undersøkelse eller? Har snakket med fastlege, men siden jeg ikke har spesielle symtomer så virker han ikke spesielt "interessert" i å gå videre til f.eks. undersøkelse på sykehus.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 24. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg er i utgangspunktet enig med fastlegen din. Hvis du ikke har noen symptomer, er det som regel ikke nødvendig med ekstra undersøkelser.

Imidlertid må legen gjøre en individuell vurdering hos hver enkel pasient, og i blant kan det være aktuelt å gjøre noen undersøkelser (ikke alle du lister opp) selv om pasienten har sparsomt med symptomer. Dette gjelder spesielt hvis pasienten har mange risikofaktorer for å utvikle hjertesykdom. Dette er en vurdering legen din bør gjøre i samråd med deg.

Lykke til!

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Pulmonal arteriell hypertensjon og trening

Jeg har fått påvist excercise indused arterial pulmunary hypertention. Har ikke fått satt meg så veldig inn i dette, men jeg ønsker jo å kunne klare å trene og gå ned i vekt. Hvordan kan jeg gjøre det på best mulig måte med den?

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 24. februar 2014
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og takk for spørsmål.

Så flott at du ønsker å være fysisk aktiv! PAH (pulmonal arteriell hypertensjon)- pasienter ble tidligere frarådet å drive fysisk aktivitet. Men heldigvis er det de senere år blitt publisert forskningsresultater som tyder på at trening kan være verdifullt for din pasientgruppe både når det gjelder livskvalitet og gangdistanse. Dette baserer seg på forskning som er gjort over en tiårsperiode ved thoraxklinikken i Heidelberg. I konklusjonen i disse forskningsresultatene ble det understreket at PAH-pasienter bør trene under veiledning av kvalifisert personell.

Det er selvfølgeldig ikke noe problem å gå turer og være moderat aktiv på egen hånd, men ønsker du å trene med høyere intensitet, bør du få veiledning hos kvalifisert personell. Jeg vil anbefale at du kontakter din behandlende lege, både for å få mer informasjon om din tilstand og for å få henvisning til fysioterapeut for videre oppfølging. Siden du ønsker å gå ned i vekt bør du samtidig få satt opp en fornuftig kostholdsplan.  

Siden det virker som du ganske nylig har fått diagnosen, kan det være nyttig å utveksle erfaringer med andre som er i samme situasjon som deg. Det kan du enten gjøre ved å kontakte Pulmonary Hypertension Association, Norge eller Interessegruppen for PAH i LHL.

Jeg håper dette gav svar på noe av det du lurte på.

Vennlig hilsen Margrethe

Hjerte/kar

Potensplager og hjertesykdom

Noe plaget med dårlig potens ,enten at den ikke holder under samleie eller penis ikke er stiv nok .Infarkt uten komplikasjoner sept-12. Bruker selozok, diovan, crestor og albyl e. Kan jeg forsøke potensfremmende medisin eller er det risikabelt? Har hypertensjon som er godt regulert.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 20. februar 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for henvendelsen din.

Potensproblematikk er ikke helt uvanlig hos personer med hjertesykdom, og det kan være flere årsaker til det. Før man begynner med potensfremmende medikamenter bør man prøve å finne årsaken til problemene. Du oppgir å bruke Selo-Zok som er en medikamenttype som har potensplager som kjent bivirkning. Så dersom plagene sammenfaller med at du begynte på eller økte dosen av Selo-Zok kan den tenkes å være årsak. Det finnes også andre årsaker som bør vurderes før man evt starter behandling.

Potensfremmende medisin er imidlertid trygg å bruke hos hjertepasienter som har stabil hjertesykdom og når det har gått 3 mnd siden hjerteinfarkt. Medikamentene skal ikke brukes dersom man bruker medisiner med nitroglyserin, det vil kunne gi kraftig blodtrykksfall. Dersom man fra før har svært lavt blodtrykk anbefales heller ikke bruk av potensfremmende midler.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med fastlegen din for nærmere vurdering av din situasjon.

Lykke til!

Lunge

Ny behandling for kols?

Hva er nytt innen medisin for kols m/emfysem? Har spiriva og seretide, men er litt usikker hvor godt det virker.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 19. februar 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Det pågår stadig forskning innen medisiner for kols. De du nevner er blant de inhalerte medisiner som er mest brukt i dag. Det er dessuten kommet flere nye medisiner som er like eller som ligner mye på disse. Det som kommer nå er i alt vesentlig nye kombinasjonspreparater av allerede kjente stoffgrupper eller forbedringer av disse. Dessuten kommer det flere medikamenter som bare trengs å brukes en gang per døgn, og ikke to eller flere ganger som har vært det vanligste hittil. For alvorlig kols har det de siste årene også vært et medikament som inneholder stoffet roflumilast. Det er i tablettform, og kan ha tilleggseffekt hos en gruppe kolspasienter med hyppige forverrelser. Generelt kan man si at det vil være stor forskjell på effekten av medisiner fra et tilfelle til et annet. Det har å gjøre med hvilke forandringer som er de mest fremtredende hos den enkelte. Noe er påvirkelig, andre ting er det ikke. Andre ganger er det også viktig å sikre at man bruker medisinen riktig, for eksempel for å sikre at den kommer helt ned i lungene og ikke blir liggende i munn og svelg når man inhalerer den.

For emfysem fins det ikke noen spesielle medisiner som virker, fordi det her har oppstått varige endringer med nedbrytning av mange alveoler (lungeblærer). Hvis dette fører til store hulrom i lungene, emfysemblærer, kan det i utvalgte tilfeller ligge til rette for å legge ned små enveis-ventiler i bronkiegrener som kan bidra til å tømme disse hulrommene for luft og derved skape bedre plass for resten av lungen. Men dette er spesialbehandling som i dag bare utføres på Rikshospitalet på spesielt utvalgte pasienter .

 

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Rettigheter

Feil diagnose ved innvilgelse av uførepensjon

Hei!
Jeg har søkt 50% uførepensjon. I den forbindelse ble det utarbeidet en arbeidsevnevurdering av meg ut fra dokumenter/legeerklæringer NAV sitter med. Jeg var ikke til samtaler i det hele tatt.
Jeg var uenig i DELER av arbeidsevnevurderingen, og sendte på bakgrunn av dette klage på DELER av vurderingen med begrunnelse. Jeg fikk tilbakemelding muntlig fra min saksbehandler at de kunne ikke gjøre noe med vurderingen uten legeerklæring på at det jeg var uenig i, ikke er aktuell lengre (en diagnose). Jeg kontakter min fastlege som hjelper meg med dette. Jeg sender ny klage med legeerklæring som vedlegg. I mellomtiden får jeg innvilget 50% uførepensjon.
Status i dag: I kontakt med NAV får jeg beskjed om at de vil ikke gjøre noe med saken, annet enn at de nye dokumentene blir lagt ved arbeidsevnevurderingen. Jeg ber om at jeg får dette skriftlig, noe min saksbehandler vil prøve å ordne med de i forvaltningen som har med dette å gjøre.

Kan dette være riktig? Kan det være slik at når jeg klager på noe i et vedtak med dokumentasjon på at jeg har rett- så kan de fortsatt la den arbeidsevnevurderingen de har gjort på feil grunnlag bli liggende? Når de får en klage, skal ikke den behandles med tilbakemelding til meg på om de opprettholder vedtaket slik det står, eventuelt at de omgjør vedtak etter ny dokumentasjon i saken..?

Min saksbehandler mener at det har ingen praktisk betydning om ting endres i arbeidsevnevurderingen, jeg har kun 50% arbeidskapasitet - noe jeg er helt enig i. Men dette blir liggende i all evighet hos NAV og ville kunne hentes opp ved senere anledninger, da ønsker jeg at ting skal være rett.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 19. februar 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det må skilles mellom vurderinger og faktum som sådan. Vurderinger basert på et korrekt faktum kan man være uenig i. Vurderingene kan også være feil. Men erkjenner ikke Nav dette blir de stående. Har Nav derimot lagt feil faktum til grunn må de endre til riktig faktum. Etter min oppfatning må Nav kvittere ut din klage ved at de endrer i samsvar med hva du ber om eller at de mener det ikke er grunnlag for dette. Du må da få et skriftlig begrunnet vedtak.

I din sak har feilen som du skriver ingen betydning for om vilkårene for uførepensjon er oppfylt. Spørsmålet er da om feilen senere kan få negativ betydning for deg. Er det tale om en diagnose du ikke har, er det uheldig om den uriktig står i saksdokumentene hos Nav.

Atle Larsen

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Hjerterytmeforstyrrelse

Hei.
Jeg er 38 år, har trent siden jeg var 13år, mer eller mindre. Nå er jeg nok litt i overvekt, veier 90kg og er 180cm høy. For tiden trener jeg med løpeturer 2-3 ganger ukentlig på 50 min og etter nyttår også trening med vekter 3 ganger ukentlig. Anser meg som i god form.
I 2011 merket jeg noen endringer i hjerterytme. Hva jeg opplevde var følgende:
- Hjertet går fra normal hvilepuls på ca 55 opp til mellom 60 og 70, spesielt på kvelder i perioder.
- Hjerteslag føles kraftige. Kjenner pulsen kraftigere, også dette på kveldstid. Kan være vanskelig å sovne.
- Merker at hjertet slår ekstraslag, får noen kraftige og ubehagelige slag. Dette forekommer inn i mellom, noen ganger ofte, andre ganger sjeldent. Merker også litt av dette dersom jeg starter hardt på en løpetur.

Jeg har vært til utredning for dette gjennom forsikringsordningen jeg har og fastlegen. Deriblant har jeg blitt sjekket hos hjertespesialist med ultralyd av hjertet og EKG test. Dette viser et sterkt og bra hjerte og at jeg er i god form. Jeg har også gått med måleutstyr i perioder på 3 døgn og 1 døgn. Her kunne de ikke se noen utslag som ville kreve mer sjekk (alt så ut til å være normalt på de ting som de sjekket).

Resultatet er at de har anbefalt meg å gå på betablokkere 25mg noe som jeg nå bruker. Dette er helt greit og reduserer plagene mine en del. Likevel kjenner jeg symptomene til tider.
Jeg har i perioden fra 2010 og fremover sannsynligvis hatt det litt stressende i jobben, og har også opplevd kreftsykdom i nær familie som endte med dødsfall i 2012. Alt dette påvirker nok kroppen min.

Jeg føler meg ung og sprek og synes det er svært irriterende å måtte gå på betablokkere. Jeg blir også bekymret når jeg merker disse symptomene, både med og uten betablokkere.

Har du noen anbefalinger på hva jeg bør gjøre?
Må jeg fortsette å leve på betablokkere og begrense trening?
Bør jeg ta noe mer utredning for å utelukke om det kan være noe mer som bør behandles, og i tilfelle hva?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Ut i fra beskrivelsen din, virker du som en frisk og sprek mann. Du nevner ikke noe om hjertesykdom i familien, så jeg antar det ikke finnes noen tilfeller.

Du har vært grundig utredet og det er ikke funnet noe feil. Det er derfor betryggende for deg å vite at symptomene du opplever ikke er tegn på noe alvorlig galt. Ut i fra det jeg kan tolke av brevet ditt, har legene konkludert med ekstraslag som årsak. Slike slag kan være plagsomme, men er svært sjeldent farlige. I hvert fall ikke hos hjertefriske personer. Behandlingen med betablokker er således kun for å dempe symptomene.

Hvis du ikke opplever noen bivirkninger og samtidig føler at du har fått redusert plagene, kan det være greit å fortsette med medisinen. Hvis du derimot opplever bivirkninger, eller synes det er irriterende å måtte gå på medisiner, kan du i samråd med din fastlege, prøve en periode uten og se hvordan det går. Opplever du ikke økte plager av å ta en pause i medisineringen, kan du jo høre med legen din om du kan kutte ut helt.

Med vennlig hilsen

Hjerte/kar

Klaffeoperasjon og trening

Jeg skal opereres på Haukeland, klaffeoperasjon, fått tid 05.05.14
Hadde det vært bra for meg å søke om opphold hos dere før denne operasjonen,for å komme i best mulig form?






Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 18. februar 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for henvendelsen din

Ved rehabiliteringsavdelingen på Feiringklinikken tar vi inn pasienter etter de er hjerteopererte til et treningsbasert 4-ukers rehabiliteringsopphold. Man kan komme hit tidligst 6 uker etter en klaffeoperasjon, da er brystbenet grodd. Det er kjempefint at du er opptatt av å være i best mulig form før operasjonen din, det vil lette opptreningsprosessen etterpå. Før operasjonen er det fint at du holder deg i aktivitet innenfor de begrensninger din klaffesykdom og hjertetilstand gir deg. For mere spesifikke anbefalinger om aktivitet vil jeg anbefale at du snakker med din hjertespesialist som kjenner din hjertetilstand.

Du er hjertelig velkommen til å søke om et rehabiliteringsopphold ved Feiringklinikken etter du er operert. Trykk her for å komme til søknadsskjema.

Lykke til med operasjonen!