Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet og skritteller

Hei, jeg er en dame i 70 årene som bruker skritteller hver dag for å motivere meg til å være i aktivitet. Mitt spørsmål er hvordan skal jeg regne skritt om i meter evt kilometer?

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 09. februar 2014
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og takk for spørsmål

Så flott at du ønsker å være i daglig aktivitet. Og for mange vil en skritteller fungere som god motivasjon for å få inn nok aktivitet i hverdagen. Når en omregner antall skritt til meter eller kilometer, må en ta utgangspunkt i hvor lang skrittlengde en har, dvs hvor langt en går på ett skritt. Hos en gjennomsnittlig voksen er skrittlengden 70 cm, dvs 0.7 meter. Dette vil selvfølgelig variere fra person til person. For å beregne hvor langt en har gått i løpet av dagen ganger en antall skritt med skrittlengde. Eksempel: Skrittelleren viser 8000. Regnestykket blir da som følger: 8000 (skritt) x 0.7 (meter) = 5600 meter, eller 5,6 km. Er skrittlengden kortere vil også den totale lengen bli kortere.

Verdens helseorganisasjon, WHO, anbefaler at vi går 10000 skritt, eller 7 kilometer, hver dag. Dette vil bidra til å forebygge en rekke forskjellige sykdommer relatert til livsstil.

Lykke til med videre daglig aktivitet!

Vennlig hilsen Margrethe, fysioterapeut.

Hjerte/kar, Kosthold

Grønnsaker med lite K-vitamin

Hei
Jeg ble født med aorta stenose og hadde min andre operasjon oktober 2013. De valgte da å sette inn en mekanisk ventil! Jeg må gå på marevan resten av livet, og sliter litt når det kommer til valg av god og sunn mat nå i etterkant!
Prøver å ikke få i meg for mye vitamin K gjennom maten, men jeg forbinder ofte sunn mat med salat og andre forskjellige grønne grønnsaker. Hvilke grønnsaker er det egentlig jeg kan ha spise ubegrenset av?
Det ligger til familien å få høyt kolesterol og blodtrykk. Er dette noe jeg allerede burde begynne å forebygge? Spesielt siden jeg bør holde hjertet mitt så sunt som mulig? :) Hvordan kan jeg evt. gjøre det?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 08. februar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for to viktige spørsmål!

K-vitamin i grønnsaker

Brokkoli, spinat og andre grønne grønnsaker er ganske riktig rike på vitamin K, og kan dermed påvirke effektene av Marevan. 

Grønnsaker med lavt innhold av vitamin K er:

  • Aubergine
  • Blomkål
  • Sjampinjong
  • Løk*
  • Paprika*
  • Rotfrukter (gulrot, pastinakk, neper)
  • Poteter, søtpotet
  • Asparges
  • Squash
  • Tomater

* Løk og paprika kan også påvirke blodlevringen, selv om de ikke er store kilder til vitamin K.

Med hensyn til Marevan, er det ikke nødvendigvis slik at du må spise minst mulig vitamin K, det viktigste er at du har et stabilt inntak. Hvis du ønsker å endre kostholdet, bør du samordne det med din fastlege, da det kan bli aktuelt å endre på Marevan-dosene. 

Forebygge høyt kolesterol og blodtrykk

Det er helt klart mye du kan gjøre for å forebygge høyt kolesterol og blodtrykk! 

Å ikke røyke, å unngå overvekt, få mye mosjon, spise mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, fisk, magert kjøtt og magre meieriprodukter, nøtter og oliven-/rapsolje, spise lite salt og unngå sukkerholdige drikkevarer, er noen "nøkkelråd". 

Her er flere råd som er relatert til lavere risiko for hjerte- og karsykdommer:

  1. Vær så slank som mulig, uten å bli undervektig.
  2. Begrens inntaket av energitette matvarer som fremmer vektøkning (for eksempel brus med sukker).
  3. Spis mest mulig plantebasert mat (5 eller flere porsjoner frukt og grønt, grove kornprodukter og/eller belgvekster, begrens inntaket av raffinerte kornprodukter).
  4. Begrens inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt (< 500 gram per uke, og så lite bearbeidet kjøtt som mulig).
  5. Begrens inntaket av alkohol (opptil 20 gram per dag for menn og 10 gram per dag for kvinner).
  6. Begrens inntaket av salt (maks 6 gram per dag).
  7. Få i deg næringsstoffer gjennom maten - kosttilskudd anbefales ikke
  8. minst 150 minutter med moderat fysisk aktivitet hver uke.

Våre nettsider har mye informasjon om hva du selv kan gjøre med risikofaktorer som kolesterol og blodtrykk. Du kan for eksempel lese mer om hjertevennlig kosthold her: Hjertevennlig kosthold, og om forebygging/behandling av høyt blodtrykk her: Høyt blodtrykk.

Hjerte/kar

Behandle blodtrykket med medisiner?

Hei. Jeg er kvinne, 56 år, BMI 24, normalt god form, ikke røk, normalt kolesterol, ikke hjertekarlidelser i familien. Oppdaget at BT er høyere enn tidligere, for 3 år siden stabilt 120/70-80, nå 150/ 80-90. Spørsmål - når er det grunn til å begynne å tenke medikamentell behandling?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for veldig godt spørsmål

Når man starter en behandling må man alltid vurdere nytten opp mot evt. bivirkninger. Den viktigste årsaken til å behandle blodtrykk er for å forebygge hjertesykdom og slag. Da må man beregne hvor stor risiko den enkelte har for å få slike sykdommer innen de neste 5-10 årene, og deretter gjøre seg opp en mening om det er noe å tjene for pasienten å bruke medisiner.

Jeg har ikke komplett oversikt over din helse, men du gir noe informasjon: Du er kvinne, 56 år, normalvektig, ikke-røyker, normalt kolesterol. Du skriver ikke noe om diabetes, så jeg antar at du ikke har det. Forutsatt at 150/80-90 er ditt virkelige nivå nå (dette må forøvrig bekreftes med en 24-timers måling), kommer jeg ut med at du veldig lav risiko for å utvikle hjertesykdom eller slag over de neste 10 årene (du kan beregne din egen risiko her: Kalkulator). Mange leger vil nok ikke velge å starte med medikamentell behandling hos deg. Det kan heller være aktuelt med andre tiltak som fysisk aktivitet.

Jeg gjør oppmerksom på at overnevnte kalkyle kun er basert på informasjonen du har sendt, og må derfor anses som høyst veiledende, da jeg ikke har fullstendig oversikt over din helse. Jeg anbefaler deg derfor å oppsøke fastlegen din og diskutere hva som er best for deg.

Lykke til!

Wasim Zahid

Lunge

Kolsforverring

Hei. Jeg er pårørende til foreldre med KOLS. Min mor har lagt på sykehus siden mandag m mistanke om blodpropp i lungene. I slutten av november brakk hun lårhalsbrudd. Har tatt sprøyte i magen frem til nyttår for å motvirke blodpropp. Leggene hennes ser ikke ut. Ligger akkurat nå på ROE På Haukeland. Behandlet for lungebetennelse i 11/2 uke. Intravenøst siden torsdag. Hoster seg nesten i hel. Får oksygen 1 liter hele tiden, flytende ventilen & attrovent hver fjerde time. Så langt er jeg langt fra imponert over behandlingen på Haukeland. Kanskje dere kan gi meg tips på hvordan hjelpe mamna? I går var lungekapasiteten målt til 53%. I natt satte en slimpropp seg fast. Har vært på overvåkning siden da. På forhånd tusen takk!

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 07. februar 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Kols er en lungesykdom som disponerer for infeksjoner i lungene. Ved infeksjoner her blir lungefunksjonen ofte vesentlig dårligere før infeksjonen går tilbake. Du beskriver et ikke uvanlig sykdomsbilde for kolspasienter ved lungeinfeksjoner, blant annet at det må gis hyppige inhalsjoner med medisiner og dessuten tilskudd av surstoff gjennom døgnet. Haukeland sykehus er kjent for å ha dyktige lungespesialister, og jeg regner med at disse blir forespurt i mange av disse tilfellene. Ved akutte forverrelser er personalet og legene svært vant til dette ved kols. Men fremgangen er dessverre ofte langsomt, og lungene har i disse situasjoner ikke den ønskede reservekapasitet som hos lungefriske.

Jeg håper det går bedre med din mor etterhvert!

 

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge, Rettigheter

Hva betyr det for min alderspensjon om jeg får innvilget gradert uførepensjon?

Jeg er for tiden i 100 % stilling i det off. Min lege har på grunn av min lungelidelse anbefalt meg å redusere stillingsandelen til fordel for litt mer hvile og trening. Hun sier at det ikke vil være noe problem for meg å få innvilget uføretrygd. Jeg har vegret meg for dette, fordi jeg ønsker å definere meg selv og bli sett på av andre som frisk, tror det gjør noe med oss mentalt som er sunt for kroppen. Men nå nærmer jeg meg 60 år og jeg er nå usikker på om tiden begynner å nærme seg å tenke en nedtrapping i redusert stilling. Mitt spørsmål er da, vil jeg opparbeide pensjonspoeng av uføretrygd frem til 67 år? Jeg har nemlig ikke fullt opparbeidet tjenestemannspensjon før jeg blir 69 og lurer på hvor mye jeg taper økonomisk ved å ta en redusert uføre. Har ca 470 000 i inntekt nå. Hva om jeg går ned til 60% stilling?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 07. februar 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Går du ned til 60 % stillling vil du kun få uførepensjon fra tjenestepensjonen og ikke fra folketrygden (Nav). Årsaken er at etter reglene i folketrygden må inntektsevnenvære nedsatt med minst halvparten.

Innvilges du uførepensjon av din tjenestepensjonsordning, vil du få godskrevet medlemstid i ordningen frem til aldersgrensen for stillingen. For eksempel er ordinær aldergrense i staten 70 år og Statens Pensjonskasse godskriver derfor medlemstid frem til og med 69 år. Er ordninær aldersgrense for din stilling 70 år, vil du få beregnet uføre- og alderspensjon fra tjenestepensjonen basert på 30 års medlemsskap.

Når det gjelder opptjening av pensjon i folketrygden, vil den opptjenes av inntekten du har i 60 % stilling. Du vil dermed få en lavere opptjening av folketrygdpensjon de årene du kun mottar pensjon fra tjenestepensjonen. Men det har ikke nødvendigvis noen stor økonomisk betydning for deg. Din alderspensjon i folketrygden vil beregnes etter gjennomsnittet av dine 20 beste inntektsår. I tillegg er det slik at tjenestepensjonen din skal sikre deg minst 66 % av lønn på sluttidspunkt. En lavere pensjon fra folketrygden vil da kunne bety en høyere andel pensjon fra tjenestepensjonen.

Atle Larsen

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening med utposning på pulsåren

Jeg er født i april 1937. Har vært mye plaget av diverse ting siden barneårene, bl.annet giktfeber (1949). Har Takayasu, endokarditt, trang passasje til hode h.side
Etter en røntgen av lungene like før jul 2012 fikk jeg vite at jeg har utposing på pulsåren i brystet. Fikk time på A-hus i mai 2013.
Legen der sier jeg har hatt det en tid, men jeg har aldri hørt om det før. Noe videre informasjon fikk jeg ikke, om levemåte osv. (eller kanskje jeg ikke oppfattet det). Jeg har hatt pleie av min mann i mange år og han var på daværende tidspunkt veldig dårlig. (Døde i 2013) Min fastlege er veldig vag når jeg forhører meg om min situasjon. Blir fort sliten og trett. For å få litt mere energi lurer jeg på om jeg kan trene uten at det skjer noe galt med pulsåren? Gå turer er vel og bra, men når det er glatt ute er det ikke aktuelt. Er redd for å falle. Med vennlig hilsen

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Jeg synes det uheldig at du ikke føler du får presise svar fra fastlegen din. Fastlegen skal være din inngangsport til det offentlige helsevesenet, og det er viktig at man har et godt tillitsforhold til vedkommende. Hvis du føler forholdet fungerer dårlig, bør du vurdere å bytte.

Du forteller at du raskt blir trett og sliten, og lurer på om du kan trene for å få energi uten at det går utover pulsåren. Det er vanskelig å svare på da jeg ikke har nærmere informasjon om hvor stor den pulsåren er. Dette må man vite. Er den over en viss størrelse blir risikoen høyere for at den sprekker. Da kan det hende at den må opereres, og derfor skal man ikke provosere den med trening. Er den derimot liten, er det helt greit å trene.

Når en lege gjør et slikt funn som en utvidet pulsåre, må han eller hun også gjøre seg opp en mening om hva som skal gjøres videre. Skal den behandles med operasjon, eller skal man kun se an videre? Disse vurderingene har sannsynligvis også blitt gjort i ditt tilfelle. Det er også viktig å kartlegge hvorfor du blir så sliten. Begge disse tingene skal fastlegen din ha informasjon om. Hvorfor du er sliten bør han kunne utrede med prøver/undersøkelser, og jeg antar at han har mottatt rapport fra røntgenundersøkelsen.

Jeg synes derfor du skal rette disse spørsmålene til fastlegen din, han er den beste til å svare på dem.

Lykke til

Wasim Zahid

Lunge, Rettigheter

Nabo som røyker

Har astma (80% lungekapasitet) og allergi. Naboen min røyker mye, og det siver ut i trappeoppgang og inn i andres leiligheter. Dette plager meg veldig( har snakket "pent" med henne uten at det hjelper på røykingen inne. Har jeg noen rettigheter mot dette?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 06. februar 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det finnes dessverre ingen lovregler du kan vise til i et tilfelle som dette. Så lenge vedkommende røyker i egen bolig er det lite å gjøre.

Atle Larsen

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening etter hjerteoperasjon og el-konvertering

Hei, jeg er operert for godartet svulst inni hjertet, lurer på om jeg kan belaste hjerte mye nå. Ble operert 11 Nov 2013 og har hatt 3 el-konverteringer i etterkant, den siste var 8 des 2013.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 05. februar 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for spørsmålet ditt

Generelt sett kan man begynne å trene forsiktig på lav til moderat intensitet 8 uker etter en el-konvertering. Lav til moderat intensitet tilsvarer at du fortsatt kan greie å snakke under treningen. Hardere trening bør avventes inntil man har vært til etterkontroll ved poliklinikken på sykehuset.

Hvor hard intensitet og hvor stor treningsmengde hjertet vil tåle etter operasjonen og el-konverteringene avhenger av om hjertets pumpefunksjon er normal eller redusert. Jeg anbefaler at du tar dette opp med spesialisten ved sykehuset ved neste kontroll. Lykke til!

Rettigheter

Rett til ferie og ulønnet permisjon om vinteren

hei jeg er 45 år gammel mann Norsk statborger men opprinnelig fra India,siden 2000 jobber jeg som hjelpepleieren på sykehjem, i jan 2010 jeg ble behandlet med stent i hjerte og etter vel lykket behandling det tok cirka ett år for meg å komme tilbake på jobb årsaken var jeg var redd, deprimert. i jan 2011 jeg var i india for ferie der jeg ble rådet av kjente å delta i samtale kurs og yoga kamper og det har jeg gjort, der treff jeg mange jevn alder folk og samtaler terapy i eget språk hjulpet meg å få meg ut fra depresjon og angst, dette første kurs ga meg positivt result at jeg følte meg bedre og bedre på jobb og jobbet 100% frem til nå uten stor fravær på jobben, hvert år jeg gledet meg å ta 3-4 uker uker ferie pluss 2 uker uten lønn å delta i kurs i india for min egen helse og pyskisk bedring .for meg ferie i india er kun å gjentreffe familien og å delta i kurs slik jeg kan holde meg frisk og rask på jobben igjen da jeg er tilbake etter ferie, andre grunn å ta ferie i jan /feb måneder var at etter stent behandling fikk jeg råd fra riks hospital legen at jeg må ta ekstra hensyn når det er skikkelig kule grader i vinter pga kaldt luft trekker seg inn og gir problemene evt jeg må snakk med fast lege hvis jeg er arbeids aktiv for sykmeldning, istedenfor å være sykmeldt i ekstrem kule grader jeg valgte å ta ferie særlig i jan /feb slik først jeg unngår å ta sykmeldning andre ting at i forhold til Norge temperature, temp er mildere i india samtidig jeg deltar i kurs i india som har hjulpet meg etter behandling å få meg ut fra redsel og angst. uten problem jeg fikk lov å ta ferien i i vinter in 2012 , 2013 + 2 uker uten lønn fra jobben min men senere der var LMU møte på jobben at ingen har lov å ta mer enn to uker ferie i vinter og kun hvis noen trenger 4 uker ferie det kan ta i hoved ferie perioden i summer. jeg har skrevet brev til jobb sjefen der jeg sa at jeg respekterer vedtak og jeg er glad i jobben min og i siste 13 årene jeg har vært veldig sjelden borte fra jobb borsett fra år jeg ble syk, pga sykdom og egen helse jeg ber dere at jeg kan få lov å ta ferie 3 uker + 2 uker uten lønn fra slutten av jan til slutten av feb slik jeg gjentreffer min familien i india og deltar i samtale kurs for min egen helse slik jeg kan unngå å bruke symeldning da det er extrem kaldt her i Norge og samtidig med reisen til india jeg kan deltar i kurs å lade meg igjen men sjefen nekter at det er mange utlendinger arbeidtaker som vil gjerne ha lang ferie samme som deg i samme perioden så jeg kan ikke, det er helt greit jeg viser respekt til vedtak men som hjertekar sykdom person jeg valger ferie i vinter for min egen helse skal arbeidgiver må ta noe hensikt eller nei, er det noe lov som sier at arbeidgiver må ta hensikt å få mest mulig hjerte kar rammet arbeidstaker på jobb. avslag på søknaden min å ha ferie i vinter har begynt å på virke på helse min det er først gang jeg vil være borte fra kurs etter stent behandling , kursen som tok meg ut fra angst og depresjon og fikk meg tilbake på jobb , pga dette jeg er igjen redd og forvirret,jeg jobber i tidpress forhold i sykehjem sånn restriksjoner å ha ferie kun i bestemt tid kan påvirke min helse andre ting jeg alltid likte å jobbe i summer da mange min norsk kollager liker å ha ferie, jeg synes for meg det er greit at noen fast ansatt er på jobb med vikarer og som gir mer trygghet føleser hos insitute beboerene. jeg lurer på er noe råd jeg kan få fra dere eller det noe lov som hjelper meg at jeg kan ta 3 uker ferie + 2 uker uten lønn i vinter pga helse min og å delta i kurs i india som holder meg frisk og rask rest av de år på jobben.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 05. februar 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Etter ferieloven kan arbeidstaker kreve at 3 uker av ferien tas ut mellom 1. juni og 30 september. Utover dette er det i hovedsak arbeidsgiver som bestemmer tidspunkt for uttak av ferie. At det foreligger gode helsemessige grunner til å avvikle ferie på andre tidpunkter, endrer ikke på dette. Da blir det dessverre slik at vil din arbeidsgiver ikke gi deg ferie på det tidspunktet du ber om, har du ikke rett til dette allikevel.

Når det gjelder permisjon uten lønn, er det også opp til arbeidsgiver å vurdere dette.

Atle Larsen

Hjerte/kar

Aortaklaff

Hei, venter på aortaklaffeoperasjon og i den forbindelse ser jeg at On-X har en klaff som virker lovende da den ikke trenger så mye marevan (INR 1.5). Klarer ikke se hva norske sykehus bruker av klaffer. Brukes denne i Norge http://www.onxlti.com/x-life-technologies-reports-ce-mark-approval og kan man velge eller påvirke klaffevalg ved henvisning til operasjon?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Det finnes i hovedsak to typer kunstige aortaventiler/-klaffer. Mekaniske og biologiske. Begge har sine fordeler og ulemper. En mekanisk ventil vil i teorien kunne vare evig, men vil kreve livslang blodfortynnende behandling. Du slipper blodfortynnende behandling med en biologisk ventil, men den har til gjengjeld kortere levetid og etter noen år kan det hende at du trenger en ny operasjon. Om du skal få en mekanisk eller en biologisk ventil avhenger av ulike faktorer som alder, andre sykdommer, anatomi etc., og avgjøres av kirurgen. Før operasjon vil legene på sykehus derfor komme med anbefaling for deg.

Videre finnes det flere ulike produsenter av de ulike typene, og de forskjellige sykehusene har ulike avtaler med leverandører. Om den klaffen du spør om er tilgjengelig ved ditt sykehus, vet jeg ikke. Det er imidlertid en ting du må huske på. Selv om en studie antyder at pasienter kan klare seg med mindre aggressiv blodfortynning med denne klaffen, så er det langt derfra til at det blir en allmenngyldig regel. Til det kreves lengre tids oppfølging av forskningen. Selv om du skulle få denne klaffen, så vil anbefalingene for blodfortynning fortsatt være de samme som før.

Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid