Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar, Lunge

Vann på lungene

Min bror som er 68 år.har i februar 2013 fått vann opphoping i venstre lunge. Han måtte tappe ut vannet fra venstre lunge 3 ganger ( februar og april)siste gang i november 2013 på sykehuset.
Det er ikke påvist vannopphoping i andre deler av kroppen.
Han fikk hjertemedisiner og diuretika.
Han har hatt hjerteinfarkt i 2000 og stent behandling i 2001.

For å finne ut årsaken til dette vil jeg at han skal komme til meg i Norge, han bor i utlandet, sør Europa.

Jeg vil gjerne vite hvor farlig er det for han å reise med fly med tanke på at han har vannopphoping i lenge og mulig hjertesvikt??
Han er ikke fått beskjed fra leger om hva dette skyldes, som jeg synes er skremmende.

Vil en fly reise forverre tilstanden i lungen og hjerte med tanke på lufttrykket og høyden, reise vil være ca. 3 timer?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Vann rundt lungene, på fagspråket kalt pleuravæske, kan forårsakes flere ulike sykdommer. Det er alltid viktig å finne ut hvorfor pasienten har pleuravæske. Du skriver at han har hatt hjertesykdom. Ut i fra det du skriver, virker det også som om legene hans mener det er hjertesykdom som er årsaken til at han har pleuravæske nå (her må jeg imidlertid ta et forbehold, da jeg ikke sikkert vet hva legene hans mener). 

Du spør om det er trygt for ham å reise med fly til Norge, i fall han skulle ha hjertesvikt. Det er vanskelig å svare på da jeg ikke vet nøyaktig hvor syk han er. Hvis tilstanden ikke er alvorlig, dvs at han nå etter behandling er oppegående og kan bevege seg relativt fritt uten å få pustebesvær, vil sannsynligvis en flytur gå greit. Har han derimot mer alvorlig sykdom, og til og med bruker oksygen, kan han oppleve ubehag i flyet. Da er det viktig å ha en dialog med flyselskapet på forhånd, slik at de kan legge forholdene til rette. 

Jeg ville bedt om at hans leger, som kjenner ham best, uttaler seg om det er greit å fly. 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Lege.

Kosthold

Info om høyt blodtrykk

Hei!

Jeg studerer master i folkehelsevitenskap.

Hva sier forskning og tall ift alder og utvikling av hypertensjon?

Kan man se en tendens til at hypertensjon diagnostiseres hos stadig yngre mennesker?

Har dere forslag til noen interessante forkningsartikler på dette området?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 15. januar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei.

For å finne ut av det du lurer på, anbefaler jeg deg å søke i databaser for medisinske tidsskrifter, hvor du sannsynligvis vil finne veldig mye informasjon. Det beste tipset er pubmed.gov, som inneholder oversikter over millioner av artikler. Søkeordene kan f.eks. være hypertension AND prevalence eller hypertension AND epidemiology. Du kan også ta en titt på det norske Helsebiblioteket.no, og søke på f.eks. hypertension der.

Den engelske side Up To Date har oppsummert forskning på høyt blodtrykk (hypertensjon) hos voksne bl.a. her

Det er estimert at omtrent 1 milliard mennesker på jorden har høyt blodtrykk. Men det er vanskelig å vite eksakt hvor mange som har høyt blodtrykk, ettersom veldig mange med høyt blodtrykk ikke vet at de har det. En studie i Journal of the American Medical Association fant at 90 % av alle friske 55-åringer hadde risiko for å utvikle blodtrykk i løpet av resten av livet.

Når det gjelder forekomst av høyt blodtrykk i Norge, er Tidsskrift for Den norske legeforening et godt sted å starte. De har f.eks. en artikkel om bruk av blodtrykssenkende medikamenter fra 2012, som kan være relevant: Forskrivning av antihypertensive legemidler 1975 – 2010. Den viser at andelen i befolkningen som bruker slike medisiner øker kraftig med økende alder frem til ca. 80 års alder. Folkehelseinstituttet har også fakta om utbredelse på sine nettsider

 Lykke til!

Hjerte/kar, Kosthold

Ingefær og blodfortynnende medisiner

Får jeg spise ingefær når jeg har hatt hjerteinfarkt og tar blodfortynnene medisiner?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 15. januar 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen din. Det er viktig å være bevisst på kostholdet når man bruker blodfortynnende medisiner. Ingefær kan påvirke INR-verdien, og man bør derforvære forsiktig med bruken. Hvis du velger å spise ingefær bør du kontrollere INR- verdiene hyppigere enn du ellers ville ha gjort.

Hilsen Inger

Kosthold

Er kokosfett bra eller farlig fett?

Hei

Jeg lurer på om man vet noe mer ift kokosfett.
Dette er mettet fett, men noen påstår st dette ikke er farlig fett.
Hva er riktig?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 15. januar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei! Dette er et interessant spørsmål, ettersom kokosfett ser ut til å ha blitt ganske populært i det siste.

Som du skriver, er kokosfett rikt på mettet fett. I 100 gram kokosolje, er det over omtrent 86,5 gram mettet fett. Til sammenlikning har meierismør 54 gram mettet fett per 100 gram. Kokosolje har også rundt 8 gram umettet fett.

Fettsyrer

“Mettet fett” er egentlig en samlebetegnelse for mange ulike mettede fettsyrer. De mettede fettsyrene som har størst betydning for kolesterolet i blodet kalles laurinsyre, myristinsyre og palmitinsyre. Det er også disse mettede fettsyrene folk flest spiser mest av. Den viktigste fettsyren i kokosolje er laurinsyre, som har en noe mindre kolesteroløkende effekt enn myristinsyre og palmitinsyre.

Kolesterol

Laurinsyre, som det er mye av i kokosfettet, øker LDL-kolesterolet (det “dårlige” kolesterolet) men også og “det gode” HDL-kolesterolet. Om økningen av HDL-kolesterolet veier opp for økningen av LDL-kolesterolet, er imidlertid uvisst.

I forsøk med kokosolje på mennesker, har det vært vist at kokosolje øker kolesterolet sammenliknet med oksefett og saflorolje. Det er også vist at kokosolje øker kolesterolet sammenliknet med palmeolje og maisolje, men at det ikke har noen effekt på forholdet mellom LDL- og HDL-kolesterolet. Det kan imidlertid se ut til at kokosolje gir lavere kolesterol sammenliknet med smør. Men det finnes veldig lite forskning å forholde seg til, spesielt når det gjelder personer med høyt kolesterol eller hjertesykdom.

Om kokosolje er bra eller dårlig kommer altså an på hva man sammenlikner det med. Kokosolje er kanskje ikke like skadelig som andre kilder til mettet fett eller trans-fett, men det er mest av alt dosen som avgjør hvor trygt noe er.

Én spiseskje kokosolje har for øvrig ca. 117 kalorier, 14 gram fett, og nesten ingen vitaminer eller mineraler.

Vekt

Noen hevder at kokosfett er slankende, men det finnes det ikke dokumentasjon på. Det er gjort en studie av kvinner fra Brasil, hvor én gruppe tok 2 spiseskjeer med kokosolje hver dag og den andre gruppen tok 2 spiseskjeer med soyaolje. Begge gruppene gikk samtidig på en lavkaloridiett og gikk tur 50 minutter per dag. Etter 12 uker hadde begge grupper gått ned omtrent like mye i vekt. Denne studien ble publisert i 2009, og siden har det ikke kommet noen ny forskning på om kokosfett er bra for vekta. 

Lunge

Antitrypsinmangel

Hei jeg er 45 år har kols grad 4 og Alfa 1 Antitrypsin mangel type ZZ.Dette er den verste graden, men hva er nivåene/gradene her.Vanskelig og finne ut noe om dette som jeg klarer og forstå.Det meste jeg finner er alt for teknisk.Jeg skal inn til vurdering for transplantasjon av lunger men hva vil min zz grad bety i den sammen heng.Vil dette være et hinder for mag angående mulig transplantasjon? Det er vel derfor jeg er nysjerrig på dette tema.Det er også vanskelig og forklare ovenfor familie venner hva denne gen feilen er og betyr for meg og hvordan jeg må leve der etter.Mye tid går til detalj planlegging av mine gjøremål om dagene.Om jeg bi det hele tatt for gjort noe pga formen tillater ikke alt.Jeg må bruke Oksygen nå 24 timer i døgnet, 4 l/h i hvile/ro men i aktivitet må jeg bruke 5 l/h ,dette virker ikke som nok når jeg prøver og gjøre noe av det som er forventet av meg som blant annet 3 barns far.Ivrig i frilufts aktiviteter,Stor hobby med biler i fokus.Ikke mye jeg kan nå.Har måtte avbestille 2 undersøkelser på Rikshospitalet pga jeg ikke blir infeksjons fri.Har den siste tiden måte bruke 500 mg Azitromax 1 i uken men ved forverring/infeksjon tar jeg 3 på rad.Jeg bruker selvfølgelig prednisolon 40 mg ved forverring og doxylin eller erymax trapper ned 5 mg prenidsolon hver 3 dag skal ned til 2,5 mg men det siste året kommer jeg ikke helt ned.Jeg vet at lunge transplantasjons legene ikke liker mye prenidsolon bruk.Har visjoner om å komme igang med fysio kols/lunge trening men greier ikke det når jeg begynner å bli litt bedre form.Virker som om anstrengelser gjør at immun forsvaret mitt faller sammen og jeg får nye infeksjoner veldig hyppig.jeg lurer på om jeg vil klare en transplantasjon om jeg får mulighet til og komme på lista.Det er ikke lett og mestre hverdagen masse angst følger med kols lungesykdom.Jeg har liksom fått alt som er mulig i lungene.Alfa A 1 ,kols .kraftig emfysem,konstant infeksjon i nedre brokier det siste året,det har gått veldig fort nedover kurven for nedsatt funksjonalitet og livs kvalitet.Begynte ikke med Oksygen får April i 2013.Må si jeg håper på en mulighet for transpl. og samtidig så er jeg livredd for utfallet.Jeg vet jeg ikke må la angsten ta overhånd jeg har alltid vert uredd og tøff ikke hatt angst/uro som har påvirket psyken som det gjør nå,lBeklager dette sporet lit av.;)
Hilsen en lite heldig faen!

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 15. januar 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Alfa-1-antitrypsinmangel er genetisk betinget og fører til helt eller delvis mangel på et enzym som er viktig for å forebygge nedbrytning av lungevevet. I praksis utvikles det mer eller mindre utbredt grad av ødelagte små lungeblærer i lungevevet slik at det oppstår mange større blærer. Dette er emfysem, og tilstanden oppfattes gjerne som kols med overvekt av emfysem. Dette gir nedsatt pust og disponerer for infeksjoner i bronkier og lunger, og hvis tilstanden utvikler seg langt, kan det bli behov for å bruke ekstra oksygentilførsel gjennom døgnet. Det er viktig å få vurdert lungetransplantasjon, og på Rikshospitalet vil man få en god og nøye gjennomgang av hva det kan innebære. De har svært god kompetanse på dette området og har vært borte i denne problemstillingen flere ganger tidligere. Jeg er sikker på at du  vil få den beste veiledning og forklaring der. Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar, Kosthold

Ulike typer kolesterol

Hei.
Ang. kolesterolet LDL og HDL. Ved økt HDL vil senke LDL vist jeg skjønner riktig. For å få i gang denne prosessen er det viktig med riktig kosthold og mosjon, men da mosjon er vanskelig å få til lurer jeg på om det kunne være til hjelp med Omega-3, tran eller lignende for å få ned LDL. Eller har dere andre råd?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 14. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Kolesterol er en type fettstoff som er viktig for kroppens celler. Har man for mye kolesterol, kalles det hyperlipidemi. Hyperlipidemi er en risikofaktor for å utvikle hjertesykdom. Det er imidlertid viktig å understreke at man ikke kun kan se mot kolesterolet. Man må alltid gjøre en helthetlig vurdering, og se på kolesterolnivået i sammenheng med andre risikofaktorer som arv, høyt blodtrykk, diabetes, røyking og overvekt. Det er ikke sikkert at en person med litt høyt kolesterol, men som ellers ikke har noen risikofaktorer, skal behandles med kolesterolsenkende midler. 

Kolesterolnivået påvirkes av arv, alder, kjønn, kosthold og medisiner. LDL-kolesterolet kalles gjerne det farlige kolesterolet, mens HDL kalles det gode. Høye LDL-verdier øker risikoen for hjertesykdom, mens høye HDL-nivåer har en beskyttende effekt. En tredje type fettstoff i blodet kalles triglycerider. Høye nivåer av triglycerider øker også risikoen for hjertesykdom. Det ideelle er derfor lave triglycerid- og LDL-verdier, og høye HDL-verdier. 

LDL kan senkes med endringer i kostholdet. Du bør redusere innholdet av mettet fett og kolesterol i kostholdet, og øke inntaket av fiberrike grønnsaker. Mosjon vi også kunne senke LDL-kolesterolet og øke HDL-kolesterolet. Omega-3 vil primært virke ved å senke triglyceridnivåene, noe som også er gunstig. Det er derfor viktig å spise fet fisk. Kommer du ikke i mål med disse tiltakene, kan legen foreslå medisinsk behandling. 

Det er bred enighet om at den såkalte middelhavsdietten er gunstig med tanke på hjertehelse. Jeg anbefaler deg å lese mer om den her.

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Lege

Lunge

Hyperinflaterte lunger

Hei.Jeg har en gutt på 18 år som har fått diagnosen ME mars i fjor.Har vært to ganger til røntgen aug 13 og jan 14 begge gangene var svaret hyperinflaterte lunger.Jeg lurer på om dette er farlig.Har blitt testet for astma og det sier de at det ikke er har fin spirometri målinger og body box.Tatt svettetest to ganger og dna test for cystisk fibrose negativt svar heldigvis.Tatt blodprøver for å sjekke lunge sarkoidose og alfa 1 det har han heller ikke.Hva kan det være?Kan det være et symptom på ME?Jeg vet at symptom på ME er andpusten og lufthunger.Er lufthunger det samme som hyperflaterte lunger.Dette er vanskelig.Han skal nå prøve å gå på en antibiotika kur over 6 uker for å se om det kan hjelpe.Er det vanlig at lungene er hyperinflaterte?Tok røntgen bilde mars 11.Da var alt normalt.Han har problemer med slim og hoste daglig.Kan alt dette ha noe med ME å gjøre?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 14. januar 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Hyperinflaterte lunger betyr egentlig at lungene er store eller "oppblåste". Et røntgenbilde kan gi en indikasjon på dette, men det er andre mer inngående tester som vil kunne gi svaret på det. Måling av lungevolumene i body-box vil kunne avsløre om totalvolumet og restvolumet som er igjen etter maksimal utpust er unormale. Sammen med en normal spirometri sier dette mer enn et røntgenbilde. En CT-undersøkelse kan eventuelt gi ytterligere forklaringer på årsaken til dette. Imidlertid er det viktigste å sammenholde tidligere røntgenbilder med de siste for å sjekke om det er skjedd forandringer. Hyperinflaterte lunger, hoste og slim har ikke noe å gjøre med ME. Hoste og slim daglig kan være et viktig symptom å følge opp, gjerne av lungespesialist, som også kan sjekke om han er mer tungpustet enn vanlig ved anstrengelser. 

Jeg håper svaret gir mening for deg.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem 

Lunge

Langvarig hoste

I ca ett år har jeg hatt en plagsom hoste. En lege konstaterte bronkitt og jeg fikk antibiotika og ble bedre en periode, men hostingen har fortsatt, særig som en tørrhoste når jeg skal sove. Jeg fikk anbefalt acetylcystein og den har stanset hostingen når jeg legger meg og jeg har fått kraftige hosteanfall om morgenen. Av og til så kreaftige at jeg blir svimmel. Jeg får da opp store geleaktige slimklumper. Jeg hoster fortsatt gjennom dagen.
Jeg har vært skeptisk til å sette i gang nye antibiotika kurer. Hva kan dette være og hva bør jeg gjøre.
Kan dette problemet bli sterkere på grunn av en svekket hjertefunksjon?
Jeg hadde infarkt og ble blokket opp og stentet for fire år siden. Jeg har vært plaget med atrieflimmer og flutter siden den gang. Har vært til en ablasjon på Varedklinikken (utmerket behandling) og står nå på venteliste til ny ablasjon / pacemaker på Feiringklinikken.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 14. januar 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Stadig hoste gjennom et helt år kan være tegn på lungesykdom. For å komme videre bør det først gjøres en lungetest (spirometri) og et røntgenbilde av lungene. Acetylcystein kan være bra fordi det kan gi løsere slim og mindre hoste. Imidlertid er det kanskje andre medisiner som kan hjelpe bedre på symptomene. Men da må man finne ut litt mer om årsaken. Det kan best skje ved at man får testet lungene nærmere. Symptomene trenger ikke ha noe å gjøre med hjertefunksjonen, selvom hjertevikt enkelte ganger kan gi hoste. Men seigt slim tyder mer på lungesykdom. Hvis det er farge på slimet, er det ofte grunn til å behandle med antibiotika. Ellers ikke. Kanskje en ide å få en vurdering hos lungelege?

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening etter stenting

Hei. Jeg var på en elektiv koronar angiografi i desember. Det viser seg at alle 3 kransarteriene er ca 75 % tette. Og det blir der og da vurdert bypass. Men på grunn av min unge alder (49). Velger de PCI. De klarer to av kransarteriene, og fikk satt inn fire stent. Men det ble noe komplikasjoner inngrepet, bl.a. hjerteinfarkt og disseksjon. Kransarterien på høyre side må tas senere, pga at hjerte var så "slitent". Jeg blir sent til lokal sykehuset, hvor jeg får beskjed om strengt sengeleie. Jeg har da fortsatt noe anginasmerter og stentsmerter. Etter en uke velger legene å sende meg tilbake til Rikshospitalet, hvor det ble gjort en ny pci og en stent i høyre kransarterie. Altså til sammen 5 stenter. Jeg ble etter det sykemeldt i to uker. Med beskjed om vanlg aktivitet første uke, deretter høyere fysisk aktivitet etter andre uke, og så i full jobb 3. uke. ( Jeg har en en fysisk krevende jobb i høyt tempo). Og her kommer spørsmålet. Hva var indikasjonen på sengeleie etter det første inngrepet, mens etter det andre inngrepet, kun en uke etter det første inngrepet, skal jeg raskt komme i gang med fysisk aktivitet, bl.a skigåing og løping. Og full jobb etter 14 dager etter siste inngrep, og 3 uker etter det først hvor det ble en del komplikasjoner.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 14. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmålet

Du spør om hvorfor rådene angående fysisk aktivitet varierte etter de ulike stentingene. Jeg tror en årsak kan være at kunnskapen rundt dette har vært mangelfull. Det er rett og slett ikke gjort nok forskning på fysisk aktivitet raskt etter stenting. 

Man har hatt erfaring med at kraftige fysiske anstrengelser etter stenting kan øke risikoen for at stenten går tett igjen. Men kanskje er dette problemet redusert med de nye type stentene som brukes i dag. Jeg fant en fersk studie som så nettopp denne problemstillingen, og forskerne fant at tidlig fysisk aktivitet etter stenting ikke økte risikoen for komplikasjoner. 

Jeg tror likevel det kan være lurt med sunn fornuft her. Ta det litt med ro i begynnelsen, og øk på aktitivetsnivået gradvis. Hvis du ikke merker noen plager, kan du gradvis øke mer. Kjenner du smerter i brystet eller andre plager, ta raskt kontakt med lege. 

 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Lege.

Hjerte/kar

Bivirkninger av kolesterolmedisiner

Hei.
Bivirkninger av kolesterolmedisiner.
Har i siste halvår hatt noen opplevelser som gjør meg usikker på medisinene jeg bruker.
Jeg har fikk hjerteinfarkt sommeren 2005,og fikk satt inn en stent. Ytterligere en stent måtte settes inn høsten samme år (Feiring). Etter behandligene er jeg medisinert med 1 stk Lipitor 80 mg + l stk Albyl E 75mg. Lipitor ble etterhvert byttet til Zocor av min fastlege, apoteket byttet Zocor med Simvastatin, og dette gikk greit.Kolestrolnivå før hjerteinfarktet var stabilt på 7, men har nok en del ugunstige gener. Etter medisinering har nivået vært +/-3, og jeg har vært i bra form og har trener jevnlig. Våren 2013 meldt jeg meg frivillig til å delta i utprøving av medisiner som skal forebygge hjerteinfarkt. Etter to test- og intervjurunder ved Lillehammer sykehus, viste prøvene at jeg ikke hadde høy nok verdi på en spesiel kolesteroltest, og derved uaktuell deltager.
Ble anbefalt å gå tilbake på Lipitor av kontakten ved sykehuset. Min fastlege sa seg enig i dette, men apoteket anbefalte erstatningen Atorvastatin, som da akkurat hadde kommet på markedet. Disse tablettene gav meg noen magesmerter/luftsmerter. Fastlege bestemte så at Lipitor, ikke skulle byttes ut med erstatningsproduktet.
Etter anbefaling har kolesterolsenkende medisiner blitt tatt om kvelden ved sengetid hele tiden. Utover sommeren, høsten og fram til jul 2013 fikk jeg etterhvert en del ubehag som ble verre og verre:Halsbrann, dårlig søvnkvalitet og munntørrhet. Sistnevnte gjorde at jeg måtte drikke vann mange ganger om natten. Munnen føltes "som sandpapir",tilogmed tennene vonde føltes i den siste tiden. Luktesans og smak ble mer og mer redusert.
Dagsformen ble stadig dårligere, men koblet ikke ubehagene mot medisinene før jeg leste om munntørrhet. Som ett forsøk sluttet jeg med Lipitor i to dager og munntørrheten og de andre plagene ble mindre. Apoteket anbefalte meg så igjen å prøve Atorvastatin. Har nå prøvd disse igjen,og i tar disse om morgenen nå, og de gir mindre ubehag. Dagsformen min har etterhvert bedret seg betraktelig. Oppsummerer nå siste halvårs erfaringer og sitter med en noen spørsmål:Kan det være andre bivirkninger av medisinene som ikke gir direkte merkbare symptoner? Er tablettene for sterke, burde de reduseres til f eks 60mg. Hva er egentelig forskjellen på Lipitor og Zocor? Er det andr kjente bivirkninger av kolesterolmedisiner?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Kunnskapen rundt kolesterolsenkende medisiner, blant fagfolk kalt statiner, har endret seg mye de siste årene. Store studier viser at disse medisinene er veldig gunstige for pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt. De reduserer risikoen for både nye infarkter og tidlig død. Det viktigste er at du som har gjennomgått et hjerteinfarkt, bruker en eller annen type statin. Hvilken type du bruker er mindre viktig. 

Alle medisiner har bivirkninger. Noen pasienter opplever mer bivirkninger enn andre. Ved behandling med en medisin må legen og pasienten alltid veie fordelene av effekten opp mot ulempene av bivirkningene. Noen pasienter vil akseptere visse bivirkninger, så lenge fordelene ved behandlingen er store. For andre blir bivirkningene så plagsomme at livskvaliteten forringes. Da er det liten trøst at "medisinen egentlig hjelper". 

Når det gjelder statiner, så finnes det mange ulike alternativer. Simvastatin (Zocor) og atorvastatin (Lipitor) er to av mange. Noen pasienter opplever bivirkninger men en type, men ikke en annen. Derfor er det viktig at du prøver deg litt frem sammen med legen din og finner den typen som passer deg best. Dose/styrke kan også ha noe å si, og for noen kan det hjelpe å redusere dosen. 

Når det gjelder ikke-merkbare bivirkninger av statiner, så er forhøyet blodsukker og forhøyede leverprøver verdt å nevne. Du kan enkelt sjekke hos legen din om du har noen av disse. Men merk, de fleste pasientene får ikke disse bivirkningene. 

Lipitor og Zocor tilhører begge statin-familien. De har ganske lik virkningsmekanisme, og forskjellene er på molekylnivå.

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Lege