Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Klaffefeil

Jeg er en kvinne på 43 år som fikk påvist hjerteklaff feil for ca. 1 1/2 år siden. (Mangler en klaff og har samtidig forkalkning i den ene klaffen)
Iløpet av denne tiden har jeg vært gjennom hjerteutredning, da de var usikre på om jeg burde operere inn en kunstig hjerteklaff i nærmeste framtid eller ikke.
Forskjellige leger har sagt at operasjon kan skje om alt fra 8 måneder til 10-15 år, kan det være mulig at leger kan sprike så mye i tidsperspektivet på operasjon?
En annen ting; jeg fikk resept på Lipitor etter hjerteutredningen fordi legen jeg hadde da mente at forkalkningen kunne bremses og dermed kunne operasjon utsettes.
Da jeg var på ultralyd idag (hos enda en ny lege...) mente han at Lipitor var unødvendig og ikke ville hjelpe til å utsette operasjonen.
Jeg har fått så mange motstridende meninger/synsinger at jeg nå henvender meg til deg, da jeg vurderer å slutte på Lipitol pga. alle bivirknigene jeg leser om i vedlegget.
Hva mener du jeg bør gjøre, og kan jeg risikere å falle om død hvis årene snevres mer sammen? Eller vil jeg få "advarsler" først som besvimelser e.l?
Jeg tenker på dette hver dag, og er redd for at dette skal gå for langt før jeg blir operert, samtidig som jeg ikke ønsker å bli operert enda siden jeg er såpass ung.
Jeg kan opplyse at jeg gikk gravid med tvillinger for 4 år siden og var unormalt tungpustet og svimmel i svangerskapet, kan dette ha pushet på slik at hjertet ble mer belastet tror du?
Hva med trening og ellers livsførsel, kan jeg leve som normalt eller er det ting jeg bør tenke ekstra nøye på?
Legene sa jeg burde ikke trene men mosjonere, ellers leve livet som normalt, men ønsker ditt synspunkt.
Ellers; jeg har endel hjertebank og trykk/verk i brystet på venstre side, kan dette være symptomer på hjertefeilen jeg har? Er det isåfall normalt eller tegn på slitasje?
Takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg har stor forståelse for at du blir forvirret når du får så ulike svar. Selv om det i noen tilfeller kan være bra med en "second opinion" er det også ofte lurt å forhold seg til en fast behandler. Jeg synes det er rart at du har fått to så ulike tidperspektiver som 8 måneder og 10-15 år.

Informasjonen du gir er dessverre litt for upresis til at jeg skal kunne gi noen sikre svar. Du snakker både som klaffefeil og forsnevring av blodårer.

Hvis jeg var i din situasjon, ville jeg bedt det sykehuset/den avdelingen som utredet deg om å gi deg en klar uttalelse (gjerne skriftlig) på nøyaktig hva de mener feiler deg, hva den anbefaler skal gjøres, og når. Deretter ville jeg forholdt meg til denne informasjonen.

Jeg håper dette ordner seg for deg.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Lege.

Lunge

Glutation

Hei,
Jeg er lungesyk og har en svært nedsatt lungefunksjon. Jeg har venner i USA som også har div lungesykdommer og flere av de sverger til glutathione (usikker på norsk navn) som de får som inhaleringsvæske. Finnes det et tilsvarende medikament i Norge?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 09. desember 2013
Olav Kåre Refvem, Overlege

Takk for ditt spørsmål!

Jeg kan ikke finne at glutation finnes som medikament til inhalasjon i Norge.

Glutation er avgjørende for kroppens nedbrytning av giftige stoffer og omtales som kroppens viktigste antioksydant. Stoffet acetylcystein finnes imidlertid som medikament (inhalasjon og brusetabletter). Det antas å kunne motvirke reduksjon av kroppens glutationnivå. Acetylcystein brukes blant annet i forbindelse med cystisk fibrose, kols, idiopatisk lungefibrose og ved paracetamolforgiftning.

Håper svaret kan være til nytte!

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Spesialist lungesykdommer/indremedsin

 

Hjerte/kar

KOLS, hjertesykdom og lavt stoffskifte

Hei
Jeg er 64 og har hatt stoffskifteproblemer og kronisk bronkitt fra jeg var ung. Har fjernet skjoldbruskkjertelen, og svinger i verdier fra 16 til 29. Hjerteoperert for 3 år siden, og har fått diagnosen moderat kols. Kaliumnivå 6. Har dette sammenheng?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 08. desember 2013
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du spør om det er en sammenheng mellom stoffskifteproblemer, KOLS og hjertesykdom. I henvendelsen din er det litt sparsomt med deltaljer til at jeg kan gi deg et godt nok svar, så jeg svarer litt generelt.

Vi vet at lavt stoffskifte kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom, så sånn sett kan det være en sammenheng. Forskning viser også at KOLS-pasienter med samtidig lavt stoffskifte, oftere innlegges på sykehus grunnet KOLS-problemer enn de som ikke har lavt stoffskifte. Men vi vet ikke nøyaktig hvorfor det er slik.

Den sterkeste sammenhengen finner du nok mellom KOLS og hjerte- og karsykdom. Røyking er en viktig årsak til begge disse sykodmmene, og vi ser derfor ofte at hjertepasienter også har grader av KOLS dersom de har røykt gjennom livet. Røykeslutt vil derfor være gunstig for begge disse tilstandene.

Håper du fikk svar på spørsmålene dine.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjertestans - sterkt synsinntrykk

Hei. Jeg jobber selv i helsevesenet og har mye erfaringer. Men brått ble mine erfaringer snudd på hodet da min kjære mann fikk hjerteinfarkt med hjertestopp hjemme i vår stue nå på onsdag. Jeg visste hva jeg skulle gjøre og ringte tvert 113. Og vi klarte

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 08. desember 2013
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmålet

Først vil jeg si at jeg er glad for at det går bra med mannen din. Dette er mye takket være resolutt handling fra din/deres side. Umiddelbar hjerte- og lungeredning ved hjertestans er svært viktig, og prognosen blir bedre jo raskere man kommer til. Jeg synes du har god grunn til å være veldig stolt over å ha håndtert situasjonen så godt som du gjorde.

Det er selvsagt tøft å se en man elsker bli alvorlig syk. Spesielt når man har vært sammen i mange år, slik dere har. Jeg skjønner derfor veldig godt at du kjenner på frykten for at det skal skje igjen eller at mannen din skal dø fra deg. En ting som er viktig å huske er at han fikk rask hjelp. Man fant raskt feilen og fikk rettet den opp. Videre står han på gode medisiner som er effektive. Dessuten får han tett oppfølging på sykehuset. Alle disse faktorene bidrar til å redusere faren for at noe liknende skjer igjen. Det er godt å vite og viktig ha med seg.

Men jeg synes også det er viktig at du tenker på deg selv midt oppi alt dette. Det er fint at du er bevisst din angst og dine frykter. Da er sjansen større for at du får gjort noe med problemene. Jeg vil i første omgang oppfordre deg til å oppsøke legen din og fortelle om alt som har skjedd. Det kan hende det er nok å bare snakke ut med legen om det. Dersom det ikke er nok, kan det hende legen din velger å henvise deg videre til en psykolog. Det finnes også andre muligheter, men disse bør du diskutere med legen.

Frykten du kjenner på er en helt naturlig følelse etter det du har vært igjennom. Men det er også viktig å huske at det går an å bearbeide tankene og etterhvert bli kvitt dem. Jeg ønsker deg og mannen din lykke til videre.

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid.

Lunge

Ventilbehandling ved emfysem

Bronkialventilbehandling. Hva er kriteriene her ? Sett både FEV<45 og noen sier først når man er så dårlig at en transplantasjon hadde vært aktuelt, men at man ikke oppfyller kriteriene til dette. Om det har så god effekt, hvorfor vente så lenge? Kunne men klart seg bedre i arbeidslivet med en slik behandling? Eller er det som noen sier en eksperimentell behandlingsform?, og derfor ikke aktuell?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 07. desember 2013
Olav Kåre Refvem, Overlege

Takk for spørsmålet!

Behandling med bronkialventil kan i dag tilbys i en del tilfeller med langtkommet emfysem. I noen år behandlet man disse med fjerning av de største blærene i lungene. Dette var en stor og ofte risikofylt operasjon som i praksis nå er forlatt i Norge. I dag kan man føre ned enveisventiler som plasseres i det lungeavsnittet som man ønsker å lukke, slik at det tømmes for luft og gir bedre utvidelse av det øvrige lungevevet. Dette gjøres i dag på Rikshospitalet som har tilegnet seg erfaring på området. Det er ikke nødvendig å være transplantasjonstrengende for å bli vurdert for en slik behandling. Riktig utvelgelse av pasienter gjør at man vil finne de pasienter som vil kunne ha nytte av tilbudet. Det er ikke alle typer emfysem som egner seg for en slik behandling. Hvor god man kan bli i pusten etterpå er ikke mulig å forutsi nøyaktig. Derfor er det også vanskelig å uttale seg om hvordan det vil påvirke deltagelsen i arbeidslivet. Det bør nok sendes en søknad fra din lege til Lungeavdelingen på Rikshospitalet for å komme i betraktning for et slikt behandlingstilbud.

Jeg håper svaret kan være til hjelp og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen'

Olav Kåre Refvem

Spesialist lungesykdommer/indremedisin

Kosthold

Kosthold ved fettlever, bukspyttkjertelbetennelse og høyt kolesterol

Hei jeg lurte på om hva kan jeg spise når jeg har fettlever og lett bukspyttkjertelbetennelse. Og hva kan min mor spise om hun har et høyt kolesterol? Hva kan vi ikke spise ?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 05. desember 2013
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for henvendelsen!

Aller først vil jeg påpeke at kostholdsrådene bør tilpasses dine spesifikke behov og preferanser. Jeg kan gi noen generelle opplysninger, men det beste for deg vil være å bli henvist til en klinisk ernæringsfysiolog som kan gi mer konkrete råd ut ifra din tilstand.

1.Fettlever. Hovedmålet for personer med fettlever er å redusere riskoen for å utvikle metabolsk syndrom. Risikofaktorer for metabolsk syndrom er bl.a. høy livvidde (88 cm eller mer rundt livet hos kvinner), høye triglyseridnivåer i blodet og høyt blodtrykk. En sunn livsstil er derfor helt sentralt.

Dersom du er overvektig, vil det være gunstig å gå ned i vekt, omtrent 1/2-1 kilo i uken, ved hjelp av redusert kaloriinntak, økt fysisk aktivitet, eller en kombinasjon av disse. Vekttap på rundt 5-10 % av kroppsvekten er knyttet til både mindre fett i leveren og lavere nivåer av leverenzymer i blodet.

Et høyt alkoholinntak er en risikofaktor for kronisk leversykdom, så dersom du drikker alkohol bør du begrense inntaket til én enhet per dag (f.eks. et glass vin eller en flaske øl). Et høyt inntak av sukker eller drikkevarer med sukker, kan også være uheldig med tanke på fettlever.

2. Bukspyttkjertelbetennelse. Betennelse i bukspyttkjertlen påvirker produksjonen av insulin og bukspytt, som er med på å regulere blodsukkeret og fordøyelsen. Sykdommen fører til at opptaket av bl.a. fett og fettløselige vitaminer (A-, D-, E- og K-vitamin) blir redusert. Det viktigste ved bukspyttkjertelbetennelse blir derfor å sikre at behovet for kalorier og næringsstoffer dekkes.

Jeg antar at du får behandling og tar fordøyelsesenzymer (pankreas-enzymer)? Disse forbedrer noen av symptomene, og gjør også at opptaket av næringsstoffer og fett blir bedre. De aller fleste med lettere bukspyttkjertelbetennelse kan spise normalt, men tilskudd av fettløselige vitaminer og kalsium kan være nødvendig – det bør du sjekke med fastlegen din.

Både fettlever og bukspyttkjertelbetennelse gir økt risiko for type 2-diabetes. Et generelt sunt kostholdsmønster, fysisk aktivitet, og eventuelt vekttap dersom du er overvektig, har vist seg i flere studier å mer enn halvere sjansen for å få diabetes. For de fleste innebærer dette porsjonskontroll, å øke inntaket av grønnsaker og belgvekster (bønner, linser og erter), frukt og bær, og fisk.

Videre bør fine kornprodukter byttes ut med grove (f.eks. fullkornspasta i stedet for vanlig hvit pasta, og ekstra grovt brød i stedet for kneippbrød), smør bør byttes ut med olivenolje, rapsolje og/eller flytende margarin, og du bør velge magre kjøttvarer og meieriprodukter. Drikkevarer med tilsatt sukker bør begrenses til det minimale. Vær også forsiktig med inntaket av salt og bearbeidete kjøttprodukter.

En veldig grei huskeregel er å sørge for at halvparten av tallerkenen bør bestå av grønnsaker, mens ¼-del består av kjøtt, fisk el.l. og ¼-del med f.eks. poteter eller fullkornsris.

3. Høyt kolesterol. Jeg vet ikke hvor høyt kolesterol din mor har, eller hva slags behandling hun allerede får mot det. I noen tilfeller kan kostomlegging være nok til å redusere kolesterolet.

For å redusere kolesterolet, har det en effekt å erstatte det mettede fettet ("hardt" fett fra bl.a. smør, fløte og fete kjøttvarer, som pølser og farseprodukter) med umettet fett (fra f.eks. oliven/rapsolje, fiskeolje og mandler).

Planteoljer, myk margarin, majones, fiskepålegg, nøtter, mandler, oliven, avokado, korn, frø, tran og fet fisk (laks, ørret, makrell, sild, sardiner) er rikt på umettet fett.

 Et økt fiberinntak fra særlig belgfrukter, bygg og havre, er også gunstig for kolesterolet. Hvis din mor drikker mye kaffe, bør hun sørge for å unngå kokekaffe og heller drikke filterkaffe eller pulverkaffe.  

Håper dette var til hjelp! 

Fysisk aktivitet, Kols

Kols og trening hos fysioterapeut

Jeg har kols. Har jeg rett til gratis trening hos fysioterapeut? Og hva slags trening går det ut på?

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 05. desember 2013
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og takk for spørsmål.

For det første: med tanke på din diagnose er det kjempebra at du ønsker å trene. Dette er noe av det viktigste du kan gjøre for din egen helse når du har kols. Forskjellige typer tisltander og diagnoser kan gi rett til fri behandling hos fysioterapeut.

I ditt tilfelle kan du få det fordi du har en "kronisk lungelidelse med nedsatt respirasjonskapasitet". Da må du først få en rekvisisjon til fysioterapi hos din fastlege, dernest oppsøke en fysioterapeut som har avtale med kommunen. Hvilken trening eller behandling du får der blir basert på en totalvurdering av ditt funksjonsnivå og eventuelle plager.

Lykke til med treningen! Hilsen Margrethe

Lunge

Hoste ved anstrengelser

Jeg hoster kraftig både mens og etter at jeg har anstrengt meg. Dette har nå vart i flere uker. Hva gjør jeg?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 04. desember 2013
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Takk for ditt spørsmål!

Hoste under og etter anstrengelser har ofte sammenheng med at slimhinnen i bronkiene er lett irriterbar, også av luften som pustes ut og inn i større mender ved anstrengelser. Det hender at dette er et forbigående problem, for eksempel etter gjennomgått forkjølelse eller influensa. Andre ganger kan det være tegn på en astmatendens. For å få dette avklart vil det være nyttig å besøke fastlegen for å få utført en lungetest, gjerne etter en anstrengelse og når symptomene er der. Innimellom er lungefunksjonen helt normal ved astma, og det er derfor av og til nødvendig å prøve det ut flere ganger. Hvis dette ikke fører til målet og problemene med hoste fortsetter, kan det være lurt å få tatt et røntgenbilde av lungene og eventuelt bestille time hos lungespesialist for å få en utvidet undersøkelse.

Jeg håper dette svaret var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Spesialist lungesykdommer/indremedisin

Hjerte/kar

Lekkasje i høyre hjerteklaff - gravid

Hei!
Jeg ble født med en klaffefeil på høyre side av hjertet. Det ordnet kroppen opp selv og jeg ble friskmeldt da jeg var ett år. I går var jeg på en ny kontroll for å sjekke hjertet mitt. Dette fordi jeg ønsket det og fordi jeg følte det var nødvendig. Det er over 10 år siden sist, og jeg har ikke blitt innkalt til alle rutinekontrollene. I går fant de da ut av jeg hadde en lekkasje på høyre side, altså i den klaffen som det var en medfødt feil i. Jeg er nå gravid med barn nr. to, og legen som undersøkte meg synes dette gjorde det mer komplisert. Han visste ikke om dette skyldtes svangerskapet eller ikke. Det jeg da lurer på er om denne feilen bare kan komme fram nå pga. svangerskapet? Kan det da hende at jeg er "frisk" igjen når svangerskapet er over? Og hva bør jeg nå være obs på?

Jeg er normalvektig, har hatt et normalt svangerskap med en naturlig fødsel og har nå også et fint svangerskap. Jeg er utrolig mye trøtt og sliten, mye svimmelhet og hjertebank, men dette trodde jeg skyldtes svangerskapet. Utrolig vanskelig for meg å vite om dette er normalt eller om noe av dette kan komme pga. hjertet.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å svare konkret hva som er rett og galt, men jeg vil bare ha litt bedre forklaring på hva som er mulighetene.

Mvh jente 19 år

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. desember 2013
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål!

En liten lekkasje i høyre hjerteklaff (tricuspidalklaffen) er veldig vanlig, og noe veldig mange har. Det betyr ikke at hjertet er sykt, eller at du vil få noen plager grunnet denne lekkasjen. Vanligvis vil man heller ikke kontrollere små lekkasjer i tricuspidalklaffen, da de som regel ikke endrer seg/blir verre. Får man derimot symptomer som tungpustethet, nedsatt yteevne eller hevelser i kroppen, er det grunn til å oppsøke lege. Dette gjelder for ikke-gravide.

Under svangerskap skjer det en rekke forandringer i kroppen. En av dem er at blodvolumet til den gravide øker. Det blir rett og slett mer blod i kroppen, som hjertet må pumpe rundt. Dette er helt normalt. Den økte mengden med blod gjør at hjertet må jobbe litt hardere (noe som er helt normalt og godt innenfor hva hjertet tåler).

Dette vil også føre til at eventuelle minimale lekkasjer på høyre side kan bli noe større under svangerskapet. Når du har født og kroppen gradvis returnerer til sin normale tilstand, blir lekkasjen igjen mindre eller helt borte. Normalt vil en liten lekkasje i tricuspidalklaffen ikke gjøre svangerskapet komplisert.

Jeg understreker at jeg har svart generelt, basert på den informasjonen som du har sendt. For nærmere vurdering og oppfølging bør du snakke med legen igjen. Hvis legen din føler seg usikker, kan du be om vurdering fra en annen lege, ev. hos en hjertespesialist.

 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kolesterolmedisin (statin) etter hjerteinfarkt

Hei
Jeg har hatt hjerteinfarkt og legene på sykehuset satte meg på kolesterolmedisin selv om jeg har et normalt kolesterol på 5. Må jeg bruke medisinen likevel?

Hilsen
Mann 40.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. desember 2013
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for et godt spørsmål.

Forskning viser at kolesterolsenkende medisiner (statiner) er svært gunstige for pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt. Pasienter som bruker slike medisiner har bedre prognose og lever lenger. Dette gjelder uavhengig av kolesterolnivået. Det betyr at også pasienter med et normalt kolesterolnivå vil ha nytte av statiner etter hjerteinfarkt. Grunnen til dette er medisinene beskytter blodårene på hjertet gjennom andre mekanismer enn kun å senke kolesterolet. Jeg mener derfor at du bør fortsette å bruke medisinene.

Noen pasienter opplever dessverre plagsomme bivirkninger fra medisinene. Da er det viktig å huske at det finnes flere ulike alternativer å velge mellom. Hvis en type gir bivirkninger, kan det hende at du må bytte til en annen type. Snakk med legen din dersom du er i tvil.

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid