Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Plagsomme ekstrasystoler

Ekstrasystoler og betablokker Hei. Kvinne snart 62 år plaget med hyppige ES. Er utredet hos hjertespesialist to ganger, med 24-timers EKG, ultralyd av hjertet, sykkeltest. Har egentlig ikke fått annet svar enn at alt var normalt. Gikk en stund på Metoprolol Sandoz Depottabl. 50 mg. x 1, men dette virket ikke på annet enn at pulsen min ble lav 45-47 slag/min., noe som føltes veldig ubehagelig. Er fortsatt veldig plaget - finnes det noen annen medisin jeg kan prøve før evt. annen beh./inngrep?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. mars 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Iblant kan kaffe og alkohol også forsterke ekstraslag. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag.  Ekstraslag kan også forekomme ved endring av leie. Når snur deg i senga, eller ligger på en bestemt måte kan det endre blodflyten i de store blodårene, noe som igjen kan påvirke hjertet og iblant få det til å gjøre et hopp.

Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund. 

Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler (feks flere tusen), er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem. 

Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ.

Hvis den initiellle utredningen ikke finner noe feil med hjertet, er det vanligvis ingen grunn til å gjøre årlige undersøkelser med ultralyd. 

 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Eliquis

Hei, jeg kom til legen pga betennelse i beinet, dette kommer da av Bente åreknuter. Etter noen runder frem og tilbake med salve, og naproxen. Så bestemte legen seg for å kontakte sykehuset, fordiat han var usikker på og starte blodfortynnende behandling. Men etter og ha snakket med sykehuset, så fikk jeg beskjed om å starte på ELEQUIST 5 MG i en uke morgen å kveld, og så gå ned til 2,25 morgen å kveld. Ikke blitt tatt noe blod prøve av eller koe sånt. Vært noe svimmel. Er det lurt å ta dem da?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. mars 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Eliquis er en blodfortynnend medisin. Den brukes for å behandle blodpropp i legger og lunger, samt for å forebygge hjerneslag hos pasienter med hjerteflimmer. Det er viktig at du får en god forklaring på hvorfor du skal ta medisinene. Hvis du er usikker på dette må du kontakte legen din snarest og be om en forklaring.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

21 år gammel kvinne med litt høyt blodtrykk

Hei. Jeg er 21 år og har målt blodtrykk flere ganger hos lege, har ofte vært på rundt 140/90, for noen uker siden var det 160/90 og skal nå ta 24-t bt. Ligger på gjennomsnitt 140/90 når jeg målte hjemme også. Har en smartklokke som viser at igjennom en av dagene var pulsen alt fra 76-130, har også hatt puls oppe i 140. Har noen kg for mye men spiser igrunn sunt, og mat med mindre fett og salt. Kan det være noe jeg burde sjekke mtp hjerte? Skal også operere foten snart og redd det ikke er trygt.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. mars 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

 

Blodtrykket er trykket på innsiden av pulsårene dine. Det vil si de årene som fører blodet vekk fra hjertet, arteriene. Blodtrykket bestemmes av mengden blod som hjertet pumper ut og motstanden i pulsårene i kroppen. For å forstå dette bedre kan du se for deg en vannslange som er koblet til en kran i hagen din. Hvis kranen er skudd av eller kun står svakt på, vil slangen være myk; det er lavt trykk i den. Dersom du skrur kranen på fullt, en situasjon som er sammenliknbar med at hjertet pumper ut mer blod, blir slangen stram og hard. Trykket inni slangen – eller på innsiden av pulsårene – blir høyere. Trykket går også opp hvis du holder tommelen foran endestykket på hageslangen og blokkerer vannstrålen. Du øker motstanden. Tilsvarende skjer når kroppens pulsårer er syke og trange og øker motstanden; blodtrykket går opp.

 

Som regel måles blodtrykket i pulsåren i overarmen, og angis i form av to tall: ”Overtrykket” og ”undertrykket”. Overtrykket er trykket i åren idet hjertet er i pumpefasen. Dette trykket er alltid høyere enn undertrykket, som er trykket i den sammen åren mens hjertet er i avslapningsfasen. De faglige uttrykkene for "over- og undertrykket" er henholdsvis det systoliske og diastoliske trykket.

 

Trykk, det være seg i væsker eller gasser, kan angis med ulike målenheter; Bar, atmosfærer og pascal for å nevne noen. Når det kommer til blodtrykk har man blitt enig om målenheten "antall millimeter kvikksølv (mmHg)".

 

            Hva som er normalt blodtrykk, varierer litt med alderen. Hos unge og voksne regnes 120/80 mmHg som normalt. Opptil 140/90 regnes som lett forhøyet, og er det over dette nivået sier man at pasienten har høyt blodtrykk, eller hypertensjon. Ubehandlet høyt blodtrykk er en farlig tilstand. Blodårene tar skade av det høye trykket og blir stive, trange og sprø. Blodforsyningen til organene lider også. Pasienten kan utvikle nyresvikt, hjerteinfarkt og øyeskade, og risikoen for hjerneslag og død øker. Vi vet ikke helt hvorfor folk utvikler høyt blodtrykk. Hos noen få kan det skyldes en bakenforliggende sykdom eller hormonforstyrrelse, men hos de aller fleste finner vi ingen årsak. Sannsynligvis spiller arv og livsstil en viktig rolle.

 

 

 

Det skumle med høyt blodtrykk er at du ofte ikke opplever noen symptomer. Du kan kan derfor gå rundt med det i flere tiår uten å merke noe, men organene dine vil ta skade. Unntaket er hvis du plutselig får et kraftig forhøyet blodtrykk med verdier over 200. Årsaker til dette kan blant annet være nyresykdommer, sprekk i hovedpulsåren, komplikasjoner i et svangerskap, eller at du har glemt å ta medisinene dine. Ved en slik akutt og kraftig stigning av blodtrykket kan hjertet ditt ta skade og du kan få brystsmerter og pustevansker. Kraftig hodepine, forvirring og synsforstyrrelser kan også oppstå. Noen pasienter kan miste bevisstheten og få krampeanfall. Dette er en nødsituasjon og noe ganske annet enn det vanlige høye blodtrykket som veldig mange går rundt med. En hypertensiv krise – som er det faglige uttrykket – krever akutt sykehusinnleggelse og rask behandling, mens vanlig høyt blodtrykk behandles av fastlegen.

 

            Tilbake til vanlig høyt blodtrykk. Når jeg måler et høyt blodtrykk hos deg, må jeg først forsikre meg om at du virkelig har et høyt blodtrykk ellers også, og at den høye målingen på legekontoret ikke bare er en tilfeldighet. Blodtrykket svinger og varierer nemlig hele tiden. Når du er i aktivitet eller trener, går trykket forbigående opp. Engstelse, frykt, nervøsitet og opprømthet vil også gi økning. Denne formen for trykkøkning er ikke farlig. Farlig blir det først hvis trykket ditt ligger høyt mesteparten av tiden, også når du ikke er i stressende situasjoner. Mange blir nervøse av å besøke legen og konsultasjonen kan i seg selv gi en kunstig høy trykkmåling. Jeg vil derfor aldri stole på en enkel høy verdi. Det kan derfor hende du blir bedt om å legge deg ned på benken og slappe av i 10-15 minutter før jeg gjør en ny måling. Hvis trykket forblir høyt, kan jeg be deg komme tilbake igjen om noen dager for nye målinger. Jo flere høye målinger jeg gjør ved ulike anledninger, desto høyere er sjansen for at du virkelig har høyt blodtrykk.

 

            Den beste måten å få et mest mulig virkelighetsnært bilde av blodtrykket ditt er å gjøre en 24-timersmåling. Dette foregår med spesielle blodtrykksapparater som mange fastleger har på kontoret. Du møter hos fastlegen på morgenen og får festet en cuff på overarmen som er festet til en automatisk blodtrykksmåler. Så går du rundt med dette utstyret og oppfører deg som du ville gjort på en hvilken som helst normal dag. Verken mer eller mindre. Du går på jobb, trening, spiser, ser på TV, leser en bok og legger deg når du skal. Apparatet vil automatisk måle blodtrykket ditt hver halvtime eller time gjennom hele døgnet, og alle verdiene vil bli lagret i maskinen. Neste dag leverer du apparatet tilbake til legen som vil skrive ut all dataene og evaluere testverdiene. En slik 24-timersmåling gir et svært presist bilde av hvordan trykket ditt ligger gjennom en vanlig dag. Hvor mye det svinger, hva som øker det og om det går ordentlig ned på natten.

 

            Hvis denne testen konstaterer at du virkelig har høyt blodtrykk, må jeg avgjøre om du er blant de få som har en bakenforliggende sykdom som årsak til høyt blodtrykk eller ikke.

 

            Hvis du ikke er blant de som har en slik underliggende årsak til høyt blodtrykk, tilhører du det store flertallet av pasienter som sies å ha primær eller essensiell hypertensjon. Vi vet som sagt ikke hvorfor noen personer får dette, men sannsynligvis skyldes det en kombinasjon av gener, overvekt og manglende fysisk aktivitet. Uansett årsak, så vet vi at det er farlig å gå rundt med høyt blodtrykk, og som lege må jeg iverksette tiltak for å senke det. Hos de med underliggende årsak vil korrigering av denne kunne senke trykket. Hos alle andre må jeg gjøre direkte tiltak mot selve trykket. Hvor aggressiv og intens behandlingen skal være avhenger av din totale helsetilstand og risiko for å utvikle komplikasjoner av det høye trykket. Jeg vil derfor også gjøre andre undersøkelser som å måle kolesterolet, kartlegge blodsukkeret og vurdere nyrefunksjonen. Alder, høyde og vekt blir notert, og om du røyker eller ikke har også mye å si.

 

            Mosjon og vektreduksjon vil ha en positiv effekt på blodtrykket og dette bør alltid etterstrebes hvis mulig. Høyt saltinntak øker blodtrykket, og her i Vesten spiser vi langt mer salt enn vi trenger. Vi spiser rundt ti gram daglig (tilsvarer en toppet teskje), men trenger egentlig godt under halvparten. For noen pasienter vil lettere endringer i livsstilen som å redusere saltinntaket, spise mindre kjøtt og mer grønt, samt å øke aktivitetsnivået være nok til å normalisere blodtrykket. For andre vil det være helt nødvendig å bruke medisiner, ofte to eller flere ulike typer samtidig. Dagens blodtrykksmedisiner er både effektive og har lite bivirkninger, og med litt prøving og feiling vil man som regel finne frem til en kombinasjon som både virker og ikke gir bivirkninger.

 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Bilyd hos lite barn

Barnet mitt på 6 år har vært mye syk, så vi har vært og tatt blodprøver og hatt mange legebesøk. Legene fant en bilyd over hjertet, grad 3 sist undersøkelse og ville henvise videre. Har en veldig tynn gutt som spiser dårlig i perioder. Syns han er mer sliten om dagen. I alle år siden han har vært liten har flere leger undersøkt med stetoskop og ikke oppdaget bilyden. Han var ikke syk når han ble undersøkt sist (da bilyden ble oppdaget.) kun oppfølgingskontroll med magen.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. mars 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er bra at barnet ditt er henvist videre til spesialist. En bilyd på hjertet skal man ta på alvor. Det betyr ikke at det nødvendigvis må være noe farlig. Mange bilyder er helt uskyldige og normale. Men dette bør avklares. Bilyder kan skyldes feil i hjerteklaffene eller et hull i en hjerteskillevegg. Det er fint at barnet ditt undersøkes videre nå. I hvert fall siden du sier at han har vært mye syk. Jeg håper dere finner frem til hva som er problemet.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Vedvarende høy puls etter operasjon.

hei, har hatt aorta-disseksjon for 1-2 år siden, og strever med pulsen. hvor lenge vil pulsen være uregelmessig etter en slik operasjon. med uregelmessig mener jeg at den har vært høy en lang tid, men har roet seg meget, og er nå bedre. men hvorfor tar pulsen så lang tid på å bli noenlunde normal igjen? på forhånd takk for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. mars 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

En operasjon er alltid en betydelig "skade" på kroppen. Dvs., kroppen oppfatter det som en skade. Det er ikke så rart. Det skjæres og klippes. Alt dette skaper en betennelse og irritasjon i kroppen. Noe som igjen får hjertet til å pumpe raskere. Derfor er det helt normalt med høy puls etter en operasjon.

Men hvis du fortsatt har høy puls hele 2 år etter opersjonen, kan man ikke uten videre legge forklaringen på operasjon. Da må man finne ut at om det kan være en annen underliggende årsak. Kanskje infeksjon, hormonforstyrrelser eller medisinbivirkninger. Dette detektivarbeidet starter hos fastlegen din. Man må vurdere en og en årsak og legge vekk det som ikke er relevant. Jeg vil derfor be deg kontakte legen din for å komme i gang med en utredning av hvorfor du har høy puls.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk hos ung kvinne

Hei , jeg er 33 år gammel, har to barn . Sliter veldig med at jeg får blørete syn og går på medesiner for høyt blodtrykk. Ligger aldri under 160/100 å når jeg blir svimmel er jeg ofte oppe i 180/120. Men finner ikke ut hva det kommer av. Går på regelmessige kontroller . Er det noe jeg selv kan gjøre eller noen jeg kan kontakte for å finne ut av dette ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. mars 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

 

Blodtrykket er trykket på innsiden av pulsårene dine. Det vil si de årene som fører blodet vekk fra hjertet, arteriene. Blodtrykket bestemmes av mengden blod som hjertet pumper ut og motstanden i pulsårene i kroppen. For å forstå dette bedre kan du se for deg en vannslange som er koblet til en kran i hagen din. Hvis kranen er skudd av eller kun står svakt på, vil slangen være myk; det er lavt trykk i den. Dersom du skrur kranen på fullt, en situasjon som er sammenliknbar med at hjertet pumper ut mer blod, blir slangen stram og hard. Trykket inni slangen – eller på innsiden av pulsårene – blir høyere. Trykket går også opp hvis du holder tommelen foran endestykket på hageslangen og blokkerer vannstrålen. Du øker motstanden. Tilsvarende skjer når kroppens pulsårer er syke og trange og øker motstanden; blodtrykket går opp.

 

Som regel måles blodtrykket i pulsåren i overarmen, og angis i form av to tall: ”Overtrykket” og ”undertrykket”. Overtrykket er trykket i åren idet hjertet er i pumpefasen. Dette trykket er alltid høyere enn undertrykket, som er trykket i den sammen åren mens hjertet er i avslapningsfasen. De faglige uttrykkene for "over- og undertrykket" er henholdsvis det systoliske og diastoliske trykket.

 

Trykk, det være seg i væsker eller gasser, kan angis med ulike målenheter; Bar, atmosfærer og pascal for å nevne noen. Når det kommer til blodtrykk har man blitt enig om målenheten "antall millimeter kvikksølv (mmHg)".

 

            Hva som er normalt blodtrykk, varierer litt med alderen. Hos unge og voksne regnes 120/80 mmHg som normalt. Opptil 140/90 regnes som lett forhøyet, og er det over dette nivået sier man at pasienten har høyt blodtrykk, eller hypertensjon. Ubehandlet høyt blodtrykk er en farlig tilstand. Blodårene tar skade av det høye trykket og blir stive, trange og sprø. Blodforsyningen til organene lider også. Pasienten kan utvikle nyresvikt, hjerteinfarkt og øyeskade, og risikoen for hjerneslag og død øker. Vi vet ikke helt hvorfor folk utvikler høyt blodtrykk. Hos noen få kan det skyldes en bakenforliggende sykdom eller hormonforstyrrelse, men hos de aller fleste finner vi ingen årsak. Sannsynligvis spiller arv og livsstil en viktig rolle.

 

 

 

Det skumle med høyt blodtrykk er at du ofte ikke opplever noen symptomer. Du kan kan derfor gå rundt med det i flere tiår uten å merke noe, men organene dine vil ta skade. Unntaket er hvis du plutselig får et kraftig forhøyet blodtrykk med verdier over 200. Årsaker til dette kan blant annet være nyresykdommer, sprekk i hovedpulsåren, komplikasjoner i et svangerskap, eller at du har glemt å ta medisinene dine. Ved en slik akutt og kraftig stigning av blodtrykket kan hjertet ditt ta skade og du kan få brystsmerter og pustevansker. Kraftig hodepine, forvirring og synsforstyrrelser kan også oppstå. Noen pasienter kan miste bevisstheten og få krampeanfall. Dette er en nødsituasjon og noe ganske annet enn det vanlige høye blodtrykket som veldig mange går rundt med. En hypertensiv krise – som er det faglige uttrykket – krever akutt sykehusinnleggelse og rask behandling, mens vanlig høyt blodtrykk behandles av fastlegen.

 

            Tilbake til vanlig høyt blodtrykk. Når jeg måler et høyt blodtrykk hos deg, må jeg først forsikre meg om at du virkelig har et høyt blodtrykk ellers også, og at den høye målingen på legekontoret ikke bare er en tilfeldighet. Blodtrykket svinger og varierer nemlig hele tiden. Når du er i aktivitet eller trener, går trykket forbigående opp. Engstelse, frykt, nervøsitet og opprømthet vil også gi økning. Denne formen for trykkøkning er ikke farlig. Farlig blir det først hvis trykket ditt ligger høyt mesteparten av tiden, også når du ikke er i stressende situasjoner. Mange blir nervøse av å besøke legen og konsultasjonen kan i seg selv gi en kunstig høy trykkmåling. Jeg vil derfor aldri stole på en enkel høy verdi. Det kan derfor hende du blir bedt om å legge deg ned på benken og slappe av i 10-15 minutter før jeg gjør en ny måling. Hvis trykket forblir høyt, kan jeg be deg komme tilbake igjen om noen dager for nye målinger. Jo flere høye målinger jeg gjør ved ulike anledninger, desto høyere er sjansen for at du virkelig har høyt blodtrykk.

 

            Den beste måten å få et mest mulig virkelighetsnært bilde av blodtrykket ditt er å gjøre en 24-timersmåling. Dette foregår med spesielle blodtrykksapparater som mange fastleger har på kontoret. Du møter hos fastlegen på morgenen og får festet en cuff på overarmen som er festet til en automatisk blodtrykksmåler. Så går du rundt med dette utstyret og oppfører deg som du ville gjort på en hvilken som helst normal dag. Verken mer eller mindre. Du går på jobb, trening, spiser, ser på TV, leser en bok og legger deg når du skal. Apparatet vil automatisk måle blodtrykket ditt hver halvtime eller time gjennom hele døgnet, og alle verdiene vil bli lagret i maskinen. Neste dag leverer du apparatet tilbake til legen som vil skrive ut all dataene og evaluere testverdiene. En slik 24-timersmåling gir et svært presist bilde av hvordan trykket ditt ligger gjennom en vanlig dag. Hvor mye det svinger, hva som øker det og om det går ordentlig ned på natten.

 

            Hvis denne testen konstaterer at du virkelig har høyt blodtrykk, må jeg avgjøre om du er blant de få som har en bakenforliggende sykdom som årsak til høyt blodtrykk eller ikke.

 

            Hvis du ikke er blant de som har en slik underliggende årsak til høyt blodtrykk, tilhører du det store flertallet av pasienter som sies å ha primær eller essensiell hypertensjon. Vi vet som sagt ikke hvorfor noen personer får dette, men sannsynligvis skyldes det en kombinasjon av gener, overvekt og manglende fysisk aktivitet. Uansett årsak, så vet vi at det er farlig å gå rundt med høyt blodtrykk, og som lege må jeg iverksette tiltak for å senke det. Hos de med underliggende årsak vil korrigering av denne kunne senke trykket. Hos alle andre må jeg gjøre direkte tiltak mot selve trykket. Hvor aggressiv og intens behandlingen skal være avhenger av din totale helsetilstand og risiko for å utvikle komplikasjoner av det høye trykket. Jeg vil derfor også gjøre andre undersøkelser som å måle kolesterolet, kartlegge blodsukkeret og vurdere nyrefunksjonen. Alder, høyde og vekt blir notert, og om du røyker eller ikke har også mye å si.

 

            Mosjon og vektreduksjon vil ha en positiv effekt på blodtrykket og dette bør alltid etterstrebes hvis mulig. Høyt saltinntak øker blodtrykket, og her i Vesten spiser vi langt mer salt enn vi trenger. Vi spiser rundt ti gram daglig (tilsvarer en toppet teskje), men trenger egentlig godt under halvparten. For noen pasienter vil lettere endringer i livsstilen som å redusere saltinntaket, spise mindre kjøtt og mer grønt, samt å øke aktivitetsnivået være nok til å normalisere blodtrykket. For andre vil det være helt nødvendig å bruke medisiner, ofte to eller flere ulike typer samtidig. Dagens blodtrykksmedisiner er både effektive og har lite bivirkninger, og med litt prøving og feiling vil man som regel finne frem til en kombinasjon som både virker og ikke gir bivirkninger.

 

Mvh

Wasim Zahid

 

Uregelmessig puls

Jeg har ofte urytmisk puls. Noen ganger varer det kun få minutter før normal rytme inntrer, andre ganger kan det være at pulsen bytter på å være rytmisk/urytmisk i timevis. Blir litt andpusten/sliten. Jeg har et hjemmeapparat for måling av blodtrykk tilgjengelig og brukt dette under en episode med urytmisk puls. Da ble blodtrykket målt til 148/84 og pulsen målt til 45. Bør jeg være bekymret for hjerneslag eller hjertet? 44 år, ingen faste medisiner, (BMI på 21,8), ofte migrene(m/aura)/hodepine.

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 25. mars 2019
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Heisann!

Uregelmessig puls kan være så mangt, fra ufarlige ekstraslag til alvorlige rytmeforstyrrelser som krever medisinsk hjelp. Mange mennesker kan innimellom oppleve at hjertet hopper over et slag eller at det slår et ekstra slag eller at det kan slå med en ujevn rytme. Dette er oftest ufarlige rytmeforstyrrelser. Likevel er det på sin plass å få tatt et EKG når disse rytmeforandringene pågår. På den måten får du konstatert hvilken type rytme dette er, og om det er noe som krever behandling og/eller tiltak. Noen ganger kan det vært nødvendig å gå med en EKG-registrering over 24 timer eller lenger, for å fange opp disse forandringene.

Et enkelt målt blodtrykk som du beskriver, ville jeg ikke bekymret meg for. Det kan variere gjennom døgnet og påvirkes av ulike faktorer, også om du blir stresset over hjerterytmen din.

Lykke til!

mvh
Marita, LHL

Lunge

Hjertebank ved økning av astmamedisin

Jeg har nylig økt dosen med Seretide fra 125/25 ganger 2 til 3 ganger om dagen pga.en dårlig periode. Andre natta våknet jeg av kraftig hjertebank som varte noen sekunder til et minutt. Er dette farlig/betyr det st jeg ikke bør øke dosen og heller satse på Singulair?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 23. mars 2019
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Vanlig dosering med Seretide aerosol er 25/125 Ug 1-2 doser x2. Ved økning av dosen kan man av og til få hjertebank, men det er ikke farlig. Hvis det skjer oftere bør kanskje dosen holdes noe lavere. Om du skal bruke Singulair i tillegg kan være en god ide, men legen som kjenner deg bør nok bestemme nærmere om det.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Lungefortetninger av ukjent årsak på CT

Oppdaget 3 stk noduli på høyre lunge under CT, de var på 2mm 4mm og 5 mm, 2 stk nederst på lunge og 1 stk øverst på lunge, fikk beskjed av lege at prosedyrer sa at man sjekker på nytt etter 4-6 mnd, er faren stor for kreft? Er 52 år og tidligere røyker (kvinne). Bildene ble tatt hos Aleris, burde bildene sendes til lungelege? Eller kan jeg være trygg på at det ikke er noe mere på bildene? Mvh Lill.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 23. mars 2019
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

CT-undersøkelser avslører ofte meget små forandringer. Det er neppe nødvendig å sjekke bildene hos lungelege, da radiologene oftest er mer vant til å vudere CT-underøkelser. Når de påviste forandringene er såpass små er det vanskelig å gjøre noe annet enn å sjekke på ny senere, og det er vanlig at det gjøres på denne måten. Slike små forandringer finnes ganske ofte, men det er ofte ikke mulig å si hva det kan være. Hvis du har mye hoste eller føler deg utrygg, bør du be om å komme til lungelege for nærmere vurdering.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge, Rettigheter

Fritt behandlingsvalg

Hei, har kols å søkte rehab. fikk plass ved treningsklinikken i Trondheim, men ville helst til Røros. Er det ikke slik at det er fritt valg av behandlingsted ?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 23. mars 2019
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Jo, det skal eksistere fritt behandlingsvalg, men i praksis blir det sjelden benyttet. Du kan prøve på ny, og hvis du ikke får positivt svar, kan du jo kontakte LHL sitt pasientombud for å høre nærmere om de formelle sidene her.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem