Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Allergi

Hveteallergi

Hei! Gutten vår på 11år fikk påvist hveteallergi (1,8) for en stund tilbake. Han har alltid hatt litt løs avføring, men aldri klaget på magevondt. Han beskriver selv at han «kjenner noe i magen», men at det ikke gjør vondt. Han foretrekker å ha løs avføring enn å spise glutenfri kost, da han fra før er veldig kresen i matveien. De små symptomene han har plager ham ikke. Han har derfor bare delvis glutenfri kost.Kan det bli et problem for kroppen evt senere at han ikke har full glutenfri kost?

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 26. oktober 2018
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Takk for spørsmålet.

Ved cøliaki kan det være skadelig på sikt å spise glutenholdige produkter selv om symptomene er små. Ved allergi er det ofte slik at man kan finne sitt toleransenivå og velge hvor mye symptomer man tåler å leve med.

Mange med positive allergitest på hvete tåler å spis hvete men får utslag på prøvene fordi hvete er en type gress mange med pollenallaergi kan reagere på. Dersom din sønn tilhører denne gruppen, vil det ikke skade ham å spise hveteprodukter.

Vennlig hilsen Helle

Hjerte/kar

Normal puls?

Hei. Er en jente på 27 år, mye hjerte og karsykdommer i familien og har i tillegg diabetes. Jeg ligger i snitt i puls på rundt 89 ila hele dagen. Om natten når jeg sover , ligger jeg på ca 75, men i våken tilstand, mellom 85 og 105 ( sitter, går o.l ) er dette innenfor? Har ikke fått vært så mye i aktivitet siste tiden grunnet infeksjon i kne. Veldig bekymret for hjertet mitt med den historikken vi har. Har i tillegg litt forhøyet blodprosent ( 15,8 ) og røde blodceller 5,8 men en lav EPO.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. oktober 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Pulsen din ligger litt høyt, men faller likevel innenfor normalområdet. Med diabetes, samt hjertesykdom i familien, har du en noe forhøyet risiko for å få hjertesykdom selv. Men for en 27-åring er ikke denne risikoen særlig stor. Med en god livsstil og god behandling, kan du dessuten minimere risikoen. 

Lav hvilepuls er ofte et tegn på god kondis og et "sprekt" hjerte. Trening kan senke hvilepulsen. Jeg skjønner at du ikke har kunnet trene grunnet kneet. Forhåpentligvis kommer det snart i orden og da kan du være mer aktiv igjen. Det vil både du og hjertet ditt ha godt av. Fysisk aktivitet er også en stor fordel ved diabetes. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ekstrasystoler

Hi! Jeg er 28 år gammel gutt, Jeg tok ultralyd og Ekg, legen sa at jeg har trivial mitral valve regurgitation og mild purpose regulations with 20 mmhg. Han sa at det er ikke noe farlig og jeg burde ikke bekymre meg for det. men har nå i det siste måned opplevd "ekstrasystoler". Det føles som at hjertet stopper for et sekund før det begynner igjen som vanlig og det skjer mange ganger i løpet av dagen men det følger ikke med noe vondt eller tungpust eller svimmelehet. Er det noe farlig?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. oktober 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg er enig i at de to små lekkasjene i klaffene dine er ufarlige og ikke gir grunn til bekymring. Resten av svaret mitt handler derfor om ekstrasystolene:

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag. 


Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund.


Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem.


Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ. 

Hvis det viser seg at du fortsetter å få mye ekstraslag, kan du diskutere evt medisinsk behandling med legen din. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Deprimert etter mislykket ablasjon

Hei. Fikk 12.07.18 utført ablasjon på nye LHL Gardermoen. Ablasjonen var ikke velykket for anfallene kommer som før. Har slitt så mye etter at jeg fikk flimmer. Har fått medhold i NPE at en medisin Arcoxia 120 mg har gikk meg flimmer. Men har nå mistet troa på et liv med dette. Ønsker derfor å avslutte livet...har gjort flere forsøk med medisiner uten å lykkes. Føler at livet er ødelagt med en diagnose som gjør hverdagen uholdbar. Har funnet en sikker vei ut av livet nå og det er ikke med

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. oktober 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det var trist å høre at dette går så innpå deg. Jeg skjønner at du har det vondt og er mye plaget. Jeg vil absolutt ikke at du skal ende livet og ber deg om å søke help for dette. Det virker på meg som om du trenger både hjelp til det somatiske (hjertet) og det psykiske. Et godt sted å starte kan være hos fastlegen som kan henvise deg til de riktige instansene. Jeg håper du får den hjelpen du trenger og blir bedre. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Postkardiotomi syndrom

Spørsmål ang. postkardiotomi syndrom: Stemmer det at det må brenne ut av seg selv og at det kan ta flere måneder? Kan jeg gjøre tilstanden verre ved å begynne å trimme, i perioder jeg føler meg bra? (De prøver nå ut Prednisolon på meg som jeg skal ta til neste kontroll i slutten av november) Kan du fortelle litt mer om postcardiotomi syndrom; hvorfor kommer det tilbake hele tiden, og hva er egentlig grunnen til at man får dette? Kan det forveksles med endokarditt? Er tlstanden livstruende?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. oktober 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Postkardiotomi syndrom sees hos enkelte pasienter som har gjennomgått hjerteoperasjon. Pasientene med syndromet kan få feber, selv om det ikke er tegn til infeksjon, gnidningslyd over hjertet, smerter fra lungehinnen, væske i hjerteposen og i lungehinnen. 

Årsaken er sannsynligvis en overdreven immunrespons fra kroppens side etter operasjonen. Postkardiotomi syndrom behandles derfor med betennelsesdempende medisiner. Spesielt kolkisin har vist seg å ha god effekt. Det er fortsatt litt lite kunnskap om denne tilstanden og mer forskning vil være nødvendig. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

EKG-kontroller etter infarkt

Hei! Jeg hadde et hjerteinfarkt for noen år siden, og har i ettertid hatt mild hjertesvikt da det dessverre tok lang tid før jeg fikk satt inn stent. Årsaken til at det tok lang tid var at ekg så normale ut på tross av at jeg altså hadde det de i etterkant kalte stemi. Nå tar de av og til ekg på kontroller, og jeg ble nylig innkalt til en ny, men jeg tenker jo selv at dette er nokså meningsløst. Det er vel ikke sannsynlig at man kan se evt problemer på ekg når mine er normale ved hjerteinfarkt?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. oktober 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

At infarktet ditt ikke var synlig på EKG kan være en tilfeldighet og skal ikke sees på som et fast mønster. Det kan godt hende at det neste infarktet (om du skulle få et) er synlig på EKG. Dette har å gjøre med hvilken åre som er rammet. Dette betyr at dersom du har symptomer og plager forenlig med hjerteinfarkt eller andre hjertesykdommer, skal det absolutt tas EKG. Men å ta EKG uten at du har noen plager er nok ikke nødvendig. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Smerter og muskelsvakhet

Hei Kan disse verdiene gi plager av smerter og muskelsvakhet i bena og korsrygg.Har dessverre ikke nyere enn fjordårets. Triglycerid fastende 1,89mmol, Kolesterol 3,7mmol, HDL 0,8mmol, LDL 2,2mmol. Vekt 74kg Høyde 168.Turgåing hjelpe det å ta hyppige sittepauser. Da minsker tungheten selv om jeg fremdeles kan kjenne på smerter. Fastmedisin : Naproxen 1000mg fordelt på morgen og kveld.(hjelper på halting,kvalme og smerter).Metoprolol sandoz 100mg (hurtig puls). Dia PTSD . Takk

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. oktober 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Verdiene dine for triglycerid, kolesterol, HDL, LDL faller innenfor det normale. Basert på din høyde og vekt har du en BMI på 26. Det kan antyde lett overvekt. Metoprolol sandoz er en hjertemedisin. 

Basert på disse opplysningene kan jeg ikke se noen årsak til smerter og svakhet i musklene. Hvorvidt plagene dine har noe med hjertet eller blodsirkulasjon å gjøre er ikke mulig å si. Jeg synes du skal ta opp dette med legen din. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Type 2 NSTEMI

Hei Ble nylig innlagt akutt med spørsmål om hjerteinfarkt. Hadde fine årer, men det ble sett mulig patologi i høyre ventrikkel. Venter på MR av hjerte med lang ventetid. Har hatt kortvarige arytmier i flere år uten å gå til lege, begynte i 30 årsalder. Hjertet vibrerer og pusten stopper opp i ca 5-10 sek. FIkk et enormt kraftig anfall før infarktet som ble kalt type 2 NSTEMI. Ble reinnlagt med samme symptomer, dog svakere etter ny arytmi etter 8 dager. Rett ut dagen etter.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. oktober 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Type to infarkt betyr at hjertemusklen har tatt skade - ikke pga trange kransårer - men fordi en hjerterytmeforstyrrelse har gitt svært høy puls. Hjertet har da gallopert så fort at noen av hjertecellene rett og slett har sprukket. 

Du nevner at det er noe galt med din høyre ventrikkel og du beskriver symptomer på hjerterytmeforstyrrelse. Derfor er det viktig at du utredes skikkelig for dette. Det virker som den utredningen allerede er i gang. Det er også viktig å gjøre en kartlegging av hjerterytmen din, feks med en 24-timers EKG-måling. Lykke til med videre utredning, jeg håper de finner ut av problemet slik at du får god behandling. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hvilke faktorer påvirker blodtrykket?

Mer om hvordan ulike faktorer påvirker blodtrykket? Tips arvelige faktorer, kosthold,mosjon, stress, alkohol/stoffmisbruk, medisiner

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. oktober 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

For å svare på spørsmålet ditt limer jeg inn et lite utrdag fra boken min "Hjerte for hjertet" (Gyldendal 2018):

Hva som er normalt blodtrykk, varierer litt med alderen. Hos unge og voksne regnes 120/80 mmHg som normalt. Opptil 140/90 regnes som lett forhøyet, og er det over dette nivået sier man at pasienten har høyt blodtrykk, eller hypertensjon. Ubehandlet høyt blodtrykk er en farlig tilstand. Blodårene tar skade av det høye trykket og blir stive, trange og sprø. Blodforsyningen til organene lider også. Pasienten kan utvikle nyresvikt, hjerteinfarkt og øyeskade, og risikoen for hjerneslag og død øker. Vi vet ikke alltid hvorfor folk utvikler høyt blodtrykk. Hos noen få kan det skyldes en bakenforliggende sykdom eller hormonforstyrrelse, men hos de aller fleste finner vi ingen årsak. Sannsynligvis spiller arv og livsstil en viktig rolle.

Det skumle med høyt blodtrykk er at du ofte ikke opplever noen symptomer. Du kan gå rundt med det i flere tiår uten å merke noe, men organene dine vil ta skade av det. Unntaket er hvis du plutselig får et kraftig forhøyet blodtrykk med verdier over 200. Årsaker til dette kan blant annet være nyresykdommer, sprekk i hovedpulsåren, komplikasjoner i et svangerskap eller at du har glemt å ta medisinene dine. Ved en slik akutt og kraftig stigning av blodtrykket kan hjertet bli skadet, og du kan få brystsmerter og pustevansker. Kraftig hodepine, forvirring og synsforstyrrelser kan også oppstå. Noen pasienter kan miste bevisstheten og få krampeanfall. Dette er en nødssituasjon og noe ganske annet enn det vanlige høye blodtrykket som veldig mange går rundt med. En hypertensiv krise – som er det faglige uttrykket – krever akutt sykehusinnleggelse og rask behandling, mens vanlig høyt blodtrykk behandles av fastlegen.

Tilbake til vanlig høyt blodtrykk. Når jeg måler et høyt blodtrykk hos deg, må jeg først forsikre meg om at du virkelig har et høyt blodtrykk ellers også, og at den høye målingen på legekontoret ikke bare er en tilfeldighet. Blodtrykket svinger og varierer nemlig hele tiden.

Når du er i aktivitet eller trener, går trykket forbigående opp. Engstelse, frykt, nervøsitet og opprømthet vil også gi økning. Denne formen for trykkøkning er ikke farlig. Farlig blir det først hvis trykket ditt ligger høyt mesteparten av tiden, også når du ikke er i stressende situasjoner. Mange blir nervøse av å besøke legen, og konsultasjonen kan i seg selv gi en kunstig høy trykkmåling. Av den grunn vil jeg aldri stole på en enkeltstående høy verdi. Det kan derfor hende at du blir bedt om å legge deg ned på benken og slappe av i 10–15 minutter før jeg tar en ny måling. Hvis trykket forblir høyt, kan jeg be deg om å komme tilbake igjen om noen dager for nye målinger. Jo flere høye målinger jeg gjør ved ulike anledninger, desto større er sannsynligheten for at du virkelig har høyt blodtrykk.

Den beste måten å få et mest mulig virkelighetsnært bilde av blodtrykket ditt på, er å gjøre en 24-timersmåling. Dette foregår med spesielle blodtrykksapparater som mange fastleger har på kontoret. Du møter opp på fastlegekontoret om morgenen og får festet en cuff som er festet til en automatisk blodtrykksmåler, på overarmen. Så går du rundt med dette utstyret og oppfører deg som du ville ha gjort på en hvilken som helst normal dag. Du går på jobb, trening, spiser, ser på TV, leser en bok og legger deg når du skal. Apparatet vil automatisk måle blodtrykket ditt hver halvtime eller time gjennom hele døgnet, og alle verdiene vil bli lagret i maskinen. Neste dag leverer du apparatet tilbake på legekontoret, hvor alle målingene overføres til en datamaskin. Legen går gjennom informasjonen for å evaluere testverdiene. En slik 24-timersmåling gir et svært presist bilde av hvordan trykket ditt ligger gjennom en vanlig dag. Hvor mye det svinger, hva som får det til å øke, og om det går ordentlig ned om natten.

Hvis denne testen konstaterer at du virkelig har høyt blodtrykk, må jeg avgjøre om du er blant de få som har en bakenforliggende sykdom som årsak til høyt blodtrykk eller ikke. 

Hvis du ikke er blant dem som har en slik underliggende årsak til høyt blodtrykk, tilhørerdu det store flertallet av pasienter som sies å ha primær eller essensiell hypertensjon. Vi vet som sagt ikke hvorfor noen personer får dette, men sannsynligvis skyldes det en kombinasjon av gener, overvekt og manglende fysisk aktivitet. Uansett årsak vet vi at det er farlig å gårundt med høyt blodtrykk, og som lege må jeg iverksette tiltak for å senke det. Hos dem med underliggende årsak vil korrigering av denne kunne senke trykket. Hos alle andre må jeg gjøre direkte tiltak mot selve trykket. Hvor aggressiv og intens behandlingen skal være, avhenger av din totale helsetilstand og risiko for å utvikle komplikasjoner av det høye trykket.

Jeg vil derfor også gjøre andre undersøkelser som å måle kolesterolet, kartlegge blodsukkeret og vurdere nyrefunksjonen. Alder, høyde og vekt blir notert, og om du røyker eller ikke, har også mye å si.

Mosjon og vektreduksjon vil ha en positiv effekt på blodtrykket, og dette bør alltid etterstrebes hvis mulig. Høyt saltinntak øker blodtrykket, og her i Vesten spiser vi langt mer salt enn vi trenger. Vi spiser rundt ti gram daglig (tilsvarer en toppet teskje), men trenger egentlig godt under halvparten. For noen pasienter vil lettere endringer i livsstilen, som å redusere saltinntaket, spise mindre kjøtt og mer grønt samt å øke aktivitetsnivået, være nok til å normalisere blodtrykket. For andre vil det være helt nødvendig å bruke medisiner, ofte to eller flere ulike typer samtidig. Dagens blodtrykksmedisiner er både effektive og har få bivirkninger, og med litt prøving og feiling vil man som regel finne frem til en kombinasjon som både virker og ikke gir bivirkninger.

Hjerte/kar

Blodtrykk hos yngre

Hei ! Hvor ofte bør man måle blodtrykk i livets ulike faser? Hvor mange 20-30-åringer har høyt blodtrykk i Norge?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. oktober 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det finnes ingen helt sikre retningslinjer for dette. Helt friske mennesker med normal kroppsvekt trenger ikke måle blodtrykket før 40-årsalder, etter min mening. Hvis blodtrykket er normalt ved 40 år, kan ny måling tas om noen år. 

Høyt blodtrykk er veldig uvanlig hos unge mennesker. I aldersgruppen 20-30 år forekommer blodtrykk hos rundt 5%. 

Mvh

Wasim Zahid