Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hud

Kronisk elvebelst og hudplager

Hei!
Jeg fikk påvist kronisk elveblest for ca 8 år siden. Da hadde jeg et ekstremt utbrudd som rammet mage, rygg lår og armer. Det var ekstrem kløe og røde vabler i huden (ikke væskefylte) Etter behandling har jeg aldri hatt det samme igjen, men har ofte intens kløe spesifikke steder (overarmen), men det resulterer ikke i utslett, kun kløe. Antihistaminer hjelper stort sett. Jeg har vært usikker på om det relateres til elveblesten, så lenge det ikke blir noe utslett? En annen ting jeg også ofte får, er væskefylte vabler på fingre. De dukker opp i ny og ne, og stort sett samme plass. De er fylt med blank seig væske, og jeg lurer på hva dette kan være?....om det kan være relasjon til elveblesten? Når jeg tar hull på dem, resulterer det ofte i kløe. PS Jeg har også pollenallergi (timotei, bjørk og katt) Takk for svar :)

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 28. september 2018
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!

Man finner sjelden årsaken til urticaria/elveblest og behandlingen er antihistaminer. Kan kløe uten utslett være tørr hud? Da er anbefalingen å smøre med en god fuktighetskrem som f.eks Canoderm eller Apobase med karbamid. Væskefylte vabler på fingrene har jeg ingen forklaring på og det bør undersøkes av lege når de er aktive. Om kløen og vablene vedvarer, kan du be om henvisning til hudlege. Det kan være lurt å ta bilder av vablene i aktiv fase om du ikke har utbrudd når du skal til lege.

Lykke til!

Vennlig hilsen Grethe

Hjerte/kar

Hjerteflimmer til tross for medisinering

Hei . Bruker blodfortynnende og blodtrykksmedisin. Allikevel er jeg plaget innimellom med hjerteflimmer. Hvorfor?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Blodfortynnende medisiner tynner blodet, mens blodtrykksmedisiner senker blodtrykket. Ingen av disse virker inn på hvor hyppig flimmer du får. For flimmerpasienter er det viktig med både blodfortynning og blodtrykksbehandling, men for å regulere selv flimmeret finnes det andre medisiner. Snakk med legen din hvis du stadig har flimmeranfall. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Årsaker til forkalkning på klaff

Årsak til forkalkning på hjerteklaff som ikke er aldersrelatert? Alder 52. Kan passiv røyking i barndommen være en faktor? Og hvordan om mulig bremse utvikling til det verre? Takknemlig for svar. Mvh Arild

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Som regel finner vi ingen klar årsak til at noen får forkalkning på klaffene. Heller ikke hos yngre pasienter. Hos enkelte er det bare slik at kalk legger seg på klaffene. 

Det finnes enkelte litt sjeldne årsaker til stive klaffer hos yngre personer. En årsak er medfødt feil på klaffen som gjør at den fungerer litt dårligere og letter blir slitt og forkalket. En annen årsak er giktfeber. Dette ser vi ikke så mye av i vår del av verden. Det skyldes en bakterieinfeksjon i halsen, hvor kroppens antistopper angriper og ødelegger klaffene. Dette sees mest i endel afrikanske og asiatiske land. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Camille-te og pranolol

Hei. Jeg har hørt at man ikke skal drikke kamille-te når man tar Pranolol. Jeg tar Pranolol 20 mg ca 3-4 ganger daglig, og lurer på om dette stemmer? Hva kan skje om jeg drikker det?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det skal ikke være noe problem å kombinere disse to. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjertebank og dirring i brystet

Hei. Tildeligere i år merket jeg rare hjertedunk, og fikk sjekket dette med legen, som sendte meg til 24 timers ekg på sykehuset. Det ble registrert litt ekstraslag og ufarlige, uregelmessige hjerteslag ( bare at hjertet plutselig gikk litt fort, så sakte). Selv følte jeg at ingen av de ekkle, ubehagelige dunka som kan komme til tider, ikke ble registrert da jeg ikke fikk/kjente noen slike under ekg-en. I det siste har jeg også noen perioder kjent at det kjennes ut som hjertet rister/dirrer i noen sekund, så går det over. Det har skjedd noen anger de siste månedene, og er ekkelt. Kan man eliminere at det er noe galt siden ekg en ikke viste noe farlig? Kan det forsatt være ting en ikke oppdager med 24 timers ekg? Har ikke merket stort til andre symptomer bortsett fra redsel og brystsmerter nå og da. Er ellers frisk og bruker ingen medisiner. Tusen takk for svar! Hilsen urolig kvinne.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Siden du ikke hadde de plagene du ønsket å undersøke mens du gikk med registreringen, kan det selvfølgelig hende at feilen gikk "under radaren". Da er det viktig å få gjennomført en ny registrering og håpe at du får symptomene mens du går på registreringen. Siden det hele virker litt uavklart, bør du nok be fastlegen om en ny henvisning. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Pause med Albyl

Hei ble bypassoperert for 4 år siden , 4 x CABG , går på Albyl. Skal snart operere bihuler og ble bedt om å droppe medisinen 4 dager i forkant. Er engstelig for å ta denne pausen. Har per dags dato tot kolesterol på 3,3 og gjør hva jeg kan for å passe på disse venene som nå er utenpå hjertet. Vil de ta skade av et lite opphold. Hilsen en som er godt over snittet redd😀

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Albyl er en blodfortynnende medisin som brukes av hjertepasienter. Den forebygger hjerteinfarkt. Men i forbindelse med operasjoner kan den by på problemer og skape større blødninger. Derfor er det vanlig å ta en pause på noen dager. Noen dagers pause er ikke farlig og det er svært lite sannsynlig at det vil skje noe skade på denne korte tiden. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjertebank om natten

Hei. Jeg er en 65 år kvinne som i lengre tid (ca 5 år) har slitt med hjertebank om natten. Plagene varierer; alt fra 2 ganger i uken til 2 ganger i måneden. Jeg har vært til 2 hjertespesialister med full sjekk og det er påvist (som legen kaller, en skjønnhetsfeil ) miltralprolaps i hjerteklaffen. Jeg har forsøkt forskjellige medisiner og jeg tar Metropolol Mylan innimellom. Den hjelper skjelden, men føler jeg må ta noe når jeg holdes våken hele natten pga av plagene. ( sviing oppover brystkasse, hals og kjeve. Og det føles som jeg har hjertet i halsen. Samtidig har jeg lavt blodtrykk så jeg er forsiktig med medisinen. Jeg lurer på følgene: Hva er det som trigger anfallene? Jeg har ikke klart å finne ut det selv. Det er så uforutsigbart og jeg blir så sliten av det. Fins det noe som kan lindre anfallene? Jeg lever sundt og går daglig turer.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å si nøyaktig hva som feiler deg, men det kan være snakk om ekstrasystoler 

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag. 


Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund.


Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem.


Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ. 

Hvis det viser seg at du fortsetter å få mye ekstraslag, kan du diskutere evt medisinsk behandling med legen din. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Aortastenose i ung alder

Hei! Jeg fikk påvist mild aortastenose ved 12 års alderen og er inne til kontroll hvert tredje år for å ta ultralyd av hjertet. I dag er jeg 23 år og trener aktivt med andre friske jevnaldrende personer og blir ikke mer sliten en hva en normal hjertefrisk 23 åring blir. Har nettopp vært på kontroll og legen sier det ser uforandret og fint ut. Men det som plager meg er at jeg har opplevd noen få (2-4) episoder i år hvor det kjennes ut som om hjertet stopper å banke i et sekund eller to, for å så smelle ganske hardt i gang igjen. Det har som regel skjedd ved hard intervalltrening. Det kjennes så godt i hjertet at jeg har stoppet opp med aktiviteten og blitt bekymret. Når dette har skjedd føles det også ut som om pusten har blitt litt slått ut av meg idet hjertet "stopper". Men om pusten blir litt borte pga jeg får litt panikk der og da, eller om jeg fysisk mister pusten er vanskelig å si. Etter dette tok jeg 24t Ekg, men får ikke svar før om 4 måneder, med mindre det er noe veldig alvorlig. Jeg følte heller ikke disse anfallene under 24 t målingen. Har også en blodtrykksmåler som gir utslag på rytmefeil en gang i ny og ned ved måling av blodtrykket. Forklarte dette til hjertelegen min på kontroll, men han virket ikke veldig interessert i dette når jeg forklarte at jeg ikke opplevde svimmelhet eller tungpust. Jeg har ved noen anledninger prøvd å gjenskape disse anfallene uten å lykkes. Har aldri tatt en belastende EKG f.eks sykkel eller lignende. Burde dette blitt gjort? Og er f.eks flimmer eller ekstraslag vanlig ved mild eller moderat aortastenose? Har ikke fått flimmer feil ved tidligere korte EKG målinger ved kontroll. Og til slutt lurer jeg på hva er egentlig livsutsiktende til en med mild eller moderat aortastenose? Kan jeg regne med å bli "normalt" gammel så lenge det ikke oppstår andre komplikasjoner eller endringer? Har fått beskjed om at jeg kanskje må opereres en gang i fremtiden om klaffen det skulle endre seg eller om hjertet fikk for mye belastning. Men per dags dato var hjertet i god form og mer eller mindre uendret siden 12 års alderen.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Har du bicuspid aortaklaff? Det er i hvert fall den vanligste årsaken til aortastenose hos unge mennesker. Som regel blir en slik klaff trangere med årene og de fleste trenger operasjon rundt 50-årsalder. Med riktig behandling kan du forvente å bli like gammel som andre. 

Det du beskriver høres egentlig mest ut som ekstraslag eller ekstrasystoler. Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag. 


Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund.


Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem.


Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ. 

Hvis det viser seg at du fortsetter å få mye ekstraslag, kan du diskutere evt medisinsk behandling med legen din. 

Hør med legen din om du bør utredes videre. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Når blir det operasjon

Hei jeg som spurte om ting pg48mm HG og mean Gradient 29 mmHG V max 3.22 m-s, glemte og nevne det som stod fremfør dette, og det var LVEF normal 60 prosent. septum måler 1.3. aortaklaf sklerotisk, ut fra dette jeg har nevnt til deg 2-3 ganger når tid tror du en inngrepen på meg vil komme, jeg vil ha en tavi ikke noe sår på brystet mitt med en operasjon.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er umulig å si når du skal opereres. Det kommer an på når kradienten og V-max blir høy nok. Det kan ta flere år. 

Mvh

Wasim Zahid