Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Brå økning av blodtrykket

Hei, Har en bekjent som er ca 19 år. Han trente fotball i mange år på ganske høyt nivå, og etter at han brått sluttet, pga.studier, fikk han problemer med høyt blodtrykk. Hva skyldes dette, kan det være en normal reaksjon på plutselig stopp på treningen?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Blodtrykket skal normalt ikke bli høyt hos unge mennesker selv om de brått gir seg med hard trening. En tenkelig mekanisme kan være at han samtidig gikk mye opp i vekt, men selv da kommer blodtrykkstigningen gradvis. Jeg synes han bør utredes grundig hos fastlegen og evt. spesialist dersom han har fått høyt blodtrykk i ung alder. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kan angina komme tilbake etter stenting?

Angina - stentet kommer tilbake? Min samboer er stentet - blitt konvertert x 2 for uregelmessig rytme... føler seg nå ikke i form- trener men tungpustet- feberfornemmelse- småharking ( hoste).. Kan angina ha kommet tilbake- hadde noen små tette årer de ikke stentet - blir ikke tatt på alvor av fastlege og er engstelig - mye

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Kan angina komme tilbake etter stenting? Ja, det kan det. Angina oppstår når kransårene på hjertet blir for trange. Når du får stent i en åre blir åren utvidet. Men det kan danne seg nye avleiringer inni det stentede området og det kan også komme avleiringer i andre årer. Dette kan føre til nye anginasmerter. Hvis samboeren din blir unormalt mye tungpustet av trening, bør han utredes av hjertelege igjen. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Litt høyere hvilepuls

Hei, jeg er en kvinne 46 år med kjent Trikuspidalklaff insuffiens middels grad, jeg går årlig til kardiolog og tilstanden er stabil, har vært den samme siden det ble oppdaget for 4 år siden. Jeg trener mye, ca 10 timer i uka hvor 70% er cardio, mest løping og resten styrke. 1-2 økter i uka er "harde" intervaller. Jeg har siste åra hatt en hvilepuls på ca 40-45 som kardiolog sier er treningspåført. Jeg bruker Garmin pulsklokke 24 t i døgnet.For ca 3 mnd siden begynte jeg med Recrea Forte uten at jeg merket noen bivirkninger. 1 august sluttet jeg med Estradot og Paralgin forte. Da hadde jeg stått på dette i ca 9 mnd. En lang historie, men gynekolog mente først at jeg var i overgangsalder, men så var jeg ikke det allikevel (mens kom tilbake og ultralyd viser egg) og Estradot gav migrene som gjorde at jeg nesten daglig hadde mye vondt i hodet. Så da kuttet jeg ut både estradot og Paralgin Forte. Problem: fra ca 7 august økte hvilepulsen fra 40-45 til 55-60 og jeg forsøker å skjønne hvorfor. Det bekymrer meg jo. Kan det skyldes at jeg har sluttet med Estradot eller Paralgin Forte? Recrea forte brukte jeg jo i 1,5 mnd før den høye hvilepulsen. Jeg var hos kardiolog sist 1 juli og da så alt ut som før på ultralyd og pumpekapasiteten var på 100. Jeg hadde på EKG en svak arytmi som var sånn som endel unge hadde, jeg tror selv den skyldes Recrea Forte. 1 juli hadde jeg HB på 10,5 så jeg startet da med Niferex som jeg fortsatt står på. Avføringsprøve viste ingen funn av blod. Jeg lurer altså på om den plutselige økningen i hvilepuls skyldes at jeg har sluttet med hormonplaster eller Paralgin Forte eller om det kan skyldes Recrea Forte selv om jeg stod på det i 1,5 mnd før det inntraff. Eller om jeg burde ta en ny EKG selv om ultralyd av hjertet og EKG 1 juli ikke viste noen endringer? Kan opplyse om at jeg ihht tester er i utmerket fysisk form for alderen med en VO2m på 50. Takknemlig for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er ikke lett å svare på hvorfor du fikk høy puls. Verken Estradot, paralgin forte eller Recrea skal påvirke pulsen, så det bør ikke være av betydning om du startet eller sluttet på disse medisinene. 

Jeg synes det bør letes etter andre årsaker. Du har lav Hb, og dette kan gi høyere puls. Det bør utredes hvorfor du har lav Hb. Legen din bør også vurdere andre årsaker til økning av puls.

Så bør man også ha in mente at små variasjoner i puls kan forekomme uten at det er noen spesifikk årsak til det. Men før man lander på en slik konklusjon, må de andre årsakene utredes. 

Mvh

Wasim Zahid 

 

Hjerte/kar

Leidenmutasjon og hjerteinfarkt

Jeg har Leiden mutasjon Hadde blodpropp i leggen i 2008 Fikk blodpropp i begge lungene i 2014 Fikk hjerteinfarkt i august i år. Er proppen på vei mot hjernen? Jeg sluttet å røyke for 25 år siden Trener styrke regelmessig, sykler, går tur på ski og beina, litt godværsvandrer Født i 1945.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Blodproppene du hadde i leggen i 2008, i lungene i 2014 og ved infarktet i år er ikke de samme. Man kan derfor ikke snakke om at proppen er på vei mot hjernen. Du har en økt tendens til å danne blodpropper. Men med behandling går disse i oppløsning. Det er flott at du er aktiv og har en sunn livsstil. Det minker risikoen for nye propper. Men det er også veldig viktig at du bruker de rette medisinene slik at sjansen for propp bli enda mindre. 

Mvh

Wasim Zahid

Rettigheter

Retting/sletting av opplysninger i pasientjournal

Hei! Har fått noen diagnoser på et bestemt legekontor som jeg ikke synes passer med mine symptomer. Går ikke inn på sykdomsopplysninger, men i tillegg til at jeg ikke synes symptomene mine passer med diagnosene dreier det seg også om langvarige problemer (over ett år) som har blitt stemplet i løpet av en 10 minutter samtale med få spørsmål. Det er kliniske diagnoser, altså ikke støttet av noen objektive funn. Føler at diagnosene er hovedsakelig basert på at jeg er en ung kvinne, i tillegg til det at de må velge en kode når de skriver notat til timen og at de ikke helt forsto problematikken. Synes at det er leit om jeg ikke kan benytte meg av det legekontoret lenger på grunn av disse diagnosene. Opplever at det er umulig å få second opinion eller ytterligere utredning derifra da jeg allerede er blitt 'vurdert'. Dette også fra andre leger på samme legekontor da de har et åpent journalsystem. Det viser seg også at det er en del ukorrekte opplysninger i journalen. Dette gjelder ting det står at jeg skal ha sagt som ikke stemmer. Har ikke opptak fra timene. Journalen min inneholder også mye irrelevante og lite flatterende beskrivelser om min personlighet, livsstil, væremåte og fremtoning som jeg opplever at det blir lagt unødvendig mye vekt på ved legesamtaler og som har svært lite sammenheng med årsaken til at jeg tok kontakt med legen. Det er et privat legesenter. Har forhørt meg med pasientombudet i Oslo og Akershus og fylkesmannen i Oslo og Akershus som begge sier at man har rett til å motsette seg deling av egne helseopplysninger mellom helsepersonell så fremt det ikke foreligger tungtveiende grunner for at delingen likevel bør finnes sted, f.eks fare for liv. Har fått inntrykk av at dette også gjelder for private legekontorer. Betyr dette at jeg kan be om sperring eller sletting av hele journal på det aktuelle legesenteret? Kan jeg be om sletting eller sperring av noen bestemte epikriser? Kan jeg sende bekreftelse fra lege fra et annet legekontor om at diagnosene ikke ansees som riktige og be om at dette føyes til i journalen? Hva er det enkleste jeg kan gjøre? Vil sannsynligvis helst få slettet eller sperret notater eller journal, men gjør selvfølgelig annet om det ikke er mulig.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 09. september 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Etter pasientjournalloven § 17 og pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3 kan du motsette deg at helseopplysninger gjøres tilgjengelig for annet helsepersonell. Dette gjelder både for journal hos fastlege og journal i spesialisthelsetjenesten.

Dette står i rundskriv fra Helsedirektoratet:

Bestemmelsene innebærer at pasienten både gis rett til å sperre enkelte opplysninger, og til å sperre hele eller deler av journalen mot at enkelte helsepersonell eller grupper av helsepersonell gis innsyn. Det er videre slik at pasienten både i den konkrete situasjon kan motsette seg at helsepersonell gis innsyn, og at pasienten på forhånd har rett til å sperre hele eller deler av journalen for innsyn for enkelte helsepersonell, for grupper av personell eller for alle. Sperringen vil gjelde inntil pasienten gir beskjed om at den skal opphøre.

Etter helsepersonelloven § 42 og 43 kan du kreve retting eller sletting av journalopplysninger. Tas ikke anmodningen til følge, skal kravet og begrunnelsen for avslaget nedtegnes i journalen. Et avslag på retting eller sletting kan påklages til fylkesmannen.

Du kan be om at det nedtegnes i journalen at du ikke er enig i diagnose som er satt.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Pulsmålinger og synkope

Ønsker å spørre om et par ting i forbindelse med implantert Reveal Linq 11. Elektrofysiologisk undersøkelse avdekket ingen utløsbare arytmier, strukturelt normalt hjerte på ekkokardiografi, alt fint ellers også, bortsett fra forkortet PR-intervall (PQ-intervall?) på 110 ms. Er denne forkortede tiden noe å legge vekt på, eller er den helt ok?

Grunnet min historie med flere besvimelser, samt mange plutselige fall uten sikker synkope (evt. svært kortvarige), og hjertestans som 1-åring, satte de inn en overvåker. De skriver (og sa) at de mistenker kardiale synkoper, trolig enten pga SVT eller omslagspauser (evt begge deler). Selv om de ikke fant noe utløsbart, annet enn masse ekstraslag. De sa at spesielt pauseproblematikk kan være vanskelig å lokalisere.

Forrige synkope for 1,5 år siden. De kommer uten forvarsel, med ujevne mellomrom – fra 2 ganger i uken til at det kan gå 1, 2 eller 3 år mellom. Reveal ble satt inn, med standardmålinger; Taky 168 / 16 slag, brady 30 / 2 slag, og pauser på >3 sek. I epikrisen står det også inntil 4 egenmålinger / pasientaktiverte, men jeg har ikke fått med utstyr til dette / ble ikke sagt noe om. Forstår det slik at legen kan velge mellom AF / AT on eller off – eller én av delene på. Jeg har ikke fått informasjon om hva min er innstilt på, utskrivingslegen visste ikke.

På mine siste Holter-avlesninger står det episoder med atrietakykardi. Tidligere har det pleid å stå ”episoder med puls på 150-195, og kompenserende pauser” - noe jeg har hatt i ”alle” år. (varighet på pausene har aldri vært beskrivet på epikriser. inntil i fjor kunne pausene være på 3-6 sekunder, - kun selv-telt. Ingen målbar puls i pausene da).

Episodene, inkl. pausene er nå (siste året) svært korte, men mange i døgnet, spesielt under hvile og søvn. Det slår seg av og på lynraskt, ofte nokså ”aggressivt” gjennom natten. Det siste året har jeg hatt vanlig puls under disse episodene, det hadde jeg ikke før. Tar med at både disse episodene med takykardi / pauser, samt bradykardi ned i 34-36 er samtlige ganger også målt på tidligere Holter,– da uten betablokkere. Reveal; Dersom AT er ”off”, vil de ikke bli registrert, uansett hvor raskt atriene slår? Men dersom AF/AT er på, må vel ”båndopptakeren” være full lenge før jeg skal inn til første avlesning om 4 mnd (6 mnd fra implantering) ?

Jeg kjøpte pulsklokke for å følge litt med selv også, for moro skyld. (litt kjedelig at atrietakykardi ikke vises der). Pulsfrekvens ligger stort sett og svinger mellom 50-150 i løpet av døgnene, og foreløpig minimum under søvn er 45, og max på dagtid er så langt 170. (Aner ikke hastighet mht AT). Trener ikke pga ubehag med puls (mest _etter_ trening), men spaserer endel (8-16000 skritt pr dag) og er ellers normalt aktiv når jeg klarer det. Sunt kosthold, ingen alkohol.

Bruker betablokkere, Pranolol 80 mg x 2. Ikke mye hjelp i .. men pulsen er enda mer plagsom ujevn / varierende uten. Pulsen min har alltid økt og senket seg raskt og mye, derfor betablokkere (i 8 år). Variasjonene er fortsatt brå, men likevel noenlunde gradvist, utenom de isolerte takykardiepisodene som (også fortsatt) slår seg på og av som en bryter. Ser imidlertid på loggene (app på mobilen, tilhørende pulsklokken) at jeg en sjelden gang (8-9 ganger på 2 mnd) har plutselige, kortvarige, ulogiske pulsdropp. Til langt lavere enn søvn-pulsen. 4 av disse gikk ned til 35-36, på dagtid. Pulsen faller da fra 90-110 og rett ned i 35 eller 36. For så å gå like plutselig opp igjen til 90-110. Dvs, ene gangen forble jeg på mellom 35-50 (varierende) 1 times tid, før den hoppet opp igjen til 100. Dette var et par timer etter et besøk i svømmehallen. Vet at jeg ikke kan stole 100% på pulsklokken, men den er ny og sitter godt (ikke løst, ikke fuktig). Om ikke tallene er helt nøyaktige, merkes i alle fall disse plutselige fallene godt, med enten svimmelhet, ”blåst i hodet” (lettere forvirret) eller nokså sterke anginasmerter (tidligere ”diagnose” fra Feiringklinikken; mulig spasmeangina) med varighet en god stund også etterpå (halvtime).

Da lurer jeg på et par ting (egentlig mange :)). Kan bradykardi være årsak til anginasmerter? Kan besvimelsene mine skyldes bradykardi som dette, fordi pulsfallene skjer så raskt? Jeg har foreløpig ikke besvimt av disse pulsfallene som pulsklokken har registrert, men dersom fallet i blant muligens går / har gått enda raskere / lavere / varer lenger, vil jeg kunne besvime / kan være årsak til tidligere besvimelser?

Kan pulsfallene indikere pauser, hvor andre steder i hjertet midlertidig tar over som pacemaker? Eventuelt uteblitt pulsslag? Og – vil disse pulsfallene (eller hva det er) fanges opp på revealen? Er nemlig usikker på akkurat det, siden grensen for opptak av bradykardi er satt til 2 slag på 30. I følge pulsklokken har jeg ikke vært lavere enn 35, i løpet av de siste 2 mnd. Så til tross for de plutselige pulsfallene, vil de ikke bli registrert før de eventuelt faller ned til 30 (minimum 2 slag), eller under? Eller, vil de bli registrert likevel pga ”størrelsen” på pulsfallet? Eller, om det er pauser over 3 sekunder .. Hvor lang pause skal til før en annen pacemaker enn sinus, tar midlertidig over?

Kan dette være en type blokk? Det står ingenting om registrering av eventuell blokk, på Reveal / Medtronic. Vet du om ulike typer blokk i så fall er lagt inn i standard-settingen, og uansett vil registreres dersom det er det – eller må de eventuelt stille den inn annerledes? De 4-5 andre plutselige pulsfallene har vist langt mindre ”dropp”, da ned til 43-48, ca. Og ”poff” tilbake igjen til ca 100 (+/-). Det vises ikke hvor mange slag dette gjelder, kun lange ”enslige streker” (enkle/tynne, samt et par doble/litt tykkere linjer). Jeg har óg en del enslige hopp som plutselig går opp til 140-155, for så å droppe rett tilbake til ca 90-100. Uten fysisk eller mental aktivitet som skulle tilsi denne plutselige variasjonen, heller. Det er kun / mest de største pulsfallene jeg kjenner besvær ved. Kan ellers få raske, korte svimmelhetsanfall. Med forbehold om at pulsklokken ”leverer” - er dette normalt / ok å ha, eller kan det ha sammenheng med mine tidvise plutselige besvimelser, anginasmerter, svimmelhet, nummenhet, kvalme,”bomull i hodet” og kroniske utmattelse?

Hva om ikke disse plutselige endringene registreres, fordi det er utenom standard innstillinger? Vil legene i så fall ha interesse av pulsklokke - loggene, eller er disse droppene og hoppene helt ”innafor”? Pulsklokken er overraskende nøyaktig ellers, men kan disse plutselige variasjonene være teknisk svikt i pulsklokken (og ikke i meg :)) ?

Fortsatt ikke engstelig, bare ”håper” på et vis å finne løsningen, og dermed riktig behandling. Veldig takknemlig for dine tanker og råd rundt dette. Synes det er lenge å vente 4 mnd til på svar på disse spørsmålene, til avlesningen på sykehuset, spesielt om ingenting av dette har blitt registrert. Og i tilfelle det kan ha noen betydning for veien videre. Jeg skal på belastningstest før avlesningen, trolig ved juletider. Skal jeg da ta en pause i forkant med betablokkerne, eller ikke? Igjen, tusen hjertelig takk for din tid. Beste hilsen

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og tusen takk for et svært detaljert innlegg. Det er sjeldent en pasient har så god forståelse og oversikt over sin tilstand om det du beskriver her. Jeg er imponert. 

Jeg synes også det blir litt for omfattende å gi et skriftlig svar på dette. I hvert fall på en tilfredsstillende måte. Derfor svarer jeg deg gjerne muntlig. Du kan godt ringe meg på 91321013 på dagtid i en hverdag. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

LDL-kolesterol over 6

Det farlige kolesterolet mitt er målt til 6,1 Må jeg begynne med tabletter?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

LDL på over 6 regnes som veldig høyt og det må igangsettes tiltak for å få det ned. Tablettene mot høyt LDL er både effektive og har lite bivirkninger. Med så høyt LDL bør du også ta gentest for arvelig høyt LDL. Snakk med legen din om dette. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hvorfor er hjerte- og karsykdom arvelig?

Hvorfor er det sånn at noen er disponert for hjerte- og karsykdommer? og hvordan er det arvelig? skjer det noe i årene eller?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvorfor noen er disponert og andre ikke, vet vi ikke. Hjerte- og karsykdom er et resultat av både livsstil og gener. Det er ikke ett enkelt gen for hjerteåresykdom, men sannsynligvis et samspill mellom mange ulike gener. Arveligheten er heller ikke streng eller veldig regelmessig. Gener kan man uansett ikke gjøre noe med, og man må heller konsentrere seg om livsstilen. Hvis du har tilfeller av hjertesykdom i familien, er det enda viktigere med en sunn livsstil. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Flytur etter stenting

Ifm røntgenundersøkelse av hjertet fikk jeg satt inn fire stent. Kan jeg fly seks dager etter dette? Kjenner meg i god form, men har lest at det kan være luft som ennå ikke er absorbert.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvis du hadde et hjerteinfarkt før stentingen bør du vente et par uker med å reise, og i hvert fall høre med legen din om tilstanden er stabilisert. Hvis du var stabil før stentingen, anbefales en ventetid på 1 uke reise. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høy puls hos ung jente

Jente 16, jeg pleier å veldig lav hvilepuls, nede i 50, men nå når jeg sitter bak pc'en steg pulsen min opp til 166 og hjertet dunket så fort at hele kroppen min ristet. Jeg prøver å puste rolig inn og ut, legge meg ned i sengen og prøver å slappe av men ingenting funket. Jeg har forskjellige psykiske lidelser, men aldri har dette skjedd før. Jeg blir jo så klart veldig redd, og lurer på hva dette er?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det kan være mange grunner til høy puls, men hvis pulsen plutselig og uten forvarsel hopper til 166, og forblir der selv om du roer deg ned, kan det tyde på at du har en eller annen form hjerterytmeforstyrrelse. Jeg synes du skal bestille time hos legen din og få dette sjekket ut. Ideelt sett bør det tas et EKG akkurat i det du har denne høye og harde pulsen. Da kan man si nøyaktig hva som er problemet. Neste gang du får et slikt anfall, bør du prøve å komme deg til legevakten eller fastlegen menst anfallet står på. Det kan være aktuelt med henvisning til hjertespesialist også. 

Mvh

Wasim Zahid