Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Allergi

Allergi mot egg

Eggallergi. Min sønn hadde en allergisk reaksjon da han var 11 måneder gammel. Han hadde da smakt på hjemmelaget is, maks en spiseskje totalt. Reaksjonen var halvsidig elveblest i ansikt og nakke 10 minutter etter inntak av mat og kraftig oppkast 10 minutter etter dette igjen. 10 minutter senere var elveblesten vekke. Han har smakt kokt egg og har fått varmebehandlet egg i mat uten reaksjon. (Han har også atopisk eksem, men har ikke merket oppbluss i forbindelse med varmebehandlet egg). Helsestasjonslegen mener at vi hjemme skal forsøke å gi rått egg igjen nå 3-4 måneder etter forrige forsøk for å se om han nå tåler det. Det er ikke tatt noen blodprøver eller tester for å påvise allergi. Etter å ha lest om eggallergi blir jeg bekymret for hvilken reaksjon han kan få denne gangen. Jeg har bestilt time hos fastlegen for å få råd, men ønsker å høre fra dere hva dere synes bør gjøres. Var hans reaksjon på egg alvorlig? Bør han testes med blodprøve? Prikketest?

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 04. september 2018
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Takk for spørsmålet.

Eggallergi er vanligst mens barna er små og mange utvikler toleranse rundt 2-3 års alder. Først mot egg i maten deretter mot rått egg.

Blodprøve og prikktest tas for å bekrefte eller avkrefte mistanke om allergi når man har en sykdomshistorie som eksempelvis din sønns. Det er ikke så vanlig å ta disse testene i fobindelse med gjenninnføring av det man reagerer på. Din sønn tåler egg i maten og har fått de ten stund. Dette tyder på at toleranseutviklingen er i gang. Neste skritt nå er rått egg.

Avhengig av om man forventer en alvorlig allergisk reaksjon eller ikke, gi en liten mengde egg hjemme. Med alvorlig reaksjon menes er reaksjon som krever behandling med adrenalin.

Dersom du er engstelig for å gi ham det hjemme kan du be om å få teste det ut med helsepersonell til stede, enten hos fastlegen eller på helsestasjonen der de har adrenalin.

Skal du gjøre det hjemme blir du enig med legen hvor mye du skal gi. En mulighet er å legge litt eggedosis eller rå eggehvite på leppa. Går det bra kan man trappe opp mengden gradvis fra dag til dag.

Lykke til, hilsen Helle

 

Hjerte/kar

Eliquis, antitrombotisk?

Tilhører Eliquis gruppen for et antitrombotisk legemiddel?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, Eliquis er et blodfortynnende medikament som brukes for å forebygge hjerneslag ved atrieflimmer, samt for å behandle og forebygge blodpropper.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Albyl og blodtrykksmedisin

Hei, Kvinne 65 år Har fått medisiner mot høyt blodtrykk ( Candesartan / hydrochlorothiazide 16 MG . Har tatt albyl-e en til , dette for å forebygge da det er mye hjerte/ kar i familien . Kan jeg fortsette med Albyl-e ? Skal inn til hofteoperasjon , så tar også litt Pinex forte .

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanlig å bruke Albyl-E sammen med den medisinen du tar mot blodtrykket, så det kan du trygt gjøre. Hva du skal gjøre med Albyl i forbindelse med operasjonen, må du snakke med kirurgen om. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ny flyreise etter DVT

Hei, Befinn meg i Australia og har fått påvist DVT etter flyturen hit for ei veke sidan. Går no på blodfortynnande tablettar. Retur til norge er om tre veker. Er det trygt for meg å fly heim igjen så lenge eg tek blodfortynnande eller bør eg utsetje heimreisa?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, så lenge du har kommet i gang med blodfortynnende behandling, er det trygt for deg å fly. Når du kommer tilbake er det viktig at du oppsøker fastlegen din, slik at du kommer inn i riktig kontrollregime. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ekstraslag hos ung kvinne

Hei! Jeg er en jente på 24 år som er plaget med hyppige ekstraslag. Desse ekstraslagene kommer i varierende grad, og mest når jeg er sammen med kjæresten min og slapper av. Det kan også komme i situasjoner hvor jeg stresser - på kjøpesenter med masse folk o.l. Desse ekstraslagene kan kjennes to ganger om dagen, men også opp til 15. Jeg ble utredet hos hjertespesialist for 4 år siden, og alt viste til at hjertet mitt var friskt. De hyppige ekstraslagene gikk over en stund senere, men har siste halvåret kommet mer og mer tilbake - spesielt siste vekene. Jeg får ofte panikkangst i disse tilfellene, da jeg blir redd for at det skal være noe galt med hjertet/helsen min. Jeg er veldig oppmerksom på hjerterytmen, kan ofte være tungpustet/kortpustet, og blir svimmel. Plages med stiv muskulatur i rygg, nakke og bryst - noe som også gir meg angst. Smertene jeg kjenner kan lede til at jeg tror det er noe galt med hjertet (smerte i bryst og armer), eller at det er noe galt med hodet (smerte i hodet og nakke). Her bør jeg nevne at jeg har flyttet siste halvåret, akkurat startet i ny jobb, og hatt mye å takle i det personlige livet! Bør jeg utrede dette på nytt, eller kan jeg fortsatt stole på at undersøkelsene som ble tatt for noen år tilbake er riktige? Jeg har også tatt utredelse av hodet for noen år tilbake, pga smerte i hodet - her ble heller ingenting funnet. Takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag. 


Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund.


Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem.


Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ. 

Siden du opplever dette som et problem igjen, synes jeg du skal be om en ny utredning.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lavt blodtrykk hos ung kvinne

Jeg er 24 år. Kvinne. Er fysisk aktiv på et moderat-høyt nivå. Har en BMI på rundt 18. Mitt BT er målt til verdiene som ligger på ca. 90 over 60. Noen ganger lavere. Differansen bruker å være på rundt 20-30 mellom DIA og SYS trykk. Min hvilepuls er på rundt 40-50 slag/min. Er det noen helserisiko knyttet til lavt BT, og hva kan lavt BT indikere. Hva Jan jeg evt. gjøre for å øke dette? Jeg svimler en gang i blant. Særlig etter jeg reiser meg fra sittende/liggende. Har også synsforstyrrelser enkelte ganger manifestet ved et sirkelmønster. Særlig ve. øye Mva. Kvinne 24

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Blodtrykket avhenger av mange faktorer, blant annet også alder, kroppsvekt og treningsnivå. Med en BMI på 18 er du veldig slank. I tillegg trener du mye. Dette har gjort at både blodtrykket og pulsen din er lav. Som regel er dette ikke et tegn på at noe er galt i kroppen. Snarere indikerer det at du er i god form. 

Lavt blodtrykk er sjeldent noe problem. Med mindre man svimler eller mister bevisstheten. Er du uheldig kan du falle og skade og deg, i verste fall kan det skje i trafikken og forårsake en ulykke. 

Det er vanskelig å øke blodtrykket hos de som har et naturlig lavt blodtrykk. Hvis årsaken er for lav kroppsvekt og for mye trening, må man kanskje trene litt mindre og øke vekten. Det er ikke noe de fleste ønsker å gjøre. Inntak av nok væske og salt kan også øke trykket, men å be folk innta ekstra salt er heller ikke et fristende råd å gi. 

En sjelden gang kan spesielle sykdommer ligge bak lavt blodtrykk. Derfor er det uansett lurt at du oppsøker legen din og får en generell gjennomgang av helsen 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Gjesping etter anstrengelse

Gjesping etter anstrengelse/ trening Jeg gjesper veldig mye etter trening eller anstrengelse. Jeg haddr hjerteinfarkt i 2017. Jeg foretok nylig en sykkeltest på sykehuset og straks etterpå, før jeg kom meg av setet, begynner jeg å gjespe og blir veldig "trøtt", Jeg Måtte sette meg ned for jeg blir så trøtt og gjesper mye. Hva kan det være og hva bør jeg gjøre?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Vi vet ikke helt hvorfor vi mennesker gjesper. Sannsynligvis er det en gammel refleks som henger igjen fra evolusjonstiden. Før i tiden var det kanskje en måte å skaffe seg ekstra oksygen på. Men siden vi gjesper også når vi kjeder oss, er det tydelig at det ikke har noe med oksygen å gjøre. 

Det er ikke sikkert din gjesping har noe med hjertet å gjøre. Men siden du har hatt et infarkt kan det være at hjertet er svekket og at det sliter ved anstrengelser. Jeg synes du skal be legen din henvise deg til en ultralyd av hjertet (ekkokardiografi). Da kan man se hvordan hjertet fungerer og om det er noe feil der som kan forklare trettheten din. 

Samtidig synes jeg fastlegen din også bør gjøre en mer generell utredning for å finne ut om gjespingen og trettheten kan ha andre årsaker. 

Mvh

Wasim Zahid

Lunge

Trakeomalasi

Trakeomalasi hos voksne. Det er lite informasjon å finne på internett. Jeg lurer på hva som kan være årsaken når det oppstår hos voksne, og om det er like alvorlig som det oppfattes når luftvegene klapper sammen? Vil tilstanden bli påvirket av astma, eller motsatt?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 03. september 2018
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Trakeomalasi er en tilstand hvor det er svake partier i bruskringene som holder åpent luftrøret fra stemmebåndene til der hovedbronkiene starter. De fleste tilfellene er medfødt, men noen ganger kan det oppstå senere i livet ved skade på bruskringene, for eksempel i forbindelse med langvarig narkose hvor tuben presser mot veggen i luftrøret, eller ved kraftig infeksjon eller anne kraftig betennelsesreaksjon. Tilstanden er plagsom fordi luftrøret kan klappe mer eller mindre sammen ved kraftig utpust, og vil kunne virke begrensende ved fysiske anstrengelser. Tilstanden kan føles verre ved astma, men det er nok mest fordi pusten da allerede er tyngre i perioder. Astma og trakeomalasi kan opptre samtidig og kan noen ganger være vanskelig å skille fra hverandre. De påvirker hverandre ikke på annen måte.

Hjerte/kar, Kosthold

Kolesterol og vektøkning

Heisann, jeg er en voksen gutt på 30 år. Jeg har hatt litt forhøyt kolesterol, men legen sa at det ikke er så farlig. Jeg sliter litt med kostholdet nå. Jeg har vært innom ernæringsfysiolog og fått orden på det, men en ting jeg lurer på nå. Kan det være farlig og opp i vekt selvom jeg har hatt høyt kolesterol? Jeg er litt tynn og i tilegg til så trener jeg 4 ganger i uka pluss jobben. Jeg veier 64 kg nå og målet mitt er 70 kg. Takk

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 03. september 2018
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Det er faktisk ikke en veldig klar sammenheng mellom det å gå opp i vekt og høyt kolesterol. Overvekt og fedme er forbundet med en negativ kolesterolprofil, og har da godt av å gå ned i vekt, men for din del er vel målet å fortsatt være innenfor en normal vekt og ikke for høy fettmasse. Går man ned 5-10 kilo i vekt kan LDL-kolesterolet gå ned med ca. 0,1 mmol/l, men om det øker tilsvarende av å gå opp i vekt er ikke kjent.

Det finnes uansett mange måter du kan holde kolesterolverdiene nede på, ved hjelp av kostholdet. Når du skal opp i vekt vil du kanskje øke inntaket av fett, for å få i deg nok kalorier. For kolesterolets og hjertehelsens del er det da viktig å fokusere på mat med mye umettet fett, slik som nøtter, avocado, fisk og litt planteolje til matlaging (i stedet for smør), da det bidrar til å senke kolesterolet selv om man går opp i vekt. Det bør du da prioritere fremfor andre fettrike matvarer som pølser, hamburger, pizza, snacks og kaker. Mye fiber i kostholdet, fra f.eks. havregryn, bygg, bønner og linser, er også gunstig. Du finner flere råd om kosthold og kolesterol på våre nettsider.

For øvrig er det riktig av deg å tenke på kolesterolet selv om du er ung! Det er sant at høyt kolesterol ikke trenger å være noen akutt fare for deg her og nå, som fastlegen din sier, men over tid øker risikoen. 

Lunge

Ritalin og lungefunksjon.

Hei, er en mann på 44 med langtkommen kols og emfysem, ingen hjerteproblemer,blodtrykk ol, har høy hvilepuls mellom 100-120 men har hatt dette i minst 15 år så legene konkluderer med at for meg er dette normalt. Har vært tung narkoman i over 25 år men har nå vært rusfri i 3 år og 4 mnd, men bruker ritalin
fast. Inntil 5-6 mnd siden merket jeg også at ved å ta ritalin som injeksjon oppnådde en større grad av lungeeffekt, bedre pust. Dette har nå begynt å forandre seg, men for ca 6 mnd siden merket jeg at jeg i over 50% av tilfellene fikk en betydelig forverring enn motsatt. Skal nå på rhabilitering for lungene og har da tatt valget å utelukkende ta ritalin oralt, for å se om dette vil være positivt for meg, noe jeg tror det garantert vil ha. Må også nevnes at siden jeg fikk diagnosen har gått ned 13 kg, betydelig muskelsvinn.
Spørsmålet mitt er om jeg har rett i at injisering av ritalin forverrer lungefunksjon, men ved oralt inntak og normal dosering vil jeg oppleve en bedring igjen.
Mvh redd, dum men optimist

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 02. september 2018
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Jeg kan ikke finne noe spesifikt om denne problemstillingen i den litteraturen jeg har søkt i. Jeg kjenner heller ikke til at det er gjort noen undersøkelser for å avklare dette nærmere. Effekter på lungene omtales ikke i Felleskatalogen, men det angis fare for hjerteproblemer og pusteproblemer. Vanlig oppfatning er at effekten av injisert middel er mer akutt og kraftigere enn tabletter. Hvis man må velge er nok tabletter å foretrekke. Forverringer eller bedringer i pusten vil trolig være mer avhengig av variasjonen i din kols, og det kan påvirkes av mange ting.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem