Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Høyt overtrykk og undertrykk

Er forhøyet undertrykk farligere enn forhøyet overtrykk? Jeg har stresset forferdelig siste året og plutselig har jeg 140 over 84 og føler meg febervarm, har hodepine og kvalme. Noen sammenheng?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ved vurdering av høyt blodtrykk er både overtrykket og undertrykket viktig. Et blodtrykk på 140/84 er var litt forhøyet og forklarer neppe plagene dine (feber, hodepine, kvalme). Jeg synes du skal oppsøke legen din for å finne ut av om disse plagene skyldes andre ting. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

LDL-verdi på 1,6

Jeg er 68 år, ble bypassoperert for 12 år siden og er senere stentet to ganger. Nå er min LDL-verdi 1,6. Fastlegen mener vi kan «se det an» og ta ny blodprøve om et par måneder. Skal jeg gå og bekymre meg fram til da, eller er det noe anbefalt «strakstiltak» jeg kan sette i verk selv?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg ser ikke hva som er grunn til bekymring her og hva som skal sees an. En LDL-verdi på 1,6 er jo perfekt for en pasient med kransåresykdom. Lavt LDL forebygger videre utvikling av hjertesykdom. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Svart tå

Svart stortå : Er Hjerteoprert 7 år siden, innlagt også for flimmer og tilfeldig høyt blodtrykk. Har av og til svart stortå , men det forsvinner igjen. Har det med blodsirkulasjonen å gjøre? Har blosukkeret under kontroll. Har aldri vært merkbart høyt. Hva kan gjøres. Finnes det medisiner for prostata ? har flere tegn på vannlatningen. Brukte noe som ikke var legemiddelnotert for noen år siden. Det holdt på å gå galt.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

En svart tå kan ha noe med sirkulasjonen å gjøre ja. Det kan hende at en blodåre til foten er trang. Dette må undersøkes. Snakk med legen din for å få videre henvisning. 

Det finnes mange medisiner for prostatasykdom. Hvilken medisin som passer deg best avhenger av flere ting, blant annet hva slags prostatasykdom du har. Snakk med legen din om dette. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt undertrykk

Hei. Går på medisiner mot høyt blodtrykk. Ser ut til at ovrttrykket har stabilitet seg. Men undertrykket har godt betraktelig opp. Hvordan forholder man deg da?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ved blodtrykksbehandling må man ta hensyn til både overtrykket og undertrykket. Hvis undertrykket er unormalt høyt, må man revurdere medisineringen. Snakk med legen din om dette. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kalsiumscore på 18

Kva tydar det at kalsium score er 18? Har ein slik person høy, middels eller lav risiko for arteriestenosar?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Kalsiumscore sier noe om mengden kalk i åreveggene dine, som igjen sier noe om risikoen for å utvikle hjertesykdom. Merk, kalsiumscore sier ikke noe om du har sykdom eller ikke, kun noe om din risiko. En score på 18 betyr liten risiko for hjertesykdom. En score mellom 100 og 400 betyr økt forkalkning, mens over 400 betyr betydelig risiko. 

Jeg gjør oppmerksom på at en calsium i seg selv aldri er nok til å ta en beslutning om hvilke tiltak som skal iverksettes. Dette avgjøres etter en helhetlig vurdering fra legen din. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Bilyd, lekkasjer og utposning på aorta

Etter bilyd på hjertet, har jeg fått påvist lekkasje i to hjerteklaffer, samt utposning på aorta ca. 4 cm. Har ikke smerter i brystet, men kan føle trykk/ubehag, og en følelse av at det slår litt uregelmessig innimellom. Litt vondt under venstre brystbein. Har blitt henvist til Ct for å se om det kan være flere utposninger på hovedpulsåren. I følge sykehuslegen skulle jeg ikke engste meg for lekkasjene, men komme igjen til kontroll om 2 år. Jeg holder meg aktiv med daglige turer med hunden, men føler meg ofte litt sliten, men er ikke tungpustet. Kan av og til føle at jeg ikke får fylt lungene helt med luft. Blodtrykket har lett for å være litt høyt om morgenen, men stabiliserer seg utover dagen.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes du har fått meget god utredning og vurdering. Som kardiolog ville jeg tenkt på nøyaktig samme måte og igangsatt de samme tiltakene. Lekkasjer i klaffer kan være ganske vanlige. Så lenge disse lekkasjene er små eller moderate er de ikke et problem. Hvis lekkasjen blir større kan det gå utover effektiviteten til hjertet. Da kan du bli sliten og andpusten ved anstrengelser. Da kan det bli nødvendig med operasjon på klaffene. Dette er grunnen til at du innkalles til kontroll om to år. Da kan legene følge med på lekkasjene og sette inn behandling når det blir nødvendig. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Isoptin og ekstrasystoler

Eg er 49 år og bruker Isoptin Retard 120 mg x 2, morgon og kveld. Dette på grunn av hjartearytmi, men ein har enno ikkje funne ut av kva type arytmi det er. Det ser ut til å vere mange ulike arytmiar samtidig på EKG. Eg har ein del ektrasystolar, men aktiviteten av ekstrasystolar varierer mykje. Frå veldig intenst i periodar til ganske lite i periodar. Eg kjenner ekstrasystolane som hjartebank. Spørsmålet er: Kan Isoptin ta ned antal ekstrasystolar? Eg har ofte lurt på om ekstrasytolane har gått over, men brått er dei der igjen utan eg kan forklare kvifor. Er det mogleg å forlare litt rundt dette?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Her følger litt generell informasjon om ekstrasystoler. Skriver om isoptin nederst.

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. 


Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund.


Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem.


Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ. 

Mvh

Wasim Zahid

Allergi

Allergener i munnen

Hei! Kjæresten min er hyperallergisk mot skalldyr, og jeg lurer på hvor lang tid etter man har spist skalldyr, at «sporene» er borte fra munnen? Greit og vite med tanke på hvis jeg skulle spist reker, og er såklart redd for en allergisk reaksjon hos henne selv om jeg både skyller og pusser tennene og munnen ekstra godt om kvelden hvis skalldyr har blitt inntatt Takker for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 29. august 2018
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Takk for et godt spørsmål.

Jeg har sjekket litt men kan ikke finne et godt og sikkert svar på dette.

Allergener "vaskes" vekk med mat, vann og tannpuss, men hvor lenge allergener overlever i og rundt munnen er vanskelig å si. Men jeg vil tro at de fleste allergener er borte i løpet av noen timer.

Finner jeg et godt svar skal jeg lage en liten facebooksak på LHL Astma og allergi sine sider.

Lykke til

Hilsen Helle

Hjerte/kar

Anfall med veldig hurtig puls

Hei! Jeg er en kvinne på 36 år som nå i det siste året får anfall av kraftige, ganske hurtige hjertebank. Det starter med at det kjennes ut som jeg skal til å besvime også begynner hjertet å oppføre seg slik. Jeg blir også veldig tungpustet og får kuldeskjelvinger. Et slikt anfall varer alt fra et kvarter til flere timer. Første gangen dette skjedde ringte jeg 113 og ble hentet med ambulanse. Ambulansepersonalet prøvde å ta en ekg der og da men jeg skalv for mye til at det ble vellykket, men de klarte å måle pulsen min og den var på ca 170. Når jeg kom til sykehuset ble det ikke foretatt noen ekg fordi legen dukket aldri opp og etterhvert gidde anfallet seg så jeg ble sendt hjem igjen. Tok opp dette med fastlegen min og han mente det bare dreide seg om et angstanfall. Jeg har levd et ganske turbulent liv før men jeg føler at jeg har det ganske bra nå. Mulig det er angst men det er hvertfall forferdelig skremmende når det skjer og selvfølgelig blir jeg redd for at det feiler hjertet mitt noe. Relevante sykdommer: medisinert lavt stoffskifte (levaxin) og hashimotos.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 28. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes dette på utredes nærmere før man kan si at det dreier seg om angst. Angst kan gi hjertebank, men sjeldent så høy puls som 170. Så høy puls ser vi som regel ved anfall med en eller annen hjerterytmeforstyrrelse. For å finne ut av nøyaktig hvilken type det er snakk om, er det viktig å få tatt et EKG akkurat mens du har anfallet med den høye pulsen. Derfor er det viktig at du kommer deg til legekontoret, legevakt eller sykehus neste gang du opplever noe lignende. Det kan også bli aktuelt for legen din å henvise til langtids-EKG på sykehus. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Svimmelhet

Hei, Har i de siste 4 ukene vært plaget med svimmelhets anfall- 3-4 ganger om dagen. Det er en gyngende svimmelhet som gjør at jeg mister kontrollen og må holde meg fast. Jeg har vært hos fastlege som sier at jeg har et altfor lavt blodtrykk og ber meg drikke vann. Det har jeg gjort i to uker men anfallene blir bare verre og mer intense. Jeg er kvinne, 28 år og har aldri vært plaget av noe liknende. Det skal sies at jeg alltid har hatt høy puls men normalt blodtrykk. De siste 4 månedene har derimot fastlege målt lavt blodtrykk. Hva kan det komme av? Er det en spesiell utredning jeg kan be om? Dette gjør det vanskelig for meg å fungere i hverdagen- både på jobb og hjemme og frustrasjonen er stor og selvfølgelig redsel for at noe er veldig galt.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 28. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Slik plutselig oppstått svimmelhet bør utredes nærmere. Det finnes veldig mange årsaker til svimmelhet og alt kan ikke ramses opp her. Fastlegen din må gå systematisk frem og lete etter årsaken. 

Fra en hjerteleges ståsted er det selvsagt viktig å tenke på hjerte-årsaker til svimmelhet. Men disse blir viktige å utrede først når mistanke går i denne retningen. 

Mvh

Wasim Zahid