Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk under aktivitet

Hei! Hvor farlig er det med høy blodtrykksrespons på fysisk aktivitet, om blodtrykket er normalt ved hvile? Gjør man noe med dette?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 04. mars 2019
Helge Istad, Overlege

Stigning i det systoliske blodtrykket("overtrykket") under fysisk aktivitet er en normal respons fra kroppens side. En del psykisk stressende situasjoner  vil på tilsvarende måte kunne gi betydelig økning i det systoliske blodtrykket.

Hos en del personer som senere viser seg å trenge tabletter for å senke blodtrykket er en kraftigere enn normal økning i blodtrykket under fysiske aktiviteter det første tegnet på at de er i ferd med å utvikle behandlingstrengende høyt blodtrykk. Mitt svar på spørsmålet ditt er derfor at en person som utvikler kraftigere enn normal økning i blodtrykket under fysiske aktiviteter bør kontrolleres oftere enn andre med målinger av blodtrykket også i hvile. Hos noen kan det være aktuelt å gå med 24-timres blodtrykksmåler for å se i hvor stor del av døgnet blodtrykket er høyt.

Hjerte/kar

Utblokking av blodårer

Hei Helge Jeg lurer på om utblokking av kransårer, og utblokking av hovedpulsåren, er like lite risikabelt for den jevne pasient? Eller er det ene mer risikabelt enn det andre?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 04. mars 2019
Helge Istad, Overlege

Utblokking av hovedpulsåren er i de fleste tilfelle en vesentlig større operasjon enn utblokking av kransårer rundt hjertet. I tillegg er dette oftere et inngrep man må gjøre hos litt eldre pasienter, og pasienter som har mer utbredt avleiringssykdom i åreveggene(aterosklerose). Det er derfor vanskelig å uttale seg på generelt grunnlag om det du spør om, hver enkelt pasient må vurderes nøye i forhold til hva man kan oppnå med en utblokking i forhold til risikoen inngrepet innebærer.

Hjerte/kar

Statiner og bivirkninger

Hei, Jeg bruker statiner og er en god del plaget med stiv muskelatur, spesielt i lårmusklene. Hjelper det med tøying/massasje?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 04. mars 2019
Helge Istad, Overlege

Mange som opplever muskelsmerter/stivhet når de bruker statiner er overbevist om at muskelsymptomene skyldes statinene. Fra såkalte "blindete" studier har man imidlertid registrert at også pasienter som får narretabletter(placebo) i stedet for statiner angir muskelsmerter. Hvor mange som har reelle muskelsmerter pga statiner er derfor veldig usikkert. Det vanligste  rådet er å gå en del uker uten statin og se om smertene da blir borte.

Statiner kan i sjeldne tilfelle gi mer alvorlige muskelskade, og da ser man utslag av dette på en blodprøve(stigning i enzymet CK).

Tøyninger hjelper ikke hvis man har muskelsmerter som skyldes skadelig effekt på muskulaturen av statiner.  Allikevel kan det være verdt å prøve tøyninger, for hvis det hjelper vet man sikrere at muskelsmertene skyldes noe annet enn statiner.

 

 

Hjerte/kar

Atrieflimmer og livskvalitet

Hei. Ved atrieflimmer får vi oftest beskjed om at dette er en ufarlig sykdom. Da man logger inn på NEL (betalingsversjon) så står det mere om diagnosen. Det kan jo være skremmende lesing. Men det som opptat meg er dette med livskvalitet. Hvorfor vektlegges ikke dette mer? Har selv sykdommen og fungerer dårlig i hverdagen. Sykmeldt 2 mnd etter siste ablasjon. Tanker å at å dø er bedre. https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/hjertekar/tilstander-og-sykdommer/arytmier/atrieflimmer-og--

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 28. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

 

 

 

En av de vanligste og mest omtalte arytmiene er atrieflimmer, og det er estimert at 100 000–150 000 nordmenn har tilstanden. Flere kjente personer har fortalt om sin flimmerhistorie, for eksempel har både Ole Einar Bjørndalen og Marit Bjørgen vært rammet. Atrieflimmer kalles også forkammerflimmer eller det mer upresise hjerteflimmer. Jeg liker ikke uttrykket hjerteflimmer. Det antyder at hele hjertet flimrer, noe som selvsagt ikke stemmer. Det er bare forkamrene – atriene – som skjelver. Heretter bruker jeg derfor konsekvent uttrykket atrieflimmer i denne boken.

 

Atrieflimmer er en hjerterytmeforstyrrelse som gir rask og uregel­messig puls. Den normale sinusrytmeaktiviteten i forkamrene er nemlig slått ut, og i stedet herjer det et elektrisk kaos der. Pasienter med atrieflimmer kan kjenne uro i brystet, andpustenhet og svim­melhet, spesielt under fysiske anstrengelser. Årsaken til dette er at hjertet blir mindre effektivt under flimmer og klarer ikke å levere den blodmengden som kreves. De får dårligere arbeidskapasitet, og en idrettsutøver vil ikke kunne yte skikkelig under trening eller i kon­kurranse. Atrieflimmer kan opptre anfallsvis eller være permanent.

 

Tilstanden er en vanlig årsak til plager og dårlig livskvalitet. Ubehandlet kan det i ytterste konsekvens føre til hjerneslag og død. Forekomsten av atrieflimmer øker med alderen. Man regner med at 5 til 15 prosent av 80-åringene har denne sykdommen, men også blant yngre personer sees den hyppig. Vi vet ikke riktig hva som forårsaker atrieflimmer, men det er visse risikofaktorer: Høyt blodtrykk som får stå ubehandlet gjennom mange år belaster hjertet og kan på sikt skade det elektriske systemet i forkamrene. Dette kan øke faren for flimmer. Det samme gjelder trange eller lekkende hjerteklaffer, som gjør at hjertet må håndtere større motstand og blodvolum. Trange kransårer, hjertemuskelsykdom­mer og betennelse i hjertet øker også risikoen. Ved tilstander som høyt stoffskifte, lungebetennelse, diabetes og lungekreft ser vi også høyere forekomst av atrieflimmer. Mange pasienter med atrieflimmer har stort sett vanlig og rolig hjerterytme, det vi kal­ler sinusrytme, og får flimmer bare i episoder. Slike episoder kan utløses av høyt alkoholinntak (spesielt på en gang), dehydrering, høyt inntak av kaffe eller energidrikker, ulike narkotiske stoffer, røyking og hard fysisk belastning.

 

Ved vanlig sinusrytme er alt veldig ordnet og systematisk i forkamrene dine. De elektriske impulsene oppstår regelmessig i sinusknuten, brer seg jevnt i forkamrene og får dem til å trekke seg skikkelig sammen før signalet går ned til hovedkamrene. Men ved atrieflimmer er denne harmonien borte. Sinusknuten er satt ut av spill, og det er en frenetisk elektrisk aktivitet i forkamrene. De elektriske impulsene skyter frem og tilbake, opp og ned og overalt. I stedet for å trekke seg rolig og regelmessig sammen, står forkamrene bare og skjelver. De flimrer. Ofte har denne skjelvin­gen en frekvens på over 300 i minuttet. Dette har flere uheldige konsekvenser som er både plagsomme og farlige.

 

Noe av dette elektriske kaoset (men heldigvis ikke alt) vil spre seg ned til hovedkamrene via ledningssystemet. Dette gjør at hoved­kamrene trekker seg sammen i en vilkårlig frekvens, og pulsen blir både rask og uregelmessig. Den ligger gjerne på 100 til 130. Dette er i seg selv plagsomt. Bare tenk på hvordan det kjennes å ha en løpepuls når du bare sitter ved middagsbordet eller ser en film i sofaen. Men i tillegg til at pulsen blir rask, blir den også svakere. Siden forkamrene bare står og flimrer, bidrar de ikke til å fylle hovedkamrene med blod. Mindre blod når hovedkamrene, og mindre blod pumpes ut i kroppen. Hjertet blir kort sagt mindre effektivt, og kapasiteten kan minke med så mye som 30 prosent. Dette merker du godt. Se for deg den vanlige joggeruten din med 30 prosent mindre leveranse fra hjertet. Du vil garantert kjenne det både på pusten og på formen, for ikke å nevne rundetidene.

 

Dette er selvfølgelig ille, men en annen og mer alvorlig følge av atrieflimmer er hjerneslag. For når forkamrene bare står og flimrer, vil også blodet i dem stå mer stille. Og i kroppen er det sånn at hvis blodet står stille, vil det begynne å levre seg og danne blodpropper. Disse proppene kan så følge blodbanen og i verste fall kile seg fast i en åre til hjernen. Blodtilførselen til deler av hjernen blokkeres da fullstendig. Dette er et hjerneslag. Symptomene vil avhenge av hvilken del av hjernen som er angrepet. Hvis åren til talesenteret er tilstoppet, vil du få problemer med å snakke. Er områder som styrer armer eller ben rammet, kan du bli lam.

 

Behandling av atrieflimmer følger derfor to spor: Ett for å lindre symptomer og plager, og ett for å forebygge hjerneslag. Men hva slags behandling du skal ha, avhenger av hva slags atrieflimmer du har, og hvordan helsen din er for øvrig. Atrieflimmer kategoriseres ut ifra sykdommens varighet og natur:

 

Paroxysmal atrieflimmer: Ordet paroxysmal går igjen i medisinens verden, og stammer fra det greske paroxysmos, som betyr irrita­sjon. Innenfor legevitenskapen brukes uttrykket synonymt med anfallsvis. Paroxysmal atrieflimmer betyr derfor at du ikke har flimmer hele tiden, men at den opptrer i episoder eller anfall. Disse episodene kan komme med jevne og ujevne mellomrom og være av ulik varighet og intensitet. Hos noen pasienter kan anfallet utløses av bestemte triggere, for eksempel en hard tre­ningsøkt, mens de hos andre kan komme helt uten foranledning. Felles for anfallene er at de går over av seg selv og har en varighet på mindre enn en uke, vanligvis under to døgn.

 

Persisterende atrieflimmer: Hos noen personer går ikke anfallet over av seg selv i løpet av noen dager. Hvis anfallet har vart i mer enn en uke, eller om du må få legehjelp for å få det til å gå over (konvertere til sinusrytme, som vi helsearbeidere kaller det), sier vi at du har vedvarende eller persisterende atrieflimmer. Hvordan vi får et anfall til å gå over, kommer jeg tilbake til.

 

Langvarig persisterende atrieflimmer: Noen ganger går det av ulike grunner lang tid før man får konvertert en flimmerepisode. Hvis det har gått over et år før forsøk på konvertering finner sted, bruker vi uttrykket langvarig persisterende.

 

Kronisk eller permanent atrieflimmer: Hos en del pasienter er det ikke mulig å bli kvitt flimmeret, verken med medisiner eller med andre tiltak. Når tilstanden aksepteres som varig av både pasienten og legen, sier vi at den er kronisk. Ved slikt flimmer vil behandlingen konsentrere seg om å lindre plager fra flimmeret og hindre pulsen i å bli for høy. Som regel er det en naturlig progresjon over tid fra paroxysmal til kronisk atrieflimmer.

Det er riktig som du sier at pasienter med flimmer kan ha dårlig livskvalitet. Men heldigvis er det hjelp å få. Ofte må legene prøve litt ulike medisiner, men før eller siden finner man en kombinasjon som både fungerer bra og som gir lite bivirkninger. Flere ablasjoner kan også være aktuelt. Snakk med legen din og be om henvisning til hjertespesialist dersom du fortsatt er plaget.

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kort PQ-tid

2014: innl. med mistanke om hj.inf. Ekko, angio, belastninga-EKG norm. Med: Isoptin 240 mg, Albyl-E 75 mg, Crestor 10 mg, Fosamax, Kalk. BT ca 120/70 puls maks 60. Pga anfall av høy puls (>130) BT (>210/110) er Wolff Parkinson White og Feokromocytom avkreftet. Anfall fra 1 til 10 t, flere dager på rad el. ukers mellomrom. Uregelm. puls, kvalme, svimmelhet. EKG viser da «lav PQ-tid». Legene sier dette er pga med. Mitt sp er HVILKE MEDIKAMENTER? Fastlege utr. ikke mere siden «anfallene går over»

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 28. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er viktig at det tas et EKG akkurat i det du har den uregelmessige pulsen. Da kan man se hvordan hjertet oppfører seg samtidig som du har plagene. En ide kan være å gjøre 24 timers EKG registrering. Da trykker du på en knapp når du opplever symptomene, så kan EKG maskinen registrere rytmen din akkurat da. Dette vil si oss noe om hvordan hjertet oppfører seg når du har plagene. Hør med legen din om henvisning.

PQ-tiden kan påvirkes av medisiner, men da er et som regel andre veien. Altså at du får lang PQ-tid, ikke kort slik du beskriver. Isoptin er et medikament som kan gi lang PQ-tid.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Dirring i brystet

Hei! Jeg er i perioder mye plaget med en slags vibrering/dirring på venstre side i brystet. Hjerterytmen kjennes normal ut, men jeg lurer på om dette likevel er en form for ekstraslag. Det er veldig ubehagelig. Er i blant plaget med anfall av tacardy hvor pulsslagene kan ligge opp mot 120. Har oppsøkt legevakt under noen av anfallene. EKG har vært helt normal, men pulsen rask. Lurer på hva denne vibreringen i brystet kan være? Mann 53 år

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 28. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er veldig vanskelig å si hva det kan være. Du nevner ekstraslag, og det kan godt være et bra forslag. Ekstraslag kan oppleves litt ulikt fra person til person, og hos deg kan det oppleves om dirring. Ellers tenker man jo på andre hjerterytmeforstyrrelser også.

For å svare konkret på hva det er må det tas et EKG presist samtidig med at du opplever dirringen. Da kan man se om dette har noe å gjøre med hjertet i det hele tatt eller ikke. En ide kan være å gå med 24 timers EKG registrerring. Da trykker du på en knapp akkurat i det du opplever dirringen og EKG registrerer hjerterytmen din samtidig. Hør om henvisning fra legen din.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Svært høyt blodtrykk innimellom

Er mann på 80. Har det siste åra opplevd 3-4 episoder med høyt blodtrykk(240/110).Alle gangene innlagt,men fant ingen årsak.Blir sendt hjem med blodtrykksmedisin. Etter 1-2ukers blodtrykksmedisin så blir blodtrykket for lavt og må seponeres(besvimte,selv om dosen var laveste). Blodtrykket holdes stabilt flere mnd,så akkutt høyt igjen og varer 1 uke,så tilbake normalt. Er noe skummelt pågående som legene ikke vet? Og bør jeg gå med medisiner selv om det oppstår hver 3-4.mnd og varer kun 1 uke?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 28. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det høres ut som du har en spesielt vanskelig form for høyt blodtrykk. Det er høyt kun iblant, men ellers sannsynligvis normalt. Når du så går på medisiner blir trykket altfor lavt i perioder og det gir deg plager.

Hos de aller fleste person som har høyt blodtrykk, kan vi ikke finne noen underliggende årsak. Det har bare blitt høyt med årene, og sannsynligvis grunnet en kombinasjon av livsstil og gener. Men noen veldig får pasienter, kanskje under 10 prosent av alle blodtrykkspasienter, kan ha en eller annen underliggende sykdom eller forstyrrelse som gir høyt blodtrykk. Da kan det hjelpe og rette på den underliggende årsaken for å normalisere blodtrykk. Det finnes ulike hormonsykdommer og også svulster som produserer stoffer som kan gi høyt blodtrykk. Men dette er leger klare over og vi sjekker alltid for slik når vi får inn en pasient med svært høyt blodtrykk. Hør med legen din om dette er sjekket ordentlig.

mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Stenting og risiko

Hei Er det tryggere med innsetting av stent i dag enn for 10-15 år siden? Hvor farlig er det? Hva er risikoen for død eller alvorlig komplikasjon for stenting av trang hovedpulsåre?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 28. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Stenting av hovedpulsåren gjøres ikke av kardiologer, men av hjertekirurg. Jeg er kardiolog og har derfor ikke slik detaljkunnskap om forholdene rundt og etter stenting av aorta. Dette må du ta opp med avdeling som skal utføre inngrepet.

Kardiologer stenter de små kransårene på hjertet. Stenting her regnes i dag som en rutineprosedyre, men er likevel beheftet med noe risiko. Tallene vil nok variere, men alvorlig komplikasjoner forekommer i rundt 1 av 1000 inngrep.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjerteklaffer som lekker

Hva forårsaker at en hjerteklaff ikke virker som den skal og at noe av blodet renner tilbake til hjertet? Hvilke følger gir det? Orker man mindre da og blir fortere andpusten? Er det en kurant sak å få fikset en mangelfull klaff? Stemmer det at et forstørret hjerte kan føre til ødelagt(e) hjerteklaff(er) fordi klaffer ikke vokser. Men hvorfor kan hjertet bli forstørret? Er dette noe som kan være en følge av mye trening/løping gjennom flere tiår?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 28. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hjerteklaffer er helt essensielle for hjertets funk­sjon. Klaffer er akkurat som ventiler. Jobben deres er å åpne seg for å slippe blodet i én retning, for så å bli stengt for å hindre lekkasje i den andre retningen. Dette gjør de ved hvert eneste hjerteslag, og det sikrer at blodet går gjennom hjertet i en bestemt bane og rekkefølge, så effektivt som mulig.

Du kan godt se på klaffer som svingdører ved inngangen til en saloon i Det ville vesten. Svingdørene i hjerteklaffene kalles enten segl eller cusper, som kommer av latinske «cuspis» og betyr spyd eller spiss ende/hode. Mens resten av hjertet består av muskler, er klaffene laget av et hvitaktig og fast bindevev.

 

 

Alle klaffer kan i prinsippet rammes av to typer feil:

1) Ikke være tette og lekke blod i feil retning.

2) Bli for trange og ikke slippe gjennom blodet like uhindret som de bør.

Begge typer feil vil føre til en overbelastning av de ulike kamrene i hjertet og svekke dem. Hvis et kammer må pumpe blod ut gjen­nom en trang klaff, vil det etter hvert bli slitent og svekket. Hvis et kammer stadig må håndtere ekstra blod fra en lekkende klaff, vil det bli overbelastet og til slutt svekket. Merk, dette skjer først når klaffefeilene blir alvorlige. Milde til moderate feil klarer hjertet stort sett å håndtere greit.

Hjertet har totalt fire klaffer. To av dem sitter inni hjertet, mens de to øvrige er plassert der blodet forlater hjertet for enten å gå til lungene eller ut til resten av kroppen. De to klaffene inni hjertet sitter i overgangen mellom atriene og ventriklene (forkamrene og hovedkamrene), én på høyre side av hjertet og én på venstre side. Klaffen som sitter mellom høyre for- og hovedkammer, heter trikuspidalklaffen, mens den tilsvarende klaffen på venstre side heter mitralklaffen.

Fra venstre hovedkammer blir blodet pumpet ut til hovedpuls­åren, aorta. Akkurat i denne overgangen sitter aortaklaffen. Den tilsvarende klaffen på den høyre siden, den som sitter mellom høyre hovedkammer og lungepulsåren, heter pulmonalklaffen.

De ulike hjerteklaffefeilene har også hvert sitt navn. En lekkende klaff beskrives med klaffens navn og med endelsen «insuffisiens», mens en trang klaff får endelsen «stenose». For eksempel vil en lekkende mitralklaff få betegnelsen «mitralinsuffisiens», mens en trang aortaklaff vil bli kalt «aortastenose». Alvorlighetsgraden av både lekkasjer og stenoser vurderes etter bestemte kriterier målt med ekkokardiografi. En klaffefeil kan være mild, moderat eller alvorlig. Hos de aller fleste av oss vil milde og moderate feil ikke gi noen særlige symptomer eller plager, mens alvorlige feil som regel gir betydelige plager og kan kreve operasjon.

Venstresiden av hjertet er et høytrykkssystem, og den høyre siden er et lavtrykkssystem. Det er ganske logisk. For mens høyre­siden bare skal pumpe blodet til lungene, skal venstresiden pumpe til hele kroppen. Det er mye større krefter i sving på venstresiden, og klaffene utsettes også for mer arbeid. En klaffefeil på venstre side får derfor større konsekvenser for hjertefunksjonen, og høyre­sidige hjertefeil opereres derfor langt sjeldnere enn venstresidige.

Årsakene til klaffefeil er mange og varierer med personens alder samt hvor i verden vedkommende er. I deler av Afrika og Asia er giktfeber en vanlig årsak til klaffefeil, og pasientene er ofte unge. Sykdommen skyldes en vanlig streptokokkinfeksjon i halsen, men antistoffene som kroppen produserer mot bakteriene, ender med å angripe leddene (derav navnet giktfeber) og hjertet. Klaffene blir gradvis arr-aktige og stive og kan bli både for trange og lekke. Tak­ket være utbredelsen av antibiotika forekommer denne sykdom­men knapt i Vesten. I Europa og Nord-Amerika er den vanligste årsaken til klaffefeil aldersslitasje og forkalkning, eller skader etter hjerteinfarkt. Det er hovedsakelig eldre mennesker som rammes. Unntakene er pasienter med ulike medfødte hjertedefekter, da de utvikler klaffefeil langt tidligere.

En lekkende klaff skal kun opereres hvis den gir betydelige plager og/eller går utover hjertets funksjon. Å bytte en ødelagt klaff er en omfattende operasjon, men i dag likevel en rutinesak i de fleste tilfeller.

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Rettigheter

Ventetid på behandlingshjelpemiddel

Min mann har fått konstatert hjertesvikt og lå på sykehuset fra3.01 - 20.01-2019 når han kom hjem har han behov for et Hjertebrett. Vi har fått et lite manuelt foreløpig. Det fikk vi 01.02.2019 så ble det søkt om et med trinnløs innstilling 04.02.19. Dette har vi ennå ikke fått og jeg har fått beskjed om at det ennå vil ta noe tid før dette kommer. Kan det være riktig at der skal ta så lang tid å få et slikt hjelpemiddel?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 28. februar 2019
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Dessverre er det slik at de som har ansvar for å behandle søknader om behandlingshjelpemidler, kan ha lang saksbehandlingstid. Hjelpemidler som er helt nødvendig for at helsehjelpen skal være ansvarlig, skal utleveres straks. Mitt råd er at dere tar kontakt med sykehuset/legen som har søkt om hjelpemidlet og ber de ta kontakt med behandlingshjelpemiddelkontoret. 

Med vennlig hilsen Atle Larsen