Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Hjerterytmeforstyrrelse

Hei.
Jeg er 38 år, har trent siden jeg var 13år, mer eller mindre. Nå er jeg nok litt i overvekt, veier 90kg og er 180cm høy. For tiden trener jeg med løpeturer 2-3 ganger ukentlig på 50 min og etter nyttår også trening med vekter 3 ganger ukentlig. Anser meg som i god form.
I 2011 merket jeg noen endringer i hjerterytme. Hva jeg opplevde var følgende:
- Hjertet går fra normal hvilepuls på ca 55 opp til mellom 60 og 70, spesielt på kvelder i perioder.
- Hjerteslag føles kraftige. Kjenner pulsen kraftigere, også dette på kveldstid. Kan være vanskelig å sovne.
- Merker at hjertet slår ekstraslag, får noen kraftige og ubehagelige slag. Dette forekommer inn i mellom, noen ganger ofte, andre ganger sjeldent. Merker også litt av dette dersom jeg starter hardt på en løpetur.

Jeg har vært til utredning for dette gjennom forsikringsordningen jeg har og fastlegen. Deriblant har jeg blitt sjekket hos hjertespesialist med ultralyd av hjertet og EKG test. Dette viser et sterkt og bra hjerte og at jeg er i god form. Jeg har også gått med måleutstyr i perioder på 3 døgn og 1 døgn. Her kunne de ikke se noen utslag som ville kreve mer sjekk (alt så ut til å være normalt på de ting som de sjekket).

Resultatet er at de har anbefalt meg å gå på betablokkere 25mg noe som jeg nå bruker. Dette er helt greit og reduserer plagene mine en del. Likevel kjenner jeg symptomene til tider.
Jeg har i perioden fra 2010 og fremover sannsynligvis hatt det litt stressende i jobben, og har også opplevd kreftsykdom i nær familie som endte med dødsfall i 2012. Alt dette påvirker nok kroppen min.

Jeg føler meg ung og sprek og synes det er svært irriterende å måtte gå på betablokkere. Jeg blir også bekymret når jeg merker disse symptomene, både med og uten betablokkere.

Har du noen anbefalinger på hva jeg bør gjøre?
Må jeg fortsette å leve på betablokkere og begrense trening?
Bør jeg ta noe mer utredning for å utelukke om det kan være noe mer som bør behandles, og i tilfelle hva?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Ut i fra beskrivelsen din, virker du som en frisk og sprek mann. Du nevner ikke noe om hjertesykdom i familien, så jeg antar det ikke finnes noen tilfeller.

Du har vært grundig utredet og det er ikke funnet noe feil. Det er derfor betryggende for deg å vite at symptomene du opplever ikke er tegn på noe alvorlig galt. Ut i fra det jeg kan tolke av brevet ditt, har legene konkludert med ekstraslag som årsak. Slike slag kan være plagsomme, men er svært sjeldent farlige. I hvert fall ikke hos hjertefriske personer. Behandlingen med betablokker er således kun for å dempe symptomene.

Hvis du ikke opplever noen bivirkninger og samtidig føler at du har fått redusert plagene, kan det være greit å fortsette med medisinen. Hvis du derimot opplever bivirkninger, eller synes det er irriterende å måtte gå på medisiner, kan du i samråd med din fastlege, prøve en periode uten og se hvordan det går. Opplever du ikke økte plager av å ta en pause i medisineringen, kan du jo høre med legen din om du kan kutte ut helt.

Med vennlig hilsen

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Pulmonal arteriell hypertensjon og trening

Jeg har PAH m/hjertesvikt og syns ikke jeg får noe ordentlig svar på hvor mye og hva slags trening jeg kan gjøre. Dette blir en prøve og feilemetode for meg. Det jeg lurer på om det kan skade hjertet hvis jeg trener for hardt og pusher meg for mye. Trener yoga, qi-gong og går tur i skog og mark.Hva med kosthold, kan spinat øke trykket til lungene?

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 11. februar 2014
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og takk for gode spørsmål.

Så flott at du er - og ønsker å være fysisk aktiv! PAH (pulmonal arteriell hypertensjon)- pasienter ble tidligere frarådet å drive fysisk aktivitet, nettopp med tanke på at det kunne etablere eller forverre hjertesvikt. Heldigvis er det de senere år blitt publisert forskningsresultater som tyder på at trening kan være verdifullt for din pasientgruppe, både når det gjelder livskvalitet, gangdistanse og overlevelse. Dette baserer seg på forskning som er gjort over en tiårsperiode ved Thoraxklinikken i Heidelberg, Tyskland.

Det ser ut som du allerede har funnet fram til fine aktiviteter som gir en god balanse mellom aktivitet og hvile. Skulle du ønske å prøve deg på mer krevende trening, vil jeg anbefale deg å kontakte kvalifisert helsepersonell for tettere oppfølging. Ved Feiringklinikken har de tidligere gjennomført egne gruppeopphold for PAH-pasienter. Les mer om det her. Du kan kontakte rehabiliteringsavdelingen ved Feiringklinikken ved mer spørsmål omkring trening og evt oppfølging.

Det kan også være nyttig å utveksle erfaringer med andre som er i samme situasjon som deg. Det kan du enten gjøre ved å kontakte Pulmonal Hypertension Association (PHA) Norge eller interessegruppen for PAH i LHL

Jeg har aldri hørt eller lest om at spinat kan øke trykket i lungearteriene. Spinat er tvert imot med sitt høye næringsinnhold definitivt ja-mat, og bør inntas med både god appetitt og samvittighet!

Håper du har fått svar på noe av det du lurer på. Lykke til videre med treningen!

Vennlig hilsen Margrethe

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Ventrikkelflimmer - hjertestans

Var på løpetur ca 2 timer og hadde et raskt drag på slutten og like etterpå fikk jeg ventrikkelflimmer. Har tidvis hatt høye hemoglobinnivåer >17. Hadde en liten innsnevring på en åre, men legene mente den ikke var stor nok til å være årsaken til hjertestansen. Mitt spm er: Kan høyt hemoglobinnivå kombinert med for lite inntatt væske være årsaken til ventrikkelflimmeret? I.e. for "lavt" trykk på sugesiden av hjertet. Hadde ved en tidligere treningstur en angina pektoris smerte som oppstod etter 1,5 timer sykling (mest motbakke)

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ventrikkelflimmer er en svært alvorlig tilstand, som må utredes/behandles/forebygges. Hvis legene mente at den lille forsnevringen ikke kunne være årsaken, hadde de da noen annen forklaring på hvorfor du fikk stans? Det bør de ha.

Jeg skjønner hva du med mener med lavt trykk. Rent hypotetisk kan man jo tenke seg at en som har veldig høy hemoglobinnivå og er dehydrert, vil ha litt "tykt blod" som kan ha vanskelig for å passere en evt liten tranghet i en åre, spesielt under en svært kraftig fysisk anstrengelse. Men dette blir en høyst teoretisk spekulasjon, og jeg kan ikke finne dette beskrevet i litteraturen. Nivåene dine på hemoglobin er ikke spesielt høye heller.

Jeg synes det viktigste er at man finner årsaken til hjertestansen din, og at du får behandling slik at du ikke får flere slike hendelser.

Med vennlig hilsen

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet og skritteller

Hei, jeg er en dame i 70 årene som bruker skritteller hver dag for å motivere meg til å være i aktivitet. Mitt spørsmål er hvordan skal jeg regne skritt om i meter evt kilometer?

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 09. februar 2014
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og takk for spørsmål

Så flott at du ønsker å være i daglig aktivitet. Og for mange vil en skritteller fungere som god motivasjon for å få inn nok aktivitet i hverdagen. Når en omregner antall skritt til meter eller kilometer, må en ta utgangspunkt i hvor lang skrittlengde en har, dvs hvor langt en går på ett skritt. Hos en gjennomsnittlig voksen er skrittlengden 70 cm, dvs 0.7 meter. Dette vil selvfølgelig variere fra person til person. For å beregne hvor langt en har gått i løpet av dagen ganger en antall skritt med skrittlengde. Eksempel: Skrittelleren viser 8000. Regnestykket blir da som følger: 8000 (skritt) x 0.7 (meter) = 5600 meter, eller 5,6 km. Er skrittlengden kortere vil også den totale lengen bli kortere.

Verdens helseorganisasjon, WHO, anbefaler at vi går 10000 skritt, eller 7 kilometer, hver dag. Dette vil bidra til å forebygge en rekke forskjellige sykdommer relatert til livsstil.

Lykke til med videre daglig aktivitet!

Vennlig hilsen Margrethe, fysioterapeut.

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening med utposning på pulsåren

Jeg er født i april 1937. Har vært mye plaget av diverse ting siden barneårene, bl.annet giktfeber (1949). Har Takayasu, endokarditt, trang passasje til hode h.side
Etter en røntgen av lungene like før jul 2012 fikk jeg vite at jeg har utposing på pulsåren i brystet. Fikk time på A-hus i mai 2013.
Legen der sier jeg har hatt det en tid, men jeg har aldri hørt om det før. Noe videre informasjon fikk jeg ikke, om levemåte osv. (eller kanskje jeg ikke oppfattet det). Jeg har hatt pleie av min mann i mange år og han var på daværende tidspunkt veldig dårlig. (Døde i 2013) Min fastlege er veldig vag når jeg forhører meg om min situasjon. Blir fort sliten og trett. For å få litt mere energi lurer jeg på om jeg kan trene uten at det skjer noe galt med pulsåren? Gå turer er vel og bra, men når det er glatt ute er det ikke aktuelt. Er redd for å falle. Med vennlig hilsen

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Jeg synes det uheldig at du ikke føler du får presise svar fra fastlegen din. Fastlegen skal være din inngangsport til det offentlige helsevesenet, og det er viktig at man har et godt tillitsforhold til vedkommende. Hvis du føler forholdet fungerer dårlig, bør du vurdere å bytte.

Du forteller at du raskt blir trett og sliten, og lurer på om du kan trene for å få energi uten at det går utover pulsåren. Det er vanskelig å svare på da jeg ikke har nærmere informasjon om hvor stor den pulsåren er. Dette må man vite. Er den over en viss størrelse blir risikoen høyere for at den sprekker. Da kan det hende at den må opereres, og derfor skal man ikke provosere den med trening. Er den derimot liten, er det helt greit å trene.

Når en lege gjør et slikt funn som en utvidet pulsåre, må han eller hun også gjøre seg opp en mening om hva som skal gjøres videre. Skal den behandles med operasjon, eller skal man kun se an videre? Disse vurderingene har sannsynligvis også blitt gjort i ditt tilfelle. Det er også viktig å kartlegge hvorfor du blir så sliten. Begge disse tingene skal fastlegen din ha informasjon om. Hvorfor du er sliten bør han kunne utrede med prøver/undersøkelser, og jeg antar at han har mottatt rapport fra røntgenundersøkelsen.

Jeg synes derfor du skal rette disse spørsmålene til fastlegen din, han er den beste til å svare på dem.

Lykke til

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening etter hjerteoperasjon og el-konvertering

Hei, jeg er operert for godartet svulst inni hjertet, lurer på om jeg kan belaste hjerte mye nå. Ble operert 11 Nov 2013 og har hatt 3 el-konverteringer i etterkant, den siste var 8 des 2013.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 05. februar 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for spørsmålet ditt

Generelt sett kan man begynne å trene forsiktig på lav til moderat intensitet 8 uker etter en el-konvertering. Lav til moderat intensitet tilsvarer at du fortsatt kan greie å snakke under treningen. Hardere trening bør avventes inntil man har vært til etterkontroll ved poliklinikken på sykehuset.

Hvor hard intensitet og hvor stor treningsmengde hjertet vil tåle etter operasjonen og el-konverteringene avhenger av om hjertets pumpefunksjon er normal eller redusert. Jeg anbefaler at du tar dette opp med spesialisten ved sykehuset ved neste kontroll. Lykke til!

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening etter stenting

Hei. Jeg var på en elektiv koronar angiografi i desember. Det viser seg at alle 3 kransarteriene er ca 75 % tette. Og det blir der og da vurdert bypass. Men på grunn av min unge alder (49). Velger de PCI. De klarer to av kransarteriene, og fikk satt inn fire stent. Men det ble noe komplikasjoner inngrepet, bl.a. hjerteinfarkt og disseksjon. Kransarterien på høyre side må tas senere, pga at hjerte var så "slitent". Jeg blir sent til lokal sykehuset, hvor jeg får beskjed om strengt sengeleie. Jeg har da fortsatt noe anginasmerter og stentsmerter. Etter en uke velger legene å sende meg tilbake til Rikshospitalet, hvor det ble gjort en ny pci og en stent i høyre kransarterie. Altså til sammen 5 stenter. Jeg ble etter det sykemeldt i to uker. Med beskjed om vanlg aktivitet første uke, deretter høyere fysisk aktivitet etter andre uke, og så i full jobb 3. uke. ( Jeg har en en fysisk krevende jobb i høyt tempo). Og her kommer spørsmålet. Hva var indikasjonen på sengeleie etter det første inngrepet, mens etter det andre inngrepet, kun en uke etter det første inngrepet, skal jeg raskt komme i gang med fysisk aktivitet, bl.a skigåing og løping. Og full jobb etter 14 dager etter siste inngrep, og 3 uker etter det først hvor det ble en del komplikasjoner.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 14. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmålet

Du spør om hvorfor rådene angående fysisk aktivitet varierte etter de ulike stentingene. Jeg tror en årsak kan være at kunnskapen rundt dette har vært mangelfull. Det er rett og slett ikke gjort nok forskning på fysisk aktivitet raskt etter stenting. 

Man har hatt erfaring med at kraftige fysiske anstrengelser etter stenting kan øke risikoen for at stenten går tett igjen. Men kanskje er dette problemet redusert med de nye type stentene som brukes i dag. Jeg fant en fersk studie som så nettopp denne problemstillingen, og forskerne fant at tidlig fysisk aktivitet etter stenting ikke økte risikoen for komplikasjoner. 

Jeg tror likevel det kan være lurt med sunn fornuft her. Ta det litt med ro i begynnelsen, og øk på aktitivetsnivået gradvis. Hvis du ikke merker noen plager, kan du gradvis øke mer. Kjenner du smerter i brystet eller andre plager, ta raskt kontakt med lege. 

 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Lege.

Fysisk aktivitet, Kols

Kols og trening hos fysioterapeut

Jeg har kols. Har jeg rett til gratis trening hos fysioterapeut? Og hva slags trening går det ut på?

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 05. desember 2013
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og takk for spørsmål.

For det første: med tanke på din diagnose er det kjempebra at du ønsker å trene. Dette er noe av det viktigste du kan gjøre for din egen helse når du har kols. Forskjellige typer tisltander og diagnoser kan gi rett til fri behandling hos fysioterapeut.

I ditt tilfelle kan du få det fordi du har en "kronisk lungelidelse med nedsatt respirasjonskapasitet". Da må du først få en rekvisisjon til fysioterapi hos din fastlege, dernest oppsøke en fysioterapeut som har avtale med kommunen. Hvilken trening eller behandling du får der blir basert på en totalvurdering av ditt funksjonsnivå og eventuelle plager.

Lykke til med treningen! Hilsen Margrethe