Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk, Becktrew

Hei. Jeg har fått påvist høyt blodtrykk. Over flere målinger ligger det i snitt på 159/108.0I høst lå. Jeg på 145/95. Jeg trenger, Sundt kosthold. Spiser ikke godis junk, har generelt sunt kosthold. Jeg har bechterew/Ankyloserende Spondylitt kan dette medføre høyt blodtrykk?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er nok ingen direkte sammenheng mellom Bechtrews sykdom og høyt blodtrykk.

Vi vet at høyt blodtrykk skader kroppen hvis det ikke behandles. Det øker faren for hjerneslag, hjerteinfarkt og nyresvikt. Det er derfor viktig å få regulert blodtrykket. Noen få ganger kan det være en underliggende årsak til høyt blodtrykk. Spesielle hormonsykdommer er et eksempel. Men hos de aller fleste med høyt blodtrykk kjenner vi  ikke årsaken. Sannsynglivis spiller gener en rolle.

Jeg synes du skal følge opp blodtrykket ditt hos fastlegen din.

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Besvimelser hos ung jente.

BESVIMELSER Hei, jeg er en jente på 14 år og er relativt aktiv. Jeg har nå besvimt fire ganger i løpet av det siste året uten å ha en spessiel grunn for det, hver gang har vi dratt ned til legevakta å tatt blodprøver og puls, det som sjekkes kan egentlig. Etter å ha hatt ett møte med fastlegen så måtte jeg ta flere blodprøver og EKG på sykehuset, alt viser seg å være fint. Legen sendte meg da til en EEG, men det var heller ikke det som var årsaken til mine besvimelser. Nå nettopp har jeg vært til en kardiolog som da tok hjerteultralyd, EKG og noe som sjekket pulsen min og slikt. Når jeg tok hjerteultralyden var det en turkis ish blinking som legen sa var en liten lekkasje på høyre hjertekammer, og sier det er det mange som har, men at det ikke skal være på det venstre. Så når han flytter seg til det venstre hjerte kammeret, skjer det samme. Det var turkis blinking der også, men legen trykket det fort bort og sa at alt var fint. Jeg vet ikke om det var så lite at han velgte og ignorere det, eller at d var lite sannsynlighet for at d var livs truende for meg så valget mellom og kutte meg opp eller ikke, ble nedstemt? Når vi går inn på legekontoret igjen sier han at jeg er frisk og at det ikke er noe mer de kan gjøre. For at du skal få litt sammenhengen i dette så kan jeg si at før besvimelsene er jeg så dårlig som aldri før, jeg får den «jeg vil spy» følelsen. Jeg blir hvit/grønn i ansiktet og får store pupiller. Jeg stivner til også. Etter en besvimelse ligger jeg i flere måneder og sover og føler meg ødelagt. Nå er det en stund siden forige besvimelse men går konstant og får blodtrykksfall hvis jeg reiser meg opp eller tar hendene over hode, jeg har krampe i armene og hælene en god del, jeg er ofte kvalm og er sliten å kan sove 3 timer når jeg kommer hjem fra skolen. Jeg er også klar over at disse symptomene kan gjelde absolutt alt, men jeg føler meg ikke frisk og synes det er trist at legene ikke tar seg helt tid til og finne ut hva det er. Legen sa han trodde mest sannsynlig det bare var puberteten, men jeg har ikke vokst på mer enn ett år, sefølgelig holder kanskje ikke invollene helt trutt men synes det er rart at jeg skal besvime tid til annen, mamma synes også det er rart, men pappa tror på legene som sier at alle besvimer av og til og at det er normalt. Jeg vil bare høre om du har noen tanker om hva det kan være, håper på svar.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er ikke riktig at alle besvimer av og til og at det er normalt. Det er ikke normalt å besvime, og de fleste besvimer heller ikke. Hvis man besvimer, må man finne en årsak til det. Det medisinske uttrykket for besvimelse er synkope.


Den vanligste formen for synkope kalles vasovagal synkope. Vas betyr blodåre og vagal henspeiler på hjernenerven nervus vagus som spiller en stor rolle i reguleringen av puls og blodtrykk. Nervesystemet vårt består av flere deler. Blant annet det viljestyrte nervestystemet – det du bruker for å gjøre aktive handlinger – og det ikke-viljestyrte som kalles det autonome nervesystemet. Denne delen av nervesystemet har sin egen «vilje» og jobber automatisk. Det autonome systemet består igjen av det parasympatiske og det sympatiske nervesystemet og en balanse mellom disse to sørger for at vi har adekvat puls og blodtrykk etter de rådene forholdene. Hvis du anstrenger kroppen, er engstelig eller opprømt er blodtrykket høyere enn om du hviler på sofaen. Men iblant kan den automatiske balansen mellom det parasymtpatiske og sympatiske systemet forstyrres, og den ene kan være uforholdsmessig eller unødvendig aktiv. Dette er tilfellet ved vasovagale synkoper. Av en eller annen grunn, og ofte i forbindelse med emosjonelle og fysiske påkjenninger kan det parasympatiske systemet skyte over mål, og senke både pulsen og blodtrykket så mye at personen besvimer. Det typiske eksempelet er den unge og sterke mannen som deiser i gulvet i forbindelse med blodprøvetakning. Slik besvimelser regnes ikke som farlige.

Spesielle hjertefeil kan også gi besvimelse, spesielt feil på hjertets elektriske anlegg. Da blir pulsen så lav at hjernen ikke får nok blod. Men dette er svært uvanlig hos unge mennesker. Om man har slik feil på det elektriske anlegget kan legen lett se på et EKG. Noen kan besvime fordi de har en hjerterytmeforstyrrelse som gjør at pulsen blir svært høy, feks over 200. Dette vil du selvsagt merke. Det kan også gjøres 24-timers EKG som overvåken pulsen et helt døgn. Er det noe feil med hjerterytmen, kan det fanges opp med en slik test.

Sykdommer som hjertesvikt og feil i hjerteklaffene kan kan i blant gi besvimelse. Men igjen skjer det som regel hos gamle mennesker. Ultralyden din var normal, og da har du ikke disse sykdommene. Alle kan ha små lekkasjer i klaffene, både på venstre og høyre side, og dette gir ikke besvimelse. Det er kun ved store lekkasjer at man kan få problemer. Men hvis du hatt en stor lekkasje i en klaff hadde du merket det ellers også. Feks i forbindelse med fysisk aktivitet. Da hadde du blitt veldig tungpusten.

Jeg er helt sikker på at kardiologen din ikke prøvde å skjule noe fra deg. Det er ikke sånn vi leger jobber. Faktisk så leter vi aktivt etter unormale ting eller sykdom. Og hvis vi får den minste mistanke om at det kan være noe farlig, så tar vi affære.

På meg virker det ikke som om besvimelsene dine har noe med hjertesykdom å gjøre. Kanskje har du såkalte vasovagale besvimelser? Jeg synes du skal fortsette å ha kontakt med fastlegen din om dette.

Mvh

Wasim Zahid


 

Hjerte/kar

Hjertet hopper over et slag

Hjerte hopper over slag føler ubehag når dette skjer

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er mange som beskriver det samme som deg. Ut i fra en så kort beskrivelse er det selvfølgelig ikke mulig å si hva som plager deg, men mistanken går litt i retning av såkalte "ekstraslag". Dette betyr at hjertet slår et ekstra slag som kommer før det egentlig skulle. Og siden dette slaget kommer litt før det egentlig skulle komme et slag, tar hjertet gjerne en liten pause. Dette kan oppleves som at hjertet hopper over et slag. Når det så kommer et nytt slag etter den lille pausen, kan det gjerne oppleves som litt ekstra hardt. Dette er noe alle har og som regel helt ufarlig.

Men om du har dette er vanskelig å si. For å kunne si sikkert hva du har må du få tatt et EKG samtidig som du har et slikt slag. Jeg synes du kan snakke om fastlegen din om dette. Det kan være aktuelt med henvisning til spesialist for å gjøre 24-timers EKG.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Sliten, raske hjerteslag, dirring i brystet

Hei! Jeg er ei slank og normalt aktiv dame på 35, som av og til den siste måneden har reagert på at hjertet ikke har oppført seg som normalt. Jeg har opplevd å føle meg utslitt under rolig fysisk aktivitet, med svært raske hjerteslag og en slags innvendig dirring i brystet. Har blitt raskt støl, og opplevd vannansamling i ben og hender på kvelden og morgenen, særlig etter fysisk aktivitet. Jeg har også opplevd enkelte treningsøkter der kroppen har føltes utslitt, og en tur på ski der hjertet "løp løpsk", med svært ubehagelig tungpust og hjertebank. Men jeg har også hatt dager der jeg ikke har merket noe, og der jeg har trent og vært aktiv uten symptomer fra hjertet. Ekstraslag har jeg alltid merket av og til, og disse har jeg kjent noe mer av den seneste tiden. Føler også at jeg har vært mer sliten enn vanlig, og hatt anfall av svimmelhet innimellom. Noe å bekymre seg for? Kan jeg se det an før jeg foretar meg noe mer, eller bør jeg få sjekket det raskt? Takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes dette bør sjekkes videre. I første omgang hos fastlegen, som må vurdere om du skal videre til en hjertespesialist.

Først bør det gjøres en generell sjekk av kroppen din. Lytte på hjertet og lunger, måle puls og blodtrykk, ta generelle blodprøver. Et vanlig EKG bør også tas.

Du beskriver symptomer som gjøre at jeg også tenker på hjertet. Kanskje har du fått en hjerterytmeforstyrrelse (arytmi)? Det er viktig at det også tas et EKG akkurat i det du har plagene. Det er selvsagt ikke så lett å få til da du som regel ikke vil ha de når du er på legekontoret.

Det kan derfor være en ide å henvise deg til noen spesialundersøkelser hos hjertespesialist. Eksempelvis arbeids-EKG og 24-timers-EKG. Ved førstnevnte settes du på ergometersykkel og belastes mens legen følger med på hjertet ditt med EKG. Kommer det noen unormaliteter vil de bli fanget opp.

24-timers-EKG måler hjerterytmen din gjennom et helt døgn. Evt. arytmier kan fanges opp og analyseres etterpå.

Lykke til med utredningen.

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kognitive utfordringer etter hjerneslag

Hei , fikk hjerneslag 10.10.17. Har vært til opptrening på kysthospitalet, Stavern. Alt fysisk går bra,men det kognitive henger etter, tregere oppfatning, tolking av informasjon, høyresidig neglekt. Hva kan jeg bruke av treningsformer for å styrke dette, øve opp dette.

Mvh
Bo

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 19. februar 2018
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Heisann!

Det er godt å høre at du tross alt er kommet deg fysisk etter ditt hjerneslag, og har hatt god nytte av rehabiliteringsopphold. Nå er du i gang med å skape veien videre med tanke på de øvrige utfrodringene. En stor fordel er at du selv er oppmerksom på dine utfall, slik at du kan utfordre deg selv i aktivitet.

Det er mye god læring i de daglige aktivitetene, så bruk dette som trening. Sette i og ta ut av oppvaskmaskinen, starte vaskemaskin og planlegge hva som skal inn samtidig, lage mat og bake, planlegge innkjøp, skrive huskeliste og gjennomføre dette. Lese oppskrifter, løse kryssord og soduko, spille ludo og andre brettspill, lese og skrive. Alt dette er gode aktivteter som stimulerer hjernen og gir gradvis økt kapasitet. Også fysisk aktivitet som kasting av ball eller å sparke ball er aktiviteter som krever økt oppmerksomhet - og også til affisert side. Bruk av speil i aktivtet kan gi bedre utbytte og bedre læringseffekt.

Mange med neglekt strever med å lese, fordi de ikke klarer å følge linjene på det de leser. Et godt råd kan være å legge en linjal eller bokmerke/ark langs hver linje slik at du lettere klarer å holde konsentrasjonen på det du skal lese.

Du vil nok merke at kapasiteten ikke er som før, at du blir fortere sliten og trenger mere tid til restitusjon. Lytt til kroppen og ta nødvendige pauser undervegs.

Du kan lese litt mer om kognitive utfordringer på våre nettsider.

 

mvh
Marita L. Bjerke

Hjerte/kar

Hyppige atrietakykardier i flere år

Hei! I desember hadde jeg to Holter-registreringer. Legger ved svarene her:

24t-BT: Gjennomsnitts-BT 111/80; dag 112/ 82; natt 105/75. Min 77/39, maks 138/111. Nr. 1, 3 døgn: 72t-EKG: Grunnrytme sinus. Laveste hjertefrekvens 52, gjennomsnittsfrekvens 81, maksimal frekvens 158. QTc gj.snitt 438 ms. 287 VES. 48 SVES. Ett regelmessig atrialt løp på 6 slag. Lengste R-R 1,4 sek.
Nr. 2 – 7 dager: 167-timers EKG: Registrering fra 15.12.17 til 22.12.17 Laveste frekvens 46/min (kl 08 på morgenen), høyeste 132/min og gjennomsnitt 73/min. Registrert 404 (0,1%) VES, ingen løp. Registrert 129 SVES. Enkelte korte løp (lengste på 5 etterfølgende slag) med regelmessig atrietakykardi. Lengste R-R intervall 1,6 sekunder. Pasienten har markert 10 episoder. Ved samtlige markeringer er det registrert atrieløp eller enkelte VES.

Vurdering: Holter-registrering med stort sett gjennomgående sinusrytme. Enkelte korte atrieløp, men utover dette ingen arytmier. De episodene pasienten har market under registreringen viser korte atrieløp eller VES. Det er ikke registrert patologiske pauser. Det er ingen alvorlig arytmi eller pause som ligger til grunn for pasientens plager ut ifra denne registreringen. (Registreringene avlest av lege, og lege LIS).

Er atrielle løp og atrietakykardi det samme som PSVT? Dette har vært “stabilt” i mange år, vanligvis med lengre episoder og lengre pauser (4-5 sekunder pluss minus). Endring de siste 4 mnd, episodene/pausene er nå korte (som på registreringen) men øker fortsatt i hyppighet. Svaret stemmer helt overens med mine opplevelser og notater. Men de 10 episodene jeg ikke markerte på “knappen”, men noterte på notatarket med klokkeslett er ikke tatt med. Time hos kardiolog “ikke nødvendig”.

Fastlegen ble irritert på tilbakemeldingen siden det fortsatt øker på, og søkte meg til kardiolog med ønske om vurdering av reveal og lungetest. Avslag på alt fra medisinsk avdeling på sykehuset i dag, grunnet min lange sykehistorie anbefaler de terapeut.

Lever sunt, ikke alkohol eller koffein (2-3 år siden sist fordi dette gjør det verre), godt humør, ingen angst. Hadde virusinfeksjon i øvre luftveier i fjor høst da episodene endret karakter og kom oftere. Nå ca 20 korte episoder i døgnet. Våkner også hver gang det kommer under søvn (ca 15 ganger i natt + på noe dagtid). Slår seg alltid på og av "raskere" enn en lysbryter. Ikke redd, men sliten. Betablokkere fra 2011 demper hvilepulsen men ikke episodene. Har lurt på om medisinene øker dem? (Pranolol 80 mg x 2 + Catapresan bør byttes ut, sa en lege – men til hva?).

Tidligere historie med besvimelser og næbesvimelser, samt fall uten sikker besvimelse, fra ungdomsår (altså lenge før betablokkere), 1 år siden sist. Sannsynlig 2 hjertestans som barn. Arytmi, betablokkere og ablasjoner i nær familie. Dette går igjen på ekg og ultralyd beskrivelser fra ungdomsår til 2010; Sinusrytme. 36-195. Episodevis 150-195. Kompensatoriske pauser. Noen enkeltstående SA-blokkeringer på natt. Noen VES og SVES. Ørliten fysiologisk Tricuspidal insuffisiens. Bilyd grad 3, i liggende stilling. Uten betydning da den forsinner i oppreist stilling.

2009: (ikke ekg, kun stetoskop hos fastlegen, etter flere dager med slike episoder): “Regelmessig hjerteaksjon på ca 200. Slo plutselig over til hennes normale hjerterytme på ca 100, også noe raskt”. (Feiring): Henvist dit pga angina-smerter (2012). Muntlig; spasmeangina. Fra epikrise: Koronarangiografi var upåfallende, ingen åpenbar atheromatose men generell gracil periferi. Mulig en form for microvaskulær sykdom eller vasoaktiv reaksjon / vasospastisk komponenet i kransårene, foreskriver Norvasc 5mg. Hun bør da trolig ikke bruke betablokkere. Dernest bør man overveie ny R-test el.l for hennes paroksysmale takykardi.

Har levd greit med dette i alle år, frem til endringene i fjor høst og det er så ofte som nå. Ønsker råd til hvordan dempe hyppigheten av episodevis hurtig forkammerrytme på egenhånd eller sammen med fastlegen. Hjertelig takk.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

PSVT står for paroxysmal supravenrikulær takykardi og betyr simpelthen "anfallsvis rask puls som har sitt opphav ovenfor hovedkamrene (dvs atriene". PSVT er således en generell fellesbetegnelse på ulike typer arytmier. Atrietakykardi er en type PSVT.

Du har en langvarig og kompleks sykehistorie og jeg må innrømme at jeg sliter med å gi konkrete råd. Jeg velger å si noe mer om puls og hjerterytmeforstyrrelser.

Puls, hvilepuls og arytmier er nært knyttet til hjertets elektriske ledningssystem.

Hjertet ditt har et eget elektrisk system. En egen kabling. Og det er dette elektriske systemet som gjør at hjertet ditt banker og slår døgnet rundt, og at du har en hjerterytme tilpasset den situasjonen du er i. Sitter du avslappet på sofaen med en bok på fanget, eller ligger og sover, har du en lav og rolig puls. Er du derimot stresset, redd, eller opprømt, går pulsen opp. Det samme skjer når du løper, svømmer eller trener. Det elektriske anlegget ditt holder orden på hjerterytmen din.

Blir det derimot krøll på systemet, vil det forstyrre hjerterytmen din. Slikt ”krøll” kan enten være en medfødt feil på el-anlegget, eller noe som har oppstått senere i livet grunnet en eller annen hjertesykdom. Feil på el-systemet kan gjøre at pulsen din kan bli for treg eller for rask. Eller helt uregelmessig. Dette kalles for hjerterytmeforstyrrelse, eller på fagspråket arytmi. Det finnes mange ulike arytmier – alvorlige og banale, kortvarige og anfallsvise, eller vedvarende og kroniske. Spekteret er bredt og varierert. Noen merkes knapt, mens andre kan i verste fall være dødelige. Og mellom ytterpunktene finner vi mye ulikt.

Du har sikkert hørt og lest mye om hvilepuls. Både mosjonister og idrettsfolk er svært opptatt av den. Pasienter også. Hvilepuls er den frekvensen hjertet ditt banker med når du er avslappet og i ro. For de fleste av oss ligger den rundt 60 til 70 i minuttet. Men normalspekteret går hele veien fra 40 til 100. Hvilepuslen din kan faktisk si noe om helsen din, og lav hvilepuls er generelt forbundet med bedre kondisjon og form. Det er mye som påvirker hvilepulsen.

Trening, og da spesielt kondisjonstrening som løping og sykling, senker hvilepulsen. Et veltrent hjerte med lav puls jobber mer effektivt, og bruker færre slag i minuttet for å pumpe blodet rundt i kroppen. Enkelt sagt kan vi si at det sparer seg, og får mindre slitasje gjennom årenes løp. På en annen side kan også sykdom og medisiner senke pulsen. Hvis du har hypotyreose, har du for lite av hormonene fra skjoldbrukskjertelen. Da går forbrenningen din ned, du kan legge på deg, fryse, bli deprimert og få lav hvilepuls. Endel hjertepasienter har også lav hvilepuls fordi de går på hjertemedisiner. Og noen har bare lav puls, uten verken å trene eller bruke medisiner. Hvilepulsen er nemlig også påvirket arv og gener.

Den normale og regelmessige hjerterytmen din kalles for sinusrytmen. Navnet har den fra sinusknuten, en spesialisert samling av celler som ligger i veggen til høyre forkammer. Sinusknuten er en bananformet struktur på et par centimeter, og ligger like ved innmunningen til den store hulvenen. Dette området heter sinus venarum (sinus betyr hulrom) og derav navnet sinusknuten.

Vi kan godt betrakte sinusknuten som starten på det elektriske systemet i hjertet, og den kalles ofte for hjertets naturlige pacemaker. Cellene i sinusknuten har den unike egenskapen at de på egenhånd kan skape en elektrisk impuls (eller fyre seg opp), som så brer seg nedover resten av el-systemet og får hjertet til å trekke seg sammen i en ordnet og regelmessig rekkefølge. Dette gjør sinusknuten hele tiden, ved hvert eneste hjerteslag.

Som jeg skrev tidligere så vil krøll på el-anlegget føre til forstyrrelser i den normale hjerterytmen. Slike arytmier kan inndeles på ulike måter. Når forstyrrelser i det elektriske anlegget gjør at pulsen blir altfor lav, får du en bradyarytmi. I omvendt tilfelle, altså at pulsen blir for høy, heter det takyarytmi. Både bradyarytmier og takyarytmier har flere underkategorier, både ufarlige og alvorlige, men det er takyarytmiene, de som gjør at hjertet farer av sted i høy hastighet, som er de vanligste. Det er som regel de som gjør at du kjenner hjertet banke hardt og raskt, som gir en følelse av uro og skjelving i brystet, og som fører deg til legen for undersøkelse.

Takyarytmiene klassifiseres gjerne utifra hvor de har sin opprinnelse. De som oppstår i atriene kalles gjerne supraventrikulære (ovenfor ventriklene), mens de som oppstår i ventriklene kalles ventrikulære arytmier. Mellom atriene og ventriklene finner vi den bremsende AV-knuten. En feil i denne kan også være opphavet til rytmefeil som gir rask puls, og de kalles logisk nok for AV-takyarytmier. Også i denne inndelingen kan man finne ufarlige og farlige rytmeforstyrrelser, men i hovedsak er de ventrikulære farligst og iblant også dødelige.

Jeg skal ikke beskrive alle de ulike hjertearytmiene som kan ramme et hjerte. Hvis du vil mer i dybden, anbefaler jeg boken Hjertearytmier (Hegbom, Steen. 2016). 

Jeg har skrevet flere ganger at krøll på det elektriske anlegget til hjertet skaper hjerterytmeforstyrrelser. Det er riktig, men også litt upresist. For at arytmier skal oppstå og holde på, er det nemlig tre faktorer som må være tilstede:
 
1) Et substrat hvor arytmien kan oppstå. Med dette menes unormalt hjertevev eller feil i el-anlegget, det jeg kaller for ”krøll”. Slikt substrat kan være arrdannelse og bindvev mellom muskelcellene som følge av ulike sykdommer eller infarkter, fortykket hjertemuskel eller medfødte ekstra ledningsbaner i det elektriske anlegget som skaper ”karuseller og rundkjøringer”. 


2) En trigger som utløser eller starter et arytmianfall. Dette er som regel et ekstraslag som kommer før det neste vanlige slaget og skaper såpass mye uorden i det eletriske systemet at det utløser et arytmianfall.


3) Et vevsmiljø som tillater at arytmien kan stå på. Forholdene i kroppen må ligge til rette for at arytmien kan holde på. Den normale hjerterytmen avhenger av en balanse mellom det symptatiske og det parasympatiske nervesystemet. En ubalanse i begge retninger kan utløse og vedlikeholde en arytmi. Både fysisk og psykisk stress vil øke mengden av stresshormoner i kroppen og dette kan skape et vevsmiljø hvor arytmien trives. Mangel på oksygen i blodet, forstyrrelser i salter og elektrolytter i kroppen, samt bruk av ulike medikamenter og stoffer danner også vevsmiljø for hjerterytmeforstyrrelser.

Ved atrietakykardi er det en eller "feil" i et område i atriene som gjør at det fyres hyppige elektriske impulser som gir høy puls i perioder. Det kan danne seg små elektriske kretser i atirene, små rundkjøringer som det elektriske signalet hekter seg opp i og gir høy puls.

Uten at jeg kjenner deg godt, går jeg inntrykk at det er noe unormalt med det elektriske anlegget til hjertet ditt og at du i perioder får både for lav og for høy puls.

Spørsmålet er hva man skal gjøre med det videre. Et viktig prinsipp i behandling av arytmier er å se på pasientens plager. Hva man skal gjøre og om man skal gjøre noe, avhenger av hvor mye plager du har. Hvis dette er noe du fint klarer å leve med, bør det ikke gjøres intervensjoner. Har du derimot så store plager at det går utover livskvaliteten og formen, er det grunn til å utrede videre og evt behandle.

Mvh

Wasim Zahid

 

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk

Jente 27 år. Greie matvaner. Ingen arvelige faktorer. Har slitt med hodepine i mange år. Tatt MR flere ganger uten resultat. Blodtrykk 180/130... Har vært over 200. Ingen har tatt blodtrykk i forbindelse med hodepinen. Har alle klassiske tegn på hypertensjon. Gikk til slutt til legevakt,innlagt direkte. Vil nå sende meg hjem uten "svar". Medisinert trykk 160/110. Kan de ha kartlagt trange årer uten CT e.l. uten kontrastvæske?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Blodtrykket er trykket på innsiden av pulsårene dine. Det vil si de årene som fører blodet vekk fra hjertet. Blodtrykket bestemmes av mengden blod som hjertet pumper ut og motstanden i pulsårene i kroppen.

Som regel måles blodtrykket i pulsåren i overarmen, og angis i form av to tall: ”Overtrykket” og ”undertrykket”. Overtrykket, eller det systoliske trykket, er trykket i åren i det hjertet er i pumpefasen. Dette trykket er alltid høyere enn undertrykket, som er trykket i den sammen åren mens hjertet er i avslappningsfasen. 

Hva som er normalt blodtrykk, varierer litt med alderen. Hos unge og voksne regnes 120/80 mmHg som normalt. Opptil 140/90 regnes som lett forhøyet, og er det over det sier man at pasienten har høyt blodtrykk, eller hypertensjon. Ubehandlet høyt blodtrykk er en farlig tilstand. Blodårene tar skade av det høye trykket og blir stive, trange og sprø. Blodforsyningen til målorganene lider. 

Vi vet ikke helt hvorfor folk utvikler høyt blodtrykk. Hos noen få kan det være en bakenforliggende sykdom eller hormonforstyrrelse, men hos de aller fleste finner vi ingen årsak. 

Når legen din måler et høyt blodtrykk hos deg, må hun først forsikre seg om at du virkelig har et høyt blodtrykk ellers også, og at den høye målingen på legekontoret ikke bare er en tilfeldighet. Blodtrykket svinger og varierer nemlig hele tiden. Når du er i aktivitet eller trener går trykket forbigående opp. Engstelse, frykt, nervøsitet og opprømthet vil også gi en økning. Denne formen for trykkøkning er ikke farlig. Farlig blir det først hvis trykket ditt ligger høyt mesteparten av tiden, også når du ikke er i situasjoner som vanligvis gir høyt blodtrykk.

Mange blir nervøse av å besøke legen og konsultasjonen kan i seg selv gi en kunstig høy trykkmåling. Legen vil derfor aldri stole på en enkel høy verdi. Det kan hende du blir bedt om å legge deg ned på benken og slappe av i 10-15 minutter før en ny måling gjøres. Hvis trykket forblir høyt, kan legen be deg komme tilbake igjen om noen dager og gjøre nye målinger. Jo flere høye målinger hun gjør ved ulike anledning, jo høyere er sjansen for at du virkelig har høyt blodtrykk.

Den beste måten å få et mest mulig virkelighetsnært bilde av blodtrykket ditt på er å gjøre en 24-timersmåling. Dette gjøres med spesielle blotrykksapparater som mange fastleger har på kontoret. Du møter hos fastlegen på morgen og får festet en cuff på overarmen som er festet til en automatisk blodtrykksmåler. Så går du rundt med dette utstyret og oppfører deg som du ville gjort på en hvilken som helst normal dag. Verken mer eller mindre. Du går på jobb, trening, spiser måltider, ser på TV, leser en bok og legger deg når du skal. Apparatet vil automatisk måle blodtrykket ditt hver halvtime eller time gjennom hele døgnet og alle verdiene vil bli lagret i maksinen. Neste dag leverer du apparatet tilbake til legen som vil skrive ut all dataen og evaluere testverdiene. Dette gir et svært presist bilde av hvordan trykket ditt ligger gjennom en vanlig dag. Hvor mye det svinger, hva som øker det og om det går ordentlig ned på natten når du hviler deg.

Hvis denne testen konstanterer at du virkelig har høyt blodtrykk, må legen din avgjøre om du er blant de få som har en bakenforliggende sykdom som årsak til høyt blodtrykk eller ikke. Slike tilstander er nyresykdommer (diabetisk nyreskade, nyrecystesykdom og autoimmune sykdommer som har ødelagt nyrecellene), hormonforstyrrelser i binyrene, skjoldbruskkjertelen, eller svulster som produserer trykkøkende hormoner. Medfødte feil i hjertet og pulsåren kan også være en sjelden årsak. De fleste av disse tilstandene kan enkelt utelukkes med undersøkelser og blodprøver hos fastlegen.

Hvis du ikke er blant de som har en slik underliggende årsak, tilhører du det store flertallet av blodtrykkspasienter som sies å ha primær eller essensiell hypertensjon. Vi vet som sagt ikke hvorfor noen personer får dette, men sannsynligvis skyldes det en kombinasjon av genetikk, overvekt og manglende fysisk aktivitet. Uansett årsak, så vet vi at det er farlig å gå rundt med høyt blodtrykk, og legen må iverksette tiltak for å senke det.

Hos de med underliggende årsak vil korrigering av denne kunne senke trykket. Hos alle de andre må man gjøre direkte tiltak mot selve trykket. Hvor aggressiv og intens behandlingen skal være vil avhenge av din totale helsetilstand og risiko for å utvikle komplikasjoner av det høye trykket. Legen vil derfor også gjøre andre undersøkelser som å måle kolesterolet ditt, kartlegge blodsukkeret og vurdere nyrefunksjonen. Alder, høyde og vekt blir notert, og om du røyker eller ikke har også mye å si.

Det er uvanlig at unge mennesker får høyt blodtrykk. Hos denne gruppen må man derfor legen anstrenge seg litt ekstra for å utelukke underliggende årsak, og det krever endel undersøkelser, blant annet de du nevner. En slik utredning kan godt gjøres i regi av fastlegen. Jeg synes du skal oppsøke legen din og be om utredning av sekundær hypertensjon. Slik utredning kan ta lang tid og i mellomtiden er det uansett viktig at blodtrykket ditt er godt behandlet.

Mvh

Wasim Zahid

 

Hjerte/kar

Lavt blodtrykk hos 10-åring?

Hei, min sønn er 10 år gammel og i de siste begynte han å klage på trøtthet og ofte vil bare ligge på grunn han føller seg slapp. Dette skjer i perioder .Som regel han er veldig aktiv og har godt matlyst. Han er høyt og har normalvekt. Da han følte seg dårlig målte vi hans blodtrykket og det var 90/60. Hva kan skyldes dette? Vi spiser sunt, bruker tran og er aktive.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

90/60 er kanskje i det lavere området, men heller ikke uvanlig for å en 10-åring. Dessuten må man også lure på om det ble målt korrekt rent teknisk. Beltene som brukes for å måle blodtrykk er gjerne beregnet for en voksen arm, ikke en barnearm.

Hvis dere er bekymret for at han er i dårlig form og at det kanskje kan ha noe med hjertet å gjøre er det viktig at han blir sjekket ordentlig hos fastlegen. Legen vil henvise til spesialist dersom det blir nødvendig.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Regelmessige kontroller for AVNRT

Hei har gjennomført ablasjon for VT og da fant de ut samtidig at jeg har AVRNT. Bør jeg gå til regelmessige etterkontroller? Ablasjonen var vellykket. 42 år dame.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Når det gjelder AVNRT, er det ikke nødvendig å gå til regelmessige kontroller. Legene vet du kan får anfall med AVNRT, og evt. behandling vil avhenge av hvor plaget du er. Hvis du får sjeldne anfall, og de stort sett går raskt over av seg selv, trengs det sannsynligvis ingen behandling. Får du hyppige og plagsomme anfall med AVNRT kan det bli aktuelt med behandling. Både med medisiner og ablasjon. Foreløpig kan du bare se det hele an og se om dette blir noe problem i det hele tatt eller ikke.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ulike typer blodtrykksmedisiner og bivirkninger

Hei! jeg er nå på mitt tredje preparat mot høyt blodtrykk. Det første var Candesartan, men da fikk jeg store problemer med refluks (sure oppstøt hele tiden og måtte knaske på syrenøytraliserende). Så fikk jeg Enalapril, men da fikk jeg tørrhoste og hoste både dag og natt til tårene spratt. Nå skal jeg forsøke Metoprolol Sandoz 25 mg. Imidlertid ser jeg en bivirkning der er tretthet og mageproblemer, og å kunne ha innvirkning på psyken (jeg tar også Venlafaxin for depresjon/ angst)- så jeg vegrer meg for å prøve... Finnes det kun disse 3 preparatene og har alle medisiner innenfor de gruppene de tilhører (Angiotensin II reseptor antagonist, ACE-hemmer og Beta-blokker) de samme bivirkningene? Takk for svar :-)

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det finnes både flere blodtrykkstyper og flere medikamenter innenfor hver type. Og alle har ikke samme bivirkning. Noen pasienter får bivirkninger fra én type Angiotensin II reseptor antagonist, men kan utmerket vel tåle en annen. Det samme gjelder de andre klassene. Legen har derfor et veldig stort arsenal å velge fra når det gjelder blodtrykksbehandling. Men ofte må man bruke flere måneder på prøving og feiling, før man finne riktig type, riktig medikament, og ikke minst riktig dose.

Mvh

Wasim Zahid