Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Blodtrykk og hjerteklaffeil

Hei ! Hvor ofte burde jeg sjekke blodtrykket dersom jeg har feil med venstre hjerteklaff?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å svare på og avhenger av både hvor stor klaffelekkasjen er og hvordan blodtrykket ditt ligger. Hvis lekkasjen er liten og blodtrykket stort sett er godt regulert, holder det med kontroller 3-4 ganger i året. Hvis lekkasjen derimot er stor, kan enktelte pasienter trenge hyppigere kontroller. Spesielt hvis lekkasjen gjør at blodtrykket er vanskelig å regulere.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Strålebehandling og blodtrykk

Jeg har hatt stråling på "hjertesiden" etter fjerning av brystet og påfølgende cellegift. Vil dette ha innflytelse på blodtrykket? Jeg var 59 år da, nå er jeg 70. Hva vil normalt blodtrykk være for meg? Jeg bruker blodtrykksenkende medisin, men blodtrykket er vanskelig å stabilisere.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Stråling kan i noen tilfeller skade hjertet, men det gir som regel ikke høyt blodtrykk. Snarere kan enkelte pasienter få hjertesvikt og dermed for lavt blodtrykk.

Jeg synes du må henvises til en ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) for å se hvordan hjertet ditt fungerer, og om det har tatt noen skade av strålingen. Spesielt siden det er vanskelig å stabilisere blodtrykket.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Atrieflimmer og mye plager - blir ikke trodd

Hei. Jeg fikk min første holtermåling i 2016. Den viste atrieflimmer. Har slitt med tungpust i flere år etter at jeg ble satt på høyeste dose arcoxia 120 mg 2013. Jeg har vært gjennom det meste av medisiner som blodtrykksmedisiner blodfortynnende medisiner betablokkere den siste tambocor og statiner. Dessverre tåler jeg ikke medisina og blir vel da av leger sett på som vanskelig pasient. Jeg var på Feiring 2016 på angiografi der de fant litt plakk på kranseåre men slapp stent. Jeg har daglige anfall med flimmer da jeg jobber og føler at livet er snudd opp ned på disse åra fra å være en positiv arbeidskar som bare ønsker å få jobbe. Jeg er nå under utredning på Rikshospitalet hvor de har gjort 3 ekg målinger hvorav utstyret dems har sviktet 2 av 3 ganger. Dette til tross så blir jeg ikke trodd. Det siste de ville var å sette inn en måler under huden men da sa jeg stopp. Det får være grenser for hva man skal godta. Feiring sitter på ekg målinger de har bekreftet at jeg har flimmer men dette stoler ikke Rikshospitalet på. Hvem er taperen? Jo pasienten. Årsaken til at jeg ikke tåler betablokkere er at jeg fra før har hvilepuls på 50. Jeg begynner å bli lei hele helsenorge og dette har blitt så belastende at jeg nå mister mer å mer livslysten. Alle rundt meg som har fått ablasjon sier de har fått en ny hverdag. Men jeg må kjempe mot et system av leger som tror de vet best og at medisiner må brukes. Hadde ikke jeg på eget ansvar kuttet alle medisiner så hadde jeg gått til grunne for lenge siden for så ille var disse. Leger bryr seg ikke for bivirkninger finnes bare i mitt hode. Hva må til for å bli trodd.? Mitt forrige innlegg her på lhl ble ikke besvart sikkert på grunn av noe negativitet fra min side. Man vil jo ikke ha dårlig reklame. Jeg får nå via en lukket brukerside for oss med atrieflimmer på facebook høre at mange velger å betale selv og få dette gjort i Danmark. Men det koster 95000.-. Er dette nødvendig? Hilsen mann 46 som nå snart mister motet fullstendig....og dette kan ende galt men da skal det ligge igjen et brev om hvorfor.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg blir lei meg av å høre på opplevelsene dine. Vi som jobber i helsevesenet ønsker på ingen måte at pasienter skal ha så dårlige erfaringer i møte med oss.

Ved plagsomme anfall med atrieflimmer begynner man gjerne med medisiner. Fungerer ikke disse er ablasjon et godt alternativ. På østlandet gjøres ablasjon både på Rikshospitalet og på Feiringklinikken.

Slik jeg forstår det av innlegget ditt, så er problemet at Rikshospitalet ikke er sikre på om du virkelig har atrieflimmer eller ikke. Du mener at det enkelt kan dokumenteres at du har det (blant annet registreringer på Feiringklinikken), mens Rikshospitalet tydeligvis ikke er sikre på at du har atrieflimmer. Hvorfor det er en så stor forskjell i oppfatningen av virkeligheten kan jeg naturligvis ikke svare på.

Generelt kan jeg si at det er viktig å være sikker på hvor mye flimmer pasienten har og hvor plaget pasienten er av flimmeren sin, før man går i gang med ablasjon. Dette fordi ablasjon kan ha en viss risiko under inngrepet. Det kan oppstå uheldige skader på hjertet og noen ytterst få kan også få drypp eller hjerneslag. Dette er en risiko man kan ta hvis pasienten er svært plaget, slik at det er en betydelig gevinst i den andre enden.

Det skal absolutt ikke være slik i Norge at pasienter må betale fra egen lomme for å få behandling for atrieflimmer. Ablasjonsbehandlingen har vært betydelig utbygd og det skal være god kapasitet i Norge.

Jeg skjønner godt at du blir frustrert og lei av å ikke bli trodd på. Det er slitsomt for en pasient å slite med byråkrati i tillegg til sykdommen sin. Det hadde kanskje vært lurt å overlate kommunikasjonen til legene og klinikkene? Hvis du mener at Feiringklinikken sitter på god nok dokumentasjon på at du har plagsom flimmer, bør det være en liten sak for dem å oversende denne dokumentasjonen til Rikshospitalet slik at de kan ta en beslutning.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ekstraslag etter større måltid.

Jeg har i perioder ekstraslag, dette er sjekket av kardiolog uten funn. Men jeg lurer på: Når jeg spiser enkelte matvarer, spesielt en tung middag med karbohydrater f.eks. så får jeg kraftige anfall med mye ekstraslag i en time eller to etterpå. Hva er årsaken til dette? Er det sammenheng med blodsukkeret?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i forkamrene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i hovedkamrene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter. Mekanismen er sannsynligvis at det finnes områder i hjertet  med økt automasitet. Dette betyr simpelthen at disse områdene kan fyre spontant på egenhånd og skape en elektrisk impuls som så sprer seg til resten av hjertet. De forekommer ofte i hvilefasen etter trening, eller ved endringer i hormonnivåene hos kvinner under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder.

Hjertet påvirkes av endringer i kroppen. Et større måltid endrer både blodsirkulasjonen og næringsopptaket endrer hormonnivåene i kroppen. Hos noen kan det påvirke mengden av ekstraslag.

Ekstraslag er sjeldent farlige, og med mindre de gir deg plager trenger du ikke gjøre store endringer i livsførsel og vaner. Men et greit tiltak kan være å unngå større måltider og heller spise mindre og hyppigere.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Atorvastatin - langtidsbruk

Har du noen synspunkter på langtidsbruk av atorvastatin 80 mg?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Atovastatin er et medikament for å senke kolesterolet og beskytte mot hjerte- og karsykdom. Det er et effektivt medikament som har vist seg å være svært nyttig i store forskningsstudier.

Det brukes både av de som har gjennomgått hjerteinfarkt eller hjerneslag, og de som står i fare for å få det (har risiko).

Hvilken dose du skal bruke vil avhenge av litt ulike ting. Kroppsstørrellse, toleranse og bivirkninger spiller inn. Helsemyndighetene har også satt opp mål for kolesterolbehandlingen. Hvis du har hatt infarkt, skal LDL-kolesterolet senkes ned til 1,8. Da må legen bruke den dosen som er nok til å oppnå dette. Hvis du oppnår 1,8 med bare 20 eller 40 mg, trenger du ikke å gå på 80 mg. Det kan hende at du må gå på 80 mg en stund, og at det etter det kan reduseres til lavere dose.

Hvis du ikke har hatt infarkt, men kun bruker atorvastatin for å forebygge, er målet for LDL-kolesterol 2,5-3,0.

Atorvastatin er stort sett et trygt og godt tolerert medikament med lite bivirkninger. Noen pasienter vil selvsagt ha bivirkninger, og dette må alltid veies opp mot fordelene.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lav puls og blåmerker

Hei, Jeg er en kvinne på 43 år som har hatt til dels veldig lav hvilepuls siden 2012 da legene konkluderte med ikke behandlingstrengende bradykardi. Det jeg har slitt mest med siden 2012 er at jeg veldig ofte blir unaturlig sliten ved liten eller ingen aktivitet. Jeg får også en del blåmerker på leggene, over vristen, på underarmene og over hånden. For noen dager siden oppdaget jeg at venstre arm dovnet helt bort mens jeg delvis satt/lå på ryggen i sofaen. Rett etterpå hadde jeg to nye blåmerker opp på venstre hånd. Normalt ligger hvilepulsen på 48-51, men i de periodene jeg føler meg helt utslitt ligger pulsen alt fra 37-45. Jeg er dessverre ikke godt trent, har sluttet helt med jogging etter at rygg og knær slo seg vrang, men jeg går litt tur og gjør en del fysisk tungt arbeid hjemme. Har aldri vært topptrent, men alltid vært i en form for aktivitet på hjemmebane/turer etc. Pulsen stiger under fysisk aktivitet, men ved hurtig gange så ligger gjennomsnittspuls på 75-82. Høyeste målt puls den siste måneden er 138 under tur med hunden der jeg måtte springe et stykke, ellers ligger makspuls under rask gange på 97-107. Spørsmålet mitt er om de blåmerkene jeg får kan ha sammenheng med lav puls? (For ordens skyld, jeg er ikke nevneverdig svimmel, bare fryktelig utslitt store deler av tiden, jeg har også vært utredet for stoffskifte og revmatisme uten funn).

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Lav puls og blåmerker har i utgangspunktet ikke noe med hverandre å gjøre. Det kan være andre årsaker til den lave pulsen din, og dette bør legen din vurdere.

Hvilepuls er den frekvensen hjertet ditt banker med når du er avslappet og i ro. For de fleste av oss ligger den rundt 60 til 70 i minuttet. Men normalspekteret går hele veien fra 40 til 100. Hvilepuslen din kan faktisk si noe om helsen din, og lav hvilepuls er generelt forbundet med bedre kondisjon og form.

Det er mye som påvirker hvilepulsen. Trening, og da spesielt kondisjonstrening som løping og sykling, senker hvilepulsen. Et veltrent hjerte med lav puls jobber mer effektivt, og bruker færre slag i minuttet for å pumpe blodet rundt i kroppen. Enkelt sagt kan vi si at det sparer seg, og får mindre slitasje gjennom årenes løp.

På en annen side kan også sykdom og medisiner senke pulsen. Hvis du har hypotyreose, har du for lite av hormonene fra skjoldbrukskjertelen. Da går forbrenningen din ned, du kan legge på deg, fryse, bli deprimert og få lav hvilepuls. Endel hjertepasienter har også lav hvilepuls fordi de går på hjertemedisiner.

Og noen har bare lav puls, uten verken å trene eller bruke medisiner. Hvilepulsen er nemlig også påvirket arv og gener.
 

Den normale og regelmessige hjerterytmen din kalles for sinusrytmen. Navnet har den fra sinusknuten, en spesialisert samling av celler som ligger i veggen til høyre forkammer. Sinusknuten er en bananformet struktur på et par centimeter, og ligger like ved innmunningen til den store hulvenen. Dette området heter sinus venarum (sinus betyr hulrom) og derav navnet sinusknuten.

Vi kan godt betrakte sinusknuten som starten på det elektriske systemet i hjertet, og den kalles ofte for hjertets naturlige pacemaker. Cellene i sinusknuten har den unike egenskapen at de på egenhånd kan skape en elektrisk impuls (eller fyre seg opp), som så brer seg nedover resten av el-systemet og får hjertet til å trekke seg sammen i en ordnet og regelmessig rekkefølge. Dette gjør sinusknuten hele tiden, ved hvert eneste hjerteslag. Døgnet rundt, hele året, fra fosterlivet til døden. 

 

Hos de fleste av oss oppstår denne spontane elektriske impulsen i sinusknuten rundt 60 ganger i minuttet og det er også derfor du nå sannsynligvis har en hvilepuls på 60. Frekvensen til sinusknuten, hvor hyppig den skal fyre, reguleres av noe som heter det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemet (som påvirker mange andre prosesser og organer i kroppen også) består av to undersystemer; det sympatiske nervesystemet og det parasympatiske nervesystemet. Disse to nervesystemene har ofte motsatt effekt på målorganet og normaltilstanden til organet er som regel et resultat av en balanse mellom de to systemene.


Det symptaiske nervesystemet jobber mest når kroppen er i en aktivert tilstand. Når du trenger ekstra krefter, eller når du er engstelig eller redd. Det sympatiske nervesystemet er vennen din når du er i ”fight or flight”-modus. Enten klar til å slåss, eller stikke av. I begge situasjonene må du være på alerten og skjerpet. Du trenger åpne pupiller for å bedre synet, og åpne luftveier for å puste lettere. Blodet kanaliseres til musklene dine slik at de får nødvendig næring. Og du trenger høyere puls og blodtrykk. Alt dette sørger det sympatiske nervesystemet for. Nerveendene til dette systemet frigjør stoffer som tas opp av reseptorer på sinusknuten og får den til å øke takten.


Det parasympatiske systemet er mest aktivt i de omvendte situasjonene. Når du skal slappe av og hvile, når du er salig og rolig. Signalstoffer fra dette systemet får sinusknuten til å fyre sjeldnere og pulsen din går den. En treg sinusrytme kalles sinusbradykardi, mens en rask sinusrytme kalles sinustakykardi.

Jeg synes du først skal snakke med fastlegen din om den lave pulsen og at du føler deg sliten. Hvis fastlegen ikke finner noe galt, bør du henvises videre til hjertespesialist. Spesielt interessant vil det være å gjøre 24-timers-EKG for å se hvordan pulsen ligger gjennom døgnet, og et arbeids-EKG for å se hvordan pulsen reagerer på anstrengelse.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kostholdsråd etter hjerteinfarkt

Gode råd angående kosthold etter hjerteinnfark

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei


Hvis du har hatt et hjerteinfarkt, er det viktig å gjøre det som er mulig for å hindre nye episoder med infarkt. Det innebærer å bruke riktige medisiner og å ha en sunn livsstil. Det sentrale i en hjertesunn livsstil er røykeslutt, fysisk aktivitet og et sunt kosthold.

Mat rik på mettet fett øker det farlige LDL-kolesterolet. Mettet fett finner vi hovedsakelig i dyreprodukter som kjøtt, pølser, farser, smør, ost og andre fete meieriprodukter. Foruten effekten på kolesterolet er det også viktig å være obs på kaloriene fra fett. Det er nemlig det mest energitette næringsstoffet. Kroppsvekt avhenger av forskjellen mellom antall kalorier inntatt og forbrent, og et kosthold med mye fett vil spreng kaloriregnskapet og over tid føre til vektøkning. Men alt fett er selvsagt ikke farlig. Hvis det mettede fettet erstattes med umettet fett, reduseres det farlige kolesterolet i kroppen, og både blodårene og hjertet får det bedre. Umettet fett forekommer i form av enumettet og flerumettet fett, og finnes blant annet i fet fisk, avokado, valnøtter og planteoljer som olivenolje og rapsolje.


Kostholdet ditt har også stor betydning for blodtrykket. Overvekt som følge av kalorioverskudd driver blodtrykket oppover. Det store kaloriinntaket skyldes at man både spiser for store mengder og at man velger mat med høy energitetthet, burgere og pommes-frites. Spiser du ofte hurtigmat får du i deg for mange kalorier. En burgermeny av den amerikanske sorten kan fort inneholde 1500 kalorier. Og det bare på ett måltid. Alkohol er en annen skjult kalorikilde. Siden drikken verken er fet eller søt, tenker du ikke umiddelbart at du får i deg kalorier, men det gjør du.


Dessuten er saltinnholdet også viktig. Når du får i deg for mye salt, holder kroppen igjen mer vann for å «tynne ut» saltet. Denne økte væskemengden kan hos noen øke blodtrykket. Saltinntaket bør derfor reduseres. Salt består av stoffene natrium og klor, og det er førstnevnte som er synderen når det kommer til blodtrykket. Vi bør ikke spise mer enn totalt fem gram salt, eller én teskje, daglig. Fem gram salt inneholder omtrent to gram natrium, men de fleste av oss putter i oss mye mer det som er nødvendig. Det er dessverre ikke lett å ha oversikt over inntaket da salt ofte er en «skjult» ingrediens i mange matvarer. Saltet er en integrert del av matvaren, og vi tenker ikke på at vi får i oss salt. Typiske eksempler er bearbeidet kjøtt som pølser og pålegg, pulversupper og -sauser, og snacks som potetgull, nøtter og popcorn. Saltbøssa bør bort fra spisebordet, så unngår du i det minste å salte maten ekstra. Feinschmekerne som ønsker full kontroll over inntaket må ta frem matvaretabellen studere næringsinnholdet på innpakningen hver gang. Forskning har vist at personer som klarer å redusere saltinntaket, får påviselig bedring av blodårene og blodtrykket.


Det finnes mange dietter der ute for å gå ned i vekt og få bedre hjertehelse. Lavkarbodietten, steinalderdietten, vegetarkost og 5:2-dietten for å nevne noen. På sett og vis kan nok alle ha en gunstig effekt. Men hvis du ønsker å gå vitenskapelig til verks for å finne den mest hjertevennlige maten, er det middelhavsdietten som teller. Dette er, som navnet sier, den tradisjonelle maten folk rundt middelhavet har spist i flere hundre år. Typiske trekk ved denne dietten er at den i hovedsak baserer seg på grønnsaker, frukt, belgvekster og nøtter. Istedenfor smør brukes olivenolje, og urter og krydre brukes for å smakssette maten, heller enn å bruke salt. Rødt kjøtt begrenses til kun noen få ganger i måneden, mens fisk og fugl inntas et par ganger i uken. En større studie fra 2013 med over 7500 mennesker som stod i fare for å utvikle hjerte- og karsykdom, viste lavere forekomst av hjerteinfarkt, slag og tidlig død blant de som fulgte middelhavsdietten.

Sukker er en annen synder som ofte nevnes som årsak til vektoppgang. Grunnen til det er at det ofte inngår i varer som inneholder mye kalorier. En muffin eller milkshake kan matche et helt middagsmåltid på antall kalorier. Brus og juice er viktige kilder til sukker. Disse drikkene gir ingen metthetsfølelse, men mye kalorier. De får deg også til å spise mer mat.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Plager etter perikarditt

Hei. Har skrevet her inne før. Jeg sliter med veldig dårlig helse. Har hadt minst tre infeksjoner i hjerte/hjerteposen. Dette har ikke blitt påvist av leger. Har tatt mange ekg og crp men det har aldri slått ut på dette. Første gang jeg fikk infeksjon var i 2012. Da fikk jeg brystsmerter og var veldig tungpustet og var i veldig dårlig form. Dette varte en måneds tid. Kom inn til hjertespesialist etter litt over to mnd. Fant ikke ut noe da. Tok sykkeltest og ultralyd av hjertet. Etter denne første infeksjonen begynte jg å få trykk i brystet. Kun ved veldig aktivitet. Fikk mitt andre infeksjon sommeren 2015,nå med sterkere og flere symptomer enn den i 2012. Den satt i kroppen i over tre mnd. Fikk igjen infeksjon i brystet igjen sommeren 2017. Den var enda hardere,men aldri slo det ut på ekg eller crp. Jg var så dårlig at jg hadde vansker med å sove pga store pusteproblemer,brystsmerter.voksende mage,hevelser i anklene,trykk i brystet og i halsen,hevelser på halsen,kraftig nattesvette,sterk infeksjonsfølelse midt i brystet,hadde flere stygge hjerterytmeforrstyrrelser som varte fra tre min til tyve min,utmattet,brystsmerter og svimmel av å stå oppreist. Formen kan variere litt fra dag til dag. Den værste infeksjonen har gitt seg men er fortsatt veldig svak med mye vondt i brystet. Koker mye inni brystet. Nå skriver vi februar 2018. Foresten får jg vondt i brystet også når jg puster dypt inn og når jg hoster og nyser. Fastlegen jg hadde og alle de 50 gangene jg har vært på legevakta hos forskjellige leger burde jo ha mistenkt dette for infeksjon siden det ikke var noe hjerteinfarkt. Dette kaller jg en skandale og jg er meget forbannet og desperat. Alle legene trodde at hvis ekg er normalt og crp er normalt så kunne ikke dette være feks perikarditt. Og det er faktisk fullstendig feil! Jg har lest om perikarditt på amerikanske hjertespesialister og det kan være veldig vanskelig å oppdage og veldig vanskelig å behandle! Jg vil ha en bekreftelse fra dere så jg kan vise fastlegen hva som er fakta! Les og lær fra USA!! Hjertesvikt har jg også utviklet, det vises på den måten at etter måltid må jg holde meg liggende pga veldig tungpustet og vanskelig,tungt å stå oppreist. Når jg var frisk så kunne jg løpe med magen full av mat!! Uten symptomer. Nå har legene snart tatt livet av mg! Hilsen mann 43 år

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Inni brysthulen ligger hjertet i en pose med to lag. Denne kalles perikardhinnen. ”Peri” betyr rundt og ”kard” hjerte. Mellom de to bladene av perikardhinnen er det et tynt lag med væske som sikrer at hjertet beveger seg glatt og friksjonsfritt inni posen. Perikardhinnen beskytter også hjertet fra infeksjoner fra omkringliggende organer som lunger og spiserør.

Men denne hinnen eller posen kan iblant også selv bli rammet av betennelse. Betennelsen kan enten skyldes mikrober som virus og bakterier, eller være av en autoimmun art; sykdommer får kroppen til å lage antistoffer som angriper eget vev. Eksempler på dette er revmatisme, lupus og systemisk sklerose. I prinsippet kan enhver irritasjon av perikardhinnen føre til perikarditt. Det være seg et hjerteinfarkt, et kirurgisk hjerteinngrep, eller spredning av kreft til perikard.

Perikarditt gir ofte feber og brystsmerter, og med stetoskopet  kan legen høre en karateristisk gnidningslyd over hjertet. Ikke ulik den du høre når du trasker på kram snø. Lyden kommer av de to betente lagene av perikardhinnen gnir mot hverandre hver gang hjertet banker. På EKG kan man se elevasjon av ST-segmentet, akkurat som ved hjerteinfarkt. Tilstanden blir derfor iblant forveklset med et akutt hjerteinfarkt. Men til forskjell fra et hjerteinfarkt, sees ST-elevasjonen ved perikarditt i alle de ulike EKG-kanalene, og ikke kun i de kanalene som representerer det infartrammede området av hjertet, slik tilfellet er ved hjerteinfarkt. Dessuten er sykehistorien ved perikarditt ofte typisk for tilstanden. Lavgradig feber er et vanlig tegn, og smerten er gjerne skarp. Den kan variere med inn- og utpust og forverres ved fremoverlening. Diagnosen stilles på bakgrunn av typiske symptomer, funn, EKG, ultralyd og blodprøver.

Men hos mange vil EKG-et også være helt normalt ved perikarditt. Det samme gjelder ultralyd og blodprøver. Det er derfor ikke alltid like lett å stille diagnosen perikarditt.

Ved betennelse i perikard vil det samle seg væske der bestående av betennelseskjempende celler. Virusinfeksjon er den vanligste årsaken til akutt perikarditt, og utgjør opp til ti prosent av alle tilfellene. Sykdommen er som regel kort og selvbegrensende, og de fleste er friske igjen innen en til tre uker. Tarm- og forskjølelsesvirus er de vanligste, men også HIV og levervirus kan ramme perikard. Bakteriell perikarditt forekommer sjeldnere og er ofte et resultat av spredning fra en lungebetennelse eller andre infeksjoner i kroppen. Stikkskader var en hyppig årsak tidligere, men heldigvis langt sjeldnere nå. Perikarditt som følge av tuberkulosebakterier er vanligere i fjernere strøk, og en vanlig og farlig komplikasjon er at perikardposen blir forkalket og stiv, og begrenser hjertets frihet. Nyresvikt er en annen vanlig årsak til perikarditt og antas å være et resultat av at irriterende giftstoffer hoper seg opp i kroppen.

Både prognosen og behandlingen ved perikarditt er avhengig årsaken. De aller fleste tilfellene er godartede, har svært god prognose, og pasientene trenger bare litt smertestillende eller betennelsesdempende medisiner i en kortere periode. Hvis årsaken derimot er bakterier eller tuberkulose kan kirurgi være nødvendig, og dødeligheten høy. Det samme gjelder ved kreftspredning til perikard, men da vil det som regel være kreftsykdommen som tar livet. En farlig komplikasjon til perikarditt er noe som heter tamponade. Hvis betennelsen i perikard gir rask og stor væskeansamling, vil hjertet bli skvist sammen. Mindre blod får komme tilbake til hjertet og mindre blir pumpet ut. Tamponade er en nødsituasjon og det haster med å tappe ut væsken. Ubehandlet kan det føre til sirkulatorisk kollaps og død.

Men mange pasienter får dessverre også tilbakevendende perikarditt og kroniske plager. Dette kan være både svært frustrerende og hemmende og jeg har stor forståelse for din situasjon. Det er viktig at du er i tett kontakt med legen din og hjertespesialist for å diskutere hva om kan gjøres for å gjøre det bedre for deg.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Pacemaker og trening med vekter

Hei. fikk pacemaker for et år siden. liker å trene med tunge vekter, er det ok eller ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja det skal gå helt greit. Du bør imidlertid passe på at vektstanga eller andre apparater ikke treffer oppå eller området rundt pacemakeren, da kraftige slag kan skade den.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hvorfor høyere blodtrykk om morgenen?

Hei - Er 72 år 182 høy 92 kg. Har hatt endel problemer med sirkulasjon (flere dype tromboser venstre legg) og går nu på marevan. Jeg har 165/75 blodtrykk om morgonen når jeg står opp, og 105/65 når jeg føretar hard mosjonering senere på dagen. Hvorfor har jeg lavere blodtrykk ved anstrengelse? bør jeg oppsøke lege? Målingene er snitt av 3 ganger.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Endel personer opplever fall i blodtrykk etter trening. Spesielt de som i utgangspuntktet har høyt blodtrykk kan oppleve dette. Blodtrykksfallet er en slags refleks-reaksjon fra kroppen. Kroppen prøver alltid å søke en likevekt. Hvis blodtrykket ditt blir høyt, vil kroppen sette inn mottiltak for å redusere det igjen.

Når du trener går blodtrykket ditt opp. Etter trening vil kroppen prøve å få trykket ned igjen. Men iblant tar kroppen i for hardt og trykket går for langt ned.

Jeg synes likevel det er grunn til at du skal snakke med lege. Fall i blodtrykk i forbindelse med trening kan også være et tegn på hjertesykdom. Legen din bør henvise deg til et arbeids-EKG for å se hvordan kroppen din og hjertet ditt reagerer på belastning.

Mvh

Wasim Zahid