Hopp direkte til innhold

Korona

Se vår temaside om koronavirus

Viktig melding

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

ekstraslag og hjerteundersøkelser

Har tatt flere undersøkelser av hjerte (fleire hvile ekg, a-ekg, ultralyd, CT, 3 dg holter). Trener mye. Ingen funn på tester (kjenner ikkje antall VES ol. Frå testene). Har litt diffuse symptomer nå: korte episoder med rask puls (3-5 sek) i hvile, enkelte ekstraslag under trening (spesielt løping), og iblant serier med ekstraslag etter trening (4 vanlige- 1 ekstraslag osv. I kanskje 1 min). Eneste fastlege har nevnt er at QT tid er litt lang(0,48). Kardiolog avist dette. Bør eg sjekkes mer?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 26. februar 2019
Helge Istad, Overlege

Du synes å ha vært igjennom relativt omfattende undersøkelser av hjertet ditt, både hos fastlegen og hos kardiolog. Når det gjelder QT-tiden skal det korrigeres for hvor rask puls du har når vi beregner denne, og dette kaller vi QTc-tiden. Du bør få klarhet i hvorfor disse legene vurderer  dette funnet på EKG forskjellig.

Du forteller at du merker relativt mye ekstraslag, men det høres ikke ut som om du har hatt besvimelser eller sterk svimmelhet samtidig med ekstraslagene. Dette er et viktig poeng, fordi alvorlige besvimelser alltid krever nøyere og ofte lengerevarende registreringer av hjerterytmen.

Hvis man i lengre tid har svært mange ekstraslag/døgn kan dette påvirke hjertets pumpefunksjon, og du bør spørre kardiologen om dette kan være tilfelle hos deg.

Hjerte/kar

tattovering og blodfortynnende medisiner

Kan man tattovere seg når en går på blodfortynnende medisin.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 26. februar 2019
Helge Istad, Overlege

Tattovering innebærer at man gjør et inngrep gjennom huden, og dette vil alltid innebære en viss risiko for blødning. Når man står på blodfortynnende medisiner er risikoen økt or at det oppstår en blødning som er vanskeligere/tar lengre tid å stoppe.Det er i dag flere typer blodfortynnende medisiner, og hvis man ønsker å tattovere seg til tross for at man bruker slike medisiner bør man forhøre seg hos fastlegen sin i forhold til en kortere pause(timer) i inntaket av tabletter før inngrepet for å redusere blødningsrisikoen.

Hjerte/kar

Alder og stenting

Hvor mange får satt inn stent i de ulike aldersgruppene som følge av trange blodårer?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 26. februar 2019
Helge Istad, Overlege

De fleste som får innsatt stent får dette i forbindelse med et akutt hjerteinfarkt. Gjennomsnittsalderen for hjerteinfarkt i Norge i dag er ca 69 år for menn og ca 78 år for kvinner. Nøyaktige tall for stentinnsetting i de forskjellige aldersgruppene kan nok skaffes ut fra Hjerteinfarktregisteret.

Viktigere er det at man for et par år siden gjorde en større undersøkelse i regi av Rikshospitalet hvor man så på om også personer over 80 år trygt kunne få satt inn stenter i forbindelse med akutte hjerteinfarkt. Man fant at også de over 80 år hadde nytte av stenting.

 Stenter settes også inn til personer med hjertekrampe(angina pectoris) som har så uttalte forsnevringer at stentinnsetting vil bedre anginasymptomene. Dette tilbys stort sett alle, uavhengig av alder. 

Hjerte/kar

stenting og risiko

Hei Er det tryggere med innsetting av stent i dag enn for 10-15 år siden? Hvor farlig er det?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 26. februar 2019
Helge Istad, Overlege

Generelt kan man si at det er tryggere med innsetting av stent i dag enn for 15 år siden. De som får utføre stentinnsetting må gjennom lengre tid få opplæring i teknikken, under veiledning av kolleger som har lang erfaring i teknikken.Det kan være teknisk utfordrende i en god del tilfelle, og det krever lang trening.

 Risikoen under stenting er at selve inngrepet en sjelden gang kan utløse et(mindre) hjerteinfarkt, at det kan gå en blodpropp til hjernen når man manipulerer inne i karet(hjerneslag), og at det kan skade veggen i karet slik at blødning gjennom karveggen oppstår. Dette siste er veldig alvorlig, men ytterst sjeldent at det forekommer. Hjerteinfarkt eller hjerneslag som følge av inngrepet forekommer i mindre enn 1% av inngrepene.

Svaret er derfor at riskoen er svært lav, men en viss risiko vil prosedyren alltid innebære.

 

Hjerte/kar

Stenting hos barn

Heisann! Har lest at som en hovedregel må innsnevringen være minst 50% for at det skal settes inn stent hos voksne. Barns hovedpulsåre er ca halvparten av en voksen sin når barnet er ca 10 år. Betyr dette at innsnevringer som skjer etter dette, f.eks. i puberteten hos barn og som utgør mindre enn 50% av normal størrelse, ikke stentes eller gjøres noe med?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 26. februar 2019
Helge Istad, Overlege

Når man snakker om at stenting ikke er aktuelt for forsnevringer som er mindre enn 50% så gjelder dette først og fremst forsnevringer i karnsårene rundt hjertet(koronararteriene).

Hvis et barn eller en ungdom utvikler forsnevring i hovedpulsåren(aorta) etter 10-årsalder så vil man i hvert enkelt tilfelle måtte vurdere om forsnevringen reduserer nødvendig blodforsyning nedenfor forsnevringen. Et operativt inngrep eller stenting er ikke uten risiko, og man må vurdere dette opp mot betydningen forsnevringen har for blodforsyningen. En slik forsnevring som tilkommer må uansett følges med kontroller(ultralyd).

Hjerte/kar

Høy puls og panikkangst

Hei, Jeg sliter med Angst og Panik og føler at jeg blir ikkje tatt på alvor når eg kommer til legen lenger. Eg sliter så klart med mangen Symptomer,men spesielt ved aktivitet Plutslig kan pulsen stige fra 100 til 170 veldig fort som jeg tolker som angst da angst oppstår men jeg registrerer også det motsatte at pulsen pløtselig sinker fort fra 120 til 95 og da oppstår Angst selv om jeg ikke fokuserer på det. Jeg sliter og med svimmelhet og kortpusthet ved Aktivitet. Er 24 Ekg lurt ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Høy puls kan være et vanlig symptom ved angst og panikk. Man har mye adrenalin i kroppen under et angstanfall, og dette pisker på hjertet og får opp pulsen. 

Imidlertid kan plutselig økning og fall i puls også skyldes en hjerterytmeforstyrrelse. Det er derfor viktig at man utreder deg skikkelig for å være sikker på at det ikke foreligger en slik rytmeforstyrrelse. For å få klarhet i dette er det viktig at det tas et EKG akkurat i det du har den høye pulsen. Da kan man analysere EKG-et ditt og si om det er en rytmefeil, eller bare "vanlig" høy puls pga angst. Det er ikke alltid lett å rekke frem til legekontoret i tide når man har høy puls. Ofte har anfallet gått over før man rekker å ta et EKG. Derfor kan det være lurt å få tatt et 24 timers EKG. Det vil øke sjansen for at den høye pulsen fanges opp på EKG.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

VES og SVES

Hei Pga urolig hjerte/hjertebank fikk jeg tatt ett EKG over 3 dager i fjor høst. Hadde ca 800 ves og ca 250 sves i løpet av 24t. Hvor mye av dette kan man ha før hjertet kan påvirkes av dette? Bør jeg følges opp med EKG årlig og ultralyd av hjertet for sjekk av hjertes struktur?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Iblant kan kaffe og alkohol også forsterke ekstraslag. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag.  

Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund. 

Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler (feks flere tusen), er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem. 

Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ.

Hvis den initiellle utredningen ikke finner noe feil med hjertet, er det vanligvis ingen grunn til å gjøre årlige undersøkelser med ultralyd. 

 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk hos ung mann

Min sønn på 27 år bor i London. Han fikk påvist høyt blodtrykk for to år siden etter et stress anfall hvor han ble innlagt på sykehus. Har gått på disse i to år. Nå nylig var han på sjekk hos en ny lege. Hun synes det var rart at en så ung mann gikk på disse medisinene og gav han en ny 24 timers sjekk/ måling. Den viste at blodtrykk var høyt selv med medisiner og de må muligens økes . Hun ville også sjekke han for hormonsykdommer. Hvilken forbindelse kan det ha? Han skal inn på sykehus i april .

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

De aller fleste som har høyt blodtrykk, får det først i en alder av 50+. Da er årsaken gjerne en kombinasjon av en ugunstig livsstil og genetikk. Ugunstig livsstil kan være usunt kosthold, overvekt, lite mosjon osv. 

Det er sjeldent at unge personer får høyt blodtrykk. Hvis de gjør det, må man undersøke om det kan foreligge en annen underliggende årsak. Feks spesielle hormonforstyrrelser. Ved å korrigere en evt. underliggende feil kan blodtrykket normaliseres. Derfor er det viktig å utrede unge mennesker med høyt blodtrykk på en skikkelig måte. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Atrieflutter eller normal rytme

Jeg tok en ekg av hjerterytmen min pga plage med svimmelhet, høy puls, økning i søvn mengde og unormal tretthet ved aktivitet. Der ble det funnet tegn på anfallsvis atrieflutter, men når jeg dro til en annen lege, sa denne legen at det var en helt normal hjerterytme. Det gjorde meg svært forvirret fordi nå er jeg ikke klar over hva som er riktig. Kan maskinen gi en feil tolkning/svar? Har min unge alder en innvirking på andre legers prognose fordi det ikke er like normalt? Takk for svar

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Å tolke EKG kan være en krevende oppgave. Vi kardiologer stoler aldri på den automatiske tolkningen, den kan ofte være ukorrekt. Vi studerer og tolker EKG-et "manuelt". 

For leger som ikke er eksperter på EKG, kan det iblant være vanskelig å tolke det korrekt. Det er skjer ikke sjeldent at vi får tilsendt et EKG med spørsmål om flutter eller flimmer, men så viser det seg å være en normal hjerterytme. Hvis legen din er usikker på hva EKG-et ditt egentlig viser, kan hun/han sende det inn til en kardiolog på nærmeste sykehus for tolkning.

Din unge alder skal ikke ha noe å si for tolkningen av EKG. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Atrieflimmer, puls og hjertesvikt

Hei! Atrieflimmer : - Demper Selozok og Isoptin kun puls i ventrikkel, eller demper de også frekvens på over 300 i atrie ? - Er det høy vedvarende puls i ventrikkel som utvikler hjertesvikt, eller kan også vedvarende høy frekvens 300 i atrie utvikle hjertesvikt, selv om ventrikkelpuls er godt regulert ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

1. SeloZok og Isoptin demper pulsen hovedsakelig i ventriklene ved å blokkere den elektriske overgangen fra forkamrene til hovedkamrene.

2. Det er den høye pulsen i ventriklene som fører til hjertesvikt.

Mvh

Wasim Zahid