Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Rettigheter

Sykmelding og AFP

Er sykmeldt på 1 behandlingsdag i uken. Må jeg være friskmeldt før jeg søker om AFP? Jobber i offentlig sektor.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 16. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Du må stå i jobb dagen før du går over på AFP.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Etterbetaling av uføretrygd

Hei Jeg fikk innvilget 50% ufør september 2017, men jeg klarer ikke å jobbe i det hele tatt. Jeg har klaget og venter på svar. Har vært i tiltak nå og fått bekreftet dette. Om jeg får gjennom klagen, vil jeg få etterbetalt de siste 50% tilbake til 1.september da?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 16. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Hvis du får medhold i klagen og ikke har mottatt AAP i samme periode, vil du få etterbetalt uføretrygd.

Rettigheter

Sykefravær og AFP.

Sykemelding i forkant av uttak av AFP Hallo! Kona mi er ansatt i en Kommune, og har planlagt å gå av og begynne uttak av AFP f.o.m 1. juli i år, altså om ca 2,5 måneder. I forbindelse med at hun nylig har hatt brystsmerter, og skal gjennom noen undersøkelser, har vi forsøkt å forstå om en eventuell sykemelding i forkant av 1. juli ville kunne få noen innvirkning på retten til å ta ut AFP. Det har vært vanskelig å finne presis informasjon om dette. I rundskriv utarbeidet av Rikstrygdeverket (https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/hovednr.62-punkt-4-10--148256) står det følgende under punkt 4.3.3., som har overskriften ”Sykdom som oppstår før uttak av AFP”: ” Retten til AFP opphører når arbeidstakeren har vært arbeidsufør pga sykdom i mer enn 52 uker (maks sykepengeperiode).” Vi tolket dette til å bety at så lenge en har vært sykmeldt mindre enn 52 uker i løpet av det siste året før dato for oppstart uttak av AFP, så vil en eventuell sykemelding ikke påvirke retten til AFP. For eksempel, hvis kona mi ble sykemeldt i begynnelsen av april (eller for den sak et par dager før 1. juli), så har det ingen betydning for retten til AFP, i og med at hun ikke har vært sykemeldt mer enn 52 uker i løpet av det siste året. Vi ringte OPF, der kona mi er medlem, og forela dem spørsmålet og vår tolking. Etter litt om og men bekreftet de vår tolking, og sa at det ikke ville ha noen betydning for hennes rett til AFP om det skulle skje at hun ble sykemeldt en eller annen gang mellom i dag og 1. juli, og fortsatt skulle være sykemeldt den siste dagen før oppstart uttak av AFP. Men så leser vi noen av spørsmålene/svarene under ”LHL/Rådgivining/Spør eksperten”, og så blir vi usikre igjen. I forbindelse med to ulike spørsmål om AFP skriver Atle Larsen følgende: 21.10.16: ”I offentlig sektor gjelder dette: Du må være i lønnet arbeid dagen før du mottar AFP. Det kan ikke være noe opphold mellom siste arbeidsdag og første dag med AFP.” 11.4.18: ”I staten er kravet at du står i jobb (ikke er sykmeldt) siste dag før du tar ut AFP.” Umiddelbart ser dette ut til å være i strid med vår tolking og bekreftelsen vi fikk fra hennes tjenestepensjon. Men, kan det ha å gjøre med forståelsen av begrepene ”være reelt ansatt”, ”stå i jobb”, ”være i lønnet arbeid” osv, som alle brukes i ulike sammenhenger i beskrivelsen av hva som må være oppfylt i forhold til siste dag før oppstart uttak av AFP? Eller, er det ulike regler i Staten (kan ikke være sykemeldt siste dag før AFP) og Kommune (kan være sykemeldt siste dag før AFP)? Et lite tilleggsspørsmål/eksempel til slutt: Hvis det skulle være så firkantete regler at det faktisk er et krav at man ikke er sykemeldt siste dag før start uttak av AFP, vil det da være slik at om blir utsatt for en ulykke denne dagen, eller dagen før, havner på sykehus og ikke kan stille på jobb, så mister man opptjent rett til AFP? Kan dere oppklare? På forhånd tusen takk.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 13. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

I offentlig sektor gjelder dette: Dersom du har vært syk og etter endt sykepengeperiode (maks 1 år) har mottatt 100 % midlertidig uførepensjon, må du ha vært tilbake i arbeid i minst 1 dag før du kan ta ut AFP. Du kan imidlertid gå rett over på AFP fra sykepenger, dersom det har gått under 1 år.  

Oppstår det en situasjon som du beskriver til slutt, kan det bety utsettelse av uttak av AFP. Men frem til man kan friskmeldes en dag får man sykepenger eller AAP av Nav. 

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Rett til hjemmesykepleie i en kommune jeg ikke bor fast?

Jeg bor i en annen kommune i Asker ,midlertidig da leiligheten min på kløfta brant og er ubeboelig. Jeg får låne en leilighet av en venninne, hun bor ikke der-om ca en uke skal jeg ha en operasjon i brystet. Har jeg krav på hjemmesyke pleie nå som jeg ikke bor i min hjemsted kommune ( har fått dette i hjemkomunen før) blir dette ordnet av fastlege, sykehuset, eller bør jeg ta kontakt med asker kommune selv. Må jeg muligengs bytte hjenmmkommmune i en periode ?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 12. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

I Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 står: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.

Det betyr at et ikke er krav om at du er folkeregistrert i kommunen. Det nok at du oppholder deg der. Din fastlege kan ta kontakt med kommunen.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Leie av omsorgsbolig

Mine foreldre bor på en øy der de er avhengig av båt for å komme seg til lege. Min far som har lungefibrose er blitt veldig syk. Han er avhengig av oksygen og sitter i rullestol. Det er min mor (som er pensjonist) som tar vare på min far per i dag, men grunnet sykdomstilstanden hans begynner dette å bli tungt for min mor, hun har behov for avlastning. I tillegg er det slik at han har behov for å bo på et sted der han kan få akutt legehjelp.

I den forbindelse har kommunen tilbudt dem en omsorgsbolig. De har en bolig som de eier og har høye utgifter på. Hvilke krav har de på økonomisk hjelp i forbindelse med at de må leie omsorgsbolig av kommunen og samtidig beholde boligen de har?

Er det andre økonomiske stønader de kan motta i en slik situasjon?

Takknemlig for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 11. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

De har i utgangspunktet ikke rett til økonomisk stønad for å kunne beholde to boliger. Jeg kan heller ikke se at det er andre relevante økonomiske stønader som kan innvilges i denne situasjonen.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Grunnstønad

Min sønn 26 år, har streng diet pga laktoseintoleranse. Arvelig. Far fra Trinidad. Det er forferdelig stor forskjell på priser på laktosefrie produkter mot vanlig mat. Det blir et fordyret kosthold kontra en frisk person. Hvorfor får ikke mennesker med laktoseintoleranse da grunnstønad? Min sønn har fått en varig kronisk nerveskade i venstre fot og ankel pga en skade som er operert 2 ganger, men mislykket. Går på nerveblokade medisiner og må ha fotskinne 1 pr år til 870 kr, Dekker grunnstønaden dette? Har brukt det siden 2013. Det er fastlegen som har anbefalt denne. Må han til spesialist for dette for å kunne søke grunnstønad?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 11. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Dette står i Nav`s rundskriv om laktoseintoleranse:

Melkefri kosthold anses kun å medføre et næringsmessig behov for økt tilførsel av kalsium i form av kalsiumtabletter eller gjennom noe økt inntak av kalsiumholdig kost. Nødvendige ekstrautgifter som følge av laktoseintoleranse vil derfor være utgifter til produkter som går til erstatning for manglende kalsium som melkefritt kosthold medfører. Disse utgiftene anses å være lave.

Det er lang praksis i tilsvarende saker på at krav om grunnstønad til diett uten melk og egg avslås, da slik diett ikke medfører ekstrautgifter av en størrelse som gir rett til grunnstønad. Denne praksis er også stadfestet av trygderetten i en rekke kjennelser.

Som du ser legges det til grunn at ekstrautgiftene ved laktoseintoleranse ikke er høye nok til å utløse rett til grunnstønad. En ekstern arbeidsgruppe har på oppdrag av Nav gjennomgått grunnstønadsordningen. Deres rapport er akkurat levert til Nav. De anbefaler en grundig gjennomgang av grunnstønad til diett. De viser til at i dag får noen diagnosegrupper grunnstønad uten individuell vurdering mens andre må lever inn omfattende dokumentasjon. De er også usikre på om f eks Cøliaki i dag faktisk medfører ekstrautgifter tilsvarende sats 4.

Ekstrautgifter til kompresjonsstrømper kan gi grunnstønad. Jeg er ikke kjent med at det gis grunnstønad til dekning av støtteskinne. Dette må dere avklare med NAV.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Sykemelding og AFP

Jeg arbeider i staten og er sykemeldt. Tenker å ta ut AFP. Hvordan påvirker aktuell sykemelding mine rettigheter til å søke om AFP?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 11. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

I staten er kravet at du står i jobb (ikke er sykmeldt) siste dag før du tar ut AFP.

 

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

AFP

Mangler kanskje bare 1 mnd for lite opptjenning av AFP i privat sektor. Der en må ha 7 av de siste 9 år i en AFP bedrift. Kan jeg arbeide en måned lengre etter fylt 62 for så å søke AFP

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 09. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Dette står i vedtektene:

DEL II: VILKÅR RELATERT TIL FYLTE 62 ÅR

§ 3-4 Ansiennitet

 

(1) For å kunne få rett til AFP må arbeidstaker i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år

(ansiennitetsperioden) ha vært omfattet av Fellesordningen ved arbeidsforhold i et eller flere

foretak som var tilsluttet Fellesordningen på det tidspunkt ansienniteten ble opparbeidet.

Dette gjelder for de som er født i 1954 eller senere.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

 

Hjerte/kar, Rettigheter

Ventetid på utredning

Hei, Jeg er under utredning og ble henvist fra min nevrolog til medisinsk poliklinikk, der de skal ta ultralyd av hjertet. Jeg er plaget med tungpust, både når jeg er aktiv og passiv og andre tilleggs symptomer. Jeg har vært plaget med det i mange år og tilstanden har blitt forverret. Jeg fikk brev om time først på september! Er det virkelig sånn at man må vente så lenge? Trodde man hadde krav på time på førstegangs henvisning innen 3 mnd? Ringte sykehuset i dag og spurte om time før, da jeg er ganske plaget. Men fikk beskjed om at jeg måtte vente og ble satt på ringeliste. Er det lov?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 09. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Helsedirektoratet har utgitt prioriteringsveiledere som spesialisthelsetjeneten skal følge. Men de er ikke absolutte. Det de imidlertid er bundet av er forsvarlighetskravet. Dvs. at ventetiden må være medisinsk forsvarlig. Kanskje kan du få ned ventetiden ved å velge et annet behandlingssted gjennom ordningen Fritt behandlingsvalg. Se: behandlingsvalg

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Hjemmehjelp

Jeg har hjemmehjelp, men de kan ikke gjøre noe av det som jeg trenger hjelp til? De har ikke lov til å rydde, hente posten, eller løfte. I dag fikk jeg beskjed om at de ikke kunne vaske badekaret, så hva skal jeg med dem?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 08. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Dessverre er det vanlig at mange kommuner setter snevre grenser for hva hjemmehjelpen skal gjøre. I noen tilfeller kan kommunen ha laget som mange restriksjoner at det strider med formålet bak hjemmehjelp. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å klage på vedtaket.

Et alternativ til hjemmehjelp (personlig assistanse) er Brukerstyrt personlig assistent (BPA). Dette er en fleksibel ordning hvor bruker i større grad bestemmer hva assistenten skal bistå med.

Her finner du informasjon om hjemmehjelp og BPA: hjemmehjelp

Med vennlig hilsen Atle Larsen