Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Lunge

"Hyperinflaterte lunger"

Heisann. Etter gjentatte infeksjoner i luftveiene over flere år ble jeg sendt til lungerøntgen av fastlegen min. Dette fordi jeg ønsket videre utredning. Utenom de perioder hvor jeg har hatt lungebetennelse eller andre luftveisinfeksjoner har jeg ingen irritasjon (hoste, slim o.l) fra luftveiene. Svaret vi fikk tilbake var vel så og si normalt, men i en kommentar fra røntgenlegen står det "lett hyperinflaterte lunger". Hva betyr dette? Fastlegen kunne ikke gi meg noen forklaringer eller begrunnelser.

Hos fastlegen ble det også gjennomført spirometri, denne viste flotte resultater - her var ingenting galt. Først nå etterpå, etter å ha søkt litt rundt på nettet kjenner jeg at bekymringene mine kommer.

Kan du gi meg flere svar? Er dette en reversibel tilstand? Jeg er 42 år og tidligere røyker, men har aldri vært noen storrøyker.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 06. november 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei og takk for spørsmålet!

Lett hyperinflaterte lunger er en betegnelse man bruker på røntgenbilder hvor mellomgulvet står lavt og er mer avflatet enn vanlig. I tillegg kan man få inntrykk av at forsiden av brytkassen buker litt mer frem enn vanlig. Hvis lungefunksjonen er normal, virker kan dette i beste fall bare være et tilfeldig og ufarlig funn. Eventuelt kan det være tegn på noe redusert elastisitet i lungen, slik man kan se hos noen etter noen års røyking og med økende alder. For å få et best mulig inntrykk av dette må man eventuelt få utført en HRCT-undersøkelse av lungene (røntgenundersøkelse) som kan si mer om lungene er skadet eller ikke. Det viktigste er imidlertid at du ikke lenger røyker. Det er ingen behandling som er bedre. I seg selv er tilstanden ikke reversibel, men røntgenbildet er ikke det viktigste hvis funksjonen er bevart. 

 

Lunge

Lungebetennelse ved mat i luftveiene

Hei Hvis man får lungebetennelse av å ha fått matbiter i luftrøret som man ikke får hostet opp, er en slik type lungebetennelse en kjemisk lungebetennelse? Vil en slik lungebetennelse gi utslag på blodprøve (crp) og evt andre prøver? Er behandlingen av en slik lungebetennelse, den samme som ved lungebetennelse forårsaket av bakterier? Vennlig hilsen C.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 06. november 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei og takk for spørsmålet!

En matbit som lander i luftrøret vil normalt bli hostet opp i løpet av kortere eller lengre tid. Imidlertid kan matbiter og nøtter være årsak til at luftrørsgrener blir lukket slik at de ikke får kvittet seg med sekretet på normal måte. Da kan det oppstå en infeksjon i området pga vekst av bakterier som alltid vil finnes i små mengder i bronkiene. Da er det tale om en vanlig infeksjon som vil gi høy CRP og SR samt økning av antall hvite blodlegemer. Behandlingen vil være som ved vanlig lungebetennelse, men hvis ikke fremmedlegemet kommer opp på natulig vis, må man hente det opp med bronkoskop.

Kjemisk lungebetennelse oppstår hvis man gulper opp magesekret og får mageinnhold ned i lungene. En annen måte er hvis man får irriterende/etsende væske ned i luftveiene. Det vil også gi reaksjon i lungevevet som kan gi feber og tilsvarende forandringer i blodprøver etterhvert. Men behandlingen blir i første omgang å prøve å suge opp og skylle via bronkoskop for å begrense reaksjonen. I tillegg vil det være vanlig å gi antibiotika og følge opp pasienten på best mulig måte. I så måte er en kjemisk lungebetennelse mer komplisert enn en vanlig lungebetennelse.

Lunge

Behandling av idiopatisk lungefibrose

Hvordan blir jeg kvitt idiopatisk lungefibrose? Jeg har fått vite jeg har bare 6 måneder igjen å leve! Hvor mange muligheter er det å velge mellom. ( Velger å håpe det er muligheter for meg). Hilsen håpefull

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 06. november 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei og takk for spørsmålet!

Idiopatisk lungefibrose har et ganske forskjellig forløp hos forskjellige mennesker. Det vil si at sykdomsaktiviteten kan variere mye, også hos den enkelte. Prognosen med hensyn til levetid er derfor vanskelig å fastsette. Man blir dessverre ikke kvitt denne tilstanden, men i noen tilfeller kan utviklingen bremses av medisiner. Dette er medisiner som bare igangsettes av spesialister med kompetanse på området. I praksis ved en lungeavdeling som har mulighet for å definere diagnosen så nøyaktig som mulig. Hvis behandling med medisiner ikke virker, er nok den eneste måten å søke om lungetransplantasjon hvis lungefunksjonen er blitt svært dårlig.

 

Lunge

Sykdomssammenhenger?

Hei. Man har hatt kols, pollen- og matallergi i mange år. Det dukket opp epilepsi for ca 5 år siden bruker Trileptal 300 mg dagen. Er det noe sammenheng mellom alle disse sykdommene, og kan disse påvirkes av hverandre. På forhånd takk!

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 03. november 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Det er ikke noen direkte sammenheng mellom allergi og kols. Men det hender at astma har vært forløperen til kols, og man kan i noen tilfeller finne ut at det har vært både astma og allergi fra tidlig alder. Epilepsi er også en selvstendig diagnose og har nok ikke noe å gjøre med de øvrige tilstandene. Trileptal kan ha bivirkninger, men jeg har ikke funnet noe som peker på at denne medisinen skal gi opphav til vanlig allergi eller kols. Allegisk reaksjon på medikamentet kan imidlertid ses. En sjelden gang kan det opptre astmasymptomer.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Lungerehabilitering og kols

Hei, anbefaler dere et opphold på for eksempel Glittreklinikken når en har fått diagnosen kols? Lurer også på om jeg blir verre av å ha hunder inne eller være mye i stall og fjøs.
Hilsen Mona

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 30. oktober 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Kols har mange alvorlighetsgrader. I mange tilfeller anbefales rehabilitering for å gi mulighet for å lære mest mulig om sykdommen og hvordan man innretter seg best mulig. Dessuten er det lurt å legge opp til en fornuftig livsstil med blant annet mosjon og sunt kosthold. Nærmere utredning av lungesykdommen med tilpasning av medisiner kan også være indisert i noen tilfeller. Det tilbys lungerehabilitering flere steder. Glittre er et spesialsykehus som gir et omfattende utrednings- og rehabiliteringstilbud. Mange trenger ikke hele dette tilbudet, men kanskje bare en enklere form. Men det blir vurdert av de som vurderer søknadene.

Når det gjelder kontakt med dyr og opphold i stall og fjøs er det forskjellig hvordan man reagerer på det. Det viktigste er at man unngår det hvis det påvirker pusten negativt. Generelt er det lurt å unngå mye støv og forurensning i luften. Hvis man reagerer allergisk på dyrehår, vil det være lurt å unngå dette i størst mulig grad.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

Lunge

Er det alltid feber ved lungebetennelse?

Kan man ha lungebetennelse uten å ha feber? Føler meg slapp, frossen og kortpustet . Har lungefibrose, så lungene tar opp lite oksygen.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 30. oktober 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Lungebetennelse vil vanligvis gi feber, men ikke alltid. Eventuelt kan feberen være ganske lav. Det kan avhenge av hvilken bakterie som ligger bak. Hvis man likevel føler seg syk, kan det være grunn til å oppsøke lege for lytte på lungene, få målt CRP i blod, eventuelt senkning (SR) og hvite blodlegemer for å vurdere om det er infeksjon på gang. Noen ganger kan det også være nødvendig å ta et røntgenbilde.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

Lunge

Farlig å være ute i kald vind med alvorlig kols?

Å være utendørs i kraftig vind er ikke behagelig med alvorlig kols. Men er det skadelig på noen måte, eller kan det gi lungebetennelse ?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 30. oktober 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei og takk for spørsmålet!

Det er ubehagelig, men ikke farlig å gå utendørs i kraftig vind. Man bør imidlertid unngå avkjøling for ikke å fryse og derved bli forkjølt og mer mottagelig for utvikling av bronkitt og lungebetennelse. Hvis det er kaldt kan det også være lurt å bruke varmemaske slik at man tåler bedre å være utendørs.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Lavt blodtrykk

Hei. Vår datter på 17 år plages med svært lavt blodtrykk. Hun har tatt tilttest, og responderte umidelbart. Ved siste gjennomsnitsmåling på legekontoret var blodtrykket hennes 87/59 når hun stod oppreist. Hun får lett blodtryksfall, og har stadig tendens til å besvime. Det lave blodtrykket plager henne i hverdagen, og hun føler seg svært uvel. Hodepine, kvalme og svimmelhet er en del av hverdagen hennes, og dette fører til at hun av og til ikke kan delta på aktiviteter. Hun er flink til å drikke vann, spise ofte og være aktiv. Hun er en slank jente, men ikke "tynn". Når hun trener "fyker" pulsen raskt i været ca 205 slag i min. Har dere forslag til tiltak som kan bedre hennes situasjon?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. oktober 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Enkelte mennesker kan ha lavt blodtrykk, uten at dette skyldes sykdom. Hos en ung og sprek jente er det usannsynlig at det lave trykket skyldes en underliggende hjertesykdom, men jeg vil anbefale en kardiologisk utredning for å utelukke dette helt. Denne utredningen bør bestå av AEKG, ekkokardiografi, 24-timers-EKG og 24-timers-blodtrykksregistrering. Trolig vil undersøkelsene være normale. 

Lavt blodtrykk er ikke i seg selv farlig. Noen kan få så lavt BT at de svimer av, faller og slår seg. Andre kan oppleve det som plagsomt, og eksempelvis oppleve svimmelhet når de reiser seg opp. 

Lavt blodtrykk er vanskelig å behandle. Godt med væskeinntak er viktig, noe datteren deres allerede gjør. Enkelte anbefaler å øke saltinntaket, feks gjennom å spise mer lakris, men dette bør dere kun gjøre i samråd med legen deres. Å reise seg sakte fra sittende stilling er et annet råd som nevnes. Noen eksperter sier også at man bør unngå å sitte med bena i kors, da dette "holder igjen" blod i bena. Hvor godt dette er tuftet på vitenskap er jeg usikker på. For noen kan det være riktig å bruke kompresjonsstrømper. Men også dette bør styres av fastlegen deres. 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Lunge

Undersøkelser for kransåresykdom

Hei.
Er det mulig å få sjekket hjerte og blodårer ordentlig før det skjer noe? EKG har jeg hørt om flere har gjort, men likefult fått hjerteinfarkt. Kan jeg kreve det av min fastlege eller finnes det private klinikker som gjør dette? Hva kan dere anbefale? Også lunger bør vi i grunnen sjekke?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 23. oktober 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål.

EKG er ingen fullverdig undersøkelse for å utelukke kransåresykdom/hjerteinfarkt, men del av orienterende hjerteundersøkelse hos fastlegen. Man henvises til undersøkelser/utredning dersom man har mistenkte symptomer på kransåresykdom eller ved svært stor risiko for kransåresykdom. Standard er at man først undersøkes med en belastningstest på ergometersykkel (A-EKG), der man registrerer eventuelle endringer i EKG, oppnådd arbeidsbelastning, puls, BT og symptomer hos personen. Ut fra funnene i denne undersøkelsen vurderes det om man skal gå videre med å undersøke kransårene nærmere. Gullstandard for å diagnostisere kransåresykdom er å gjøre koronar angiografi. Det er en røntgenundersøkelse der man benytter kontrastvæske for å fremstille kransårene. A-EKG kan det være aktuelt å bli henvist til, og privatpraktiserende hjertespesialister tilbyr undersøkelsen i tillegg til de offentlige sykehusene. Undersøkelsen gir imidlertid ikke et 100 % sikkert svar på om man har kransåresykdom eller ikke, men undersøkelsen er mer treffsikker jo høyere risiko for kransåresykdom man har på forhånd. Resultatet av denne undersøkelsen avgjør om det er aktuelt å gå videre med evt. koronar angiografi. Andre aktuelle undersøkelser kan være CT av hjertet/kransårene. Det finnes også andre belastningsundersøkelser man kan gjøre av hjertet dersom man ikke kan utføre en sykkeltest. Koronar angiografi tilbys ved de største offentlige sykehusene og ved LHL-klinikkene Feiring. Den utføres kun dersom det er godt grunnlag for det, som f.eks sterk mistanke om kransåresykdom.

Når det gjelder å undersøke lungene er det naturlig å starte med en undersøkelse hos fastlegen som heter spirometri. Det er en pusteprøve. Det må bli opp til fastlegen om det kan være aktuelt å henvise til videre lungeundersøkelser. Hvilke undersøkelser som kan være aktuelle kommer an på hvilke symptomer du evt har på lungesykdom, og hvilke risikofaktorer du måtte ha for utvikling av lungesykdom. Flere private aktører tilbyr nok forskjellige lungeundersøkelser, men det må man koste selv.

Med hilsen Ellen H. Julsrud

Lunge, Rettigheter

Dekning av utgifter til transport og andre helserelaterte utgifter

Hei Atle Man har hatt kols i mange år og epilepsi itillegg,bruker faste medisiner og oppfølging av leger og sentere med regelmessige kontroller.Hvilke rettigheter har man vedr.transport kjøp av medisiner og dekning av andre utgifter?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 16. oktober 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Er det på grunn av helsetilstanden din umulig eller svært vanskelig å benytte offentlige transportmidler, er det tre aktuelle stønadsordninger. Nav kan innvilge grunnstønad til dekning av ekstrautgifter til transport. Det vil normalt være utgifter til bruk av bil eller drosje. Ekstrautgiftene må utgjøre minst 653 kroner per måned. Utgiftene må sannsynliggjøres. Er transportbehovet svært stort kan Nav innvilge stønad til kjøp av bil. Her er det en rekke vilkår som må være oppfylt. Til slutt har vi den fylkeskommunale transportordningen for funksjonshemmede (TT). Det er er ordning hvor det gis tilskudd til bruk av drosje. Ordningen vil variere mellom fylkene. Det er kommunen som skal behandle søknaden.

Om du får dekket utgifter til medisiner avhenger av om de er på blå resept. Medisiner på blå resept er gratis når du har fått frikort. Enkelte typer medisiner på hvit resept kan dekkes etter en egen bidragsbestemmelse. Hvilke medisiner dette gjelder for finner du på: www.helfo.no

Når det gjelder dekning av andre helserelaterte utgifter, vil det bero på ditt konkrete behov. Men som lungesyk har du for eksempel rett til gratis fysikalsk behandling.

Med vennlig hilsen Atle Larsen